Sak nr. 2
Interpellasjon fra representanten Inga Kvalbukt til helseministeren:
« Antall tilfeller av astma og allergi har økt sterkt de siste årene. Bruk av astmamedisiner har som en naturlig følge av dette også hatt sterk økning, og er nå nest øverst på listen over folketrygdens utgifter til medisiner. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om den høge medisinbruken har hatt den ønskede effekt for å bedre helsen til allergipasientene.
Når får Stortinget handlingsplan for astma, allergi og inneklima til behandling? Hvordan kan vi forebygge astma og allergi? Er medisinbruken for høg? Har vi god nok oversikt over bivirkningene? Finnes alternative tiltak? »

TALERE:

       Inga Kvalbukt (Sp) : Bakgrunnen for min interpellasjon er nettopp at astma og allergisykdommer har økt i så stor grad i løpet av en generasjon at det er grunn til å omtale økningen som dramatisk.

       Det er internasjonal enighet om at det er stor økning av disse sykdommene i flere land. Økningen er reell og skyldes ikke bare endrede diagnostiske kriterier. Alle tilgjengelige data indikerer reell økning. Ikke bare antall tilfeller har økt, men også sykeligheten på grunn av astma er blitt større. Astma hos barn er omtrent tredoblet i løpet av 40 år.

       Astma er en kronisk sykdom med betennelsesforandringer i luftveiene. Pasientene har gjentatte episoder med pipende og tung pust, kortpustethet, tetthet i brystet og hoste.

       Allergi er kroppens overreaksjon rettet mot en faktor i omgivelsene. En slik overreaksjon kan gi symptomer fra luftveiene, astma og høysnue, og fra hud, eksem og elveblest. Det er altså en sammenheng mellom astma og allergi, men ved astma som oppstår hos voksne, finner man sjeldnere positive allergiprøver enn hos barn.

       Å stille diagnosen astma er lett når man ser det akutte anfallet eller hører en klassisk sykehistorie. Men for mange pasienter er ikke plagene så typiske. Astmadiagnosen er i det vesentlige basert på en beskrivelse av symptomer, ikke på en presis beskrivelse av det syke organ, som ved kreft, eller påvisning av en årsaksfaktor, som ved tuberkulose.

       Kvalbukt hadde en del synspunkter i forbindelse med hva som har skjedd når det gjelder utviklingen av astma, og der tror jeg ikke at det medisinske miljøet uten videre er enig. Blant annet er det i dag usikkert om den norske befolknings sykelighet av astma og allergi har økt de siste 20 årene, eventuelt hvor stor denne økningen har vært, selv om flere i dag får slike diagnoser. Internasjonale eksperter er uenige om dette. Noen mener at det trolig har vært en reell økning de siste 20-30 år. Andre mener at den registrerte økningen skyldes endring i diagnosebruk mer enn reell forandring i sykelighet.

       Selv om det skulle være uenighet om dette er jeg - og selvsagt også det medisinske miljøet - enig med representanten Kvalbukt i at dette problemet er stort. Viktigere enn diskusjonen om en mulig økning i forekomsten av allergi og allergiske sykdommer, er det forhold at disse sykdommene - økning eller ikke økning - representerer et stort helseproblem, at de som gruppe er blant våre viktigste folkesykdommer, og at de særlig rammer ungdom og barn. Rundt 40 % av de sykdomstilfellene som ble registrert hos barn i helseundersøkelsen i 1985, var allergisk betinget, og allergiske sykdommer anses som de hyppigste kroniske plager hos barn. Det er imidlertid ingen tvil om at bruken av diagnosene har økt, særlig for barn. Dette kan være bekymringsfullt for barns helse, i den grad det å få diagnosen virker negativt inn på hvordan de selv og omgivelsene oppfatter helsetilstanden. Det kan imidlertid også gi mulighet for effektiv behandling.

       Når det gjelder forebygging av at sykdom utvikles, fremstår passiv røyking og fuktige hus/fuktskader som de mest dokumenterte risikofaktorer for utvikling av astma og allergi. I tillegg ser amming ut til å ha en gunstig forebyggende effekt for barnet. Når det gjelder tiltak for å unngå plager for dem som allerede har slike, er kunnskapsgrunnlaget med hensyn til risikofaktorer - i tillegg til de forut nevnte om passiv røyking og fuktskader - rimelig godt dokumentert for husstøvmidd, dyrehår, enkelte allergifremkallende kjemikalier, allergi- fremkallende matvarer og forurensning av uteluft.

       Det er en klar sammenheng mellom passiv røyking og økt risiko for at barn skal utvikle astma. Mange undersøkelser har vist at barn som kommer fra hjem hvor foreldrene røyker, hyppigere er utsatt for akutte luftveissykdommer som bronkitt, bronkiolitt og lungebetennelse enn barn fra hjem hvor det ikke røykes. Kronisk hoste og tungpustethet med piping i brystet uten spesifikk astmadiagnose er rapportert hyppigere blant barn og ungdom hvor foreldrene røyker enn blant barn som kommer fra røykfrie hjem.

       Når det gjelder utviklingen av kronisk bronkitt hos voksne, er det vist at støv- og gasseksponering i yrkeslivet har betydning. Den dominerende årsaksfaktor er likevel tobakksrøyking, og det å arbeide for å finne gode strategier for å redusere forbruket av tobakk i Norge vil kunne ha stor betydning for forebyggingen av lungesvikt som følger med kronisk og obstruktiv lungesykdom.

       I løpet av året vil Regjeringen legge fram sin handlingsplan for å forebygge astma, allergi og inneklimasykdommer. I denne handlingsplanen vil det bli lagt fram konkrete forslag til mål og virkemidler for å forebygge disse plagene.

       Representanten Kvalbukt spør om medisinbruken er for høy. Hvordan kan vi vurdere om medisinbruken er for høy? Søker man i verdenslitteraturen på søkeordet astma, finner man 46 572 artikler trykt i perioden 1966 - 1996. Mange av disse handler om behandling. For å skape orden i det medisinske hus har helsepersonell, brukere og forskere verden over gått sammen for å lage en nødvendig oversikt over hva som virker og hva som ikke virker av det vi driver med i helsesektoren. Sosial- og helsedepartementet støtter dette arbeidet gjennom virksomhet som foregår på Folkehelsa, det såkalte Cochrane-systemet.

       Ved astma er det vanlig først å prøve ut medisiner som lindrer symptomene under anfall. Ved behov for slik medisin oftere enn to - tre ganger pr. uke er det vanlig å anbefale behandling som forebygger anfall. Hos voksne dreier det seg om steroider som inhaleres. Ulike kombinasjoner forekommer ved mer alvorlige symptomer.

       Terskelen for forebyggende behandling er avgjørende for omfanget av behandlingen. Før var det bare pasienter med plager hver dag som fikk slik behandling. Nå er det enkelte som hevder at pasienter som har plager én gang pr. uke, bør få forebyggende behandling, selv om dokumentasjon for effekt her mangler. Det er mange personer med piping i brystet ukentlig og ganske få som er tungpustet hver dag.

       Vi bruker altså mer medisin fordi:

       Vi bruker også dyrere medisin enn tidligere. Noe av dette er unødvendig, f.eks kostbare inhalasjonsformer, mens andre av de nye legemidlene er mer effektive enn de gamle og derfor prises høyere.

       Virkeligheten er kompleks, også på dette området. Foreløpige data fra helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag tyder på at en tredjedel av astmapasientene er underbehandlet. Sammenligningsgrunnlaget er her internasjonale retningslinjer, som nok er litt lite kritiske i forhold til den underliggende dokumentasjon.

       Samtidig forskrives det trolig for mye astmamedisin til personer med kronisk obstruktiv lungesykdom. Her er effekten langt mer begrenset og variabel enn ved astma. En god del medisin går dessuten til spille fordi pasientene ikke alltid får spesiell opplæring i hvordan de skal ta legemidlene. Noe av medikamentforbruket kunne vært unngått ved andre forebyggende tiltak, særlig ved ikke å utsette barn for passiv røyking.

       En viktig konsekvens er at legene må bli flinkere til å skille mellom ulike lungesykdommer. Vi må heller ikke lukke øynene for at legemiddelindustrien presser på for å senke terskelen for bruk av slike medisiner. Før samfunnet vil betale regningen må man imidlertid kritisk vurdere den dokumentasjon for effekt både på helse og samfunnsøkonomi som fremlegges av firmaene. Her bør forvaltningen satse på å øke sin kompetanse.

       Bivirkninger må man alltid regne med ved bruk av legemidler. På astmaområdet var man for noen år siden redd for at økt dødelighet av sykdommen skyldtes legemidlene selv. Dette viste seg ikke å være riktig, men illustrerer at man alltid må regne med muligheten for at helsetjenester også kan skade. I dag har vi rimelig god kjennskap til bivirkningene ved bruk av astmamidler. Dagens kunnskap baserer seg på opplysninger fra bivirkningsovervåking - spontanrapporteringssystemer - og opplysninger innhentet fra produsentene. Det er ingen signaler i vårt bivirkningssystem på at bruken av astmamidler i Norge medfører spesielle problemer, slik helsetjenesten praktiserer bruken i dag. Det er ikke kommet inn meldinger i de siste ti årene om livstruende eller invalidiserende bivirkning med sikker årsakssammenheng med bruk av astmamidler.

       Foreløpig vet vi lite om langtidskonsekvensene f.eks på lungefunksjonen som voksen av inhalerte steroider hos barn. Et annet uavklart punkt er innvirkningen på skjelettet ved bruk av medisiner, særlig steroider, i forebyggende øyemed. Dette blir nå kartlagt av Folkehelsa gjennom helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

       Til slutt: Representanten Kvalbukt spør om det finnes alternative tiltak. Alternative tiltak til bruk av medisiner er som jeg allerede har vært inne på, først og fremst tiltak for å forebygge at folk utvikler sykdom og at plager utløses. En god forebyggende strategi vil også føre til mindre bruk av medikamenter. Det finnes også alternative tiltak innenfor det vi kaller alternativ medisin, men som jeg da eventuelt kan komme tilbake til i et senere innlegg.

Inga Kvalbukt (Sp) : Det er godt at vi får handlingsplanen i løpet av dette året. Det ser jeg fram til med spenning.

       Ellers merket jeg meg at statsråden reiste tvil om det er en reell økning av astma og allergi, eller om det bare er andre diagnoseprosedyrer som har ført til at det ser ut som det er det. Nå mener jeg at det er slått fast fra høyt vitenskapelig hold at sjøl om det kan være litt ulike diagnosekriterier er det ikke tvil om - det er tvert imot internasjonal enighet om - at det er en reell økning, og økninga er så stor at den kan karakteriseres som dramatisk. Den påstanden vil jeg stå fast på.

       Nå vet vi at det er enkelte medisinfirmaer som vil drive forskning for å kartleggene genene som kan føre til astma og allergi. Men faktisk viktigere enn å kartlegge en arvelig disposisjon kan det være å finne den påvirkningen som gjør at allergien blir utløst - for at man kan unngå slik kontakt. For å nevnte et eksempel: Det er veldig vanlig at allergipasienter er allergiske mot nøtter. De barna som har astma og allergi, er jo glad i sjokolade slik som andre barn, og de vil gjerne kjøpe sjokolade uten nøtter. Men for å utløse en allergisk reaksjon kan det være nok at det tidligere har vært produsert sjokolade med nøtter i den samme maskinen. Restene av det gir allergireaksjoner. Det viser hvor nøye vi må være med produksjon av mat og forskjellige næringsmidler.

       Røyking er kanskje noe av det vi kan gjøre mest med. Barnas innemiljø bør være helt fritt for røyk. Informasjonen overfor gravide røykere bør nok også forsterkes.

       Så har vi antibiotikabruken. Det er mange teorier som går ut på at for stor bruk av penicillin for tidlig kan være med og utløse sykdom. Dette er et område hvor det er viktig å få nok kunnskap ut til legene, for legene står overfor en vanskelig avveiing: Er det nødvendig å starte med penicillin med én gang, eller vil det være bedre å vente litt? De gangene det er forsvarlig å vente, bør det ventes.

       At Rikstrygdeverket har nest høgest refusjon av medisiner til dette området, er naturlig i og med at det dreier seg om så mange tilfeller. Jeg er glad for at vi har medisin som kan ta akuttilfellene. Likevel er jeg ikke enig med statsråden som mener at det ikke er dokumentert bivirkninger. Jeg mener å ha hørt at benskjørhet kan oppstå på grunn av astmamedisin.

       Legene må bli flinkere til å skille mellom ulike lungesykdommer, sa statsråden. Ja, det mener jeg også, og det er én av grunnene til at vi foreslår at det må opprettes undervisningsstillinger på dette området.

Statsråd Gudmund Hernes : Bare noen korte merknader.

       Først når det gjelder spørsmålet om økt omfang. Hvis jeg viser tilbake til min sivile karriere som forsker, er det som stort sett kjennetegner forskere, ikke at vi kommer fram til harde fakta, men at de lærde strides. Så vidt jeg har kunnet se, gjelder det også på dette feltet.

       I tillegg til de opplysninger jeg fikk fra de underliggende etater ved forberedelsen av mitt svar på denne interpellasjonen, brukte jeg i går en time på Internett for å se hva som er de mest ajourførte opplysninger man der kan få. Så vidt jeg kunne bedømme ut fra det søket jeg gjennomførte - som gav meg et par hundre sider som representanten kan få lov å kikke på - er det stadig ikke enighet blant forskerne om hva kunnskapsstatus her er. Men uansett hvordan den måtte være, er vi enige om at dette er viktig, så viktig at det er et av de høyest prioriterte områder når det gjelder forebyggende medisin.

       Jeg er også helt enig med representanten i at når det gjelder mulige bivirkninger av de medikamenter som her brukes, er det viktig å få kartlagt dem, og det later til å være dokumentasjon for det representanten refererte til, at det kan være en sammenheng mellom bruk av medisiner mot allergier/astma og benskjørhet. Men det er klart at her, som på mange andre områder, er det viktig å ha en løpende overvåking. Ofte er det slik når medikamenter utprøves, at de utprøves på et så lite utvalg at man ikke klarer å oppdage og identifisere mulige bivirkninger før en større gruppe har tatt medikamentet i aktiv bruk. Personlig er jeg vel av den oppfatning at vi ikke har en god nok oppfølging her. Det gjelder også medikamenter som vi nå skal innføre, eller som vi er i ferd med å drøfte om vi skal innføre. Det siste eksemplet gjelder ms-medisin, som er på trappene i Norge, men hvor EU-landene har kommet til at nyoppdagede bivirkninger kan gjøre bruken av et slikt middel problematisk. Med thalidomidsaken i frisk erindring vet vi jo at dette kan være et risikabelt felt, selv om også thalidomid er et legemiddel som stadig gjør god nytte i en del sammenhenger.

       Når det gjelder spørsmålet om alternativ medisin, har både akupunktur og yoga vært forsøkt i behandlingen av astma, men det har ikke vist seg å være av særlig verdi. Det er også forsøkt evaluert andre behandlingsformer som kiropraktikk og homøopati, uten at de er funnet tilfredsstillende.

       Jeg kan også nevne at vi nå holder på med å oppnevne et større utvalg for en mer systematisk gjennomgang av alternativ medisin, både med hensyn til hvilken plass den skal ha i norsk helsepolitikk i det hele, og for å se på eventuelle godkjenningsordninger. Men det er klart at det felles krav vi må stille både når det gjelder skolemedisin og alternativ medisin, er at det helsevesenet anbefaler, må ha en dokumentert effekt.

       Jeg har merket meg at en av våre aller fremste spesialister på allergi og kroniske lungesykdommer, professor Kjell Aas, har sagt i en artikkel:

       « Det finnes ikke noen medisin som tar ondet ved roten ved astma. »

       Den registrerte økning av astma skyldes trolig en kombinasjon av reell økning, økt oppmerksomhet og forandring i diagnostiske kriterier. Men ifølge fagmiljøene er det indisier på at astma hos barn har økt merkbart.

       Selv om en gjennom forskning så langt ikke har funnet entydige svar på årsaksforhold, er det grunn til å anta at innendørs og utendørs luftforurensning, inneklima, kost, livsstil, psykisk stress m.m. er faktorer som alene eller sammen kan utløse allergier og astma. En kompliserende faktor er at antallet som får diagnosen, varierer med bosted, men det er også slik ut fra det tallmateriale jeg har sett, at det er ingen systematisk variasjon mellom f.eks by og land.

       Det synes likevel å være grunnlag for å slå fast at aktiv og passiv røyking er en sikker årsak til astma hos barn. Mange undersøkelser har vist at barn som kommer fra hjem der det røykes, oftere er utsatt for ulike lidelser i luftveiene.

       Selv om vi ikke har sikkert kunnskapsgrunnlag om alle årsaksforhold, er det grunn til å peke på en rekke tiltak, spesielt for å redusere barneastma og allergi.

       Jeg vil først nevne intensivert forskning. Jeg mener at det påhviler Norges forskningsråd et ansvar for å se til at helseforskning bl.a innenfor astma og allergi prioriteres høyere.

       Videre må arbeidet mot tobakksbruk økes både gjennom kampanjer for røykekutt og aktiv støtte til skolenes arbeid, bl.a til de skolene som har opprettet røykfrikontrakter med elevene. Jeg nevner også tiltak for bedre inneklima, redusert luftforurensning og bedre matvaremerking.

       Så langt har et utradisjonelt undervisningsopplegg for grunnskole og videregående skole, kalt MEIS, vært for lite påaktet. Dette opplegget vil øke bevisstheten og gi kunnskap om inneklima og energibruk hos lærere og elever.

       Ellers vil jeg henstille til Senterpartiet, ved Inga Kvalbukt, om å gjøre sine to forslag om til oversendelsesforslag.

Ola D Gløtvold (Sp) : Dagens interpellasjon tar utgangspunkt i astma og allergi, men mer generelt kan man også se dette i en større sammenheng når det gjelder planmessig forebygging i forhold til tradisjonell medisinsk behandling. Tradisjonell medisinsk behandling fører ofte til høyere grad av medisinering, som igjen ofte har som konsekvens bivirkninger og dermed nye plager hos pasienten, samtidig som kostnadene i helsevesenet på grunn av dette bare akselerer.

       Helseministeren har tatt til orde for at vi hver enkelt må ta bedre vare på helsa vår og sågar være vår egen lege. Det første forholdet tror jeg det er bred enighet om, men dette at hver enkelt skal være sin egen lege, blir for banalt og enkelt, og jeg skal la dette ligge nå.

       Det jeg vil ta tak i, er helseministerens utsagn om at vi hver enkelt må ta bedre vare på egen helse og derved drive aktiv forebygging. Det er en solidarisk holdning til sine omgivelser, har helseministeren påpekt, og det kan jeg med en del forbehold være enig i. Men for dem som er født med dårlig helse eller rammes av ulykker og sykdom som de må slite med, kan et slikt utsagn virke både usolidarisk og urimelig. Det som imidlertid er svært interessant å få klarlagt, er hvordan helseministeren, som setter slike krav til det enkelte individ, setter kravene til det offentlige samfunn, som han er en viktig del av, når det gjelder forebyggende virksomhet og en utvikling av et helsefremmende samfunn med bedre livskvalitet.

       Professor Per Fugelli uttalte i EU-valgkampen at det enkelte samfunnssystem hadde innvirkning på folkehelsa. Dette utsagnet ble han sterkt kritisert for, men nå har også en av dem som da var en av de sterkeste kritikerne, nemlig professor Inge Lønning, hevdet noe av det samme. Denne professorstriden skal jeg la ligge, men jeg mener det er riktig å hevde at samfunnsutviklingen har stor betydning for folkehelsa, og at det er her vi kan legge mye av grunnlaget for et bedre og sunnere samfunn. Derfor er det både farlig og uriktig å « privatisere » ansvaret for forebygging og god helse bare til det enkelte individ. Ansvaret påhviler ikke minst dem som har ansvaret for samfunnets utvikling. Mener f.eks helseministeren at befolkningssentralisering og pressproblematikk med stor trafikktetthet og bl.a høye boutgifter/alternativt dårligere bostandard er faktorer som fremmer et helsemessig bedre samfunn?

       Større flyt og mindre kontroll med næringsmidler og ikke minst kjemisk fremstilte tilsettingsstoffer i ulike sammenhenger gjør at vi i stadig større grad påvirkes av stoffer som vi ikke kjenner bivirkningene av. Fremmer dette en mer helseriktig utvikling? Flere elever pr. klasserom - er det en helsemessig riktig utvikling?

       Slik kunne det stilles spørsmål på spørsmål som har relevans til det offentlige samfunns ansvar for forebygging og helsefremmende utvikling. Det er derfor viktig at vi setter krav til det vi selv gjør og har ansvaret for i offentlig sektor og sammenheng. Da er det f.eks av stor betydning at vi nå snart får en handlingsplan for astma, allergi og inneklima som omhandler flere av de forhold jeg her har tatt opp.

       Det er riktig at forekomsten av astma blant barn og unge, og voksne for så vidt, har økt, iallfall de registrerte. Men det er videre vist til at dødeligheten har stoppet opp, det gjelder for så vidt i alle de vestlige land. Flere svenske undersøkelser, bl.a i Gøteborg, viser at sykehusinnleggelser av barn med astma har fått en dramatisk nedgang på grunn av bedre medisiner. Det er videre vist i flere studier at pasientenes livskvalitet har økt som følge av ny behandling.

       Den kraftige økningen i salg av astmamedisiner har flere årsaker. Jeg kan kort nevne at flere pasienter med astma nå behandles. Det er videre lagt stor vekt på tidlig behandling med forebyggende medisiner av alle pasienter med astma. Ved økt astmamedisinering har man hatt muligheten til å redusere bruken av kraftig antibiotikabehandling. Dette har økt livskvaliteten til mange. En astmatiker kan i dag i hovedsak leve et normalt liv.

       Høyre er som Regjeringen opptatt av å begrense veksten i legemiddelutgiftene. Men det er svært viktig å se helhetlig på legemiddelpolitikken. Utgifter til innovative nye legemidler kan faktisk føre til ren reduksjon i de totale utgiftene til Rikstrygdeverket. Nye legemidler er mer effektive enn gamle. Når de som er i jobb får slike legemidler, blir de raskere friske og kan komme fortere på arbeid igjen, og vi får derved reduksjoner i utbetaling av sykepenger og færre forhold som ender opp med sykehus som resultat.

       Vi har behov for flere universitetsstillinger på dette området - lønnet av det offentlige, og det forslaget som er satt fram, er for så vidt prisverdig. I dag er det en eneste professor, som er på Voksentoppen, et senter for astma og allergi, og han er lønnet av private midler. Det er for så vidt utmerket, men det offentlige må ta et større ansvar her etter mitt skjønn. Høyre vil imidlertid komme tilbake til dette under budsjettbehandlingen.

       Høyre er positiv til realiteten i forslagene til Senterpartiet, men jeg vil anbefale Kvalbukt å gjøre forslagene om til oversendelsesforslag. Dette er forslag som etter mitt skjønn egner seg bedre i den ordinære budsjettbehandlingen enn i forlengelsen av en interpellasjonsdebatt. Det er synd om de skulle bli nedstemt, så jeg vil innstendig anmode om at de oversendes Regjeringen.

Are Næss (KrF) : Det er viktige og omfattende problemer som tas opp i dagens debatt. Astma og allergi er et økende problem både menneskelig, medisinsk og økonomisk. Vi kjenner en rekke utløsende og provoserende faktorer, og dette er i stor grad miljøfaktorer. Det betyr at det er trekk ved det moderne industrisamfunns utvikling som påfører et økende antall mennesker til dels alvorlig sykdom. Det må være et politisk ansvar.

       I mai 1994 bad Stortinget Regjeringen inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsingsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeid, slik interpellanten har påpekt.

       Eksperter har vist at det ikke er mulig å nå de mål som Stortinget har satt med de bevilgninger og den framdrift - eller manglende framdrift - som foreligger. Vi må nå kunne forvente at departementet viser vilje og evne til i den grad det fortsatt er mulig, å imøtekomme Stortingets intensjon.

       Samtidig tror jeg det er viktig å se disse sykdomsgruppene i en enda større sammenheng. Når kunnskapen om årsaksforholdene øker, øker vår mulighet til å forebygge. I en situasjon der helsevesenet er overbelastet, og der de medisinske framskritt ikke bare fører til bedre, men også til langt mer kostbare behandlingsmuligheter, blir det mer og mer klart at det er bedre å forebygge enn å behandle. Det er bedre for den enkelte av oss å unngå å bli syk framfor å bli syk, selv om en får god behandling. Også for samfunnet som helhet er forebygging å foretrekke.

       Vi vet som sagt en del om årsaksfaktorer og disponerende og utløsende forhold. Der vi har kunnskap, kan vi gripe inn hvis vi også har vilje. Mer kunnskap vil kunne forebygge menneskelig lidelse, sykehuskøer og overbelastede helsebudsjetter.

       På denne bakgrunn ønsker Kristelig Folkeparti at Regjeringen vurderer å opprette en landsomfattende undersøkelse av gravide og nyfødte, slik det går fram av vårt forslag, nr. 3. Ved å følge en stor gruppe under svangerskap og fødsel og videre i barnealder og fram til voksen alder vil det være mulig å avdekke faktorer som har betydning for mor og barns helse i svangerskapet og for et bredt spekter av sykdommer i barneårene og opp til voksen alder. Oppfølging med henblikk på astma vil være en viktig del av en slik studie.

       Vi trenger altså handling på de områder der vi har kunnskap. Stortingets vedtak må følges opp. På de områder der vi ikke har tilstrekkelig kunnskap, trenger vi forskning som kan gi bedre grunnlag for å forebygge og å behandle.

       Jeg tar med dette opp Kristelig Folkepartis forslag, nr. 3. For å forebygge eventuelle negative reaksjoner som vi har sett tendenser til når Stortinget har gjort vedtak i interpellasjonsdebatter på det biomedisinske området, er dette forslaget formulert som et oversendelsesforslag. Jeg vil også slutte meg til dem som ber Senterpartiet om å gjøre om forslagene nr. 1 og 2 til oversendelsesforslag. Vi er enig i intensjonene i disse forslagene, og det ville være sørgelig om de skulle bli nedstemt.

       Statsråden sa i sitt innlegg at vi vet lite om langtidsvirkninger på lungefunksjonen for astmapasienter. Jeg forstår at Folkehelsa skal følge dette, og det er jeg svært glad for. En større gjennomgang av alternativ medisin og et mulig samarbeid mellom skolemedisin og alternativ medisin forstod jeg er på gang - jeg håper jeg forstod det rett, for det tror jeg ville være klokt.

       Jeg liker å skille mellom begrepene « alternativ medisin » og « komplementær medisin ». Med komplementær medisin mener jeg den medisinen som er i grenselandet mellom skolemedisin og alternativ medisin, det som vi helt klart kan skille ut som seriøs alternativ medisin. Den kan altså komplettere det vi kan og vet og gjør i skolemedisinen. Nå har jeg sjøl sett at homøopati i kombinasjon med diett og krav til livsførsel og det at man unngår for store belastninger på lungene, spesielt når det er kaldt, påviselig har effekt på enkelte astmapasienter som tidligere fikk plager av høgdoser med astmamedisiner.

       Det er et gammelt ord som sier at når det nye er prøvd, er det gamle best. Det er sjølvsagt ikke bare sant, men litt sant er det. Hvorfor skal vi kaste gammel kunnskap med en gang vi får ny kunnskap? Nettopp ved å holde på den gamle kunnskapen, ha et samarbeid her, tror jeg vi kan komme lengst når det gjelder medisin. Det tror jeg kanskje blir den nye medisinske utfordringa.

       Jeg tror også det kan være viktig å gjennomgå våre vaksinasjonsprogram, ettersom det ser ut som at unngåelse av for mange vanlige barnesykdommer senere kan gi disposisjon for allergisykdommer og kanskje også astma. Men la meg si med en gang at jeg er veldig glad for at vi har vaksinasjon mot en slik sykdom som kikhoste, som det har vært så mye uhygge rundt før. Men kanskje trenger vi ikke å vaksinere med så store doser som vi gjør. Jeg tror det er viktig at vi også forsker på dette.

       Dyr medisin kan være lønnsom på lang sikt, og det er vel anvendte penger å bruke dem på astmamedisin hvis den har virkning. Det er farlig å fokusere for mye på økonomi når det gjelder legemidler, for legemidler kan ikke sammenstilles med vanlige forbruksvarer. I dag har vi fått et uoversiktlig medikamentmarked, med for mange medikamenter. Det er lett å bruke dem feil, og det øker faren for bivirkninger. Et eksempel er den parallellimporterte inhalasjonssprayen som hadde feil veiledning.

       Jeg vil også etterlyse inneklimaforskrifter, og vil spørre om det er nødvendig med teppegolv i offentlige bygg og kommunikasjonsmidler, f.eks i sovevogn på tog.

       Når det gjelder våre forslag, har vi fått flere oppfordringer om å gjøre dem om til oversendelsesforslag. Forslag nr. 2 ser jeg med hell kan omgjøres til oversendelsesforslag. Jeg forstår at vi ikke bare kan knipse med fingrene og så har vi noen professorer til stede, både legemlig og i form av stillinger. Vi tror ikke dette forslaget vil bli noe heftet ved å bli oversendt, så det foreslår jeg blir oversendt Regjeringa.

       Forslag nr. 1 ser jeg det som naturlig blir oversendt kirke- og undervisningskomiteen i og med at den allerede har en sak om dette.

Statsråd Gudmund Hernes : Først noen kommentarer til representanten Gløtvold. Det er riktig at jeg har sagt at det er viktig at vi tar vare på vår egen helse. Jeg har også sagt at det er noe av det mest solidariske vi kan gjøre i norsk helsevesen, fordi det gir rom innen behandlingsapparatet for dem som har større behov. Et slikt program for å ta vare på egen helse omfatter alt fra kostholdsråd til førstehjelp og ikke minst omsorgen for kronikere. Det vi ser, er at for en rekke kroniske lidelser øker mulighetene for å overvåke sin egen sykdom. Ett av områdene hvor vi ser dette, er innenfor diabetikeromsorgen, hvor en ved å gi pasientene tilgang til ny teknologi både gjør dem mindre avhengige av andre helsearbeidere og mer selvstendige. Det gir dem større kunnskap og kompetanse, og det gir dem større frihet og trygghet. Det vi ønsker, er at vanlige folk får like stor kunnskap som kronikere når det gjelder å ta hånd om sin egen helse. Det jeg ikke har sagt, er at pasientene skal bli sin egen lege. Gløtvold er like rutinert som jeg når det gjelder omgangen med medier, og han vil vite at det er journalister som setter overskrifter og ikke statsråder, og heller ikke stortingsrepresentanter. Derfor håper jeg at jeg slipper å møte påstanden om at jeg har sagt dette, som jeg ikke har sagt, ikke har formulert, og som får stå for redaksjonens regning.

       Når det gjelder alternativ medisin, nedsetter vi et eget utvalg nå med det aller første. Det meste av deltakerlisten for dette utvalget, som vil bli ganske bredt sammensatt, er nå klart og vil komme med det første.

       Når det gjelder de erfaringer vi kan ha gjort med ulike medikamenter, har jeg også gjort mine erfaringer, inklusive mer tradisjonell medisin. Men det er helt klart at det er ikke tilstrekkelig som dokumentasjon at vi har gjort individuelle gode erfaringer. Vi må vite at det vi tror, faktisk holder, og vi måte vite at det vi bruker, virker. Dermed må vi ha en skikkelig dokumentasjon for faktiske sammenhenger når det gjelder årsaker til sykdommer, og det samme gjelder virkninger av medisiner. Når det gjelder f.eks effekten av barnesykdommer for senere resistens mot allergier, er det vel riktig ennå å karakterisere det som en hypotese - en interessant hypotese, men den er vel neppe tilstrekkelig dokumentert ennå. Det er også grunnen til at vi ønsker å forske, for å vite og for å kunne handle med bedre informasjon.

       Ellers er jeg også enig med representanten i at når det gjelder medikamenter, kan vi ikke bare se på kostnadene ved dem, vi må selvsagt også se på innsparelsene, men i alle fall er det primært velferdsgoder vi her snakker om.

Presidenten: : Debatten i sak nr. 2 er dermed avsluttet.

       Kirsti Kolle Grøndahl gjeninntok her presidentplassen.