TALERE:
Marit Tingelstad (Sp)
(ordfører for saken) : Innst.S.nr.108 må ses på som en forlengelse av den mye omtalte TRESS-90-saken. I denne innstillingen omhandles habilitetsspørsmålet til daværende styreleder i Rikstrygdeverket og konsulentbruken knyttet til TRESS-90. Komiteinnstillingen er i hovedsak enstemmig - unntatt på ett område - slik det framgår på side 4. Dette skal jeg komme tilbake til.
Habilitetsspørsmålet angår tidligere styreleder i Rikstrygdeverket, som samtidig var styremedlem i Norsk Informasjonsteknologi, som var morselskapet til Trygdedata A/S, som igjen var samarbeidspartner med Rikstrygdeverket. Dette saksområdet ble grundig gjennomgått i Innst.S.nr.190 (1995-1996), og komiteen viser til denne i innstillingen. Jeg begrenser meg derfor til å referere til Riksrevisjonens uttalelse som peker på styreleders uheldige dobbeltrolle, og at dette burde ha vært grundigere vurdert så vel av Sosialdepartementet som av styrelederen selv.
Når det gjelder konsulentbruken i forbindelse med TRESS-90, er det avdekket at Rikstrygdeverket har brukt 76 mill. kr mer enn det var hjemmel for. Riksrevisjonen påpeker videre at det er gitt mangelfulle og ulike opplysninger fra Rikstrygdeverket, og at disse inneholdt faktiske feil. Dette viser at Rikstrygdeverket ikke har hatt den nødvendige oversikt, noe Sosialdepartementet har sagt seg enig i i sine svar til Riksrevisjonen. Komiteen finner det betenkelig at Rikstrygdeverket foretok utbetalinger til flere konsulentfirmaer enn først oppgitt. Det er lite tilfredsstillende at Rikstrygdeverket ikke har hatt bedre oversikt. Rikstrygdeverkets bruk av konsulenttjenester har ført til at offentlige midler ikke har blitt forvaltet på best mulig måte. 76 mill. kr er mye penger, og det er midler som går utover det Rikstrygdeverket hadde hjemmel for å bruke.
Komiteen finner det i likhet med Riksrevisjonen kritikkverdig at statens eget regelverk ikke er blitt fulgt opp.
Komiteflertallet finner det påfallende at Sosialdepartementet har engasjert et konsulentfirma for å gjennomgå en allerede omfattende konsulentbruk i Rikstrygdeverket. Dette kan oppfattes som at heller ikke departementet har hatt den nødvendige oversikt, eller at departementet ikke har fått tilstrekkelige opplysninger fra Rikstrygdeverket.
Flertallet er enig med Riksrevisjonen, som i et brev av 7. oktober 1996 uttrykker at rapporten fra konsulentfirmaet Deloitte & Touche framstår delvis som en etterprøving av innholdet i Dok.nr.3:09 (1995-1996). Flertallet finner grunn til å sette spørsmålstegn ved en slik praksis. Mindretallet er av en annen oppfatning, slik det framgår av deres merknad.
Jeg viser til Riksrevisjonens Dok.nr.3:09 med tilhørende korrespondanse. Der framgår det at departementet var enig i Riksrevisjonens kritikk av Rikstrygdeverkets handtering av saken. Departementet uttaler følgende:
« Departementet er enig i at det har vært mangelfulle rutiner når det gjelder registrering og oppfølging av firmaer som har vært tilknyttet TRESS-90.
Departementet vil be RTV rette opp også disse forholdene, og de vil bli fulgt opp i den nevnte organisatoriske gjennomgangen av RTV. »
Riksrevisjonen tilskrev Rikstrygdeverket allerede den 2. juni 1995 og bad om en samlet oppgave over utbetalinger til konsulenter som har hatt oppdrag tilknyttet TRESS-90. Det framgår av innstillingen at det har vært en betydelig korrespondanse før Riksrevisjonen har kunnet avslutte saken, den 10. juni 1996. Dette taler for seg. Det må ha vært mye som ikke har hatt den nødvendige klarhet fra Rikstrygdeverkets side, og dette har altså Sosialdepartementet sagt seg enig i.
Når en leser Deloitte & Touche-rapporten, som ble avlevert den 30. august 1996, ser en at konsulentfirmaet tar for seg Riksrevisjonens kritikk og gir sin vurdering av saken. Dette oppfattes altså av Riksrevisjonen, som det framgår i brev av 7. oktober 1996, og av komiteflertallet delvis som en form for etterprøving. På side 10 i rapporten fra Deloitte & Touche står det slik:
« Vår gjennomgang har i stor grad sin bakgrunn i spørsmål fra Riksrevisjonen. »
Og så kommer begrunnelser og forklaringer som konsulentfirmaet har konkludert ut fra. Dette må med rette kunne sies å framstå delvis som en etterprøving av innholdet i Dok.nr.3:09 og dermed Riksrevisjonens arbeid.
For oversiktens skyld oppsummerer jeg Riksrevisjonens kritikk slik:
| - | Styringen og kontrollen med bruk av konsulenter har ikke vært tilfredsstillende. |
| - | De nødvendige oversikter over både honorarer og konsulentfirmaer har vært både mangelfulle og feilaktige. |
| - | REFSA - regelverk for statens anskaffelser - er ikke fulgt, og dette er kritikkverdig. |
| - | Komiteen må konstatere at offentlige midler ikke er blitt forvaltet på best mulig måte. |
TRESS-90-saken har hatt mye medieoppmerksomhet det siste året. Nå er prosjektet skrinlagt, riktignok med flere hundre millioner kroner i emballasje. Det forventes nå at den dyre lærdommen vi alle har fått av dette prosjektet, må komme framtidige datasatsinger til gode. Kvalitetssikring må ikke bli bare ord, men tiltak som gjennomføres på en mye bedre måte enn denne saken viser. Jeg anbefaler Stortinget å slutte seg til innstillingen med antegnelsen « Kan passere ». Det betyr at saken er avsluttet med den kritikk som framgår av innstillingen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) : Eg skal ikkje ta opp att komiteens samrøystes merknader, som saksordføraren no gjorde greie for, men eg finn grunn til å knyte nokre stutte kommentarar til våre eigne merknader omkring bruken av konsulenttenester.
Det er ikkje slik at Sosial- og helsedepartementet gjennom å engasjere eit konsulentfirma gjorde forsøk på å etterprøve Riksrevisjonens rapport, slik eit fleirtal i komiteen skriv i sine merknader. Sjølv om Riksrevisjonen har påvist at Rikstrygdeverket ikkje hadde styring og kontroll med bruken av eksterne konsulentar, noko departementet og òg Arbeidarpartiets medlemer av komiteen er samde i, måtte det vere tillate for eit departement å sette i gang eit sjølvstendig og meir omfattande arbeid før Riksrevisjonen la fram sin konklusjon. Etter mitt syn kan dette ikkje oppfattast på nokon annan måte enn at Sosial- og helsedepartementet på denne måten hadde som siktemål å skaffe seg eit mest mogleg komplett bilete av konsulentbruken i Rikstrygdeverket.
Det er òg grunn til å understreke at departementet sitt oppdrag til konsulentfirmaet Deloitte & Touche blei gitt den 28. november 1995, og at Riksrevisjonen først den 20. februar 1996 - altså om lag tre månader seinare - sende brev til departementet om bruk av konsulenttenester i Rikstrygdeverket. Som det da går fram av tidsrekkjefølgda, var det aldri snakk om noka form for overprøving eller etterprøving av Riksrevisjonens arbeid, men derimot eit sjølvstendig, parallelt og meir omfattande arbeid, før Riksrevisjonens arbeid blei lagt fram for departementet, slik Arbeidarpartiet ser det.
Eg finn òg grunn til å streke under at Riksrevisjonen var kjend med at departementet i denne saka hadde engasjert dette revisjonsfirmaet, og at Riksrevisjonen gjekk ut frå at departementet ville underrette Riksrevisjonen om resultatet av denne evalueringa. Det blei da òg gjort.
Presidenten: : Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2323)