TALERE:
John Alvheim (Frp) (ordfører for saken): Den foreliggende innstilling refererer seg til Dok.nr.8:30 (1996-1997), fremsatt av stortingsrepresentant Erling Folkvord, om å endre lov eller forskrift slik at folketrygden dekker utgiftene til behandling av ekstraordinær tannslitasje som skyldes støv på arbeidsplassen.
Det er prisverdig at representanten Erling Folkvord som enkeltrepresentant tar opp denne type saker og problemer for enkelte mindre grupperinger av arbeidstakere som synes å falle utenfor de gjeldende trygdeordninger.
Med utgangspunkt i denne saken kan det være betimelig både for departementet og for oss sentrale stortingspolitikere å være mer oppmerksomme på mindre grupperinger av våre samfunnsmedborgere som faller utenfor gjeldende trygde- og velferdsordninger.
Komiteen har under sitt arbeid med forslaget fra stortingsrepresentant Erling Folkvord tilskrevet departementet og avviklet høring med Den norske tannlegeforening. Komiteen har således gjennom korrespondanse med departementet og i kontakt med Den norske tannlegeforening fått bekreftet at arbeidstakere i produksjonen i enkelte metallurgiske bedrifter, eksempelvis A/S Olivin, som forslagsstilleren refererer til, er utsatt for finkornet produksjonsstøv som kan gi betydelige emaljeskader og senere tann- og tannkjøttskader for dem som rammes. Både departementet og Den norske tannlegeforening viser til at denne type arbeidsplasser, som gir tannskade på grunn av støv, etter hvert blir borte i bedriftslivet på grunn av stadig bedre miljøvern og tekniske utsugingsanlegg.
Ifølge brev fra departementet vil ikke behandlingskostnader for denne type tannskade kunne dekkes av det ordinære trygdesystemet i henhold til gjeldende lov og forskrifter. Tannskadene omfattes således ikke av yrkesskadebegrepet i folketrygdlovens forstand.
Departementet antyder imidlertid i sitt første svar til sosialkomiteen at dekning av denne type utgifter kan komme inn under yrkesskadeforsikringen, som nå er etablert. Yrkesskadeforsikringen har et noe videre definert sykdomsbegrep enn folketrygdloven.
Komiteen har under sitt arbeid med saken ikke kunnet fremskaffe dokumentasjon på hvilket antall personer som på grunn av dette spesielle støvet påføres tannskader i enkelte bedrifter. Komiteen antar imidlertid at antallet arbeidstakere med disse problemene er relativt få, og at en dekning av utgiftene til behandling av tannsettet for disse personene vil bli relativt beskjeden. Men for den enkelte pasient betyr det meget å få dekket disse utgiftene.
I likhet med departementet har flertallet i komiteen konkludert med at utgifter til tannbehandling for yrkesutøvere med tannslitasje som dokumentert kan begrunnes i en spesiell støvproblematikk, bør komme inn under yrkesskadeforsikringsloven. Flertallet i komiteen avviser således stortingsrepresentant Erling Folkvords forslag om at denne type utgifter skal dekkes av folketrygden. Et mindretall i komiteen, Sosialistisk Venstreparti, fremmer forslag om at forslaget i Dok.nr.8:30 bifalles.
Saken - Innst.S.nr.151 (1996-1997) - forelå først til behandling i plenum i Stortinget den 15. april i år. Stortinget gjorde da vedtak om å tilbakesende innstillingen til sosialkomiteen på bakgrunn av et fremlagt juridisk dokument datert 11. april 1997 fra advokat Petter Jespersen. Komiteen har nøye gjennomgått betenkningen fra advokat Petter Jespersen og også forelagt uttalelsen for Sosial- og helsedepartementet. Sosial- og helsedepartementet fastholder i tilsvar av 25. april 1997 til komiteen sitt tidligere svar til komiteen, nemlig at tannslitasje generelt ikke er av en slik sykdomsart at den bør tas inn på listen over likestilte sykdommer som har en typisk årsakssammenheng med arbeidsplassen. Departementet fastholder også i sitt svar av 25. april til komiteen at de aktuelle tannslitasjetilfellene det vises til i Dok.nr.8:30, bør komme inn under yrkesskadeforsikringsloven § 11 først ledd bokstav c.
Ved annen gangs behandling i komiteen fastholder flertallet sin tidligere innstilling til I og II. Mindretallet i komiteen, Sosialistisk Venstreparti, fastholder også sitt forslag om at personer med tannslitasje på grunn av mekaniske påvirkninger og finfordelte stoffer får dekket sine utgifter gjennom det vanlige trygdesystemet.
Presidenten: Det vert replikkordskifte. Erling Folkvord (RV) : Etter den
gjennomgangen som representanten Alvheim har hatt av årsaksforhold som er
klarlagde for denne gruppa personar med yrkesrelatert tannskade -
tannslitasje - synest eg det er grunn til å ta fleirtalet sitt forslag i
beste meining.
Det er meir enn ein stortingsperiode
sidan Stortinget vedtok lov om yrkesskadeforsikring, der dei fastsette kva
slags krav til bevis og saksbehandlingsreglar som vanlegvis skal følgjast
ved yrkesrelatert sjukdom eller skade. Det eg vil spørje saksordføraren om,
er om han kan seie meg om formålet med fleirtalet sitt forslag til vedtak er
at dei arbeidstakarane som har denne typen yrkesrelatert tannslitasje, skal
få utgiftene sine dekte av yrkesskadeforsikringa etter dei vanlege reglane
for saksbehandling og krav til bevis etter yrkesskadeforsikringslova som
Stortinget fastslo da lov om yrkesskadeforsikring vart vedtatt.
John Alvheim (Frp) : Jeg kjenner ikke i detalj de forskriftene som
representanten Folkvord refererer til. Men det jeg med rimelig stor
sikkerhet kan si, er at flertallets innstilling og forslag til vedtak så
åpenbart forutsetter at der hvor det er dokumentert tannskader på grunn av
støv i ulike bedrifter, slik som forslagsstilleren har vist til, skal dette
dekkes av forsikringen. Jeg viser da til II i innstillingen, hvor det står
rimelig sterkt: « Stortinget ber Regjeringen påse at
arbeidstakere som kan vise til dokumentert alvorlig tannskade pga. spesiell
type støvpåvirkning, omfattes av yrkesskadeforsikringsloven. »
[Neste innlegg av Erling Folkvord]
At det må dokumenteres at slik skade oppstår, er jo vanlig generelt, og ikke egentlig noe spesielt for denne saken.
« Vi mener det er dokumentert at arbeidere som utsettes for støv/finfordelte stoffer av typen olivinsand, kan få tannslitasje av særlig alvorlig grad.
Vi mener det må bero på en « kunstfeil » når forskriften gir rom for stønad til tannskader på grunn av kjemisk påvirkning (erosjoner) mens den ikke gir hjemmel for stønad når det foreligger mekanisk påvirkning.
Vi støtter forslaget om å endre regelverket slik at arbeidstakere som har fått tannslitasje på grunn av støv på arbeidsplassen, får dekket sine utgifter til tannbehandling, som ved annen yrkesskade.
Vi mener det er god kontroll med utgiftsnivået. Ved yrkesskade skal tannlegen fylle ut tannlegeerklæring og trygdekontorets tilsagn innhentes før behandlingen settes i verk. Årsakssammenheng må begrunnes i hvert enkelt tilfelle. »
Krav til årsakssammenheng og god kontroll med utgiftsnivået er innlysende også i denne saken. Dette vil jo gjelde enten det er erstatning via folketrygden eller yrkesskadeerstatningssaker.
Videre vises det i notatet til en uttalelse fra to tannleger som kjenner saken svært godt. De sier
« at det ikke kan være tvil om at arbeiderne på olivinfabrikken har en langt større grad av tannslitasje enn den øvrige befolkningen på stedet ».
Det kan ikke være tvil om at arbeidstakere som er utsatt for et høyt støvnivå, slik som jernverksarbeidere, gruvearbeidere og steinhoggere, har tendens til økt slitasje. Det er viktig å oppdage slitasjesymptomene tidlig, slik at årsakene kan finnes og omfanget begrenses.
I et brev fra Fylkestrygdekontoret i Møre og Romsdal til Trygderetten, datert 10. mars 1997, sies det bl.a.:
« Fylkestrygdekontoret finner det godtgjort at den ankende part har vært utsatt for påvirkninger i arbeidsmiljøet og som har medført ekstraordinært stor slitasje av tennene. »
De ansatte sjøl er selvfølgelig ikke i tvil. Det er en klar sammenheng mellom arbeidsplassen, miljøet og de store ekstra tannslitasjene som de har vært utsatt for. Og de har etter mitt syn en god faglig dokumentasjon for sine påstander. Spørsmålet blir: Hvorfor skal ikke denne arbeidstakergruppen på lik linje med mange andre som det ville være naturlig å sammenlikne seg med, få dekket sine utgifter?
Sosial- og helsedepartementet skriver i et svarbrev til komiteen den 3. mars i år bl.a følgende:
« Når det gjelder ekstraordinær tannslitasje som skyldes yrkesbetinget påvirkning over tid, faller dette utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep samt forskriftenes oppregning av likestilte sykdommer. I likhet med f.eks belastningslidelser, som også faller utenfor folketrygdlovens yrkesskadebegrep, er årsaksforholdene ved slike skader ofte uklare og sammensatte. »
Men kan en virkelig mene at årsaksforholdene er uklare i den aktuelle saken? Det mener ikke jeg. Jeg mener at de er helt klare. Jeg syns også dette kom veldig godt fram i et innslag i TV2-nyhetene som helt konkret gjaldt Olivin-saken.
Fra 1990 fikk vi en ny lov om yrkesskadeforsikring. Vil den i tilfelle hjelpe i den aktuelle saken? For meg virker det veldig uklart - både om den vil kunne dekke og i tilfelle hvor mye den vil dekke. Også på dette området syns jeg departementets svarbrev til komiteen er veldig uklart når de skriver:
« Når det gjelder de aktuelle tilfellene med tannslitasje, er det således på det rene at de ikke dekkes av folketrygden, men at de ser ut til å omfattes av yrkesskadeforsikringen. »
Det at det « ser ut til » er selvfølgelig ikke godt nok. Det må være en helt klar bestemmelse som sier at det dekkes.
De ansatte ved A/S Olivin har sendt et brev til alle i sosialkomiteen og til partigruppene og bedt om at Stortinget støtter mindretallsforslaget i tidligere Innst.S.nr.151, og nå i Innst.S.nr.190 - et forslag som jeg på vegne av Sosialistisk Venstreparti står bak.
Som tidligere industriarbeider og også medlem av Fellesforbundet mener jeg at det må være riktig og helt i tråd med de mål og intensjoner fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen har, å sørge for at en liten, men viktig arbeidstakergruppe her sidestilles med andre grupper som det er naturlig å sammenlikne seg med. En annen ting som også bør kunne trekke i retning av at en støtter mindretallsforslaget, er at det tross alt er en forholdsvis liten gruppe vi snakker om, så de økonomiske konsekvensene for folketrygden, vårt felles sikkerhetsnett, ikke vil bli så store. I tillegg er det vel også et faktum at muligheter for forbedringer av produksjonsmetoder og arbeidsmiljø vil gjøre situasjonen bedre på sikt.
Med dette vil jeg ta opp det forslaget SV står bak, som er inntatt på side 2 i innstillingen. Der står det bl.a.:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige endringer i folketrygden, eventuelt forskrifter, som gjør at arbeidstakere som er blitt påført unormal tannslitasje på grunn av mekaniske påvirkninger ... »
Bare for å poengtere - for det kommer kanskje ikke klart nok fram i forslaget - gjelder det selvfølgelig påført unormal tannslitasje på arbeidsplassen.
Presidenten: Representanten Sortåsløkken har teke opp det forslaget han
refererte frå. Erling Folkvord (RV) : Denne saka er
liddeleg enkel. Den handlar om kor vidt ein tar på alvor dei yrkesskadane
som bergverksarbeidarar blir påførde i jobben sin. I det konkrete tilfellet
er det ein instans i Noreg som meiner at årsaksforholda er uavklara. Den
eine instansen er sosialminister Hill-Marta Solberg. Alle andre synest
årsaksforholda er godt avklara. Eg synest det er stussleg at
sosialministeren har gått så langt som å ty til regelrett fusk i eit brev av
3. mars 1997 når det gjeld å framstille korleis yrkesskadeforsikringslova
verkar. Og då må eg bry eventuelle tilhøyrarar med at eg siterer nokre
avsnitt frå brevet. Sosialministeren skriv:
« Yrkesskadeforsikringsloven har et noe mer omfattende sykdomsbegrep enn det man finner i folketrygdloven. Etter lovens § 11 første ledd bokstav c dekkes også « annen skade og sykdom, dersom denne skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser ». Denne bestemmelsen er ment å være sikkerhetsnett for yrkesskader og yrkessykdommer som ikke dekkes av folketrygden. »
Sosialkomiteen sitt fleirtal har i beste fall vore så overflatisk at dei ikkje har undersøkt dette, dei har stolt på ein statsråd i staden for å stole på bergverksarbeidarane og andre som har undersøkt saka. Den som stoler på ein norsk statsråd i ei slik sak, vil som regel gå seg vill.
Eg vil referere litt av kva som stod i den proposisjonen som vart lagd fram i 1988-89, då vi fekk lov om yrkesskadeforsikring, for der vart bevisproblematikken behandla. Eg skal ta med nokre setningar derfrå, og det er Justisdepartementet sin merknad til den saka eg refererer frå:
« Skal det gå ut over arbeidstakeren eller arbeidsgiver/forsikringsselskap når det er tvil om hva som har forårsaket sykdommen? Etter departementets syn er det mest rettferdig at arbeidstakeren fritas for denne belastningen. Arbeidstakeren er i utgangspunktet i en vanskelig situasjon på grunn av sykdommen. Denne bør ikke gjøres verre ved at han eller hun må føre et praktisk vanskelig bevis for at sykdommen gir rett til erstatning under yrkesskadeforsikringen, med de omkostninger og forsinkelser dette medfører (advokatbistand, spesialistuttalelser, undersøkelser m.v). »
Det var Justisdepartementet sitt syn den gangen. Raud Valallianse deler fullt ut det synet. Men det som vert forteia i sosialministeren sitt brev av 3. mars 1997 - og det er den forteiinga som gjer at brevet blir fusk - er at den bevispraksisen eg no refererte, gjeld hovudregelen i yrkesskadeforsikringslova, mens § 11 c i same lova er ein unntaksparagraf der det vert stilt heilt andre beviskrav, og det er dei beviskrava Justisdepartementet i 1988-89 meinte at arbeidarane skulle sleppe når årsaksforholdet var klarlagt. I dette tilfellet er det som sagt slik at sosialministeren er den einaste instansen som meiner at årsaksforholda er uklare. Alle som har peiling på saka, er overbeviste om at årsaksforholdet er klarlagt, og da høyrer saka heime under yrkesskadeforsikringslova sin hovudregel. Men skal den kome dit, må vi utvide yr-
kesskadeomgrepet i folketrygdlova sine forskrifter. Det er ei slik utviding av yrkesskadeomgrepet i folketrygdlova sine forskrifter som er RV sitt forslag. Utvidinga er veldig enkel, den tyder ganske enkelt at støvskadar eller sjukdom på grunn av støv som oppstår i tennene, skal bli likestilte med støvskadar som oppstår i lungene. Det er merkverdig at skade som kjem av støv som finn vegen ned i lungene, skal dekkast i dag, mens skade som oppstår på vegen, i tennene, ikkje skal dekkast. Det er den vesle utvidinga av yrkesskadeomgrepet RV foreslår, og som sosialministeren har prøvd å forhindre gjennom å gi ei uriktig framstilling av yrkesskadeforsikringslova sitt dekningsområde.
Nå kan det seiast til sosialministeren si orsaking at vidare i brevet av 3. mars gjengir ho ei utsegn frå Justisdepartementet, der dei på åtte linjer har åtte språklege atterhald når det gjeld om yrkesskadeforsikringslova er noka hjelp for desse folka. Men like fullt står det fast at sosialministeren har fuska, og at sosialkomiteen sitt fleirtal har vore overflatisk og trudd på det. Det gjer at vi kjem ut med eit vedtak i dag som ikkje er farbart.
I dagens nummer av Sunnmørsposten er den arbeidaren på AS Olivin som reiste denne saka i brev til samtlege stortingsparti for eit par år sidan, intervjua:
« Ja, Hill Martha Solberg har lagt kjeppar i hjula for oss ved å villeie komiteen til å tru at problema våre er automatisk omfatta av yrkesskadeforsikringa. Det er ikkje tilfelle, hevdar Sigurd Ervik. »
Klubbformannen i AS Olivin, Arvid Thue, er også intervjua av same avis. Han meiner at sosialministeren har økonomiske motiv i denne saka:
« Eg er samd med tannlegeforeininga som hevdar politikarane er ute etter å skjerme folketrygda mot utgifter. Det er ein presis observasjon etter mitt skjøn. Vi har kjempa for å få dei til å skjøne at tannslitasjen er ei yrkesskade. Difor vart vi svært skuffa då dette la seg den vegen det gjorde, seier Thue. »
Han seier også at han vil gå så langt som til å meine at den dagen bergverksindustrien er støvfri, er arbeidsplassane nedlagde.
Dette er ikkje så enkelt at ein berre kan seie « reinseanlegg, reinseanlegg ». Bergverksindustri skapar støv.
Eg synest det er bra at vi har kome så langt at desse helseproblema i bergverksindustrien nå på ein måte blir tatt på alvor. Eg synest det er veldig beklageleg at sosialministeren har klart å lure sosialkomiteen sitt fleirtal, men vi har kome eit stykke på veg. Eg oppfattar det saksordføraren seier, slik at han eigentleg ønskjer den løysinga som RV foreslår - som Sosialistisk Venstreparti har støtta i komiteen si innstilling, men som fleirtalet da har vorte lurt eller lokka til ikkje å gå inn for. Derfor trur jeg nok at saka ikkje er avslutta. Det er ein ufarbar veg her å skulle pålegge den enkelte arbeidaren, etter at han har dekt sine eigne tannlegerekningar, å ta ein milelang marsj med svære kostnader med å ta en prosess mot forsikringsselskapet, med individuell bevisførsel i kvart enkelt tilfelle.
Eg skal til slutt få ta opp RV sitt forslag. Det står ikkje i Innst.S.nr.190, men er gjengitt i den førre innstillinga om saka, Innst.S.nr.151. Innhaldsmessig er det forslaget som SV har fremma, meint å dekke same realitet. Men spesielt når ein har ein sånn sosialminister som vi har, er ein nøydd til å vere nøyaktig i forslagsformuleringa. Eg meiner at RV sitt forslag er litt meir presist formulert, og eg tar derfor opp det forslaget.
Presidenten: Erling Folkvord har teke opp det forslaget han refererte til.
Det er presidenten si oppfatning etter
å ha høyrt innlegget til representanten Folkvord at påstanden om at
statsråden driv med « regelrett fusk » burde ha vore moderert.
Erling Folkvord (RV) (fra salen) : Har presidenten forslag til ei meir presis formulering? Eg synest den var veldig presis!
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3459)
Edvard Grimstad gjeninntok her presidentplassen.