TALERE:
Gunnar Skaug (A) : Jeg har lyst til å åpne med å si at etter at komiteen nå har gått gjennom ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskapet vedkommende administrasjonen av Svalbard for 1995 samt saker for desisjon av Stortinget og saker til orientering, er det positivt å registrere at komiteen er enstemmig i sine merknader. Det framkommer av antegnelsene at flere virksomheters regnskaper har så mange feil og mangler at Riksrevisjonen ikke har kunnet godkjenne disse. Dette er etter mitt og komiteens syn selvfølgelig et alvorlig problem som det i framtida må ryddes opp i. Samtidig avdekker dokumentet at flere av departementene i en rekke saker har hatt svake eller dårlig etablerte ordninger når det gjelder internkontroll i flere virksomheter. Det er derfor viktig å understreke at de berørte departementer må gå seg selv ekstra etter i sømmene for å få etablert internkontrollordninger for sine virksomheter, slik at man unngår å få klare påpekninger fra Riksrevisjonens side.
Jeg vil også spesielt nevne enkelte departementers prosjektstyringsevne, som ikke kan anses tilfredsstillende enten det gjelder edb-investeringer eller rene byggeprosjekter. Det må være et grunnleggende krav at departementene gjennomfører tilstrekkelige analyser og forprosjektering som er i samsvar med gjeldende regelverk. Mye kan tyde på at enkelte departementer har vært for dårlige på dette når de har igangsatt ulike prosjekter, og at dette har medført unødvendige ekstrakostnader.
Vi finner også dårlige rutiner i enkelte departementer når det gjelder avkastningsberegninger for prosjekter som er igangsatt - som etter min mening bør være selvsagt når man snakker om prosjektinvesteringer av den størrelsesorden som vi finner i Dok.nr.1.
Jeg vil også gi min tilslutning til Riksrevisjonens kritikk når det gjelder bl.a mangelfull føring av anvisningsprotokoller og ikke tilfredsstillende avstemmingsrutiner. Jeg vil også understreke behovet for at departementene legger opp til realistiske budsjetteringsrutiner i forkant, slik at man så langt som mulig unngår de betydelige budsjettavvik som framkommer i Dok.nr.1 fra Riksrevisjonen.
Men når det er sagt, vil jeg også benytte anledningen til å gi ros til de departementer som raskt og effektivt iverksetter tiltak for å rette på forhold som Riksrevisjonen påpeker. Mye tyder på at departementene i dag har blitt mye flinkere til dette, noe som i seg selv selvfølgelig er positivt. Men vi må samtidig forsøke å unngå at antegnelser som i tidligere behandlinger her i Stortinget har blitt desidert « Til observasjon », kommer tilbake med samme desisjon i årets Dok.nr.1. Det er uheldig at saker blir liggende over flere år uten at tilstrekkelige tiltak blir iverksatt for å rette på skjevheter i de respektive departementer. I det foreliggende dokument har vi i så måte fire eksempler på slike saker.
Komiteen har valgt å behandle egen innstilling når det gjelder Forsvarsdepartementets Prosjekt 2010 - bygging av nytt kontorbygg i Lutvann leir. Dette bl.a fordi komiteen ønsker å høre forsvarskomiteens syn på denne saken før den avgis til endelig behandling her i Stortinget.
Videre har komiteen valgt å trekke ut sakene om ubrukte bevilgninger til bobehandling i forbindelse med Anders Jahres dødsbo og manglende prisutjevning på kraftfôr i tilknytning til Statkorn Holding AS. Komiteen har valgt å behandle disse særskilt på bakgrunn av at komiteen rett og slett ønsker noe mer tid til gjennomgangen av disse sakene.
Jeg vil også i forbindelse med behandlingen av dette dokumentet berømme Riksrevisjonen for et godt og solid arbeid. Dokumentet viser i seg selv at Riksrevisjonen her gjør en faglig god jobb, og at man følger konsekvent opp de saker som til enhver tid ligger rundt omkring i statsforvaltningen. At Riksrevisjonen utøver sin myndighet på en slik positiv måte, gjør at også Stortinget kan føle seg trygg på at eventuelle utglidninger i statsforvaltningen blir fulgt opp raskt og effektivt, og at de ligger på bordet her i Stortinget så snart det er praktisk mulig. Dette gjør at vi som stortingsrepresentanter også kan føre en effektiv kontroll med de midler som blir bevilget, også i ettertid.
La meg helt til slutt si at Arbeiderpartiet for sin del ikke har ytterligere kommentarer til dette dokumentet. Jeg regner også med at de respektive saksordførere i komiteen vil gå nærmere inn på de enkelte sakene, som de sikkert føler behov for. Når det gjelder de utsatte sa-
kene, kommer vi selvfølgelig tilbake til disse når de kommer opp for Stortinget.
Marit Tingelstad (Sp) : Som saksordfører for nr. 9, Sosial- og helsedepartementet, vil jeg komme med noen kommentarer utover det som framgår av innstillingen, som også for dette saksområdet har en samlet komite bak seg.
Riksrevisjonen har anmerkninger til fire saker, hvorav komiteen har valgt å behandle to av disse. Disse er Rikshospitalets regnskap og Sosial- og helsedepartementets mangelfulle avstemming av anvisningsprotokollen.
Først Rikshospitalets regnskap. Som det framgår av innstillingen, har ikke Riksrevisjonen godkjent regnskapet for 1995. Dette er i seg selv meget alvorlig. Det er gjort detaljert rede for årsaken til dette i Dok.nr.1, og jeg vil ganske kort kommentere noen av de underliggende årsaker.
Rikshospitalet har over lengre tid hatt problemer med gjestepasientoppgjør. Isolert sett burde slikt være unødvendig, men situasjonen er altså annerledes. Departementet har gjort flere framstøt for å rydde opp, men fortsatt gjenstår restanser på 18 mill. kr etter Stortingets vedtak om å ettergi 160 mill. kr, jf. St.prp.nr.46 (1993-1994) og St.prp.nr.55 (1994-1995). Komiteen er enig med Riksrevisjonen som forutsetter at departementet setter i verk nødvendige tiltak for å oppnå tilfredsstillende restanseinnkreving.
Videre forventes det at innkreving av restanse på andre inntektsarter fra såkalte selvbetalende pasienter, MR-undersøkelser og polikliniske inntekter får fortgang. Årsakene synes å være at rutiner for utfakturering, oppfølging og eventuell avskriving av utestående fordringer ikke har vært tilfredsstillende ifølge Riksrevisjonens antegnelser.
Angående midlertidige konti: Rikshospitalet har en rekke midlertidige konti. Komiteen er enig med Riksrevisjonen som uttaler at det må utarbeides plan for gjennomgang og vurdering av de enkelte konti og posteringer, og at det iverksettes tiltak som sikrer nødvendig oppfølging av problemområdet. Komiteen er tilfreds med at Riksrevisjonen har tatt tak i disse forhold slik at det blir orden på det.
Kjøp av konsulenttjenester: Dette synes å være et smertensbarn på flere områder, uten at jeg skal rippe opp i tidligere saker som kontroll- og konstitusjonskomiteen har hatt til behandling.
For Rikshospitalets vedkommende har det vært et problem at ikke alle kontrakter var registrert på såkalte kontraktsregistre, slik rutinene tilsier. Riksrevisjonen har bl.a ikke fått tilsendt alt materiale som det ble bedt om, nettopp ut fra at en del kontrakter ikke var arkivert på rett sted. Det opplyses at tilleggsavtalen med konsulentene kan være medvirkende årsak til dette.
Komiteen er tilfreds med Riksrevisjonens grundige arbeid også på dette området. Det vises bl.a til at det ifølge Forskrifter for kjøp av varer og tjenester til staten skal føres anbudsprotokoll med begrunnelse for valg av innkjøpsmetode og leverandør. Det påpekes også at det anses som god forvaltningsskikk at det utarbeides en strategi for bruk av konsulenttjenester. Dette slutter komiteen seg til.
Økonomiforvaltningen generelt ved Rikshospitalet: Jeg viser til innstillingen og den korrespondansen som har foregått mellom Riksrevisjonen og Helsedepartementet på dette området. Videre vises til uttalelse fra Rikshospitalets styre, som gjør rede for flere årsaker til det uføre Rikshospitalet er kommet opp i. Forsinkelse fra leverandørens side når det gjelder det nye lønns- og personalsystemet og laboratoriesystemene, som har for dårlige avregningsløsninger, nevnes som sentrale årsaker. Departementet sier i en kommentar at styrets tiltaksplan med forbedring av rutiner samt innføring av nye IT-systemer vil bedre økonomiforvaltningen inkludert restansesituasjonen på Rikshospitalet. Departementet forutsetter full effekt av IT-systemene i 1997.
Det er alvorlig når Riksrevisjonen bemerker at de uavklarte forhold, svakheter og mangler som er omtalt, er betydelige. Det knytter seg så stor usikkerhet til Rikshospitalets regnskap at det ikke kan godkjennes!
Det er en samlet komite som finner dette alvorlig. Vi snakker her om et av Norges høyeste kompetansesentra innen helsesektoren! Det er betenkelig at forholdene på dette området ikke er bedre sett i forhold til den ressursknapphet som det til stadighet vises til innen helsesektoren. Det skulle i det minste tilsi at det er orden i regnskapsførselen. Stortinget må i dag konstatere at regnskapet for denne statsinstitusjonen, Rikshospitalet, ikke er godkjent av Riksrevisjonen.
Som det framgår av innstillingen, har komiteen i brev av 12. mars i år bedt departementet om status for situasjonen. En betydelig dokumentasjon er tilsendt komiteen. Vi registrerer departementets arbeid for å få ryddet opp. Saken er desidert « til observasjon » fra Riksrevisjonens side, noe komiteen helt og fullt slutter seg til.
Den andre saken jeg vil si noe om, gjelder mangelfull avstemming av anvisningsprotokoller i Sosial- og helsedepartementet og Statens helsetilsyn. Dette er en gjenganger for departementet, jf. innstillingens henvisninger til påpekninger i tidligere innstillinger. Riksrevisjonen har flere ganger - i alt tre ganger som jeg kjenner til - påpekt departementets manglende avstemming av anvisningsprotokollen mot bevilgningsregnskapet. Selv om Sosial- og helsedepartementet nå har lagt fram avstemt anvisningsprotokoll for 1995 bemerker Riksrevisjonen at departementet ikke har gjort dette innen fristens utløp.
Komiteen merker seg at Riksrevisjonen stiller spørsmål ved departementets forklaringer til statsregnskapet når det grunnlagsmaterialet som forklaringene bygger på, ikke er avstemt mot departementets anvisningsprotokoll.
Riksrevisjonen kan heller ikke ta stilling til Helsetilsynets regnskap for 1995 før resultatet av avstemmingsarbeidet foreligger. For å illustrere dette viser jeg til at Riksrevisjonen pr. 19. august 1996 ikke hadde mottatt avstemmingsmateriale for mange kapitler og poster som
omhandler hovedtyngden av Helsetilsynets midler for 1995. Riksrevisjonen forutsetter at dokumentasjon for avstemming av regnskapet for fremtiden foreligger 15. mars etter regnskapsårets slutt. Også her sier Riksrevisjonen at det kan stilles spørsmålstegn ved departementets forklaringer til statsregnskapet når grunnlagsmaterialet som forklaringene bygger på, ikke er avstemt mot Helsetilsynets anvisningsprotokoller.
Komiteen mener saken er alvorlig når de antatte mangler ikke er rettet opp til tross for gjentatte anmerkninger fra Riksrevisjonen. Det forventes at disse ting finner sin løsning snarest mulig. Dette har ganske enkelt med kvalitetssikring å gjøre. Men det synes ikke enkelt for Helsedepartementet å etterleve det på dette området.
Komiteen slutter seg atter en gang til Riksrevisjonens forslag til desisjon som lyder: « Til observasjon ». Det er klar tale. Departementet har bare ett å gjøre, nemlig å sørge for at brikkene faller på plass i regnskapsrutinene slik at vedtatt regelverk blir fulgt opp.
Jeg gjør til slutt oppmerksom på feil ordbruk i komiteens merknad på side 32 første spalte siste avsnitt, åttende linje nedenfra. Der skal ordet « anvisningsmyndighet » erstattes med « anvisningsprotokoll ».
« Forskrift til lov om petroleumsvirksomhet ble endret ved kgl res 20. desember 1996. Ved forskriftsendringen ble bl.a regnskapsplikt og plikt om revisjon av regnskapet for den enkelte produksjonstillatelse med statlig deltakelse pålagt ved forskriftsform. Forskriftsendringen trådte i kraft straks og får virkning fra og med regnskapsåret 1996. »
Vel er det slik at vi i Høyre har stor sans for rasjonell opptreden, men i dette tilfellet synes man å ha vært så rasjonell at man faktisk har svekket statens muligheter til å holde rede på og revidere sin egen pengestrøm. Det er egentlig ganske forunderlig at slikt kan skje uten at man på forhånd har sikret seg at det man gjør, er forsvarlig. Det er prisverdig at Riksrevisjonen har gjort oppmerksom på dette, og det er også prisverdig at departementet har etterkommet anmodningen. Komiteen forutsetter for sin del at Riksrevisjonen nå selv vurderer om den endring som har skjedd, er tilfredsstillende, slik at revisjonen og kontrollen med statens midler under Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten i fremtiden blir betryggende. Vi har den oppfatning at Riksrevisjonen på dette området må sikres de absolutt beste vilkår for å kontrollere at systemet fungerer så rett og rimelig som man har lov til å vente. Midlene er så store at det skal små feil til før det blir meget bemerkelsesverdige utslag av det.
Kjellbjørg Lunde (SV) Eg skal nøye meg med å kommentere det området eg er saksordførar for, nemleg Kommunal- og arbeidsdepartementet, der komiteen i innstillinga har kome med nokre merknader til Riksrevisjonens rapport og den korrespondansen og det arbeidet som har pågått som fylgje av Riksrevisjonens initiativ overfor departementet. Elles kan eg også slutte meg til dei generelle merknadene som Gunnar Skaug, komiteens nestleiar, hadde når det galdt dokumentet.
Komiteen har funne det naudsynt å kommentere to kritikkverdige tilhøve som gjeld Kommunal- og arbeidsdepartementet sitt ansvarsområde, som Riksrevisjonen som sagt har arbeidd med å få forbetra over tid. Det eine er problemet med tilfredsstillande rapportering og avstemming av inntektene, som gjeld tilhøvet mellom Statens Innkrevingssentral og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern. Svikten har bl.a ført til at den interne kontrollen vanskeleg har kunna blitt gjennomført på ein god måte, og det har også skapt vanskar for den budsjettmessige oppfylginga. Ei rekkje tiltak er blitt iverksette eller varsla som fylgje av arbeidet i Riksrevisjonen og dei ulike initiativa som departementet har teke overfor dei etatane dette gjeld. Komiteen legg til grunn at dette vil føre til at dei kritikkverdige tilhøva som så langt har vore til stades, no vil bli retta opp, og at problema vil finne si løysing.
Eit anna område komiteen har funne å måtte kommentere, er det faktum at rekneskapstala frå Produkt- og Elektrisitetstilsynet ikkje er i samsvar med dei tala Statens Innkrevingssentral har rapportert i statsrekneskapen. Det går ikkje fram av dokumenta om Riksrevisjonens spørsmål til Kommunal- og arbeidsdepartementet om avvika når det gjeld rekneskapstala mellom Produkt- og Elektrisitetstilsynet og Statens Innkrevingssentral er avklart med Finansdepartementet. Komiteen har registrert at det kan bli aktuelt å ta opp rekneskapsfunksjonen med Justisdepartementet. Komiteen føreset såleis at det no så snart som mogleg blir etablert ei tilfredsstillande ordning for innkrevjing, rekneskapsføring og rapportering, og gjev si tilslutning til Riksrevisjonens forslag til
desisjon under dette departementets område og dei sakene som er omtalte.
Dag Jostein Fjærvoll (KrF) : Som saksordfører for Riksrevisjonens gjennomgang av Samferdselsdepartementets ansvarsområde må jeg nok dessverre si at flere av sakene er gjengangere. Men i stedet for å gå lei i den nødvendige oppfølging år etter år, er jeg begynt å spørre meg selv: Hvem sitter med ansvaret for at saker år etter år ikke får sin løsning, eller for at påpekte feil ikke blir rettet opp? Statsrådene selvfølgelig, vil de fleste si, og det er riktig. Men hva gjør statsrådene for å få forståelse og gjennomslag for at åpenbare feil rettes opp her og nå, eller hva gjør de med at feil år etter år er gjengangere? Hvilket ansvar gjøres gjeldende overfor dem som har ansvar nedover i systemet? Man betales jo i statsforvaltningen ikke bare for å gjøre en jobb, man har også betaling for å ta ansvar. Og når dette ansvaret ikke tas, eller åpenbare feil ikke rettes, har man da forstått at det også berører en selv og den jobben man er satt til å gjennomføre? Jeg spør rett og slett: Er det for få i statsforvaltningen i Norge som sitter utrygt?
Når det gjelder Vegvesenets regnskap for 1995 - innføring av nytt økonomistyringssystem - er det etter komiteens syn uforståelig at Vegdirektoratet ikke har vært i stand til å rette opp de feil og mangler som Riksrevisjonen har påpekt allerede i brev av 12. september 1994, da det ble gitt en foreløpig brukstillatelse under forutsetning av utbedring innen 30. september 1994. Når Vegdirektoratet ikke har klart å rette opp de påviste feil og mangler i løpet av drøyt to år, må det enten bero på manglende kompetanse eller på at Vegdirektoratet ikke har prioritert saken tilstrekkelig høyt. Begge deler er alvorlig og krever umiddelbar innsats både fra Samferdselsdepartementets og Vegdirektoratets side.
Resten av komiteens merknader denne gang dreier seg om NSBs kontroll med fribilletter, « Nytt Billettsystem » i NSB og to saker til orientering: samarbeidsavtale om bruk av NSBs fiberkabelnett og ventelønn ved fratredelse i åremålsstilling. Den siste saken gjelder tidligere administrerende direktør i NSB.
Når det tar tre år fra NSB ble bedt om å opprette et bedre system for kontroll med fribillettordningen til en prosjektgruppe leverte sin innstilling i saken, vitner det enten om svak evne og vilje til å gjøre noe, eller det sår tvil om ledelsens autoritet til å gjennomføre endringer der fagforeninger stritter imot.
Når det gjelder « Nytt Billettsystem » i NSB, har dette vært innom Stortingets revisjonsdebatter tidligere. De senere undersøkelser Riksrevisjonen har gjort, har avslørt en rekke svakheter ved selve prosjektet og ved oppfølgingen, noe som reiser tvil om NSB i tilstrekkelig grad klarer å ta med seg erfaringer fra tidligere saker i det etterfølgende arbeid.
Da Stortinget 15. juni 1995 etter politisk strid godkjente utkastet til samarbeidsavtale mellom NSB og Telenor AS om kommersiell utnyttelse av NSBs fiberkabelnett, var det vel få som kunne tenke seg at selskapene ikke hadde felles interesse av å følge opp avtalen best mulig - med tanke på den økonomiske siden av selve betalingsavtalen. Betalingsforsinkelser som lett løper opp i meget betydelige beløp, gir vann på mølla til tidligere påstander om en dårlig avtale for NSB, om manglende evne og vilje til oppfølging og uorden i NSB-systemet som Telenor har visst å utnytte. Samferdselsdepartementet forutsettes nå å påse at avtalen blir gjennomført og overholdt etter de tidligere godkjente forutsetninger.
Når det gjelder ventelønn til tidligere administrerende direktør i NSB, er det bare å konstatere at Samferdselsdepartementet har gått utover bestemmelsene i Administrasjonsdepartementets standardkontrakter når ventelønn for de tidligere direktørene ble avtalt, og ikke innhentet Administrasjonsdepartementets uttalelse - noe komiteen er lite tilfreds med. Komiteen viser til at standardkontraktene i tilstrekkelig grad ivaretar den fratredendes interesser, og at departementene må ha svært gode grunner for å gå utover disse.
Ellers mener jeg personlig at det antakelig burde bli gitt pålegg til fremtidige komitemedlemmer hver gang Stortinget starter en ny fireårsperiode, om å lese Riksrevisjonens merknader til egne budsjettkapitler før de gir seg i vei med behandlingen av disse. Da ville det være lettere å få en løpende gjennomgang, og man kunne få en struktur der det ble gitt uttrykk for hva som tidligere hadde skjedd i en sak, hvilke bevilgninger som nå ble gitt, og hvilke følger man så fra komiteens og Stortingets side dersom bevilgningene ikke ble fulgt opp etter forutsetningene.
For øvrig henviser jeg til innstillingen.
Ragna Berget Jørgensen (A) : Som saksordfører for kapitlene om Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vil jeg knytte noen korte kommentarer til innstillingen fra komiteen, som for øvrig er enstemmig på disse områdene.
Når det gjelder videreutvikling, utplassering og etterbruk av edb-systemer som ble planlagt for De olympiske vinterleker 1994, er det å registrere at det kun var Politioperativt styringssystem som ble nyttet som forutsatt under lekene, og at dette systemet også nå er i drift i flere politidistrikt. Det er også verdt å merke seg at to tredjedeler av utgiftene ifølge Dok.nr.1 fra Riksrevisjonen ikke er fordelt, og at det har medgått 20,6 mill. kr mer enn det som var budsjettert for prosjektene. Det er derfor viktig å understreke her at dette later til å skyldes at planleggingen og oppfølgingen av disse systemene ikke har vært tilfredsstillende ut fra et kostnadsanalytisk perspektiv. Det er derfor tilfredsstillende at departementet også ser alvorlig på dette og innser at dette kan ha medført ikke ubetydelige merutgifter for staten. Kontrollkomiteen forutsetter derfor at departementet nå iverksetter de nødvendige tiltak for å imøtekomme de forhold som her er påpekt fra Riksrevisjonens side i Dok.nr.1, og man desiderer fortsatt denne saken « til observasjon ».
Når det gjelder Jahre-boet, vil kontrollkomiteen komme tilbake til dette i en egen innstilling på et senere tidspunkt, da vi har valgt å løfte denne saken ut av innstillingen i denne omgang.
Som saksordfører for Utenriksdepartementets saker vil jeg understreke en rekke svakheter ved Sjøfartsdirektoratets rutiner når det gjelder avstemming av skipskontrollgebyrene. Ifølge Riksrevisjonen har ikke disse vært i samsvar med gjeldende regelverk for perioden 1993-1995. Vi er imidlertid tilfreds med at departementet og Sjøfartsdirektoratet nå har iverksatt nødvendige tiltak for å rette opp de svakheter i avstemmingsrutinene, restansekontrollen og innkrevingsrutinene som Riksrevisjonen har avdekket. Kontroll- og konstitusjonskomiteen slutter seg derfor til Riksrevisjonens forslag om at denne saken forsatt skal desideres « Til observasjon ».
Når det gjelder eiendommen Nansen Field i Los Angeles og virksomheten ved velferdsstasjonen Norway House i San Francisco, vil komiteen peke på at departementet her ikke i tilfredsstillende grad har fulgt opp de respektive prosjektene gjennom de styrende organer. Etter Riksrevisjonens og kontroll- og konstitusjonskomiteens oppfatning har dette bidratt til at staten er blitt påført ekstra kostnader og tap som kunne ha vært unngått. På tross av dette ser likevel en enstemmig komite det som tilfredsstillende at departementet har innsett disse forholdene, og komiteen kan slutte seg til Riksrevisjonens anbefaling: « Kan passere ».
Edvard Grimstad (Sp) : Jeg har ikke så mye å legge til det som er skrevet, og jeg viser også til det som Gunnar Skaug sa innledningsvis, at Riksrevisjonen har gjort og gjør et glimrende arbeid, så det er egentlig nok å vise til Riksrevisjonens antegnelser også når det gjelder Forsvarsdepartementet, som jeg har ansvaret for. Jeg skal bare legge til noen få ord til det som er sagt i denne anledning. Når det gjelder Forsvarsdepartementet, kommer vi også, som Skaug sa, tilbake til en av sakene i et eget dokument. Det gjelder et byggeprosjekt ikke langt fra Oslo.
Det første som står omtalt i vårt avsnitt, er kantinedriften ved FN-avdelingene. Her dreier det seg om store penger og mange saker. Fra departementets side har det vært anført at mange av vanskelighetene skyldes hyppig skifte og stor mangel på kontinuitet når det gjelder personell, og det har vi naturligvis forståelse for. Likevel må det jo fra Forsvarsdepartementets side settes inn mannskaper slik at man har orden på den økonomiske og materielle håndteringen av sakene, selv om dette skjer i utlandet. Vi vet jo at det er vanskeligheter når man skal ut: hurtige etableringer, man mikses sammen med mange andre kulturer og får mange problemer som man ellers ikke kjenner til. Men derav følger jo ikke at vi kan slappe av på kravet. Riksrevisjonen sier:
« Etter Riksrevisjonens syn hjelper det lite å ha et omfattende regelverk/bestemmelser når personellet ikke har fått tilstrekkelig med opplæring. »
Dette rører jo ved noe av det sentrale i denne saken når det gjelder kantinedriften ved avdelingene ute.
Når det gjelder FN-avdelingen i Somalia, er det gjort mange antegnelser fra Riksrevisjonen. Komiteen stiller seg kritisk til at tidligere foreslåtte tiltak bare i liten grad er fulgt opp, og at den administrative kontroll med FN-virksomheten fortsatt er mangelfull. Dette fører til unødvendig store utgifter ved kantinedriften, og det er vanskelig å avgjøre om de tildelte midlene til materiellforvaltningen er brukt i samsvar med forutsetningene.
Så har vi en annen sak som gjelder inntektsmålsettingen knyttet til salg av Forsvarets arealer og eiendommer i forbindelse med Gardermoen-utbyggingen. Her har det skjedd en stor inntektssvikt i forhold til det som var kalkulert og planlagt. For egen del vil jeg gjerne si at man kunne jo stille spørsmålstegn ved om de høye inntektsanslagene som var satt i forbindelse med avhending av eiendommer fra Forsvaret i denne forbindelse, var gjort for å lette vedtaket om Gardermoen-utbyggingen i sin helhet. Forsvaret var jo en bit av dette, der mange stilte spørsmålstegn ved kostnadene. Komiteen vil understreke at det er meget viktig at Stortinget fortløpende gjøres kjent med endrede økonomiske forutsetninger av betydning når det gjelder enkeltprosjekter av en viss størrelse. Dette er forutsetningen for å drive god økonomistyring og foreta riktige prioriteringer ut fra økonomiske rammer som Stortinget setter i forbindelse med de årlige budsjettbehandlingene.
Komiteen viser til at departementet, ifølge Riksrevisjonens bemerkninger, innser at departementet burde ha handlet annerledes for å holde Stortinget best mulig orientert. Vi slutter oss til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Kan passere ». Men det er likevel kritiske merknader her som jeg håper at Forsvarets ledelse noterer seg, for en slik økonomiforvaltning kan ikke aksepteres.
Når det gjelder økonomistyringen generelt i Forsvaret og de merknader som Riksrevisjonen har kommet med til de forskjellige punktene, viser komiteen bare til Riksrevisjonens bemerkninger for regnskapsåret 1995, som viser at det har vært brudd på bevilgningsreglementet og svak økonomistyring, herunder mangelfullt tilsyn med underliggende enheter. Komiteen har merket seg den kritikk som er framsatt når det gjelder mangelfull budsjettstyring med underliggende enheter samt uheldig praktisering når det gjelder rapportering.
Ellers anbefaler jeg Riksrevisjonens merknader og arbeid.
Statsråd Gudmund Hernes : Jeg er enig med komiteen i at det er alvorlige svakheter knyttet til den økonomiske styringen av Rikshospitalet, og jeg deler i all hovedsak Riksrevisjonens vurderinger og kritikk. Departementet har i sine svar til Riksrevisjonen gitt uttrykk for dette. I brev av 11. juli 1996 til Riksrevisjonen uttalte departementet: « Generelt vil departementet bemerke at økonomiforvaltningen ved Rikshospitalet må forbedres. »
Det er i 1996 iverksatt tiltak for å rette på de forhold Riksrevisjonen ikke har funnet tilfredsstillende i forbindelse med 1995-regnskapet. Det er utført et omfattende arbeid for å rydde opp i gamle forhold - også fra før 1995. Styret for Rikshospitalet vedtok 19. november 1996 en handlingsplan som bl.a omfattet tiltak for å
bedre de forholdene Riksrevisjonen hadde omtalt for 1995. Disse tiltakene er nå stort sett gjennomført, selv om enkelt forhold fortsatt gjenstår.
Departementet har i 1996 inndratt Rikshospitalets fullmakt til å avskrive restanser. Fullmakten vil bli vurdert på nytt tidligst ved årsskiftet 1997-98. Når det gjelder restansene for gjestepasientoppgjøret fra fylkeskommunene, er det søkt om avskrivning for 1994. Restansene for 1995 og 1996 arbeides det videre med. Frist for inndrivelse er satt til 1. juli 1997. Departementet vil etter første halvår 1997 evaluere de tiltak som er satt i verk, herunder inndekningen på utgiftssiden.
For restanser i forbindelse med andre inntektsarter, bl.a selvbetalende pasienter, er disse søkt avskrevet fram til og med 1994. For resterende restanser til og med 1995 vil dette bli gjort i nærmeste framtid. Når det gjelder midlertidige konti, er det foretatt opprydding, og spesifikasjon er oversendt Riksrevisjonen. Hva angår kjøp av konsulenttjenester, er jeg enig med komiteen i at det bør utarbeides nødvendige retningslinjer og at disse etterleves. Rikshospitalet har innført felles innkjøpsprotokoll og innskjerpet sine rutiner på dette området. Departementet vil følge opp saken videre og sørge for at dette blir brakt i orden.
Det har de siste årene vært betydelige problemer med økonomistyringen ved Rikshospitalet. Departementet er i en kontinuering dialog med sykehuset for å rette på forholdene. Det er har vist seg vanskelig å få på plass tilfredsstillende økonomisystemer og rutiner. Dette er imidlertid nå under iverksetting. Det ble bl.a fra 1996 innført nytt økonomistyringssystem.
Selv om mange av de forhold Riksrevisjonen har rettet kritikk mot i 1995, er rettet opp, har det også i 1996 vært alvorlig svikt i økonomistyringen ved Rikshospitalet. Dette har bl.a sammenheng med innkjøringsproblemer i forbindelse med nytt økonomisystem. Jeg har i brev av 4. desember 1996 til Presidentskapet orientert Stortinget om problemer med økonomiforvaltningen og budsjettsituasjonen for 1996.
Jeg har grunn til å tro at enkelte av problemene også har konsekvenser for 1997 og medfører usikkerhet om den økonomiske situasjonen. Jeg vil følge ressurssituasjonen ved Rikshospitalet nøye gjennom hele 1997 og om nødvendig komme tilbake til Stortinget.
Det er en alvorlig situasjon at landets største og et av landets faglig fremste sykehus har så store problemer knyttet til økonomistyringen. Sykehuset har også i likhet med andre store sykehus utfordringer knyttet til organiseringen. I tillegg kommer den utfordring flytting til nytt Rikshospital høsten 1998 medfører. Departementet vil gi styringen av Rikshospitalet største oppmerksomhet i tiden som kommer.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 2862)
Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen