Eilef A Meland (SV) (ordfører for saken): Utgangspunktet for denne saken er de politiske reaksjoner som oppstod etter at det ble kjent at Skattedirektoratet var i ferd med å utarbeide forskrifter, eller rettere sagt utkast til takseringsregler for verdsetting av den skattepliktige fordel ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr hjemme. Det er ubestridelig at det er skatteplikt for en slik fordel, og at det er en konsekvens av gjeldende lovregler. Imidlertid viste det seg i den offentlige debatt, og ikke minst i uttalelsen fra finansministeren, at det ikke var aktuelt å foreta beskatning av eventuell privat fordel ved hjemlån av arbeidsgivers datautstyr.

       I mellomtiden hadde representantene Per-Kristian Foss og Erna Solberg fremmet et Dok.nr.8-forslag, hvor et av vedtektspunktene angikk dette spørsmålet. Etter oversendelse til departementet fikk komiteen bekreftet den 25. mars at ny forskrift var under utarbeidelse. Hensikten var å utforme regelverk, et

       regelverk som gav skattefritak for fordelen ved privat bruk av arbeidsgivers datautstyr. Departementets standpunkt var dermed i overensstemmelse med intensjonene bak dokumentforslaget til Per-Kristian Foss og Erna Solberg. Komiteen gav altså en enstemmig støtte til denne vurdering. Derved foreslås punkt 1 i dokumentforslaget vedlagt protokollen, som II i innstillingen viser.

       I tillegg til den såkalte PC-beskatningssaken reiste Foss og Solberg forslag om en prinsipiell og generell gjennomgang av fordelsbeskatningen. Dette skulle ifølge forslagsstillerne allerede skje i revidert nasjonalbudsjett, noe komiteen betraktet som fullstendig urealistisk. Det avtegnet seg etter hvert en uenighet i komiteen om det overhodet var nødvendig og berettiget med en detaljert gjennomgang av samtlige former for naturalytelse. Flertallet ville først og fremst sette søkelyset på den del av forskriftsverket som dreide seg om opplæring og utdanning. På dette området var det behov for en fornyet gjennomgang og grensegang, fordi utviklingen i næringslivet ville utløse strid om grunnutdanningstilbud, kurstilbud og videreutdanningstilbud betalt, helt eller delvis, av arbeidsgiver.

       Komiteflertallet, som består av alle partifraksjoner unntatt Høyre, Senterpartiet og representanten Stephen Bråthen, ville konsentrere interessen om det vesentligste og viktigste stridsspørsmålet. Stortinget bør befatte seg med prinsipper og aktuelle hovedlinjer og ikke la enhver konfliktsak - som fordelsbeskatning av PC-er - utløse en total gjennomgang av et regelverk som det hittil har vært tverrgående enighet om. Fra partier som ved andre anledninger har opphøyde talspersoner for hovedlinjer og perspektiver i politikken og tilbørlige advarsler mot stortingsbehandling av forskrifter og detaljregulering, kommer det nå et mindretallsforslag som innebærer en total gjennomgang av prinsipper de erklærer seg enig i, men i tillegg at samtlige former for naturalytelser skal gjennomgås. Her er spennvidden stor. Det gjelder for gaver i ansettelsesforhold, firmabilbeskatning, tøygodtgjørelse, personalrabatter, rentefordeler, telefongodtgjørelser og reiseutgiftsdekning. I stedet burde de enkelte godtgjørelser vært tatt ut til konkret politisk vurdering og vedtak vært fattet - hvis det vekker slik offentlig forargelse og opphisselse.

       Komiteflertallet slår entydig fast at det ikke er aktuelt å foreta en generell innskrenkning av skatteplikten ved naturalfordeler i arbeidsforhold. I motsatt fall ville den skattemessige likebehandling mellom grupper av lønnsmottakere blitt kraftig undergravd. En skattemessig lempning ville stimulert til bruk av naturalytelser fremfor bruk av kontantlønn og derved indirekte bidra til forskjellsutvikling mellom næringer og grupper i samfunnet.

       Avslutningsvis vil jeg anbefale flertallsinnstillingen i to romertallspunkter, hvoretter Regjeringen pålegges å framlegge både en prinsipiell og en konkret gjennomgang i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1998.

       No er det slik at samfunnet og også organiseringa av samfunnet stadig forandrar seg. Dette fører med seg at skattereglar til kvar tid må vurderast opp mot den utviklinga som skjer. Informasjonsteknologien utviklar seg med akselererande fart og moglegheitene likeeins. I framtida vil fleire og fleire arbeidstakarar sannsynlegvis koma til å utføra ein stor del av arbeidet sitt heime. Dette er ei ønskt utvikling frå fleire synsvinklar. Og så opplever ein altså at ein får skattepåslag som direkte er med på å motverka ei utvikling som eigentleg er ønskt.

       Det er positivt at både Stortinget samla og Finansdepartementet no aksepterer forslaget frå Per-Kristian Foss og Erna Solberg i punkt 1 om å oppheva forskriftene til Skattedirektoratet når det gjeld fordelsskattlegging. Men det er også slik at det har vorte såpass mange tilfelle i det siste av det eg vil kalla for både byråkratiske og uheldige skatteforslag, at det også er behov for ein meir generell gjennomgang og ei vurdering av fordelsskattlegginga. Dette både kan og bør føra til ein del avklaringar og ikkje minst retningsliner som igjen kan gjera det lettare for Skattedirektoratet å handsama denne typen skattespørsmål i framtida. På den måten kan me kanskje unngå å måtta ta ein debatt gong etter gong på skatteforslag som kjem, og som vekkjer reaksjonar og debatt, og som i neste omgang vert endra. Det er ein upraktisk måte å føreta justeringar på. Eg trur det er fullt mogleg - utan at dette bør beslagleggja altfor mykje tid - å ta ein meir prinsipiell gjennomgang av fordelsskattlegginga knytt opp til nye utfordringar som står for døra.

       Eg vil derfor ta opp det forslaget frå mindretalet som er teke inn på side 3 i innstillinga.

Presidenten: Arne Alsåker Spilde har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2

       (Votering, se nedenfor)