Ola T Lånke (KrF) : Fra Kristelig Folkepartis side vil vi påpeke at det er uheldig at en sammenslåing av bostøtte og tilskudd til reduksjon av boutgifter hastebehandles, slik tilfellet er denne gangen. Vi finner at det ikke er godt nok utredet hvilke konsekvenser reglene i den nye bostøtteordningen vil få. Kristelig Folkeparti vil likevel gå med på at sammenslåingen gjennomføres nå, men vil sterkt påpeke behovet for at utviklingen følges nøye, og at det blir arbeidet videre med nødvendige forbedringer for å gjøre ordningen mer treffsikker. Det er også viktig å se denne bostøtteordningen i lys av aktuelle målsettinger for utbyggingen av omsorgsboliger i tiden framover.

       Det Kristelig Folkeparti er særlig bekymret for, er at man har satt boutgiftstaket for enpersonshusholdningen så vidt lavt som til 36.000 kr pr. år, dvs. 3.000 kr pr. måned. Dette beløpet skal inkludere lys og brensel. Til det er å si at mange pensjonister har langt høyere boutgifter enn dette, ikke minst blant dem som er beboere i omsorgsboliger. Slik den nye ordningen er laget, kan i verste fall enkelte eldre bli nødt til å søke supplerende sosialhjelp fra sosialkontoret. Kristelig Folkeparti har ringt rundt til noen enkeltkommuner og fått vite at f.eks i en kommune som Halden opererer de med 5 700 kr pluss strøm når det gjelder leieprisen på omsorgsboliger. En annen kommune, Spydeberg, har 3 900 kr inklusive strøm. I flere andre kommuner vi har kontaktet, ligger nivået på fra 3 500 kr pr. mnd. til ca 4.000 kr pr. mnd.

       Kristelig Folkeparti finner det galt at Stortinget, som har uttrykt sterk vilje til å satse på utbygging av omsorgsboliger, setter et boutgiftstak som er lavere enn boutgiftene ved de fleste omsorgsboliger. Hvis Stortinget skulle mene alvor med å tilrettelegge for at de eldre skal kunne bli boende hjemme lengst mulig, må man ta hensyn til nivået på de reelle boutgiftene.

       Kristelig Folkeparti har på denne bakgrunn foreslått at det settes samme utgiftstak når det gjelder bostøtten for enpersonshusholdninger og topersonshusholdninger, nemlig 50.000 kr. Vi ser ingen god grunn til å operere med forskjellig utgiftstak for en- og topersonshusholdninger, da dette i praksis gjelder de samme leilighetene. Det er jo ikke vanlig at man bytter leilighet om ektefellen går bort.

       Kristelig Folkeparti er også negativ til at deler av formue knyttet til bolig tas med ved beregning av inntekt. Det blir gitt et fribeløp på henholdsvis 150.000 kr for enpersonshusholdninger og 200.000 kr for topersonshusholdninger. Deretter blir 6 % av formuen tillagt inntekten. Det vil naturligvis slå hardest ut for de pensjonistene som har de minste inntektene, og vil kunne føre til at man enten ikke får eller får meget liten bostøtte.

       Kristelig Folkeparti finner det videre urettferdig at retten til bostøtte knyttes til hvilken type bolig man har. For å ha rett på bostøtte er ordningen slik at boligen enten må være finansiert i Husbanken, være borettslagsleilighet eller være en kommunal bolig. Dette gjelder barnefamilier og pensjonister med pensjon som er 30 % større en minstepensjon. Kristelig Folkeparti mener det må være søkerens økonomiske situasjon som avgjør om man har rett på bostøtte eller ei, ikke i hvilken bank boligen er finansiert. Et flertall både i kommunalkomiteen og i helse- og sosialkomiteen har påpekt at departementet må komme tilbake med en nærmere utredning om dette, og vi imøteser denne.

       Bostøtten er et viktig virkemiddel som skal sikre pensjonister og barnefamilier med lave inntekter å kunne bo i en god bolig. Det er derfor viktig at man utformer ordningen slik at dette blir gjort mulig.

       Jeg vil så til slutt ta opp det forslag som Kristelig Folkeparti har fremmet i innstillingen.

       Fra Arbeiderpartiets side har det vært viktig at den nye ordningen kunne gi økt støtte til dem som trenger det mest. Vi har merket oss at departementet har justert regelverket på flere punkter i tråd med de synspunkter som er kommet fram i høringsuttalelsene.

       Norsk Pensjonistforbund var i utgangspunktet negative til den foreslåtte samordningen, men i høringer i komiteen gav man uttrykk for stor tilfredshet med det forslaget som nå foreligger. Dersom vi hadde fulgt Høyres synspunkter og ikke vedtatt samordningen nå, tror jeg nok bl.a. Norsk Pensjonistforbund ville ha blitt svært skuffet.

       Flertallet i komiteen slutter seg til proposisjonen. Vi peker imidlertid på at forslaget til boutgiftstak kan være for lavt, og ber departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av det. Vi viser også til at enkelte grupper av funksjonshemmede kan trenge større og spesielt utstyrte boliger, og ber om at det tas spesielt hensyn til dette når regelverket skal utarbeides nærmere.

       Flertallet ber også departementet komme tilbake til Stortinget med en vurdering av boligavgrensningen. Det dreier seg bl.a om finansieringen, hvorvidt boligene skal være husbankfinansierte eller ikke. Men vi mener at det er viktig å få til denne samordningen nå, og så får man heller vurdere disse punktene på et senere tidspunkt når man har fått mer erfaring med hvordan samordningen fungerer.

       Det har ikke vært helt enkelt å få til denne samordningen. Det har tatt lang tid, flere år, så det er ingen hastesak, som representanten Lånke var inne på. Dette er noe man har arbeidet med svært lenge. Resultatet har etter vårt skjønn blitt bra, og jeg vil anbefale innstillingen.

Magnar Sortåsløkken (SV) : Innstillinga fra kommunalkomiteen som nå behandles, gjelder en viktig sak. Den berører svært mange og vil ha stor betydning for manges økonomi og dermed også livskvalitet. Vi vet bl.a at mange pensjonister og mennesker med lave inntekter har et økende behov for bostøtte. I tillegg til høye boutgifter øker strømprisene, det er økte avgifter generelt, økte egenandeler, samtidig som f.eks minstepensjonene og pensjonene ellers nærmest står bom stille.

       Den bostøtteordninga for pensjonister som vi har hatt og fortsatt har over Sosialdepartementets budsjett, har vært helt nødvendig, sjøl om de totale rammene har vært for lave og dekningsgraden har vært for dårlig. Sosialistisk Venstreparti har vært skeptisk til at ordningene med bostøtte innenfor Kommunal- og arbeidsdepartements budsjett og Sosial- og helsedepartementets budsjett skulle samordnes ytterligere utover det som har vært allerede. Samordning kan i seg sjøl i verste fall bety en uthuling av ordningene. Det må alltid være slik at de som trenger bostøtte mest, inkluderes i de ordningene som til enhver tid måtte gjelde.

       Tidligere var brukerorganisasjonene også skeptisk til samordninga, som f.eks. Pensjonistforbundet og FFO. Nå har disse organisasjonene endret holdning, bl.a fordi flere av de punktene som disse organisasjonene har foreslått forbedringer på, delvis er blitt tatt hensyn til i det som ble lagt fram fra Regjeringa. En skal på nytt se på boutgiftstaket, på avgrensingsbestemmelser, vi får en mer oversiktlig og brukervennlig ordning, det er snakk om overslagsbevilgninger - altså en rekke forbedringer som totalt sett vil kunne gi en bedre ordning enn de to ordningene vi i dag har.

       Med utgangspunkt i dette og etter en samlet vurdering støtter altså Sosialistisk Venstreparti de endringene som er foreslått. Det kommer da også klart fram av innstillinga. Vi håper at dette kan forbedres ytterligere, slik at vi også i framtida får en god ordning - kanskje enda bedre enn dem vi har hatt til i dag.

Carl I Hagen (Frp) : Utkastet til innstilling fra kommunalkomiteen, hvor vi ikke er representert, har vært forelagt sosialkomiteen til en rask uttalelse. Og der har vårt medlem i sosialkomiteen gjort kjent at i prinsippet støtter vi et forslag om samordning av de to ulike bostøtteordningene, men vi har også da kommet med en klar forutsetning, nemlig at enkeltmennesker eller grupper av mennesker som i dag får botilskudd over Sosial- og helsedepartementets budsjett, opprettholder dette ved samordningen.

       Vi er i meget stor tvil, når vi studerer innstillingen og forslagene til vedtak, om denne forutsetningen vil være oppfylt. Vi har faktisk en mistanke om at det er en stor mulighet for at det ikke vil skje, og tenker da særlig på pensjonistene. Og i og med at den usikkerheten foreligger og vårt hensyn først og fremst er å ha en god bostøtteordning for våre pensjonister, som ikke kan gjøre

       noe med sin inntektssituasjon, er vi kommet til at vi for å være på den sikre siden vil stemme imot den foreliggende innstilling.

Erling Folkvord (RV) : Raud Valallianse sitt utgangspunkt er at det skal vere ein menneskerett å ha ein anstendig bustad, ein bustad av allminneleg standard. Det burde ikkje vere tillatt i eit samfunn som vårt å tene på det at andre får oppfylt ein menneskerett, nemleg retten til å bu.

       Eg synest det er grunn til å minne om at det er berre 25 år sidan at det faktisk var ei stortingsvedtatt norm at ein ny husbankbustad, treromsbustad, ikkje skulle ha ein bukostnad for husstanden som utgjorde meir enn ca 20 % av ei gjennomsnittleg industriarbeidarinntekt. Det er berre 25 år sidan. Det var forresten også i det året at ein fekk innført dei reglane som i dag blir justerte og koordinerte og samordna for å oppfylle dagens mål, som er treffsikkerheit, treffsikkerheit og atter treffsikkerheit - altså konkretisering av honnørordet « solidaritetsalternativet ».

       RV sitt syn er at det har gått galne vegen over lang tid med dei ulike bustøtteordningane. Det er ikkje slik at alt ved dei opprinnelege ordningane var bra. Det er heller ikkje slik at alle dei endringsforslaga som blir lagde fram i dag, er dårlege. Men når ein veit at argumentasjonen om treffsikkerheit, som også går igjen i denne proposisjonen og innstillinga, er ein argumentasjon for at statleg innsats på bustadsektoren skal vriast vekk frå å vere tiltak for å oppfylle det som er ein rett, og over til i staden å vere nokre slags hjelpeordningar for dei som er aller såkalla svakast stilte, da er dette eit opplegg for at mange skal bli tatt frå moglegheita til ei anstendig bustadfinansiering, og det er eit opplegg for at dei som er dårlegast stilte, skal kome i ein klientsituasjon.

       Det er også slik at når Regjeringa sjølv opplyser, og slik det blir gjengitt i innstillinga, at denne samordninga skal spare staten for bortimot 50 mill. kr i året, er ikkje sluttsummen av dette ei betre ordning enn dei to tidlegare mangelfulle ordningane.

       RV sin konklusjon er at det er riktig å stemme imot det som er komiteens einstemmige innstilling. Dersom eg hadde vore med i komitearbeidet, ville eg vel sikkert hatt moglegheit til å utarbeide alternative forslag, men det er ikkje situasjonen nå. Men det RV vil arbeide for, er igjen å kome tilbake dit at det er staten sitt ansvar på bustadsektoren å sørgje for at kvar innbyggar i Noreg skal få oppfyllt den menneskeretten det er å ha ein bustad av alminneleg standard til ein kostnad som kan sameinast med å ha ei middels eller også ei låg inntekt.

Statsråd Kjell Opseth : Bustøtta er i dag og vil i framtida vere ei viktig ordning i Regjeringa sin fordelingspolitikk. Bustøtta er med på å bidra til at folk med låge inntekter også skal kunne ha ein god bustad. Eg vil m.a. peike på at bustøtta fungerer godt i dei utsette storbyområda, som t.d. Oslo indre aust. Sjølv om dei to bustøtteordningane vi har hatt, er sentrale verkemiddel i bustad- og fordelingspolitikken, har det vore eit behov for å gå igjennom regelverka i Kommunal- og arbeidsdepartementet si bustøtteordning og Sosial- og helsedepartementet si butilskotsordning med sikte på ei samordning av dei to ordningane. Ikkje minst har dette vore viktig ut frå eit brukaromsyn. Dette har også Stortinget peika på ved fleire høve.

       Eg er nøgd med at det er eit stort fleirtal i kommunalkomiteen som har slutta seg til Regjeringa sitt framlegg til samordning av bustøtteordningane.

       Eg er òg nøgd med at det vart ei så rask tilbakemelding og handsaming frå Stortinget si side. Samstundes har eg merka meg at komiteen peikar på fleire delar ved regelverket som ein må sjå nærare på. Fleirtalet i komiteen ber Regjeringa kome tilbake til Stortinget m.a. med ei vurdering av bustadavgrensinga. Det har heile tida vore ein føresetnad at dette vil eg gjere når vi har hausta røynsler med den nye ordninga. Eg vil difor no nytte høvet til å informere Stortinget om at eg kjem tilbake til Stortinget med ei brei vurdering av regelverket for bustøtta, både med omsyn til bustadavgrensinga og andre avgrensingar i regelverket, som t.d. dei øvre grensene for buutgifter. Med framlegget til nytt regelverk har vi no eit eineståande høve til å drøfte innrettinga av bustøtta og effektiviteten av denne, både med omsyn til bustadavgrensing, hushaldavgrensing og regelverket elles. Det undrar meg at Høgre sine medlemer ikkje ser denne effekten.

       Som det einaste partiet går Høgre mot samordninga. Så vidt eg forstår, er bakgrunnen for dette standpunktet at ein del privatfinansierte bustader ikkje fell inn under ordninga. At det krev ei monaleg utviding av ramma for ordninga om desse skal få støtte, synest ikkje å uroe Høgre. Eg må få peike på at bustadavgrensinga i framlegget er summen av bustadavgrensinga i dei to ordningane i dag, utforma slik at ikkje nokon mister retten til bustøtte som følgje av avgrensinga med omsyn til bustader. Høgre vil på denne bakgrunnen merkeleg nok føre vidare dagens to ordningar, som er ei ulempe både for brukarane av ordningane og for dei offentlege styresmaktene.

       Sjølv om begge ordningane i dag går til å dekkje buutgifter for hushald som har låge inntekter, er regelverka forskjellige. Same korleis samordninga blir gjennomført, kjem ein ikkje utanom at nokre vil få meir i støtte og andre hushald noko mindre støtte. Innafor dei gjeldande rammene for bustøtte meiner eg at framlegget til regelverk er det som best tek vare på omsynet til dei som treng støtta mest. Eg må likevel gjere merksam på at det ved slike omleggingar er nokre hushald som vil få redusert bustøtte.

       Eg har i utforminga av regelverket i størst mogleg grad teke omsyn til grupper som har særleg behov for støtte. Innafor gruppa alders-, uføre- og etterlattepensjonistar er det i særleg grad dei unge uføre som har høge buutgifter. Særleg gjeld dette dei som nettopp har etablert seg og i tillegg har behov for spesialtilpassa bustader. På denne bakgrunnen vil eg i retningslinene til

       Husbanken leggje opp til at denne gruppa får fritak for buutgiftstaka ved at dei får lagt til grunn buutgiftstaka for hushald som har tre eller fleire personar. Dette vil seie at ein einsleg ung ufør får lagt til grunn buutgiftstak på i overkant av 55.000 kr og ikkje 36 500 kr som andre einslege. Eg har difor i nokon grad allereie teke omsyn til fleirtalet i komiteen.

       Bakgrunnen for forslaget til nytt regelverk er at brukarane av ordninga skal få ei betre og meir brukarvenleg ordning. Samstundes ynskjer vi ei meir rettvis fordeling av bustøtta, dvs. ein auka konsentrasjon av støtte mot dei som treng støtta mest. Eg er difor glad for at også brukarorganisasjonane ser nytta av ei ny bustøtteordning. Det har vore heilt naudsynt med ein brei og grundig høyringsrunde, der vi fekk gode innspel frå bl.a brukarorganisasjonane. Desse har vi i stor grad teke omsyn til i utforminga av regelverket, og eg er særs nøgd med at Norsk Pensjonistforbund no har endra haldninga til framlegget om samordning og støttar dette. Det har vore ein føresetnad for Regjeringa at dei store brukarorganisasjonane måtte vere positive til opplegget før ein kunne gjennomføre ei så stor endring. Eg har merka meg at komiteen er samd i dette. Men eg ser at både Stortinget og brukarorganisasjonane peikar på at det trengst ein gjennomgang av regelverket når ein har hausta erfaring med den nye bustøtta. Som eg allereie har sagt, vil eg kome tilbake til Stortinget med ei slik vurdering.

       Sjølv om Stortinget prisverdig har handsama stortingsproposisjonen raskt, kjem vi i tidsnaud når det gjeld gjennomføringa fram mot første termin i starten av mai. Eg har bede Husbanken gå ut med informasjon til kommunane om den nye ordninga, med atterhald om Stortinget si godkjenning. Denne informasjonen vart send ut den 3. januar 1997. Her ber Husbanken kommunane vere fleksible med søknadsfristen for den første terminen. Eg vil òg be Husbanken sjå nærare på sine eigne fristar overfor kommunane, slik at ikkje brukarane vert skadelidande på grunn av knappe søknadsfristar. I tillegg til informasjonen til kommunane har Husbanken sendt brev via kommunane til alle som står registrerte som mottakarar av butilskot. Det ser difor ut til at ein kan få den første utbetalinga etter det nye regelverket i mai, som føresett.

       Eg vil heilt til slutt gjere Stortinget merksam på at det ved handsaminga av salderingsproposisjonen for 1997 vart utsett å ta stilling til overføring av midlane på kap. 665 post 60 i Sosial- og helsedepartementet sitt budsjett til kap. 780 i Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt budsjett. I salderingsproposisjonen vart det vist til Stortinget si handsaming av den proposisjonen som vi handsamar i dag. Før iverksetjinga av den nye ordninga må denne overføringa vere gjord, og eg tek sikte på å kome tilbake til Stortinget med det relativt raskt.

       Jeg sa i mitt innlegg at dette vitner om hastverksarbeid, og da tenkte jeg i første rekke på det arbeidet som har vært i Stortinget. Vi følte vel i komiteen at vi ble satt under et visst press for å få dette gjennomført før årsskiftet. Det holder jeg fast ved, og jeg syns også at det som er kommet fram i debatten nå, understreker at det kanskje også har vært et hastverksarbeid i departementet. Når statsråd Opseth nå sier at han vil komme tilbake med vurdering på flere punkter, tyder det nettopp på at her er det ting som ikke har vært skikkelig vurdert. Jeg er derfor glad for at statsråden nå signaliserer så sterkt at man ønsker å gå en del ting etter i sømmene.

       Jeg har også lyst til å spørre statsråd Opseth om hva han syns om dette boutgiftstaket på 36 500 kr, som betyr at en minstepensjonist som bor i en omsorgsleilighet som koster 4.000 kr i måneden, må bruke en tredjedel av sin minstepensjon for å dekke boutgiftene. Er det rimelig å ha et tak som fører til en slik økonomisk ordning for dem som har minst? Jeg vil spesielt be statsråden svare på om han ønsker å vurdere boutgiftstaket med sikte på disse gruppene.

Statsråd Kjell Opseth : Eg har ikkje noko problem med å vedgå at etter at eg vart kommunal- og arbeidsminister, har denne saka vore handsama relativt raskt i departementet, men det betyr jo ikkje at den såleis ikkje har vore handsama grundig i departementet. Vi veit jo at ved omleggingar som denne kan ein langt på veg slå fast korleis det vil slå ut, men alle effektar i detalj er det vanskeleg å ha heilt sikre meiningar om. Eg synest ikkje det er noko problem å vedgå akkurat det og seie at vi vil sjå korleis dette slår ut og kome tilbake til Stortinget med ei vurdering av dei ulike elementa i denne bustøtteordninga når vi ser effekten av den. Det har jo til overmål komiteen bedt oss om å gjere. Men det at ein ikkje har hatt ei grundig sakshandsaming av dette, kan eg ikkje slutte meg til. Det har faktisk vore ein særs lang prosess for å kome dit vi er i dag.

       Hadde ikkje Stortinget - og då spesifikt komiteen - handsama denne saka så raskt som dei gjorde, ville ein ikkje ha fått dette på plass for 1997. Då måtte vi ha venta til 1998 og inn i eit nytt storting, med den usikre situasjonen som då ville ha oppstått - om vi i det heile ville fått dette på plass i 1998, kanskje ikkje før i 1999. Eg trur komiteen og Stortinget skal vere glade for at vi kom dit vi er, og kanskje bør dei som mottek bustøtte, vere mest glade.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 2130)