TALERE:
Marit Tingelstad (Sp) (ordfører for saken):
Denne saken er sendt Stortinget fra Riksrevisjonen med påtegningen « Til orientering. » Det er en enstemmig komite som står bak denne innstillingen også. Likevel vil jeg komme med noen generelle betraktninger. Saken gjelder Riksrevisjonens gjennomgåelse av overordnet organisering av prosjektet Nytt Rikshospital.
Det er prisverdig at Riksrevisjonen tar tak i slike saker. Det er nok et bevis for at Riksrevisjonen tar forvaltningsrevisjonen alvorlig. Det er viktig at Stortinget blir orientert og gjort oppmerksom på de sidene av saken som det her er fokusert på.
Riksrevisjonen har grepet fatt i en flertallsmerknad i Innst.S.nr.215 (1991-1992), hvor det framheves at den videre organiseringen av prosjektet måtte være preget av klare ansvarsforhold, og at dette skulle skje gjennom et overordnet utbyggingsstyre med totalt prosjektansvar overfor departementet.
Det er interessant at Riksrevisjonen setter søkelyset på hva en flertallsmerknad innebærer i forhold til et vedtak i Stortinget. Det påpekes av Riksrevisjonen at Sosial- og helsedepartementet ikke har tatt disse merknadene fullt ut til følge ved utformingen av styringsgruppens mandat. Selv om merknader ikke er rettslig bindende for departementet, gir komiteers flertallsmerknader normalt uttrykk for Stortingets forutsetning for vedtak og er således sterkt førende. Riksrevisjonen påpeker at sosialkomiteens presisering av nødvendigheten av et klart ansvarsforhold ikke ble så klart som forutsatt, fordi mandatet for utbyggingsstyret bl.a fører til at representanter fra egen instans kan blokkere avgjørelser i utbyggingsstyret som er rettet mot egen instans. Her nevnes konkret Statsbygg. Det vises videre til at Statsbygg skal være bundet av de flertallsavgjørelsene som fattes i styringsgruppen.
Riksrevisjonen sier også at det kan være vanskelig i ettertid å plassere ansvar for eventuelle uheldige avgjørelser på grunn av den brede sammensetningen styringsgruppen har. Så langt har det gått bra, slik vi ser av Sosial- og helsedepartementets svar til Riksrevisjonen. Jeg vil dog bemerke at departementet har kommet med forslag til nytt mandat for styringsgruppen, da det erkjenner at styringsgruppens mandat ikke gav et korrekt uttrykk for dens reelle funksjon og myndighet.
Denne saken er et meget godt eksempel på at Riksrevisjonens undersøkelser virker forebyggende, noe komiteen ser som svært viktig.
Til slutt vil jeg sitere et avsnitt fra innstillingen, side 3 første spalte:
« Komiteen vil påpeke at klare ansvarsforhold i styring og kontroll kan være en avgjørende faktor i gjennomføringen av denne type prosjekter. »
Nytt Rikshospital må i høyeste grad sies å være et meget stort og ressurskrevende prosjekt. Derfor er det meget viktig med årvåkenhet i alle ledd og på alle nivå i prosessen.
Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.
Arne Haukvik (Uav) : All den tid dette er ei gjennomgåing av overordna organisering av prosjektet Nytt Rikshospital, så reknar eg med at òg trafikken til og frå er ein del av eit overordna mål, ikkje bare for dei pasientar som skal dit - det går vel alltids - men trafikken til og frå ein så stor, ny arbeidsplass er håplaust uordna. Ikkje er det gjort klart kva kommunikasjonsmiddel ein har - det var snakk om trikk og T-bane opp dit. Ingenting er klart. Trafikken til og frå hospitalet burde ha vore ordna lenge før ein hadde begynt å grave.
Kan statsråden vere snill og orientere om kvifor det ikkje er gjort noko med det, og når ein har tenkt å gjere noko med det?
Statsråd Gudmund Hernes : Jeg er enig med komiteen i at klare ansvarsforhold i styring og kontroll av så store og kompliserte prosjekter som Nytt Rikshospital er en avgjørende faktor i gjennomføringen. Organisasjonsmodellen og de etablerte arbeidsordninger for prosjektet ivaretar dette. At det hittil ikke har oppstått situasjoner som Riksrevisjonen vurderer som potensielle muligheter, vil jeg si er et resultat av dette. Ved en eventuell irregulær utvikling vil Sosial- og helsedepartementet i dette prosjektet ha tilstrekkelig styringsmulighet gjennom løpende kontakt med prosjektledelsen i Statsbygg, gjennom deltakelse i styringsgruppen og styringsgruppens arbeidsledelse og ledelse av kvalitetsrådet.
Når komiteen har anmerket at det kan ha blitt svakere politisk styring enn forutsatt, vil jeg understreke at det ikke praktiseres flertallsvedtak i styringsgruppen, og at departementets representant har fullmakt til å opptre på vegne av departementet. Departementet ser likevel at mandatet for styringsgruppen ikke fullt ut er dekkende for gruppens rolle som konsensusorgan og har endret mandatet i tråd med Riksrevisjonens påpekning.
Riksrevisjonen har reist spørsmålet om organisasjonen er tilstrekkelig effektiv. Siden etableringen har den overordnede organiseringen funnet sin arbeidsform og har vist seg handlekraftig. I prosjektet har det vært mange endringer som har krevd raske avklaringer. Organisasjonen har vist evne til å avklare også kontroversielle spørsmål på en rask og effektiv måte.
Prosjektet er nå inne i sin mest hektiske og krevende fase med hensyn til at det skal tas i bruk høsten 1998. Riksrevisjonen har uttrykt forståelse for at ny behandling av overordnet organisering på det nåværende tidspunkt kan være uhensiktsmessig. Jeg viser til dette og til den forandring som er foretatt i mandatet for styringsgruppen, og vil legge den nåværende organisering til grunn for fullførelse av prosjektet.
Arne Haukvik (Uav) : Eg slår fast at statsråden ikkje ofra ein tanke på det
vesle spørsmålet eg kom med. Det er klart at det ikkje er han som skal
løyse trafikken, men all den tid sjukehuset sorterer under han, burde det
vere av interesse for statsråden at Statsbygg hadde ordna med Oslo kommune
for å få ei tilførsellinje til og frå - eg er mest opptatt av
kollektivnettet - for elles blir det ny trafikkork. Det kan vi alltids leve
med, men det kjem an på om pasientane kan gjere det. Eg hadde håpa at han
iallfall kunne love å sjå på saka - og få gjort noko med det - eit arbeid
dei burde ha gjort før dei gjer ferdig sjukehuset.
Statsråd Gudmund Hernes : Jeg beklager at jeg kom i skade for ikke å svare
representanten Haukvik. Som vel representanten Haukvik er klar over, er
dette et spørsmål som ble reist til planleggingsministeren i
spontanspørretimen. Han har også da sagt at han vil se på den saken og ta
de nødvendige kontaktene med Oslo kommune. Dette er en sak som har versert
i lang tid, og det er klart at vi fra statens side er interessert i en god
trafikkløsning og trikkeforbindelse til Rikshospitalet, slik at det skal
være lett tilgang både for pasienter og for pårørende. Jeg har imidlertid
noen erfaringer fra tilsvarende saker fra Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet når det gjaldt trafikkløsningen for Universitetet på
Blindern. Det er vel situasjoner her hvor også Oslo kommune kan gå vel
langt i å fremme de kommunale interessene her som spesielt er knyttet til
økonomi. Men det er helt klart at når planleggingsministeren, som har
ansvaret for disse sakene, har sagt at han vil se på det, så vil det skje.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3644)