Kjellaug Nakkim (H) (ordfører for saken):

       Representanten Wetterstad foreslår i dokumentet vi nå behandler i Stortinget, at vi skal be Regjeringen legge fram forslag om opphevelse av åpningstidsloven. Bakgrunnen for forslaget er at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt betydelige problemer.

       Høsten 1996 ble spørsmålet om åpningstider i varehandelen igjen et ganske hett tema. Dette ble synliggjort spesielt i Trondheim, da det der var flere dagligvareforretninger som ville holde åpent på søndager. Det ble fra dagligvarebransjen påpekt den konkurransevridning som følger av at storkiosker og bensinstasjoner selger dagligvarer til tider dagligvareforretningene ikke har tillatelse til å holde åpent.

       Saksordfører er enig i at praktiseringen av åpningstidsloven har skapt betydelig avgrensnings- og håndhevingsproblemer, da vareutvalget i flere kiosker og bensinstasjoner har blitt mer og mer likt dagligvarebutikkenes vareutvalg. Det er snart bare øl som mangler i vareutvalget til storkioskene og bensinstasjonene, for å sette det hele på spissen.

       Dette problemet har også Regjeringen innsett. I brev til komiteen datert 28. januar 1997 meddeler statsråden at departementet har startet en gjennomgang av hvordan dagens åpningstidslov fungerer, og også en gjennomgang av spørsmålene rundt håndhevings- og avgrensningsproblematikken. Dette er en klar innrømmelse av at disse spørsmålene er problemfylte. Statsråden skriver videre at dette er vanskelige spørsmål som krever grundige utredninger, og bebuder videre at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag om endringer i loven. Etter det jeg forstår, vil et slikt endringsforslag komme i løpet av april.

       Flertallet i komiteen, som består av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og SV, har tatt dette til etterretning og vil avvente Regjeringens forslag på dette området. På denne bakgrunn avviser da også flertallet forslaget om opphevelse. Jeg regner videre med at flertallet vil utdype dette i debatten.

       Komiteens mindretall, som består av Høyre og representanten Wetterstad, støtter forslaget i dokumentet. Vi er av den oppfatning at den mest hensiktsmessige måten å komme ut av problemene med rettshåndhevelse, konkurransevridning og avgrensning av vareutvalget på, er å oppheve loven om åpningstider. Loven slik den er i dag, gir den som driver butikk, en rett, men ingen plikt til å holde åpent innenfor visse tidsrammer. Utenom disse tidsrammene kan kommunene gi dispensasjon til å la vanlige forretninger holde åpent også på søndager. Og det er det mange kommuner som benytter seg av, spesielt under julehandelen, men det gis også dispensasjoner for såkalte superlangdager.

       SIFO har nettopp foretatt en undersøkelse som viser at bare 5 av 100 tradisjonelle dagligvarebutikker har søndagsåpent. Det vil si at de benytter seg egentlig ikke av den muligheten de allerede i dag har til å kunne holde åpent.

       Åpningstidsloven har i motsetning til den gamle lukkeloven ført til at vi har fått mer fleksible åpningstider. Det ble argumentert den gang i dette hus med at åpningstidsloven ville være et overgrep mot de ansatte. Det har ikke medført riktighet. En slik argumentasjon føres også i dag for at åpningstidsloven ikke kan oppheves. Nå har vi derimot fått åpningstider som passer forbrukerne langt bedre, og ved opphevelse av loven kan vi kanskje få en enda bedre tilpasning til forbrukernes behov.

       En undersøkelse Opinion A/S har foretatt for Handel og Kontor, viser imidlertid at forbrukerne er fornøyd med dagens situasjon. Det er 77 % som mener at kiosker og bensinstasjoner bør kunne selge dagligvarer døgnet rundt - også søndager. Det viser at det er et behov for å kunne ha tilgang til slike varer også på søndager. Men undersøkelsen viser også at 72 % av forbrukerne ikke ønsker søndagsåpne dagligvarebutikker. De ønsker tilgang til varene, men de ønsker ikke generell åpning.

       Men om man opphever åpningstidsloven, betyr ikke det at forretningene har plikt til å holde åpent. Forretningene vil selvfølgelig måtte følge det behov forbrukerne har. Og handles det ikke, vil det heller ikke være naturlig å holde åpent, men det må den enkelte forretningsdrivende selv kunne avgjøre. De av oss som ferdes en del i dette landet, har heller ikke registrert at dette har ført til noen løssluppen åpning av forretningene på søndager. Det er ytterst få som har åpent på søndager. Sverige har ingen slik lovregulering.

       Siden statsråden har bebudet et framlegg om revidering av åpningstidsloven allerede i april, vil Høyre for sin del ta den videre debatt og argumentasjon under behandlingen av denne sak.

       Jeg vil på vegne av Høyre og representanten Wetterstad ta opp det forslaget som er tatt inn i innstillingen.

       Jeg kan ikke si meg enig i at dagens åpningstidslov setter store begrensninger på åpenhet og tilgjengelighet for forbrukerne. Jeg vil heller si at man har hatt en tendens til utglidning av de begrensninger vi har hatt, og jeg håper - for forbrukernes del - at departementet når de nå jobber med denne saken, velger å stramme inn reglene og lage regler som blir enklere å kontrollere enn det regelverket vi har i dag.

       Ingen har kunnet påvise at dagens åpningstider utgjør noe stort problem for forbrukerne. I en landsomfattende spørreundersøkelse utført av Opinion 28. oktober - 4. november 1996, svarte over 80 % av de spurte at de har lite behov for å handle på søndager. I gjennomsnitt for hele befolkningen var det 66 % som i utgangspunktet var negativ til søndagsåpne dagligvarebutikker. I undersøkelsen ble de som var negative, også spurt hvorfor de var negativ til søndagshandel. 51 % begrunnet dette med at folk trenger en handlefri dag i uka.

       I tillegg til dette hovedargumentet kan vi liste opp mange, men siden vi skal behandle åpningstidsloven senere i løpet av våren, stopper jeg med dette. Det var for øvrig også interessant å registrere at da TV2-programmet « Holmgang » arrangerte telefoninnringing for å kartlegge folks holdninger til søndagsåpne butikker, ble det registrert 100.000 telefoner. Nesten 80 % av disse sa nei til søndagsåpne butikker. Dette skulle etter min mening gi oss i denne salen ganske sterke signaler på hva forbrukerne mener.

       For mange mennesker er kort avstand til butikken like viktig for tilgjengelighet som lange åpningstider. Økt kostnadspress som følge av utvidede åpningstider kan føre til at butikkene blir nedlagt og at omsetningen blir konsentrert til færre butikker. I en slik konkurranse vil de lokale småbutikkene være de første som bukker under. Folk får ikke mer penger å handle for fordi om butikkene holder åpent i flere timer, men butikkene får økte kostnader. Skal omtrent uendret omsetning fordeles på flere åpningstimer, vil det over tid føre til enten høyere varepriser, press på de ansattes lønninger eller færre butikker. Høyere varepriser kan vel neppe sies å være til forbrukernes beste?

       Vold mot og ran av ansatte i varehandelen har blitt et økende problem. Antall trusler, overfall, ran og tyverier har økt i forbindelse med lengre åpningstider. Dette er en utvikling vi i Arbeiderpartiet tar svært alvorlig, og som vi vil følge nøye med i.

       Men jeg vil til slutt understreke at som det fremgår av brev av 28. januar 1997 fra Barne- og familiedepartementet, har de startet en gjennomgang av hvordan åpningstidsloven fungerer, og flertallet i komiteen har derfor valgt å vente på at dette arbeidet blir avsluttet. Ifølge departementet vil det bli lagt fram en sak for Stortinget i løpet av april. Jeg ser fram til proposisjonen og håper at departementet finner løsninger som er til det beste for de ansatte og butikkeierne og ikke minst for forbrukerne.

       Motivet for det forslaget som vi behandlar i dag, er m.a. omsynet til forbrukarane. Det er eit argument som også vart trekt fram i 1994. Eg vil, som føregåande talar, vise til at forbrukarane si haldning til søndagsopne butikkar etter ei spørjeundersøking er at i gjennomsnittet er det ca 66 % av dei spurde som er negative til søndagsopne daglegvarebutikkar, og blant medlemene i dei politiske partia er det etter same undersøkinga heller ikkje fleirtal for søndagsopne butikkar. Motstanden varierer frå 98 % til 54 %. Vi finn etter undersøkinga heller ikkje noko skilje mellom folk som er busette i storbyar, og folk i andre delar av landet. Og familiar med tre barn eller fleire barn er blant dei som er mest negative til søndagsope.

       Sist dette framlegget var til behandling i Stortinget, uttalte fleirtalet i innstillinga at ei auka kommersialisering av søndagen er uheldig, og frå Senterpartiet si side vil eg understreke at vi held fast ved dette.

       Som det går fram av fleirtalet si innstilling, og som tidlegare talarar har vore inne på, har departementet starta ein gjennomgang av korleis dagens opningstidslov fungerer, og Stortinget vil til våren få seg førelagt ein proposisjon som skal drøfte spørsmåla rundt avgrensings- og handhevingsproblematikken. Men sjølv om Stortinget i løpet av våren får moglegheit til å kome tilbake til denne saka, vil eg allereie no signalisere at Senterpartiet er kritiske til å opne butikkane på vidt gap også på søndagane.

Solveig Sollie (KrF) : Jeg har lyst til å benytte anledningen til å gi noen signaler til statsråden, fordi vi vet at det nå arbeides i departementet med endring av åpningstidsloven når det gjelder nettopp dette som både representanten Fossli og likedan representanten Eli Sollied Øveraas var sterkt opptatt av, generell åpning av butikker på søndager. Vi kjenner til, som det er sagt fra tidligere talere her, at et stort flertall av forbrukerne er negativ til dette, ikke minst barnefamiliene. Jeg synes også en skal legge sterk vekt på det de ansatte i dagligvarehandelen sier. Der vet vi at det er stor skepsis til søndagsåpne butikker. Jeg tror vi trenger én dag i uken hvor flest mulig mennesker kan få hvile seg, og vi må spørre oss om vi ønsker et samfunn som blir så kommersialisert, så oppjaget og så opptatt av materialisme at vi liksom gir opp, og sier at nå får det være fritt fram fordi det er så vanskelig å regulere. Jeg vil sterkt anmode statsråden om at vi fortsatt får en åpningstidslov som ikke åpner opp slusene fullstendig, slik at vi fortsatt kan ha en lovgivning som regulerer søndagsåpning.

       Det var disse ord jeg ville benytte anledningen til å si, som et signal til statsråden. For øvrig vil vi vente på det lovendringsforslaget som kommer, og ta debatten om åpningstidsloven fullstendig da.

Roy N Wetterstad (Uav) : På det tidspunkt jeg reiste denne saken gjennom det Dok.nr.8-forslaget vi nå har til behandling, var spørsmålet om opphevelse av åpningstidsloven blitt gitt ny aktualitet gjennom aksjoner fra dagligvarebransjen. Særlig i Trondheim gikk forretningene langt for å presse fram en opprydning på dette området.

       I debatten som fulgte, kom det flere interessante signaler som jeg syntes gjorde det verdt å foreta seg noe. Blant andre signaliserte Kristelig Folkeparti, slik jeg oppfattet det, at de kunne tenke seg å komme Dagligvareforbundet i møte ved å gå inn for å fjerne all lovbegrensning på åpningstiden på hverdagene hvis de kunne få klarere bestemmelser som beskyttet søn- og helligdagene. Det ble fra flere hold vist forståelse for at dagens lov har ført til en uheldig konkurransevridning. Vi som er motstandere av åpningstidsloven, mener vi til fulle har fått bekreftet at den har gitt de avgrensnings- og håndhevningsproblemer som vi har forespeilet hele tiden. Å møte dette med å skru klokken tilbake, ville imidlertid være fullstendig galt. Jeg håper at flertallet i Arbeiderpartiet vil være enig med Gro Harlem Brundtland, som jeg har referert til i dokumentet, i dette.

       Som forbrukere har vi behov for å innrette våre dager annerledes enn før, da de fleste forretninger stengte kl. 17 - det er ikke lenge siden. Min egen Rimi-nærbutikk stenger kl. 23. Etter jobb synes vi det er fint å kunne bruke mest mulig tid sammen med barna, og en av oss drar derfor for å gjøre innkjøp etter at de har lagt seg. Hvorfor skal ikke jeg ha mulighet til å innrette meg slik? Synes tilhengerne av åpningstidsloven at det er galt å bruke mest mulig tid på barn på denne måten, være sammen med dem hjemme, eller ta dem med ut på noe hyggelig? Skal mor og far, som de ser lite til fra før, måtte slepe barna med seg på butikken etter at de selv har kommet fra jobb?

       I siste nummer av Statoils kundemagasin Moment gis følgende beskrivelse:

       « Dagens moderne bensinstasjoner er en kombinasjon av servicestasjon, nærbutikk og bakeri. Både bil og mennesker kan få stell og mat døgnet rundt. Samtidig har den rollen som den gamle nærbutikken på hjørnet, der folk kan slå av en prat når de stikker innom. »

       Dette er vel og bra, men det er svært urimelig at bensinstasjonene har større mulighet til å overleve og være nærbutikker enn nærbutikkene selv. Jeg er glad for at de såkalte bensinstasjonene har godt utvalg og romslige åpningstider, men synes ikke det er rettferdig at deres konkurrenter i dagligvarebransjen ikke skal ha mulighet til å ta opp konkurransen på like vilkår. Det kan virke som om den norske stat tviholder på en lov som gir privilegium og beskyttelse for Statoil, som staten selv eier.

       Når det gjelder søndager, påstår Handel og Kontor, som flere har referert til her, at svært få forbrukere mener de har behov for å kunne handle matvarer på denne dagen. Dermed skjønner jeg enda mindre av at de på død og liv skal lovfeste åpningstidsreguleringer. Hvis folk ikke vil gå og handle på søndager eller i nokså sene kveldstimer, vil heller ikke forretningene ha interesse av å holde åpent. De er også opptatt av å tjene penger og kan derfor ikke holde det gående hvis det ikke er kunder. Det vil faktisk være forbrukerne som avgjør åpningstidene hvis vi kvitter oss med åpningstidsloven, og hvis vi skal tro undersøkelsen til Handel og Kontor, risikerer de ansatte ikke mye merarbeid. De får det dessuten til å virke som om folk blir tvunget til å arbeide på kveldstid. Slik er det naturligvis ikke. For mange er tilbudet om kveldsarbeid faktisk svært kjærkomment. Flere har fått arbeid etter at åpningstidene ble mer fleksible. Mange som tidligere var hjemmeværende, har kunnet få seg deltidsjobb, studenter kan tjene noen ekstra kroner for å finansiere studiene, og det vil sikkert også være andre som er takknemlig for at det har blitt mer arbeid. Det virker som om Handel og Kontor er mest opptatt av at deres medlemmer skal jobbe minst mulig og tjene mest mulig. I spørsmålet om åpningstider kjører de en ego-kamp mot forbrukerne og deltidsarbeidere. Sverige har, som Kjellaug Nakkim nevnte, ikke hatt noen lovreguleringer av åpningstidene siden 1972, uten at det har ført til de problemene som mange frykter at det skal gi her.

       me tilbake til saken når en skal behandle åpningstidene. Men så langt HSH har erfart, er ikke dette blitt gjort. Er det da slik at det er bare Handel og Kontor som skal knyttes til denne behandlingen og høringene, eller er det også andre grupper, bl.a de som da står på forbrukernes side? Er dette en god forbrukerpolitikk? Jeg vil spørre statsråden: Hva slags åpenhet overfor impliserte grupper er det statsråden har i tankene når hun bare hører én gruppe og lar andre vesentlige parter utebli? Dessuten er det vel også slik at de høringstidene som er satt internt, ikke er etter forvaltningsloven, men er altfor korte. Jeg vil gjerne ha svar på dette, om det er slik det skal behandles framover.

Statsråd Sylvia Kristin Brustad : Jeg kan forsikre representanten Liltved om at i denne saken som i andre saker føler jeg det slik at de som er berørt, skal bli og er hørt i sakens anledning.

       Det er riktig som representanten Liltved peker på, at det ved en feil i mitt departement er blitt liggende et brev som ikke ble svart på før i januar, og det beklager jeg. Men de har fått et svar, HSH har fått beskjed om at vi tar kontakt så fort vi har noe klart. Det skal sendes ut på skriftlig høring. Jeg har også signalisert til HSH at det vil bli innkalt til høringsmøte med de mest berørte organisasjoner, og det skal selvfølgelig skje. Jeg har fortsatt som ambisjon å få saken fram for Stortinget i april og håper å få det til. I den prosessen er det selvfølgelig, som sagt slik at de berørte skal høres, og ingen beslutninger er selvfølgelig tatt på dette tidspunkt om hva Regjeringen vil gå inn for og anbefale for Stortinget.

       Når det så gjelder spørsmålet om Handel og Kontor i denne saken er særbehandlet, er svaret mitt: Nei, det er de ikke. Departementet har fått flere henvendelser både skriftlig og muntlig fra Handel og Kontor og HSH. Det har også vært mye telefonkontakt med HSH, som meg bekjent har fått snakket med ganske mange i departementet. Det har i denne saken ikke vært noen særbehandling av Handel og Kontor, men vi lytter selvfølgelig på alle sider. Jeg tror det tør være kjent for de fleste både hva Handel og Kontor mener om denne saken, og hva HSH mener om saken. Men vi skal selvfølgelig i den videre prosessen høre også på HSH, på lik linje med andre som er berørt av dette, i høringsmøter og gjennom skriftlige høringer.

Odd Eriksen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

       Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2544)