Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken):

       Komiteen foreslår at Stortinget ber Regjeringen fremlegge en stortingsmelding om domstolsstrukturen for herreds- og byrettene og forutsetter at det ikke iverksettes noen embetsreguleringer som ikke har bred støtte fra de berørte parter før meldingen har vært behandlet av Stortinget.

       Justisministeren har ved flere anledninger gitt uttrykk for at departementet planlegger å sette ned et utvalg som skal gjennomgå domstolsstrukturen i første instans, men samtidig har departementet arbeidet for å få slått sammen embeter - forslag som har ført til betydelig turbulens og sterk motstand blant berørte parter.

       I Rogaland har eksempelvis samtlige berørte kommuner, i tillegg til Ryfylke sorenskriverembete, Stavanger byfogdembete og Stavanger byrett, gått klart mot planene om sammenslåing. Det er til og med startet en folkeaksjon mot sammenslåing. Til tross for denne sterke lokale motstanden har departementet gått videre med sine planer.

       Komiteens flertall mener at en slik bit for bit-løsning når det gjelder embetsreguleringer, er uheldig, og at det

       vil være mer fornuftig å se embetsreguleringene i et helhetlig perspektiv i sammenheng med en stortingsmelding, som naturlig vil følge av at det settes ned et utvalg for å se på domstolsstrukturen.

       Arbeiderpartiet går langt i sine merknader i retning av å argumentere for påståtte fordeler ved de foreslåtte embetsreguleringene. Det finnes etter min personlige vurdering mange argumenter som taler imot sammenslåinger ut fra mer overordnede prinsipielle betraktninger rundt spørsmål om små og store enheter og sentralisering/desentralisering.

       Ettersom komiteens konklusjon er at disse spørsmålene må avklares i forbindelse med en fremtidig stortingsmelding og behandlingen av denne meldingen i Stortinget, vil jeg avstå fra å gå inn i den debatten. Men jeg kan vanskelig avstå fra å kommentere departementets klønete behandling av hele spørsmålet rundt embetsreguleringene og departementets manglende respekt for Stortingets justiskomite.

       For det første: I januar 1996 fikk justisministeren et spørsmål i Stortingets spørretime om nedleggelse av Ryfylke sorenskriverembete, og svarte da at et eventuelt forslag om sammenslåing med Stavanger byrett ville komme til behandling i Stortinget. Til tross for dette klare løftet om stortingsbehandling skrev departementet i forslaget til statsbudsjett for 1997 at departementet vurderte å avgjøre spørsmålet gjennom en kgl. resolusjon.

       Når en statsråd gir et svar i Stortingets spørretime, bør vi kunne forvente at svaret er korrekt, og at statsråden og hennes departement vil forholde seg slik det ble lovet i svaret. Såpass respekt bør en statsråd ha for den spørrende stortingsrepresentanten og for resten av Stortinget.

       For det andre: Med bakgrunn i dette forholdet skrev en enstemmig justiskomite følgende i sin budsjettinnstilling:

       « Komiteen ber om at eventuelle forslag om endringer i embetsstrukturen fremlegges for Stortinget som egen sak. »

       Hva gjør så departementet for å følge opp denne enstemmige komitehenstillingen? Jo, i et vedlegg til salderingsproposisjonen gjentar departementet at det vurderer å fremme kgl. resolusjon om en del embetsreguleringer. Departementet begrunner sine synspunkter til sammenslåinger på sidene 204-206, og mener da tydeligvis at det er å betrakte som en egen sak. Det stiller komiteflertallet seg mildt sagt undrende til.

       Dersom jeg skal driste meg til å komme med en ren hypotese, går den ut på følgende: Departementet har hatt hastverk med å få gjennomført enkelte embetsreguleringer, og har satset på at finanskomiteen ville vie vedlegget relativt liten interesse i en tid da komiteen var overarbeidet med større og viktigere budsjettproblemer. Departementet har forsøkt å trikse reguleringene igjennom ved hjelp av andre politikere enn medlemmene av den plagsomme justiskomiteen.

       Uansett, å fremlegge saken gjennom et vedlegg til en større sak er selvsagt ikke det samme som å legge forslagene frem « som egen sak » for Stortinget. Departementet viser gjennom sin fremgangsmåte etter min vurdering manglende respekt for Stortingets justiskomite.

       For det tredje: I vedlegget finnes det eksempler på at departementet har gitt opplysninger fra høringsinstansene som passer til departementets konklusjoner, og utelatt opplysninger som taler imot departementets konklusjoner.

       Når det gjelder forslaget om å slå sammen Horten og Holmestrand sorenskriverembeter, skriver departementet eksempelvis følgende:

       « Kommunene innenfor området er positive til sammenslåing. Borre kommune er positiv til sammenslåing under forutsetning av at et eventuelt sammenslått embete lokaliseres til Horten. »

       - Punktum, og ingenting mer om kommunenes syn til tross for at Holmestrand kommunestyre behandlet saken i møte den 25. juni og sendte følgende vedtak som høringsuttalelse til departementet:

       « Holmestrand kommune vil sterkt anbefale at et felles sorenskriverembete bør lokaliseres til Holmestrand. I motsatt fall bør av hensyn til publikum ikke sammenslutning finne sted. »

       De to kommunene Holmestrand og Borre hadde altså likelydende synspunkter, men ble ulikt referert i departementets vedlegg til salderingsproposisjonen. Her er det med andre ord snakk om en siling av informasjon som gjør fremstillingen som Stortinget får, direkte uriktig.

       Min hypotese igjen - jeg kan selvfølgelig ikke bevise dette - går ut på at denne silingen av informasjonen fra høringsuttalelsene er gjort med overlegg for å argumentere frem departementets konklusjoner. Enten det er gjort med planmessig overlegg eller det er et hendelig uhell, er det uansett kritikkverdig at Stortinget ikke får en balansert fremstilling av høringsuttalelsene i en sak.

       Spørsmålet mitt er da selvfølgelig: Når det skjer på denne måten i en såpass liten sak, hvordan kan vi da stole på at referatene fra høringsinstansenes uttalelser i større og tyngre saker er foretatt på en balansert og objektiv måte?

       Denne saken har i betydelig grad svekket min tillit til departementet.

Anne Helen Rui (A) : Politikk er bl.a å ville endre det bestående til det bedre i samfunnet rundt oss.

       For å få dette til er en nødt til å justere kartet etter terrenget. Denne sakens innhold ser jeg som endringer som burde gjøres for å møte dagens krav til faglig dyktighet og effektiv utnyttelse av ressursene, og for å gi det publikum vi her snakker om, det beste resultatet de kan få. Saken omhandler forholdsvis små endringer, som vi i Arbeiderpartiet mener ville ha gitt små, men nyttige forbedringer. Vi konstaterer at det ikke er flertall for de foreslåtte, men nødvendige endringene, og fremmer derfor ikke forslag. Men jeg vil gjerne underbygge hvorfor vi mener det hadde vært det mest riktige å gjøre disse endringene.

       Representanten Simonsen var inne på Stavanger og Ryfylke. Jeg vil gjerne få lov til å ta et eksempel fra mitt eget hjemfylke der endringene nå ikke kan bli gjennomført, sammenslåingen av Horten og Holmestrand sorenskriverembeter. Her er det små og svært uhensiktsmessige lokaler som verken tilfredsstiller dagens krav til lokaliteter for de oppgavene som skal løses, til sikkerhet eller til muligheter for å tilfredsstille de krav vi her i huset har satt til arbeidsmiljø for de ansatte. Sorenskriveren i Horten har lenge planlagt og laget tegninger til nytt hus, som sårt trengs, og kommunen har tomta klar, men nå ser det ut til å være i det blå.

       Sorenskriverne er alene i sine jobber og savner sårt det faglige miljøet de trenger for å kunne gi best mulig faglige resultater i sitt arbeid. Arbeidet består av alle straffesakene i by- og herredsrettene i deres distrikt, som var nytt ved innføring av to-instansreformen 1. august 1995, samt alle sivile saker og borgerlige vielser. Det betyr at spennvidden i det en sorenskriver skal være oppdatert på, er utrolig stort. Han har ingen kollegaer å rådføre seg med, og han har heller ikke andre lokaler å ha advokater, tiltalte eller vitner i enn rettssalen - eller trappeoppgangen. Sikkerheten er vanskelig å ivareta på den måten, og jeg må si at for meg er sikkerheten viktig i denne sammenhengen. Og sjøl om borgerlige vielser også er en del av en sorenskrivers oppgaver, er det faktisk heller ikke lokaler for den begivenheten.

       Til slutt sier sorenskriverne, i Vestfold iallfall, at de kunne ha spart penger på å slå seg i sammen, men også det stopper Stortinget i dag. Stortinget stopper også etter min mening jobben med et sikkerhetsmessig skikkelig arbeid og også muligheten for å imøtekomme arbeidsmiljøkrav. Jeg synes dette er ille. Som jeg sa i stad, er sikkerheten i forbindelse med rettssaker et svært viktig argument, og jeg er redd for at det kan skje tragiske hendelser hvis man ikke får bedre lokaliteter.

       Vi er vant til her i huset at Senterpartiet vil at alt skal være som det før har vært, for det er det tryggeste, men i dette flertallet er alle partiene utenom Arbeiderpartiet sammen, og jeg synes det rimer svært dårlig iallfall med hva partiene Høyre og Fremskrittspartiet sier om offentlig sektor. Jeg skal prøve å bruke de argumentene jeg her har fått, i valgkampen som kommer til høsten.

       Flertallet gjør et stort nummer av at det er en uenighet på lokalplanet. Ja, det har de rett i at det er, men det synes jeg nesten er normalt når vi skal prøve å endre på noe bestående. Det er en menneskelig reaksjon at noen sier: Jeg vil ikke ha det slik, for jeg vil ha det slik som jeg har det. Det tror jeg vi kommer til å oppleve uansett hva vi gjør, og derfor kan vi egentlig ikke ta hensyn til det fullt ut.

       Flertallet har i innstillingen også merknader som er svært kritiske. Det registrerer jeg, men jeg kan ikke se at kritikken er begrunnet. Vi merker oss at dette er nok et eksempel på at opposisjonen greier å bli enig om én ting, nemlig å kritisere Regjeringa. Det ser for meg ut som om det er glemt at det er Regjeringa som har det utøvende ansvaret og Stortinget den lovgivende myndighet. Denne saken er et godt eksempel på det jeg ville kalle stortingsregjereri.

       Vi ser at det kan være nyttig å få en helhetlig gjennomgang av hele strukturen, men at man skal la være å foreta små og nødvendige endringer underveis, mener vi er uriktig. Det kan dessverre få uanede konsekvenser. Vi vil derfor stemme mot vedtaket om en stortingsmelding, fordi vi mener at denne ikke vil kunne påbegynnes før etter at Domstolskommisjonen er ferdig med sitt arbeid, og da synes vi det vil ta altfor lang tid før vi kan gjennomføre nødvendige endringer i strukturen.

Arild Hiim (H) : Representanten Rui tilla Høyre og Fremskrittspartiet det hun oppfattet som en fornuftig oppfatning når det gjaldt offentlig forvaltning, og det har vi naturligvis ingen problemer med å slutte oss til. Vi vil jo gjerne ha en så rasjonell og økonomisk forvaltning som forsvarlig kan være, men det er ikke slik at det alltid er synonymt med at det er de store enheter som gir et godt resultat. Vi må minne om at forhistorien til denne saken, slik den er beskrevet av saksordfører, er noe spesiell kontra det Stortinget tidligere har uttrykt ønske om.

       For det annet synes jeg ikke saksforberedelsen er av en slik art at den er egnet til å overbevise om at Regjeringen skulle få lov til å la dette bli stående urørt, f.eks som når man for kommunene Sauda og Suldal finner at begge skal inn under ett sorenskriverembete, hvor den ene kommunen åpenbart - jeg hadde nært sagt - bringes inn til i hvert fall et sorenskriverembete som de overhodet ikke har hatt noen kontakt med tidligere. Jeg tenker på at Suldal har svært lite med Haugesund å gjøre og heller grenser mot Stavanger og den retningen. Det virker i hvert fall på oss som om alle parter ville stått seg på å tenke seg om en gang til, og ta det med ro med hensyn til disse sammenslåingene. Det viktigste med disse sakene er at man får en tjeneste som er god for publikum, og det er i hvert fall det som er flertallets anliggende i dette tilfellet.

       Hr. president! Eg bad om ordet til replikk til Hiim.

Anne Helen Rui (A) (fra salen): Kan jeg da få replikk til Hiim?

Presidenten: : Ja. Det har representanten anledning til. Det blir replikkordskifte, og Anne Helen Rui får ordet til replikk.

       Anne Helen Rui

Lisbeth Holand (SV) : Jeg finner behov for å minne om komiteens forslag til vedtak:

       « Stortinget ber Regjeringen framlegge en stortingsmelding om domstolsstrukturen for herreds- og byrettene og forutsetter at det ikke iverksettes noen embetsreguleringer som ikke har bred støtte fra de berørte parter før meldingen har vært behandlet av Stortinget. »

       Det en i dag går inn for, er ikke et absolutt forbud. Men jeg synes det er viktig å si til representanten for Arbeiderpartiet at når hun argumenterer mot innstillinga, og bruker et eksempel fra sitt eget heimfylke, bruker hun praktiske argumenter for en sammenslåing som betyr en strukturendring. Hun kjører argumentasjon mot de små sorenskriverembetene. Da er hun inne i den strukturdebatten som vi ønsker, og som vi mener at Stortinget skal ta stilling til, strukturen i domstolsvesenet. Jeg synes det er så skremmende - det er et så skremmende eksempel på hvorledes Arbeiderpartiet bruker praktisk-tekniske argumenter for å gjennomføre strukturendringer som ikke har vært politisk debattert. Det er greit at de trenger nytt hus i Horten, men det er ikke det hun argumenterer for, at de skal få nytt hus, hun argumenterer for en strukturendring.

       Når Stortinget reagerer såpass sterkt på denne saka, er det litt knyttet til det saksordføreren tok opp, at det er en svært så ensidig saksframstilling Stortinget får seg forelagt. Men jeg minner om at det forslaget som innstillinga går ut på, er at det ikke skal iverksettes noen embetsreguleringer som ikke har bred støtte fra de berørte parter. Vi forbeholder oss retten, og vi mener at det er viktig at det er Stortinget som skal ta stilling til domstolsstrukturen i Norge.

Jan Simonsen (Frp) : Jeg kan være enig med representanten Rui i at de endringene som i denne omgang blir foreslått av departementet, er små, men jeg er så menn ikke enig i at det er endringer som er nødvendige. Det er selvfølgelig vår jobb på Stortinget å endre det bestående til det bedre, men det er ikke dokumentert at de endringer som blir foreslått av departementet, er til det bedre. Tvert imot mener jo hovedsakelig de berørte parter, de som har kunnskap om hvor skoen trykker, at endringene er til det verre. Selv i forbindelse med forslaget om sammenslåing av Horten og Holmestrand sorenskriverembeter mener jo de berørte kommunene at en sammenslåing vil føre til lengre reiseavstander og dårligere service for publikum, forutsatt at det nye kontoret ikke blir lagt i deres egen kommune da selvsagt. De rene kontorproblemene må man jo kunne løse midlertidig.

       Det forbauser meg - ja, det forbauser meg vel egentlig ikke - at Arbeiderpartiets representanter føler seg forpliktet til å gå imot kritikken av departementets håndtering av denne saken. Hvis man er ærlig mot seg selv, tror jeg egentlig Arbeiderpartiets representanter vil

       måtte innrømme at det er sterkt kritikkverdig at en justisminister gir et løfte i et svar i Stortingets spørretime som man ikke følger opp, at det er kritikkverdig at man fremmer disse forslagene gjennom 1-2 av 206 sider i salderingsproposisjonen når stortingskomiteen har bedt om at saken blir fremmet som en egen sak, og at det er kritikkverdig at man refererer høringsuttalelsene fra Borre kommune korrekt, mens man gjengir høringsuttalelsene fra Holmestrand kommune i begrenset form, og dermed ikke korrekt, når det er en debatt mellom disse to kommuner i en lokaliseringsstrid. Så ved nærmere omtanke er jeg helt overbevist om at også Arbeiderpartiets representanter er enig i kritikken. De tør bare ikke fremføre kritikken offentlig av hensyn til sin egen statsråd.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 2672)