Sak nr. 3
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Glommens og Laagens Brukseierforening. Tillatelse til regulering av Aursunden (Innst.S.nr.200 (1996-1997), jf. St.prp.nr.48 (1996-1997))

TALERE:

       Aud Gaundal (A) (ordfører for saken):

       Selv om det er stor enighet i denne saken, er det nødvendig å bruke noe tid på deler av innstillinga. Komiteen slutter seg i hovedsak til stortingsmeldinga, slik at vi opprettholder vasskraftproduksjonen fra denne reguleringa på samme nivå som tidligere. I en tid med stor etterspørsel etter kraft er dette viktig. Vasskraft er som kjent den viktigste fornybare energikilden vi har for produksjon av elektrisk kraft.

       I stortingsmeldinga har de skader og ulemper som reguleringa medfører, fått brei omtale, og det er særlig blitt pekt på erosjonsskadene. Regjeringa har anbefalt vilkår for å avverge og forebygge slike skader, og etter Arbeiderpartiets mening er disse tiltakene bra.

       Det har også vært et mål for Regjeringa å legge opp til en løsning for Aursunden som er sammenlignbar med reguleringa av Randsfjorden, som en enstemmig komite vedtok i 1994. Et flertall i komiteen vil imidlertid ikke det.

       Det er et prinsipp at regulanten bare skal gjøres ansvarlig for skader som skyldes reguleringa, og at staten derfor tar kostnadene ved skadene som ville kommet uten reguleringa, som ordinære forbygningssaker, som dekkes av NVE.

       Før Aursunden ble regulert, hadde den en jevnlig vannstandsvariasjon på ca 1,5 meter over året. Sammen med bølgeslag ville dette ført til erosjon også uten regulering. Med bakgrunn i dette er ikke hele ansvaret for erosjonstiltak lagt på regulanten.

       I denne saken blir flertallets konklusjon at Røros kommune blir gunstigere stilt enn andre kommuner som får statlig støtte til forbygningstiltak. Det naturlige ville vært at regulanten dekker kostnader som skyldes reguleringa, og at staten og kommunen dekker kostnadene som skyldes naturlig erosjon, etter en fordelingsnøkkel fastsatt tidligere. Det er derfor ikke riktig når flertallet sier i sin merknad at Regjeringa fraviker prinsippet om at ansvaret skal tilligge regulanten. I dag er det bare Aursunden og Randsfjorden som har erosjon både som følge av naturgitte forhold og reguleringa. Vi mener derfor at det mest riktige hadde vært at Røros kommune tok en andel av vedlikeholdskostnadene, slik løsninga var for Randsfjorden, da dette fikk sin prinsipielle avklaring.

       Det fremmes også et forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti om at næringsfondet settes til 18 mill. kr og ikke 16 mill. kr, slik Regjeringa fremmer forslag om. Jeg skal ikke vie dette stor oppmerksomhet, bare bemerke at enkelte partier ser ut til ikke å ha noen bunn i sin pengekiste.

       Høyre og Senterpartiet har også tatt inn en egen merknad som omtaler grunneiernes forhold til det skjønnet som påstevnes av GLB. Etter Arbeiderpartiets syn er dette å gå inn i en rettsprosess, som vi i Stortinget skal holde oss langt unna. Det har vi på Stortinget ikke noe med. Enda verre syns jeg det blir når merknaden er et ordrett sitat fra et brev til komiteen, sendt fra et advokatfirma som representerer grunneierne.

       Til slutt tar jeg opp det forslaget som Arbeiderpartiet sammen med representanten Hillgaar fremmer i innstillinga. Faller dette forslaget, anbefaler jeg Arbeiderpartiet å stemme for innstillinga.

       La meg bare kort kommentere noen punkter, for det første dette med tidsubegrenset konsesjon. Det er fra hele komiteen presisert at dette innebærer en generell adgang til å revidere konsesjonsvilkårene etter 30 år.

       Når det gjelder næringsfond, har Røros kommune fremmet krav om et næringsfond på 12 mill. kr med virkning fra utløpet av den gamle konsesjonen fra 1986. Saksbehandlingstida har vært elleve år, og det er lenge. Departementet bør se på hva som kan gjøres for å få ned behandlingstida i slike saker heretter. Senterpartiet mener at det er uakseptabelt at lang saksbehandlingstid vil kunne føre til at kommunene får et negativt økonomisk oppgjør. Senterpartiet går derfor inn for at næringsfondet settes til 18 mill. kr, og er enig i den forholdsvise fordelingen mellom kommunene Røros, Os, Tolga, Tynset og Alvdal som departementet har foreslått.

       Senterpartiet er også enig i at bruken av midlene ikke øremerkes, noe Aursund Grunneierlag har bedt om. Men hele komiteen forutsetter at Røros kommune ved bruken av næringsfondet prioriterer den delen av kommunen som er direkte berørt av reguleringen, nemlig Aursund-området. Dette har da også blitt bekreftet av kommunens representant i møter med komiteen.

       Når det gjelder vedlikeholdskostnadene, er erosjonsskadene i forbindelse med reguleringen et av de viktigste spørsmålene, understrekes det i proposisjonen. Det er påvist betydelige skader, bl.a på fisket i Aursunden. Det er foretatt relativt omfattende forbygningsarbeider i Aursunden og i øvre Glomma, og det er behov for ytterligere utbygging.

       Senterpartiet har ingen innvendinger mot den fordelinga av anleggskostnadene som departementet foreslår. Når det derimot gjelder vedlikeholdskostnadene, mener Senterpartiet at hovedprinsippet om at ansvaret for vedlikehold må regulanten ta, også bør gjelde i denne sak. Vi mener det vil være urimelig å pålegge Røros kommune 25 % av vedlikeholdskostnadene ved forbygningsanleggene som er en direkte følge av kraftproduksjonen.

       Departementet framholder i proposisjonen at spørsmålet om å pålegge kommunen vedlikeholdsforpliktelser ble avklart prinsipielt i forbindelse med Randsfjordsaken. Det ble gjentatt av Gaundal i debatten nå nettopp. La det være sagt at det er å trekke en konkret vurdering og en konkret avgjørelse i en konkret sak altfor langt. Jeg vil be departementet se nærmere på dette, slik at vi for ettertida ikke opphøyer enkelte konkrete avgjørelser til å bli prinsipielle standpunkt.

       Direktoratet for naturforvaltning har foreslått at Glommens og Laagens Brukseierforening betaler Røros kommune 200.000 kr til bedring av fiskeforekomstene, vilt og friluftsliv. Komiteen er enig i dette og i departementets forslag i den forbindelse.

       La meg bare til slutt få lov til å ta opp forslaget fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 2 på side 3 innstillinga.

       Under behandlingen av saken er det særlig fokusert på tre hovedspørsmål:

       Når det gjelder størrelsen på konsesjonsavgiften og næringsfondet, er særlig for sistnevnte utmålingsdel dette av svært skjønnsmessig karakter, og Høyre har ikke funnet grunnlag for å overprøve departementets vurderinger og forslag for så vidt gjelder satsen for konsesjonsavgift og størrelsen på næringsfondet. Derimot har Høyre sammen med Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ikke funnet å kunne slutte seg til forslaget om å pålegge reguleringskommunen et økonomisk delansvar for vedlikeholdskostnader knyttet til erosjonsbegrensende tiltak og terskler.

       De naturlige vannstandsendringer ble i praksis opphevet for 75 år siden gjennom den regulering som da fant sted, og reguleringskonsesjonen nå er videre foreslått gitt uten tidsbegrensning. Naturlige vannstandsendringer vil derfor sannsynligvis ikke oppstå.

       Med en reguleringshøyde på 5,9 m sammenholdt med den historiske, såkalt naturlige vannstandsvariasjonen på mellom 1 og 1,5 m, er det nokså åpenbart at erosjonsskader som nå måtte oppstå, blir forårsaket av reguleringen og den alene. At Røros kommune sannsynligvis ville hatt utgifter til erosjonstiltak dersom Aursunden ikke hadde blitt regulert, kan etter vår oppfatning ikke nå anføres som et gyldig argument for å bekoste vedlikehold når reguleringen vitterlig er gjennomført, og naturlige vannstandsendringer og naturlige erosjonsskader er opphørt som en følge av dette.

       Hovedprinsippet er at denne type tiltak i sin helhet skal være et ansvar for regulanten. Det beste argumentet for et kommunalt ansvar i dette tilfellet er referansen til Randsfjordsaken, der Stortinget sluttet seg til et delt ansvar mellom kommune og regulant. Nå handlet riktignok Randsfjordreguleringen om langt lavere reguleringshøyder og dermed vesentlig mindre avvik mellom såkalt naturlige vannstandsendringer og regulerte vannstandsendringer, og slik sett var kanskje tanken om delt ansvar mer nærliggende. Likevel tror jeg det er rett, som flertallet i dette tilfellet har gjort, nemlig indirekte å ta selvkritikk for standpunkt i Randsfjordsaken istedenfor å bekrefte et ulogisk prinsipp, slik bl.a. Arbeiderpartiet går inn for i denne saken.

       Spørsmålet om delt vedlikeholdsansvar er i dette konkrete tilfellet isolert sett ikke noe dramatisk spørsmål, verken sett fra kommunens eller regulantens ståsted. Vi har likevel for Høyres del ut fra en prinsipiell vinkling funnet det rett å fastholde eller presisere hovedprinsippet om regulantens eneansvar for skader ved reguleringer av denne typen.

       Til slutt vil jeg også få vise til komiteens merknader om behandlingstiden. Jeg er klar over at de formelle sider ved slike regulerings- og konsesjonssaker nødvendigvis krever mye tid. Men elleve år er en uakseptabelt lang behandlingstid som jeg ber statsråden forsøke å gjøre noe med, slik komiteen også samlet har bedt om.

Paul Chaffey (SV) : Denne saken inneholder et par prinsipielle problemstillinger som de andre talerne også har vært inne på, og som vel er de mest interessante sidene, i hvert fall når Stortinget skal diskutere dette. Det ene spørsmålet er hvem som skal betale for erosjonsskadene, dekke utgiftene, om det skal være regulanten, som hovedprinsippet har vært til nå, eller om man skal innføre en form for ny modell, der kommunen kommer inn og dekker noen av utgiftene.

       Det er ikke så vanskelig å se hvorfor det er sånn at det er regulanten som i utgangspunktet har hatt det ansvaret, når det er regulering som fører til skadene. Her er det tydeligvis delte meninger om det ville skjedd skader uansett. Men det som i hvert fall er sikkert, er at Stortinget ikke har foretatt noen prinsipiell avklaring tidligere som kan være retningsgivende for hva vi skal gjøre nå. Det er nokså paradoksalt at et mindretall i Stortinget i denne innstillingen påstår at Stortinget har avklart noe prinsipielt, mens flertallet i Stortinget ikke har vært med på en sånn prinsipiell avklaring. Når flertallet ikke har avklart et sånt prinsipp, tror jeg ordet « avklaring » og i hvert fall « prinsipiell avklaring » blir noe feil på denne saken.

       Det kan godt hende at man burde få en sånn prinsipiell avklaring, og at det er grunnlag for å se på fordelingen av denne type utgifter. Da måtte man gå grundig inn på flere saker, og man måtte gå gjennom de argumentene som bl.a. Gunnar Fatland framførte her, om at her er det en vannstandsheving som er så pass stor at

       det blir litt søkt å snakke om at det ville skjedd skader uansett, fordi man står overfor helt andre skader på grunn av den høyere vannstanden. Jeg mener det flertallet gjør her, er riktig, men vil jo ikke avvise at man på et eller annet tidspunkt bør foreta en sånn prinsipiell avklaring. Men da bør det være en avklaring som flertallet i Stortinget oppfatter har skjedd, og ikke bare regjeringspartiet.

       Det andre spørsmålet det er noe uenighet om, er dette med næringsfond. Det at bl.a. SV ønsker å øke det noe, er ikke fordi vi har ubegrenset med penger. Det er en beskyldning man ofte får høre, men i dette tilfelle er det snakk om at jo lengre tid man venter, jo mindre penger vil staten i realiteten utbetale. Det prinsipielt viktige er at man ikke får et system der det lønner seg økonomisk for staten å bruke så lang tid som mulig på å behandle denne type saker. Nå er det sikkert ikke det som er hovedårsaken til at det har tatt så lang tid, men det hjelper i hvert fall ikke om man har et økonomisk incentiv til å bruke lengre tid. Det mindretallet gjør her, er rett og slett å si at man skal ha den samme kompensasjonen, det samme næringsfondet uansett om det tar kort eller lang tid. Man må nødvendigvis justere opp beløpet ettersom tiden går, fordi pengeverdien forandrer seg over tid.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Kristelig Folkeparti støtter departementets tilråding om å gi tidsubegrenset konsesjon for samtlige deltakere i Aursundreguleringen. Vi er enig i vurderingen av reguleringshøyde og de praktiske og organisatoriske tiltak som foreslås for å hindre framtidige erosjonsskader. Vi slutter oss også til fastsettelsen av konsesjonsavgiften når denne indeksregulert blir på kr 25,89 naturhestekrefter.

       På to punkter er Kristelig Folkeparti imidlertid uenig med Regjeringen. Det gjelder for det første hvilken kompensasjon Røros kommune skal ha, dvs. størrelsen på næringsfondet. Og det gjelder for det andre spørsmålet om å pålegge kommunene vedlikeholdsforpliktelser ved erosjonssikringstiltak. Begge spørsmål er berørt av andre i denne debatten.

       For å ta det første først. Kristelig Folkeparti mener at saksbehandlingstiden i denne saken har vært uakseptabelt lang. De berørte parter bør få en større kompensasjon for dette og for andre ulemper gjennom næringsfond enn det departementet legger opp til. Det er tradisjon for å justere opp beløp ved inflasjon over tid, og det bør også gjelde i denne saken. Røros kommune har for sin del stilt krav om et næringsfond på 12 mill. kr med virkning fra utløpet av den gamle konsesjonen i 1986. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi i likhet med Senterpartiet og SV at næringsfondet bør økes fra 16 mill. kr til 18 mill. kr, fordelt mellom de berørte kommuner. Vi fremmer derfor forslag om dette sammen med de to andre partiene i dag.

       Det er ett forhold som vi fra Kristelig Folkepartis side vil understreke. Det gjelder forvaltningen og fordelingen av næringsfondsmidlene. Det er en forutsetning at Røros kommune prioriterer Aursund-området ved bruken av fondet. Dette er svært viktig av hensyn til grunneierne i området. De som er direkte berørt av reguleringen, må tilgodeses med en betydelig andel av midlene. Noe annet vil være uakseptabelt. Vi forutsetter derfor at kommunen gjennom sin forvaltning av midlene følger opp Stortingets forutsetninger.

       Så til spørsmålet om ansvaret for vedlikeholdsforpliktelsene. Et flertall i komiteen, inkludert Kristelig Folkeparti, mener at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at en ved det framtidige økonomiske ansvar for vedlikeholdskostnadene skal fravike hovedprinsippet om at dette ansvaret skal tilligge regulanten. Som andre har vært inne på - flertallet i Stortinget har ikke foretatt en prinsipiell avklaring. Derfor vil dette måtte vurderes fra sak til sak. Men jeg er enig med representanten Chaffey i at det kanskje kunne være en fordel at vi fikk en runde på dette senere. Etter 75 år med regulering og med den foreliggende anbefaling om tidsubegrenset konsesjon for fortsatt regulering av Aursunden til kraftproduksjon, mener vi at nåværende og framtidige erosjonsskader vil være forårsaket av eller knyttet til reguleringen.

       Etter Kristelig Folkepartis vurdering kan heller ikke Randsfjordsaken benyttes som prinsipiell referanse til hvordan vedlikeholdsforpliktelser ved erosjonssikringstiltak skal håndteres. Dette gjelder én enkelt sak. Vi mener altså at Røros kommune i denne sammenheng ikke kan pålegges slike forpliktelser. Vedlikeholdsforpliktelsene må være Aursund-regulantens ansvar. Tillatelsen til regulering av Aursunden bør derfor utformes i samsvar med dette.

       Så med disse to viktige presiseringer fra Kristelig Folkepartis side, slutter vi oss til Regjeringens opplegg for Aursunden.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i denne saken.

       (Votering, se side 3590)