Reidar Johansen (SV) : Det er kanskje et lite paradoks, når vi har vært gjennom en heftig og åpen debatt om overvåking av mennesker, at man ikke fra flertallets side vil åpne for en diskusjon om overvåking og kontroll av handel med mat og dyr over landegrensene. Det synes jeg er litt merkelig, nettopp ut fra den store interesse og ikke minst betydning for folks og forbrukeres ve og vel som Stortinget burde hatt øye for.

       Våren 1995 ble det påbegynt forhandlinger om revisjon av det veterinære regelverk. I utgangspunktet dreide forhandlingene seg om grensepassasjer og kontroll av fiskeprodukter og landbruksprodukter, men ble utvidet til også å gjelde levende dyr og dyreprodukter. I avtaleteksten er begrepet karantene erstattet med isolasjon. Isolasjon er i denne sammenheng ikke identisk med karantene. Fra dagens omfattende karantenebestemmelser blir det nye systemet bygd på mye kortere isolasjonsperioder. Vi overtar kort og godt EUs regelverk på det veterinære området. Økt handel med levende dyr og dyreprodukter vil kunne føre til økte problemer med smittsomme husdyrsykdommer. Økt internasjonal handel med ferske matvarer vil kunne føre til økende problemer med matbårne sykdommer. Økt internasjonal trafikk vil medføre økning av virus, bakterier og parasitter som vil føre til en raskere utvikling av mikrober hos mennesker og dyr samt i miljøet.

       WTO-avtalen slår fast prinsippet om utarbeiding av vitenskapelige kvantitative risikoanalyser for næringsmiddelområdet. Det vil på et slikt grunnlag med bakgrunn i WTO-avtalen være mulig å begrense eller stoppe import til Norge når det foreligger en uakseptabel smitterisiko. Norge vil ha et stort ansvar når det gjelder å sørge for at slike risikoanalyser blir gjennomført. Forekomsten av smitte i norske næringskjeder er meget lav. Det burde gi oss et veldig godt utgangspunkt når det skal utarbeides risikoanalyser. Det burde utarbeides en slik bred risikoanalyse for smittesituasjonen i den norske næringskjeden før den foreslåtte EØS-avtalen eventuelt vedtas i utvidet form.

       Men før det bør Stortinget få mulighet til en bred åpen debatt, og jeg deler synspunktene til representanten Terje Riis-Johansen om at man burde legge opp til at etter en redegjørelse må en komite få mulighet til å fremme innstilling overfor Stortinget. Da vil man åpne for en bred debatt. Dette vil også samsvare langt mer med den nye regjeringens honnørord: åpenhet. Det burde være grunn til å lære av erfaringen i forbindelse med de siste ommøbleringene i Regjeringen at åpenhet kan lønne seg, kanskje spesielt i denne saken.

Kjell Magne Bondevik (KrF) : Jeg kan underskrive mye av det som ble sagt av de to foregående talere når det gjelder viktigheten av innholdet i den saken det egentlig dreier seg om, nemlig spørsmålet om å innlemme EUs veterinære regelverk om grensekontroll og import i EØS-avtalen. Det angår viktige norske forbrukerinteresser, og dermed også egentlig viktige samfunnsinteresser. Jeg skal ikke gå mer inn på det nå, for poenget ved det Dok.nr.8-forslaget som var fremmet av flere representanter, bl.a. Kristelig Folkepartis Einar Steensnæs, var å sørge for en åpen behandling av saken i Stortinget i plenum før Regjeringen tar standpunkt i EØS-komiteen. Det er gledelig å konstatere at den hensikten er oppnådd, for Regjeringen har lovt nettopp det. Det er som kjent i et brev redegjort for at landbruksministeren skal orientere Stortinget i plenum om denne saken før endelig behandling i EØS-komiteen. Så jeg synes det kan krysses av som positivt at den hovedhensikten er oppnådd.

       Jeg er også av den oppfatning at saken som en forberedelse til plenumsbehandlingen her i salen bør være innom komite, slik at komiteen kan avgi en innstilling. Men som kjent er det intet til hinder for at Stortinget kan vedta at en redegjørelse fra en statsråd underlegges komitebehandling. Det trenger ikke å være en stortingsmelding for at det skal være komitebehandling. Derfor har Kristelig Folkeparti, sammen med Senterpartiet og SV, i innstillingen understreket at enten det nå skulle bli en stortingsmelding eller en redegjørelse, forutsetter vi en bred debatt om dette spørsmålet, og i det legger jeg komitebehandling også, slik at en kan få den grundighet over saken som en komitebehandling gir grunnlag for, fordi den er så viktig.

       Jeg har ikke sett noe behov for å stresse at det nødvendigvis skal være en stortingsmelding, slik Senterpartiet og SV nå foreslår. Det var ikke det som lå i det opprinnelige Dok.nr.8-forslaget. Der stod det ingenting om stortingsmelding, bare om å sørge for en åpen behandling i Stortinget, og det er vi nå sikret. Men i tillegg til det synes jeg at saken bør underlegges komitebehandling. Men jeg er av den oppfatning at det er en positiv tendens når vi nå får færre stortingsmeldinger etter hvert og flere redegjørelser, for det er en mer smidig behandlingsform, som gjør at saker også raskere kan legges fram for Stortinget enn om man velger stortingsmelding, som ofte er et tidkrevende arbeid. Men det utelukker som sagt ikke at saken skal gå til komite. Og jeg vil bare forvarsle at det vil være Kristelig Folkepartis holdning når landbruksministeren har gitt sin redegjørelse, at den da går til komite. Da vil jeg be om at landbruksministeren gir den så tidlig i forhold til det forestående møtet i EØS-komiteen at det blir tid for Stortinget til å sende den til komitebehandling før vi får vår plenumsdebatt. Under denne forutsetning synes jeg at en redegjørelse er en vel så god form som en stortingsmelding - også i andre tilfeller - og derfor ser jeg ingen grunn til å stemme for det forslaget som er fremmet om at det absolutt skal være en stortingsmelding, fordi intensjonen i Dok.nr.8-forslaget allerede er innfridd, nemlig åpen stortingsbehandling og ikke bare behandling i Stortingets EØS-komite.

Kaci Kullmann Five (H) : Også for Høyre har det vært et viktig poeng å få en orientering til Stortinget i plenum om denne saken før den endelig behandles i EØS-komiteen. Som Kjell Magne Bondevik nettopp understreket, har statsråden gjort det klart at Stortinget vil få en slik orientering. Så vidt jeg kan se av Stortingets langtidsplan, vil den finne sted 16. januar. Fra Høyres side er vi meget fornøyd med at Regjeringen har valgt en slik fremgangsmåte. Jeg synes det blir meningsløst å ta en realitetsdebatt om saken her i dag, når vi vet vi vil få en omfattende gjennomgang av dette spørsmålet fra landbruksministeren her i salen den 16. januar.

       Hvorledes vi så skal håndtere den redegjørelsen som landbruksministeren gir, vil etter min mening delvis være avhengig av innholdet i redegjørelsen, altså av sakens fakta. Jeg vil vente med å ta stilling til dette til vi har hørt redegjørelsen. Høyres stortingsgruppe vil da ta endelig stilling til det. Men det er ikke gitt for meg at behandlingen av dette skal skje kun ved en debatt i Stortinget. Jeg vil ikke på noen måte ha utelukket at denne redegjørelsen bør gi grunnlag for en egen komitebehandling og innstilling og en derpå følgende debatt. Men, som sagt, endelig stilling til dette tar vi fra Høyres side når redegjørelsen er gitt.

       For øvrig finner jeg ikke grunn til å gå inn på realitetene her i dag.

Erling Folkvord (RV) : Det forslaget som er fremma, handlar om ei svært omfattande utviding av EØS-avtalen, og det handlar om ei utviding av EØS-avtalen som Regjeringa sjølv planla å legge fram ei stortingsmelding om. Det vart Stortinget gjort kjent med tidleg i 1996, i ei melding som vart kunngjord den 2. februar.

       Det er gjort kjent av handelsministeren at det kan vere tale om over 200 rettsakter som eventuelt skal gjennomførast i norsk rett. I St.prp.nr.100 (1991-1992) om EØS-avtalen sa Regjeringa følgjande:

« Dette vurderes som avgjørende for opprettholdelse av vår gunstige dyrehelse. »

       Det galdt spørsmålet om same grensekontroll som før i samband med handel med dyr og dyreprodukt. Det handlar altså om ei endring av noko som den daverande regjeringa vurderte som avgjerande da dei dreiv og pressa og pressa det førre stortinget for å få sikra seg eit nødvendig fleirtal for å få igjennom EØS-avtalen før siste stortingsval. Vi må berre ta det som det det er, nemleg at daverande regjering vurderte dette spørsmålet som avgjerande når det gjeld å trygge den nåverande gunstige dyrehelsa i Noreg i framtida.

       Så skjer det at den førre regjeringa i løpet av 1996 bestemmer seg for ikkje å legge fram ei stortingsmelding som ville ha gitt grunnlag for ein alminneleg open debatt, men ønskjer ein meir forenkla prosedyre for å sluse det gjennom i Stortinget. Forslaget som vart fremma i mai, har denne ordlyden:

« Stortinget bed Regjeringa leggja saka fram for Stortinget til open handsaming før saka skal opp i EØS-komiteen. »

       Det er ikkje så enkelt at det berre er ein formalitet om det kjem ei stortingsmelding eller ei utgreiing frå ein statsråd. Viss det blir lagt opp til ei like grundig behandling og ein svært romsleg tidsfrist, så kan ei utgreiing fungere på same måten. Men all erfaring med denne problematikken tilseier at når Regjeringa ikkje vil utarbeide ei stortingsmelding, er det fordi Regjeringa ønskjer å få tona ned omfanget og om mogleg kvaliteten av og merksemda rundt det som skal skje i Stortinget i samband med behandlinga av denne saka.

       Eg synest det er verdt å samanlikne denne saka med ei anna sak der ein hadde ein føresetnad som var heilt avgjerande for at det vart fleirtal for EØS-avtalen i si tid. Det var i alle fall for to parti her i salen - Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti - heilt avgjerande for at EØS-avtalen skulle bli vedtatt, at Vinmonopolet skulle bestå som før og ikkje bli påverka av EØS-avtalen. Nå ser vi kor mykje det var verdt.

       Eg vil tillate meg å meine at viss ein mister den kontrollen med og det nivået på norsk dyrehelse som vi har i dag, får det mykje meir uoversiktlege følgjer for framtida enn den gradvise avviklinga av tradisjonell norsk alkoholpolitikk som EØS-avtalen er årsak til. Dette er problematikk som stikk djupt, og dei følgjene dette har for først dyrehelsa og deretter menneska sin helse, er veldig uoversiktlege og vanskelege å kontrollere. Viss ein mistar det grepet som veterinærmyndigheitene i Noreg hittil har hatt når det gjeld å halde dyresjukdommar ute av landet, mistar vi noko som er umogleg å få tilbake. Derfor er dette ei av dei få sakene der det er viktig å snakke om at utfallet av saka har alvorlege følgjer for levekåra for framtidige generasjonar. Regjeringa ønskjer - openbert av frykt for at befolkninga skal bli kjend med alvoret i saka - å tone ned, dempe, moglegheita for open stortingsbehandling. Det seier alt om sakas alvor. Det seier også veldig mykje om den noverande regjeringa si haldning. Så eg vil utfordre landbruksministeren til å forklare: Korfor går det ikkje an å følgje opp det som vart varsla frå Regjeringa i februar om å legge fram ei stortingsmelding i god tid og få ein alminneleg open debatt rundt desse spørsmåla? Kva er det som gjer at Regjeringa fryktar ein sånn open debatt?

Anne Enger Lahnstein (Sp) : Jeg er enig med dem som har sagt at dette først og fremst dreier seg om hvordan denne saken skal behandles av Stortinget framover.

       Når det gjelder sakens realiteter, er det riktig som det er sagt, at dette er en meget stor og alvorlig sak, og det er av flere her vist til det som ble sagt i St.prp.nr.100 (1991-1992) om EØS-avtalen, som gikk på at karantenebestemmelsene og grensekontrollen var av avgjørende betydning for vår gunstige dyrehelse. Dette dreier seg i høyeste grad om spørsmålet om matkvalitet, om hensynet til norske forbrukere og i tillegg om dyrehelsen i Norge.

       Jeg tok med meg opp på talerstolen en rapport som kom i mai i år, som er laget av en arbeidsgruppe nedsatt av Den Norske Veterinærforening, og som nettopp dreier seg om risiko forbundet med økt import av levende dyr, kjøtt og andre dyreprodukter fra EØS-området og andre land. Denne rapporten viser med all tydelighet hvor alvorlig disse spørsmålene er. Vi har jo også nærmest daglig fått informasjon om farene knyttet til en liberalisert handel med matprodukter. Jeg går ut fra at hele Stortinget er enig i at vi må behandle dette på en måte som ivaretar hensynet til det alvor saken har.

       Når det gjelder hvordan denne saken skal behandles, har flere partier bedt om at man får en melding til Stortinget og en egen behandling i stortingssalen. Så har vi i brev fra handelsministeren av 5. juli i år fått melding om at landbruksministeren vil gi en redegjørelse. Det er bra at det blir en redegjørelse. Det skulle jo bare mangle at det ikke blir en redegjørelse i stortingssalen fra Regjeringens side om de holdninger som ligger til grunn for at man ser ut til å gå inn for å utvide EØS-avtalen til å omfatte dette som går på handel med mat og levende dyr.

       Så er spørsmålet: Hva gjør Stortinget med en slik redegjørelse? Det er da jeg har et visst behov for - nå ser jeg at representanten Hallvard Bakke fra Arbeiderpartiet har bedt om ordet etter meg - å høre hva Arbeiderpartiet har tenkt, og jeg kan ikke forestille meg at man vil avskjære Stortinget muligheten for en grundig behandling. En redegjørelse kan nemlig møtes på flere måter. Vi kan ha redegjørelse med 5 minutter på sparket fra hvert parti. Det er i denne saken, etter min mening, en uakseptabel behandlingsform.

       Kaci Kullmann Five sa også her på vegne av Høyre at hun ville ha en skikkelig stortingsbehandling - slik oppfattet jeg det - og at hun ikke utelukket at en også kunne ha en komitebehandling av en redegjørelse. For Senterpartiets del vil en redegjørelse være et minimum av hva vi må kreve av saksbehandling i en så viktig sak - for jeg godtar også en redegjørelse istedenfor en melding, som vi i utgangspunktet bad om. Men en redegjørelse kan være grunnlag for komitebehandling og deretter en skikkelig debatt i åpent storting. Vi i Senterpartiet ønsker å få reaksjoner fra Arbeiderpartiet på om vi kan få en komitebehandling og en debatt i åpent storting og ikke disse 5-minutters-kommentarene, som også er en måte å behandle det på.

       Det framgår av brevet fra handelsministeren at man selvfølgelig i ettertid vil få en proposisjon til Stortinget. Men det vi her snakker om, er Stortingets behandling av saken før Regjeringen gir sin tilslutning i EØS-komiteen. Jeg synes det er veldig viktig å skille mellom de to tingene, sånn at vi i Stortinget får en grundig debatt om en så stor sak som utvidelse av EØS-avtalen på et område som angår ikke bare dyrehelsen, men det norske folks mulighet for å sikre seg ren og sunn mat.

       Dermed håper jeg at vi får tilbakemelding på hvordan Arbeiderpartiet har tenkt å behandle redegjørelsen her i Stortinget.

Reidar Johansen (SV) : Representanten Bakke viste til min påstand om at Arbeiderpartiet ikke vil ha åpenhet, og påstanden får stå for det den er verdt, men vi har i hvert fall fått de reaksjonene vi har ønsket, nemlig at vi får en grundig debatt etter en redegjørelse gitt i januar. Jeg regner også med at dersom Stortinget ønsker noe annet, er ikke Presidentskapet fastlåst i at debatten skal komme før en eventuell komitebehandling.

       denne saken. Og hvis det ikke tar urimelig lang tid fra vi har den første runden her i Stortinget den 16. januar og til vi sitter med en ratifiseringsproposisjon, vil jo ratifiseringsproposisjonen være det naturlige utgangspunkt for komitebehandlingen. Men som sagt, jeg vil altså høre det innlegget fra statsråden før Høyre tar endelig stilling til det spørsmålet.

Terje Riis-Johansen (Sp) : Etter å ha hørt den første runden til de forskjellige partiene i stortingssalen ble jeg forholdsvis fornøyd, for jeg oppfattet at både Høyre og Arbeiderpartiet var klare her på at de ville gå ganske langt i forhold til å åpne for en brei behandling i Stortinget - og underforstått også komitebehandling. Jeg ble noe mer betenkt etter det siste innlegget til representanten Kullmann Five, men jeg oppfatta uansett særlig innlegget til representanten Bakke, der han brukte uttrykk som så grundig debatt som mulig om denne saken etter at landbruksministeren har redegjort om den, som såpass løfterikt og positivt at jeg på vegne av Senterpartiet og SV vil trekke det forslaget som ligger i innstillinga, ut fra at jeg mener å oppfatte at Stortinget reelt ønsker å foreta en grundig behandling i forkant av EØS-komiteens behandling av denne saka, og ikke bare i etterkant, når det er fare for at veldig mye av dette er lagt.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at forslaget aldri har vært lagt fram, så det var heller ikke noe å trekke. Det er ikke nok at et forslag er inntatt i en innstilling, det må eventuelt settes fram fra Stortingets talerstol.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 1830)