TALERE:
Gunnar Fatland (H)
(ordfører for
saken):
Energilovens forutsetning om en mer markedsbasert kraftomsetning kan bare bli vellykket dersom fremkommeligheten i nettsystemet ikke blir for sterkt forstyrret, f.eks gjennom at prisforskjellene i de ulike nettnivåer og nettområder blir for store.
Så langt har energiloven svart til forventningene for så vidt gjelder å få til en bedre prisutjevning på energileddet på landsbasis.
For sluttbrukerne er likevel den samlede strømregning for energi, transport og avgifter fortsatt svært ulik fra område til område. Forskjellene kan i all hovedsak forklares med ulikheter i kostnadsnivå for transportleddet, med de klart største forskjeller knyttet til det lokale distribusjonsnett.
Det er likevel ikke prinsippet om å bruke et punkttariff- eller frimerkesystem som må bære ansvaret for at det er slik. Riktignok er en del av premissene for systemet ennå ikke slik at balansen mellom alle kryssende hensyn og interesser fullt ut er ivaretatt. Og det er en del av de identifiserte svakheter/diskusjonsområder som forslagsstillerne i Dok.nr.8:48 (1995-1996) har satt søkelyset på, skissert i fem hovedpunkter i dokumentet.
Under arbeidet med innstillingen har komiteen gjennomført høringer med instanser med forskjellige roller som er relevante for de spørsmål som er tatt opp spesielt, og for hele transporttariffsystemet generelt.
Både ENFO, Energiforsyningens Fellesorganisasjon, LVK, Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar, Norges vassdrags- og energiverk og Statnett har bidratt til å belyse ulike sider ved dagens punkttariffsystem. I tillegg har departementet gjennomgått og kommentert premisser og forslag i selve Dok.nr.8.
Dagens punkttariffsystem skal, som sagt, ivareta en rekke kryssende hensyn og interesser. Kostnadselementene i tariffsystemet og fordelingen mellom faste og variable kostnader er til dels knyttet til kompliserte tekniske spørsmål og dels til mer skjønnsmessige vurderinger, som også i noen grad kan kreve et minimum av faglig innsikt.
Det er i gang et revisjonsarbeid vedrørende visse justeringer i de ulike kostnadselementene i punkttariffsystemet som også inkluderer de forhold som forslagsstillerne i Dok.nr.8:48 har tatt opp.
Komiteen har videre vist til at spørsmålet om nettariffutformingen også blir gjennomgått som ett av flere elementer i det harmoniseringsarbeid som det felles norsk-svenske kraftmarkedet har utløst. Dette arbeidet forventes å få høyere oppmerksomhet og prioritet både på svensk og norsk side etter hvert som første fase av implementeringen av den markedsbaserte kraftomsetningen i Sverige har fått satt seg.
Forståelig nok er det en viss utålmodighet blant aktørene i kraftmarkedet i forhold til dette harmoniseringsarbeidet, og jeg regner med at Norge til enhver tid gjør sin del av jobben for å holde en rimelig fremdrift i dette arbeidet.
En samlet komite har konklusjonsmessig kommet til at forslagsstillerne i Dok.nr.8:48 har tatt opp flere prinsipper og spørsmål som har relevans til de problemstillinger som det er naturlig å vurdere når punkttariffsystemet nå blir gjennomgått. Komiteen står likevel samlet om at tariffutformingen for krafttransport nødvendigvis må avspeile en avveining av svært ulike hensyn samt en avveining mellom kompleksitet og enkelhet. Komiteen har derfor funnet det vanskelig å gå i dybden på de prinsipper og hovedspørsmål som er tatt opp i dokumentet, uten samtidig å måtte utvide drøftelsene til også å omfatte flere av de mange og sammensatte forhold som samlet sett må danne grunnlaget for tariffutformingen. Da blir Stortinget ikke spesielt godt egnet som beslutningsarena, og komiteen mener derfor at en oppfølging best kan skje gjennom at Dok.nr.8-forslaget oversendes Regjeringen med anmodning om at de forhold og forslag som er tatt opp, blir en del av underlagsmaterialet for det revisjonsarbeid som alt er igangsatt, bl.a i NVEs regi
Uten å prioritere spesielt mellom hvilke problemer/spørsmål som anses viktigst, har komiteen nok en gang likevel rettet et spesielt blikk på den kritikk og de forhold som er knyttet til enkelte tarifferingselementer for transport av kraft i produksjonsnære distrikt.
Jeg har merket meg at også andre har satt søkelyset spesielt sterkt på denne fremstillingen. Komiteen mener at disse spørsmål nå må bli grundig gjennomgått. For egen del vil jeg få tilføye at det likevel må være hensynet til helheten i tariffsystemet som må ligge til grunn for også denne del av revisjonsarbeidet.
Til slutt vil jeg anbefale komiteens enstemmige innstilling.
Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg viser til den gjennomgang som saksordføreren har hatt av innstillingen fra komiteen, og vil gjerne gjøre noen tilføyelser.
Stortinget har ved flere anledninger uttalt seg om det spørsmålet som vi her behandler, bl.a i Innst.S.nr.121 (1995-1996), hvor det blir sagt:
« Fleirtalet syner til den kritikken som er komen mot dagens tariffsystem når det gjeld prising av transport av kraft i produksjonsnære distrikt, og føreset at dette blir vurdert i samanheng med tarifferingssystemet elles. »
Det foreligger en enstemmig komiteinnstilling i denne saken. I innstillingen forutsettes det at det ovenfor refererte vedtak i Innst.S.nr.121 om prising i produksjonsnære distrikt blir ivaretatt, « uten at det må oppfattes som et signal om at de andre problemstillingene i Dok.nr.8:48 (1995-1996) skal nedprioriteres ».
NVE er nå i gang med en revisjon av tarifferingsgrunnlaget. Jeg skal ikke gå inn på NVEs forslag, men vil gjerne få lov til å presisere følgende:
Det er et faktum at det koster å overføre kraft, og at det koster mer jo lenger kraften skal transporteres. Det er også et faktum at det er et betydelig energitap forbundet med overføring av kraft over lange avstander. Til tross for dette ser det nå ut til at nettopp salg av kraft over lange avstander skal stimuleres bl.a gjennom tarifferingssystemet. Dette utformes slik at det er dyrere å ta ut kraften i produksjonsnære områder, og - etter hva jeg har forstått - i enda sterkere grad i det forslaget NVE nå har til utarbeidelse. Dette vil i så fall være stikk i strid med Stortingets ønske, og jeg forutsetter at statsråden ser til at intensjonene i Stortingets vedtak blir fulgt opp.
Det har vært en naturgitt fordel å være lokalisert nær produksjonen. Denne fordelen er nå i hovedsak vekk. Samtidig er det en kjensgjerning at de samme distriktene som i hovedsak står for produksjonen, også av naturgitte årsaker har høyere overføringstariffer i lokalnettet enn mer sentrale strøk. Senterpartiet har derfor gått sterkt imot en reduksjon i tilskuddsordningen til investering i linjenettet. Dessverre ser det ikke ut til å være vilje til å opprettholde dette tilskuddsomfanget på et nivå som kan medvirke til utjamning av overføringskostnadene. Skulle nå utformingen av punkttariffsystemet forverres ytterligere i disfavør av de samme distriktene, vil dette være særdeles betenkelig og et signal om en nedprioritering av de distriktene som sitter på ressursene.
Jeg forutsetter at dette ikke er tiltenkt, og at statsråden følger dette opp i forhold til utforming av nytt regelverk.
Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Tariffsystemer i kraftsektoren er svært kompliserte og komplekse. Ulike hensyn må veies opp mot hverandre. Komiteens behandling av dette Dok.nr.8-forslaget illustrerer det. Derfor er det også enighet om at forslagene må inn i den revisjonen av tariffsystemene som NVE nå foretar. Samtidig er det også svært viktig å være klar over at det ligger svært mye politikk i teknikk. Det er bare langt vanskeligere å få øye på det. Punkttariffsystemet har konsekvenser både når det gjelder incentiver til energieffektivisering, fordelingsvirkninger mellom distrikter og mye annet.
Fra Kristelig Folkepartis side deler vi intensjonene i dokumentets ulike forslag. Vi er derfor tilfreds med at NVE i sitt videre arbeid nå må ta med forslagene som underlagsmateriale for sitt arbeid med revisjonen av punkttariffene. Selv om det er helt klart at det må foretas en avveining mellom mange hensyn når tariffsystemer skal utformes, vil vi fra Kristelig Folkepartis side særlig understreke to forhold:
For det første, hensynet til produksjonsnære områder. Det må ikke være slik at produksjonsnære distrikter blir den tapende part når tariffsystemet skal utformes, slik det til dels later til å være tilfellet med det nåværende punkttariffsystemet. Dette er også bakgrunnen for vår motstand mot reduksjonen i tilskuddsordningen til linjenett i distriktene.
For det andre, hensynet til harmonisering av tariffsystemene med Sverige. Dette var Kristelig Folkeparti svært opptatt av i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om organiseringen av det svensk-norske kraftmarkedet. En samlet komite la i denne forbindelse klare føringer på behovet for en samordning av tariffsystemene mellom Norge og Sverige, slik det også fremgår av Innst.S.nr.97 (1995-1996). Derfor er vi også svært tilfreds med at komiteen understreker begge disse forholdene såpass klart i denne innstillingen.
Fra Kristelig Folkepartis side forutsetter vi nå at NVE i sitt videre arbeid følger opp disse klare signalene. Vi imøteser således også at Stortinget får forslaget til revisjon av tariffsystemet til behandling som forutsatt på et senere tidspunkt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side )
Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 8 og 9 behandles under ett - og anser det som vedtatt.