TALERE:
Marit Tingelstad (Sp) (ordfører for saken) : Det er en enstemmig innstilling kontroll- og konstitusjonskomiteen legger fram om Riksrevisjonens melding om virksomheten i 1996.
Dok.nr.2 viser at det er et allsidig og mangeartet kontrollarbeid Riksrevisjonen bedriver, og jeg vil tilføye: med svært høy kvalitet. Endringer som skjer i forvaltningens ulike områder, får konsekvenser for Riksrevisjonens arbeid, likeså stortingsvedtak som bl.a omorganisering av statsselskaper og forvaltningsetater. Det foreliggende dokument beskriver dette på en klargjørende måte, og jeg nevner i stikkordsform omorganiseringen av NSB og Postverket. Nytt er det f.eks at Riksrevisjonen skal ha det fulle revisjonsansvar for trygdeetatens/folketrygdens regnskap.
Generelt sett blir kontrollarbeid sett på som noe negativt, idet feil og mangler som avdekkes, som regel fører med seg et syndebukkstempel. Dette ligger i kontroll- arbeidets natur. Vi må likevel ikke glemme at dette arbeidet er viktig for å forebygge at feil blir begått. Jeg viser til innstillingen, hvor det framheves at Riksrevisjonen mer og mer tar ansvar for rådgivning og rettledning i forvaltningen. Det er meget positivt. Dette krever imidlertid nødvendig skolering av egne ansatte, slik det står beskrevet i Dok.nr.2.
Bemanningen i Riksrevisjonen må sies å være stabil, noe som i seg selv skulle borge for et godt arbeidsmiljø. At sykefraværet har bedret seg og gått ned fra 4,8 i 1995 til 4,2 i 1996, er også positivt. 44 nye personer har tiltrådt i Riksrevisjonen i 1996. Mye av dette har sin årsak i ansettelsesstoppen 1995 på grunn av omorganisering av institusjonen. Nevnes bør også at Riksrevisjonen har flyttet inn i nye, hensiktsmessige lokaler, som vi formoder vil lette det daglige arbeidet for hver enkelt medarbeider og for organisasjonen som helhet.
Likestillingen ut fra antall ansatte må sies å være optimal da det er akkurat halvparten kvinner og menn av de 420 som er tilsatt pr. 31. desember 1996. Vi ser imidlertid at det gjenstår noe på å få denne gode fordelingen i alle ledd og på alle nivå i organisasjonen. Men ting tar tid, og jeg har tillit til at Riksrevisjonen fortsatt bestreber seg på å oppfylle handlingsplanen for likestilling fullt ut.
Riksrevisjonen har påbegynt gjennomgang og vurdering av lov og instruksverk slik Stortinget har blitt orientert om tidligere. Nytt plan- og rapportsystem er i- gangsatt. Dette må sees på som viktig verktøy for styring av ressursbruken. Bruk av EDB for revisjonsarbeidet blir sett på som effektiviseringstiltak i vid forstand. Jeg forutsetter at Riksrevisjonen kontinuerlig vurderer å ha tilgang til all moderne elektronisk informasjonsformidling til nytte i revisjonsprosessen, så som Internett og e-post, med henblikk på rask og sikker kommunikasjon.
Om aktivitetene for øvrig viser jeg til innstillingen. Jeg vil likevel sitere følgende fra side 3, første spalte:
« Resultatet av revisjonen viser at kvaliteten på regnskapene gjennomgående er god, selv om enkelte regnskaper har hatt slike mangler at de ikke kunne godkjennes, jf. Dok.nr.1 (1996-1997). Riksrevisjonen har hatt en god dialog med reviderte etater om de saker som har vært behandlet. »
Jeg viser for øvrig til innstillingen og de stortingsvedtak som er gjort vedrørende de omtalte saker.
Det har vært stor offentlig oppmerksomhet om mange av disse, noe som bekrefter Riksrevisjonens viktige arbeid, nemlig det å påse at offentlige midler blir forvaltet på best mulig måte. Bruk av fellesmidlene som er innkrevd av skattyterne eller på annen måte, er et sentralt tema i den politiske debatten. Kontrollsiden har krav på mye oppmerksomhet, da den avspeiler den faktiske bruken av midlene. Jeg nevner spesielt tilskuddsordningene, som har blitt viet stor oppmerksomhet fra Riksrevisjonens side.
Under pkt. 1.4 omtaler Riksrevisjonen det internasjonale engasjementet, som også ventes å øke. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen er blitt forespurt om å overta IDI-sekretariatet, som står for INTOSAI Development Initiative, som igjen betyr opplæringsprogram for riksrevisjoner i u-land. For egen del ser jeg dette som svært positivt. Komiteen uttrykker dette som en anerkjennelse til den norske Riksrevisjonen og mener dette kan stimulere den faglige utviklingen.
Til slutt vil jeg nevne saken om revisjon av F-16 Mid Life Update og den problematikk som førte til at de europeiske riksrevisjonene ble nektet innsyn, fordi avtalen om revisjon ikke var kontraktfestet. Komiteen har
merket seg at den norske riksrevisjonen var aktiv for å finne en løsning på denne saken. Komiteen sier i sine merknader om dette at norske myndigheter må søke å sette som krav at man får rett til innsyn i prosjekter man er med på å finansiere.
Endelig nevner jeg at revisjon av Riksrevisjonens regnskap er foretatt av statsautorisert revisor Finn Berg Jacobsen, og at melding om dette er sendt Presidentskapet den 18. mars 1997.
Jeg vil til slutt gi min honnør til Riksrevisjonen for det gode arbeid som utføres, og takke for konstruktivt samarbeid.
Bjørg Hope Galtung hadde her igjen teke over presidentplassen.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.
(Votering, sjå side 3523)