Lars Gunnar Lie (KrF) (ordførar for saka): Eg vil starta med eit sitat:

       « Eg starta som medlem i samvirke, jobba og sleit, men tente ingen ting. Så tenkte eg her må gjerast noko radikalt, la om til økologisk drift og direkte sal. No går drifta så det susar »

       Dette sitatet er henta frå eit intervju med ein bonde frå Sveits som har lagt om til økologisk landbruk. Det stod i Bonde og Småbruker den 21. februar. Dette var kanskje ein noko vel positiv omtale av resultatet av om-

       legging til økologisk drift, men det fortel om haldningsendringar i andre land i høve til matproduksjonen vår.

       Tala frå landbruksavdelingane hos fylkesmennene i Noreg syner at over 300 nye bønder har søkt om omleggingstilskot til økologisk drift for 1997. Dette syner at det i næringa er stor og aukande interesse for økologiske driftsformer, og frå Kristeleg Folkeparti si side ser vi denne omlegginga som positiv.

       Næringskomiteen har merka seg at interessa for matvarer som er dyrka økologisk, har auka også i vårt land, og ein samla komite ser det som viktig at produksjonen av økologisk produserte matvarer held tritt med etterspurnaden. Det er òg gledeleg at Landbruksdepartementet klart har gjeve uttrykk for at økologisk landbruk er eit viktig satsingsområde. Eg vil som saksordførar gje ros til departementet for eit grundig og godt svar komiteen fekk då vi bad om synspunkt på Dok.nr.8:19. Komiteen fann svaret frå departementet så sentralt at vi har teke det med som vedlegg til innstillinga.

       Komiteen deler seg på nokre problemområde. Det første gjeld synet på korleis meirkostnader ved økologisk produksjon skal dekkjast inn. Eit fleirtal, Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner det er viktig å sjå til at prisen til forbrukar ikkje vert for stor, og er samd med departementet i at det er viktig å leggja til rette for at prisskilnaden mellom økologisk produserte varer og varer som er produserte på tradisjonell måte, ikkje vert for stor. Andre parti meiner denne skilnaden må takast inn i marknaden.

       Det andre området der komiteen deler seg, gjeld om målsetjingane for omlegging til økologisk produksjon skal tal- og tidfestast. Dei som står bak Dok.nr.8:19, meiner det er naudsynt med ei konkretisering, at marknadsdelen skal vere på 10 % innan år 2000, medan fleirtalet i komiteen, alle unnateke Sosialistisk Venstreparti og Framstegspartiet, meiner omlegginga har samanheng med jordbruksforhandlingane, og at det derfor er vanskeleg med tal- og tidfesting.

       Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet ser det som viktig å få ein brei gjennomgang av omlegging til meir økologisk landbruk, og ønskjer derfor at departementet skal arbeida ut ei melding om økologisk matproduksjon. Ei slik melding bør også analysera spørsmåla frå forbrukarsynsstad, samstundes som dei nærings- og miljøpolitiske konsekvensane vert vurderte.

       Eg vil vidare understreka at dersom omlegginga til meir økologiske produksjonsformer skal få større effekt, er det avgjerande at rettleiingstenesta vert styrkt. Det gjeld i omfang, men kanskje endå meir kvalitet. Det vert stilt nye krav til profesjonalitet og kapasitet når større bruk skal leggjast om. Forskinga som må liggja i forkant av den praktiske gjennomføringa, må også få ressursar som gjer at dei kan liggja i forkant av utviklinga i sjølve næringa. Eg vil utfordra landbruksministeren med spørsmålet om han har gjort seg tankar om korleis ein skal møta nett desse utfordringane.

       Når det gjeld spørsmålet om merking av økologiske produkt, er heile komiteen samd i at slik merking må ein ha, medan fleirtalet i komiteen har lagt til grunn at forskrift om produksjon og merking av økologiske landbruksvarer som er vedteken av Landbruksdepartementet den 5. september i fjor, gjev vern for omgrepet « økologisk », og vil gje forbrukarane god garanti for at vara er økologisk produsert.

       Til sist vil eg ta opp framlegg nr. 1, frå Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, som er teke inn i innstillinga, og dessutan tilrå at Dok.nr.8:19 vert lagt ved protokollen.

       Einar Olav Skogholt (A) : Næringskomiteen har enstemmig uttalt at det er viktige og sentrale spørsmål som blir tatt opp i Dok.nr.8:19.

       Men det er selvsagt ikke rett slik representanten Øystein Djupedal skriver i Adresseavisen 3. mars 1997:

       « Regjeringa har akseptert at de må komme tilbake til en bred vurdering av status til økologisk » - og her er nok ordet « landbruk » falt ut - « i de årlige jordbruksoppgjørene. Jeg avventer dette med spenning, fordi hvis « grunnmuren » i det såkalte norske hus skal bli bærekraftig, må dette være en av grunnsteinene. Det er et gledelig lite skritt fordi så langt har ikke Arbeiderpartiet tatt produksjon av økologisk mat særlig alvorlig. »

       Jeg vet ikke om det er et akseptabelt parlamentarisk uttrykk å hevde at dette er tøys, men det er i alle fall ikke en korrekt påstand.

       Regjeringen og Arbeiderpartiet har satset bevisst på å støtte økologisk landbruksproduksjon spesielt, både med ekstraordinære økonomiske tiltak og egne melkekvoter til økomelk, selv om man parallelt med dette har arbeidet for å senke den årlige melkeproduksjonen. Tidligere statsråd Øyangen fortjener ros for sin innsats, noe også næringen selv har gitt uttrykk for.

       Den store bøygen for økologisk matproduksjon har vært at produsentene ikke har hatt noen samvirkebedrifter og/eller private foretak som har omsatt økologisk dyrkede matvareprodukter. Slik er det delvis fortsatt i dag også.

       I Danmark har man i mange, mange år kunnet kjøpe økologisk produsert melk og annen økologisk produsert mat. Detaljhandelen i Danmark har vurdert at de økologiske matvarene vil nå en hjemmemarkedsandel på 15 - 20 % i år 2000.

       Det er dessverre ikke mange år siden Norske Meierier åpnet for mottak av økologisk produsert melk, nemlig ved Odal meieri. Røros meieri gjør det samme nå, og flere meierier vil følge etter.

       Men hvor enkelt er det for produsenter å finne kjøpere av kjøtt, grønnsaker m.v.? Her har næringen en kjempeutfordring. Det må ikke være som nå: Enkelte produsenter av f.eks økologisk produsert melk har ingen mulighet til å få levert den som økologisk melk.

       Den blir blandet sammen med melk fra konvensjonelt landbruk.

       Som jeg allerede har sagt, er økologisk landbruk et viktig satsingsområde for Arbeiderpartiet. Vår politikk på dette området er nedfelt i bl.a. Landbruksdepartementets handlingsplan for økologisk landbruk og i St.prp.nr.72 (1995-1996).

       Jeg er videre enig i Landbruksdepartementets holdning til merking av økologiske varer.

       Det er viktig i denne debatten at vi ikke glemmer det konvensjonelle landbruket. Det er ikke bare et økologisk landbruk som må ta hensyn til miljø, helse, kulturlandskap m.m. Mitt inntrykk er at bønder er flinke, også på dette området.

       Til slutt har jeg følgende spørsmål til landbruksministeren: Har vi i Norge et tilfredsstillende opplæringstilbud for jordbrukeren/bonden? Ser statsråden positivt på initiativ for å opprette en lærlingordning spesielt knyttet til økologisk landbruk?

       Trønderne har jo markert seg positivt i siste uken - for så vidt også når det gjelder økologisk landbruk. I Trønder-Avisa den 25. februar understrekes det at man i Nord-Trøndelag virkelig vil satse sterkt på økologisk landbruk; det er i området registrert et høyere antall

       søknader om tilskudd for å legge om til økologisk landbruk enn i noe annet år. Jeg regner med at det er et godt eksempel på viljen både i næringa og i det politiske liv til å fylle begrepene økologisk landbruk og økologisert landbruk med realiteter.

       SVs mening med forslaget var å peke på hvor viktig økologisering av landbruket er. I den forbindelse vil jeg understreke at SV ser positivt på de signalene Regjeringa har gitt, om at de vil komme tilbake med ei brei vurdering av status til økologisk landbruk som sådant i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene. Jeg avventer med spenning innholdet i denne breie vurderinga, for dette er jo en av grunnsteinene til det beryktede og omtalte norske hus - for ikke å si norske fjøs - i denne sammenheng.

       Nye tilsettingsstoffer, økt matimport, nye produksjonsmåter og mer intensiv landbruksdrift øker behovet for et strengt regelverk, kontroll og økt viten om maten vi spiser og hvordan den er produsert. Den utstrakte bruken av plantevernmidler og sprøytemidler i landbruket gir etter min mening grunn til bekymring. Men det er ikke bare snakk om mer kontroll og mer regelverk, det er også snakk om driftsmåter i landbruket, og etter mitt syn har det de siste årene vært tendenser til politiske føringer som har medført for sterk vekt på effektivisering og tendenser til industrialisering i norsk jordbruk. Hvis denne utviklinga skal fortsette, er det etter mitt syn ikke noe godt grunnlag for å fylle begrepet økologisk landbruk, enn si økologisert landbruk, med reelt innhold.

       Undersøkelser har vist at mange forbrukere ønsker lettere tilgang til økologisk dyrkede matvarer. Etterspørselen etter økologisk melk viser - til tross for at den er en del dyrere enn ordinær melk - at norske forbrukere er svært bevisst på matvarenes kvalitet.

       SV mener at for at forbrukerne skal få tilstrekkelige opplysninger om en vares innhold og kvalitet, trengs det klarere regler for merking av matvarer. En slik merking av mat tjener tre hensikter: informasjon, valg og makt. For mennesker som f.eks reagerer allergisk mot visse stoffer, eller som av andre grunner skal unngå inntak av disse, er slik merking helt nødvendig. For det andre gir det oss som forbrukere mulighet til å velge mellom produkter. For det tredje besitter forbrukerne på denne måten en betydelig makt til å påvirke matproduksjonen slik at den bedre ivaretar miljø og helse. De fleste som i dag bearbeider og markedsfører økologisk mat, bearbeider og markedsfører også annen mat. Det vil være grunn til å tro at disse ikke vil være interessert i en merking av økologisk mat, fordi ikke-økologisk mat sannsynligvis vil tape i kampen om kundene. Det er derfor viktig å skjerpe reglene for merking slik at all økologisk framstilt mat merkes.

       Flere land er kommet lengre enn Norge når det gjelder omlegging til økologisk landbruksproduksjon. I Sverige har f.eks. Riksdagen vedtatt at 10 % av landbruksarealet skal være økologisk dyrket innen år 2000. I Sveits er målet at alt landbruk enten skal være basert på økologisk eller på integrert produksjon innen år 2002. De bruk som ikke har lagt om sitt landbruk i 2002, vil miste bevilgningene. Allerede i dag er andelen av det økologiske landbruket i Sveits oppe på ca 10 %. I Østerrike er målet å komme opp på 15 % i år 2000. Fra SVs side mener vi at Norge, i likhet med land som f.eks. Sverige, Sveits og Østerrike, land som vi for øvrig ofte ynder å sammenlikne oss med, bør sette klare målsettinger med tidsfrister for hvor stor del av landbruksproduksjonen som skal legges om til økologiske dyrkingsformer. Det er viktig etter mitt syn å ha et mål og en visjon å gå etter. Virkemidlene må delvis rettes inn mot den enkelte gårdbruker, slik at alle som ønsker å legge om, gis nødvendig økonomisk støtte. Det innebærer f.eks at ei videre utvikling av tilskott til omlegging og arealtilskott økes og omgjøres til overslagsbevilgning.

       De målsettinger som er satt for økologisk produsert mat i Landbruksdepartementets handlingsplan for videre utvikling av økologisk landbruk, er etter min oppfatning svært lite konkrete. Det er f.eks ikke satt noen måltall for hvor stor andel av produksjonen som bør foregå økologisk.

       Målsettinga bør være, som det framgår av vårt forslag, at økologisk produsert mat skal ha en markedsandel på minst 10 % i år 2000. Det er heller ikke lagt inn noe mål for å bidra til å øke etterspørselen. Tvert imot legges det til grunn at forbrukerne skal betale en merkostnad på 10-20 % på økologisk dyrkede matvarer. Det er etter min mening avgjørende for å kunne øke etterspørselen etter økologisk dyrket mat at disse matvarene ikke koster mer enn annen mat det er naturlig å sammenlikne med. Dyrere økologisk dyrket mat kan bety at bare de som har god råd, vil kjøpe økologisk dyrket mat, mens forbrukere med svak økonomi vil velge ikke-økologisk dyrket mat. De økonomiske virkemidlene må derfor rettes inn slik at økologisk produsert mat ikke blir dyrere til forbruker enn matvarer produsert på tradisjonelt vis.

       I dag utgjør økologisk landbruk en liten og viktig, men begrenset nisje. Økologisk landbruk er på mange måter en spydspiss inn i framtida hva angår miljøtenkning i landbruket. Målet må være økologisering av hele det norske landbruket. Hvis ei bærekraftig utvikling skal være hovedmålsettinga for landbruket, må dette sikres gjennom en reduksjon av erosjon, forurensing av vann, jord og luft og bruk av skadelige plantevernmidler. Landbruket kan på denne måten være med på å sikre et variert kulturlandskap, vern av kulturminner og opprettholdelse av biologisk mangfold.

       Å skape et økologisk bærekraftig samfunn er en av våre største utfordringer i framtida. Det har også flere andre partier uttalt. Men hittil har vi sett liten vilje til å sette dette ut i konkret handling. Konkret handling får vi etter mitt syn bare ved å vedta forpliktende målsettinger, målsettinger som SV har fremma i det forslag som er inntatt i dokumentet. Det er jo litt merkelig at vi - etter å ha gjennomgått i løpet av de siste åra en rekke endringer både i landbrukspolitikken og i det handelspolitiske regimet hva angår handel med landbruksprodukter og en rekke andre forhold på det veterinære området - på mat i det hele tatt - heller ikke vil være åpen for ei så lite forpliktende formulering som den i det andre forslaget, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, som ligger inne i innstillinga, nemlig om ei stortingsmelding om økologisk landbruk. Jeg synes at det burde være på tide å sette i gang arbeidet med ei slik melding - aller helst med ei så forpliktende målsetting som den SV har lagt til grunn for forslaget - og på det viset fått på bordet alle de forhold som vi nå må ta tak i, fordi vi faktisk har en helt annen situasjon, helt andre rammebetingelser for landbruket enn det vi hadde for kort tid siden. Den realiteten vil vi ikke ta innover oss uten at vi legger opp til en breiere debatt enn det vi får i forbindelse med de årlige jordbruksoppgjørene.

       Jeg vil ta opp det forslag som SV har lagt inn i innstillinga, og jeg vil for enkelthets skyld gi til stemmeforklaring at jeg anbefaler SV å stemme subsidiært for det forslaget Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har lagt fram.

       Økologisk landbruk er i vekst i mange land i Europa, og det er en generell underdekning av økologisk dyrkede matvarer. Økologisk landbruk kan derfor utvikle seg til å bli en viktig næringsvirksomhet, ikke bare sett fra en økonomisk synsvinkel, men kan også legge grunnlaget for et biologisk mangfold og bidra til å sikre jordbruksarealenes produksjonsmuligheter på lang sikt.

       Derfor er det viktig for norske bønder å se mulighetene. Ved å satse på økologisk produksjon er det mulig å posisjonere seg i et mer konkurranseutsatt marked. Det norske varer taper på pris, kan tas igjen på kvalitet. Men vi vil understreke at vi ønsker å se landbruket under ett. Så lenge overføringsordningene til landbruket opprettholdes, bør det ikke legges opp til at produksjonen vris i en spesiell retning, basert på størrelsen på offentlige tilskudd. Det bør heller ikke være en offentlig oppgave å bestemme hvor mye som skal være økologisk produksjon.

       Fremskrittspartiet ønsker å se utviklingen i sammenheng, uavhengig av om det er konvensjonell eller økologisk produksjon. Det betyr at bøndene på et selvstendig grunnlag får stor frihet til å utvikle sin egen produksjon, ut fra hva markedet etterspør. Utvikles alternative driftsformer, vil det bidra til større valgfrihet for forbrukerne innenfor rammen av helsemessig trygghet overfor de matvarer som blir produsert. Utnyttes markedsmulighetene som vi vet ligger der for økologisk dyrkede landbruksvarer, kan bonden ha en brukbar mulighet til å bedre konkurranseevnen. Satses det på ren norsk mat, er en del kvalitetsbevisste mennesker villig til å betale eventuelle merkostnader for økologisk dyrkede produkter direkte i markedet.

       I forbrukerundersøkelser ønsker svært mange større konkurranse for å få flere valgmuligheter når det gjelder både pris og kvalitet på landbruksprodukter. Mange er også positiv til merking av matvarer rent generelt for å øke tryggheten. Undersøkelser viser at forbrukerne tillegger egen helse størst vekt ved kjøp av økologisk dyrkede matvarer.

       Signalene i befolkningen er relativt klare. Man ønsker valgfrihet og informasjon i tillegg til krav til myndighetene om pålitelig kontroll og overvåking. Merking av produktene vil være til hjelp for forbrukere som ønsker å velge bort en del varer ut fra egne preferanser.

       Sosialistisk Venstreparti har fremmet forslag om at det utarbeides en stortingsmelding om økologisk matproduksjon i tråd med innholdet i Dok.nr.8-forslaget. I den forbindelse vil jeg vise til handlingsplanen for videreutvikling av økologisk landbruk og Landbruksdepartementets brev til komiteen, som inneholder omfattende informasjon om tiltak for å fremme økologisk produksjon. Videre vil det komme en bred vurdering av tiltak overfor økologisk landbruk i årets proposisjon om jordbruksoppgjøret. Dette finner Fremskrittspartiet tilstrekkelig og vil derfor gå inn for at dokumentet vedlegges protokollen.

Statsråd Dag Terje Andersen : Jeg vil få gi uttrykk for at jeg syns det er veldig positivt at vi får denne diskusjonen og forhåpentligvis andre og grundigere diskusjoner om utviklingen for økologisk landbruk i landet, noe som kan skje i forbindelse med f.eks jordbruksoppgjøret og for så vidt også i forbindelse med det enkelte års statsbudsjett.

       Jeg syns det er spesielt hyggelig fordi jeg hadde den opplevelse for tre - fire uker siden å bli invitert til Norsøk, forsøksgården i Tingvoll kommune i Møre og Romsdal, der kanskje et av de mest sentrale pionermiljøene i utviklingen av økologisk landbruk holder til. Jeg var der i forbindelse med at de hadde 10-årsjubileum, og det ble fortalt meg at den gangen, for bare ti år siden, da tidligere landbruksminister Øyangen skar igjennom og sørget for at det ble gitt et grunnlag og en livsmulighet for Norsøk og den forsøksvirksomheten som skulle drives der borte, ble dette egentlig oppfattet som ganske spesielt og sært og mange trodde lite framtidsrettet. Så opplever vi altså at dette har skutt fart, at flere og flere er interessert i å legge om til økologisk produksjon, og at flere og flere gjør det.

       Det er utgangspunktet for at rammene har økt så mye som fra 18,5 mill. kr i fjor til 25 mill. kr i år for å støtte

       denne type produksjon med noen ekstra midler i tillegg til de ordinære virkemidlene over jordbruksavtalen. En del av disse pengene går til nettopp det Lars Gunnar Lie spurte om, delvis til forskning, men også delvis til informasjon, omsetningsfremmende tiltak og veiledning i utviklingen av økologisk produksjon. I den sammenheng syns jeg det viktigste er hvilke virkemidler vi setter inn, hvilken vei vi velger å gå og hvilke resultater vi får. Selv om jeg heller ikke skal avvise å diskutere målsettinger i forhold til prosentvis størrelse, er antakeligvis det mest sentrale her hvilke resultater vi når i fellesskap.

       Representanten Johansens innlegg dreide seg i stor grad om annen landbruksproduksjon enn den rent økologiske, som det jo er strenge kriterier for å få stempel som, og det er kanskje like viktig. La meg i den forbindelse peke på innspillet fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, som er veldig interessant i forhold til diskusjonen om vi også skal prøve å bringe det ordinære landbruket i en mer økologisk bærekraftig retning. Jeg syns også det er veldig interessant, for de siste årene har vi her i landet i stor grad klart å legge om de produksjonsdrivende tilskuddene til produksjonsnøytrale tilskudd. Andelen produksjonsdrivende tilskudd er redusert fra 30 % til 18 %, og det er nettopp et virkemiddel i forhold til å styre ressursbruken mot de ytterste distriktene, men ikke minst vil det styre virkemidlene i retning av f.eks mindre bruk av kunstgjødsel, mer ekstensiv bruk og mer produksjonsnøytral støtte. Jeg mener derfor at vi på det området har tatt betydelige skritt for å bringe utviklingen inn i en riktig retning.

       Jeg er enig med representanten Johansen i betydningen av også å ha et økologisk bærekraftig tradisjonelt jordbruk og ser det i sammenheng med de saker som både departementet og Stortinget behandler, som vi akkurat har gjort når det gjelder lov om kjøttproduksjon, som vi f.eks skal gjøre når det gjelder muligheten til å kontrollere fôrproduksjonen, og som vi etter hvert kommer til å ha diskusjoner om i forhold til forskriftene om husdyrgjødsel. Alt sammen er virkemidler som peker nettopp i retning av naturvennlig, mer økologisk jordbruksdrift.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, sjå side 2632)

       Edvard Grimstad gjeninntok her presidentplassen.