Kjell Terje Fevåg (A) (ordfører for sakene nr. 3 og 5):

       Energi- og miljøkomiteen behandler i dag tre utbyggingssaker på sokkelen: Godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins, petroleumsforekomster i Oseberg Sør og Jotun. Dette i tillegg til tilleggsopplysninger til godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins og utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Oseberg Sør.

       Jeg vil ta for meg alle disse sakene i mitt innlegg her i dag. Men først vil jeg rette opp en feil i Innst.S.nr.246, Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om godkjennelse av ny plan for utbygging og drift av oljen i Troll vest gassprovins. På side 3, andre spalte, andre avsnitt etter siste komma lyder innstillingen:

       « og at fremdriften i utbyggingen av Troll C vil ikke bli vesentlig ved en slik løsning. »

       Denne setningen skal lyde etter nevnte komma:

       « og at fremdriften i utbyggingen av Troll C ikke vil bli vesentlig hindret ved en slik løsning. »

Gunnar Fatland (H) (ordfører for sakene nr. 4 og 6):

       Stortinget er i dag invitert til å fatte beslutning om utbygginger på sokkelen for i alt ca 30 milliarder kr. To av prosjektene, Troll C og Oseberg Sør, er tilleggsutbygginger til tidligere hovedprosjekter. Troll C, som gjelder uttak av svært tynne oljelag i tilknytning til gassprovins vest i Trollfeltet, er spesielt tidskritisk fordi gassproduksjonen reduserer reservoartrykket. Dette prosjektet representerer også en spesiell teknologisk utfordring. Da Troll gass kontraktene ble godkjent av Stortinget i 1986, så man bort fra mulighetene for å ta ut disse relativt store oljeressursene fordi de oljeførende lag var for tynne til å være drivbare. En rivende teknologiutvikling når det gjelder horisontalboring, har senere endret dette. Resultatet har blitt en kraftig forbedring når det gjelder ressursutnyttelse, som enkelte pleier å benevne som et for høyt utvinningstempo.

       Det er jo nettopp den teknologiske utviklingen som er hovedforklaringen på at vi nå har en langt høyere oljeproduksjon enn hvert enkelt utbyggingsvedtak historisk skulle tilsi. I ressursforvaltningsmessig sammenheng må det derfor skilles klart mellom en stor oljeproduksjon som har utspring i at vi får mer ut av de samme kildene, og et høyt utvinningstempo som skyldes at man hele tiden tapper nye kilder.

       Alternativet til dagens produksjonsnivå ville jo i mange tilfeller være å la oljeressurser bli igjen i grunnen og dermed ville store verdier gått tapt. Istedenfor å kritisere bransjen og myndighetene på dette punkt, burde man heller delt ut medaljer for fremragende ressursutnyttelse. At vi i tillegg blir et rikere land som en bieffekt av dette, det får nå stå sin prøve.

       Når det gjelder debatten om CO₂-utslipp, elektrifisering m.v., kommer jeg tilbake til dette senere i innlegget og felles for alle tre prosjektene.

       Satellittfeltet Oseberg Sør er et mindre, men lønnsomt oljefelt med noe gassressurser i tillegg. Sammen med den planlagte innfasing av Oseberg Øst, vil disse feltene bidra til en effektiv utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende prosessutstyr på hovedfeltet Oseberg A samt i rørledningsanlegget Oseberg transportsystem. Flertallet i komiteen mener derfor at de foreliggende

       planer for utbygging og drift av Oseberg Sør er i samsvar med fastlagt politikk om å gi høy prioritet til leting og utvinning av olje- og gasstrukturene som er tidskritiske i forhold til utnyttelse av etablert infrastruktur på sokkelen.

       Et mindretall i komiteen, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, går inn for at utbyggingen av Oseberg Sør blir utsatt, og jeg regner med at nevnte partier vil redegjøre nærmere for sitt syn på dette i senere innlegg.

       Det tredje prosjektet som fremmes for utbyggingsvedtak, er Jotun, som i all hovedsak er et oljefelt. Feltet er relativt lite, men med god lønnsomhet og høy utvinningsgrad. Mye av oppmerksomheten omkring denne utbyggingssaken har vært knyttet til spørsmålet om Elfs gassbehandlingsplattform på Heimdal burde utnyttes som en del av infrastrukturen til Jotun. Det spørsmålet ble langt på vei avklart gjennom at Norsk Hydro og Elf for kort tid tilbake inngikk en intensjonsavtale om at Hydro overtar som operatør på Heimdal.

       Da Norsk Hydro har en betydelig portefølje av potensielle og konstaterte petroleumsreserver i regionen, vil fortsatt utnyttelse av den relativt nye Heimdal-plattformen kunne være en realistisk forhåpning.

       Esso som operatør av Jotun mener å kunne dokumentere at den valgte utbyggingsløsning med en brønnhode-plattform koblet opp mot et produksjons- og lagerskip uansett er den billigste og beste løsningen. Departementet har heller ikke bestridt denne konklusjonen.

       Det er likevel både ønskelig og nødvendig at Stortinget på et mer helhetlig grunnlag får drøfte de ulike sider og konsekvenser av å utnytte eksisterende infrastruktur på sokkelen. Det er derfor positivt at disse til dels kompliserte problemstillingene vil bli tatt opp i neste års stortingsmelding om petroleumsvirksomheten. Også her regner jeg med at Senterpartiet og SV selv vil redegjøre for sitt felles forslag om å utsette Jotun-utbyggingen.

       Felles for alle tre utbyggingene som i dag debatteres, er at konfliktgradene i forhold til fiskeri- og miljøinteresser er relativt små. Det er satt høye miljøstandarder når det gjelder håndtering av produsert vann, oljeholdig borekaks og fakling. Videre vil all planlagt gassturbindrift være konvertibelt for ny lav NOx-teknologi når denne er kommersielt tilgjengelig. Energieffektiviteten er relativt sett høy både for Troll C og Jotun, mens gassinjeksjon ved høyt trykk er oppgitt som en hovedårsak til at energieffektiviteten blir relativt lav for Oseberg Sør.

       Spørsmålet om å kreve CO₂-rensing for Troll C, og eventuelt også for Oseberg Sør, fikk særlig stor oppmerksomhet da det ble kjent at det kunne være et stortingsflertall som ville gå inn for slike krav. Rensemuligheter, kostnads- og avkastningsberegninger i Troll C-proposisjonen viste at et rensekrav med tilhørende investeringer ville isolert sett i økonomisk forstand gi lav eller ingen avkastning, men heller ikke svekke totalavkastningen nevneverdig. Sett i sammenheng med en del andre forhold som legger press på Norge i klimagass-sammenheng, var det bl.a slike opplysninger som lå til grunn for at Høyre fant tiden moden for å ta nye skritt i retning av å dempe eller stoppe økningen i klimagassutslipp fra petroleumsvirksomheten.

       Men reaksjonene uteble ikke - Regjeringen avslørte straks av opplysningene i proposisjonen aldri hadde vært ment å være noe beslutningsgrunnlag, men snarere en prosedyremessig « øvelse » for å tilfredsstille Stortingets pålegg ved behandlingen av klimameldingen. Utsettelser, massepermitteringer, store ekstrakostnader, vektbegrensninger og mangel på teknologi viste seg å være forhold som ikke var belyst i proposisjonen. Å si at det arbeidet som Regjeringen hadde gjort på dette området var kritikkverdig, er å ta forsiktig i. Komiteen fant det da også helt nødvendig å be om en tilleggsmelding, noe som i seg selv innebærer en viss kritikk.

       Når det er sagt, var det en fyldig og grundig melding Stortinget senere fikk seg forelagt. I samsvar med komiteens ønske hadde den også en gjennomgang og oppdatering av Oseberg Sør i tillegg til Troll C. Sett i sammenheng med oppfølgingsdelen av klimameldingen vedrørende elektrifisering i Jotun-proposisjonen, fikk komiteen til slutt et greit beslutningsunderlag, selv om det selvsagt er ulikt syn på flere av Regjeringens konklusjoner.

       For ordens skyld nevner jeg at Del II om oppfølging av klimameldingen i Jotun-proposisjonen ikke blir behandlet nå, men forutsettes å bli behandlet av det nye storting som trer sammen til høsten.

       De tre utbyggingsprosjektene vi nå behandler, er på mange måter ulike, bl.a når det gjelder størrelse. Mulighetene for senere rensing og/eller elektrifisering er også teknisk forskjellige ut fra type produksjonsplattformer som anvendes, og de relative kostnader for å få til lavere CO₂-utslipp. Feltutbyggingene har imidlertid det til felles at det hadde vært ønskelig å få ned utslippene ytterligere.

       Det er allikevel riktig å fremheve at petroleumsvirksomheten på norsk sokkel drives etter svært høye miljøstandarder. Både norske og utenlandske selskaper har gjennom forskning og utvikling bidratt sterkt til at sokkelvirksomheten relativt sett belaster miljøet vesentlig mindre enn sammenlignbar virksomhet i andre land. Men Norges rolle både som energiprodusent og eksportør og som en fremtredende miljønasjon stiller helt spesielle krav til miljøprofil ved all økonomisk aktivitet på norsk område.

       Nettopp energisektoren, som bidrar sterkt til å redusere klimautslipp i andre land, må samtidig bære et betydelig ansvar for at de nasjonale CO₂-utslipp øker. Real-politisk må dette problemet møtes med tiltak som innenfor forsvarlige økonomiske rammer kan dempe den negative fokusering på petroleumssektorens rolle i det klimapolitiske bildet. Høyre mener derfor at flere hensyn taler for at man nå må øke innsatsen når det gjelder å utvikle effektiv renseteknologi - det gjelder både for CO₂ og NOx - slik at teknologien blir tilgjengelig til lavere enhetskostnader. Dette er nødvendig for at pålegg om f.eks. CO₂-rensing ikke får som konsekvens at en rekke små og marginale felt aldri blir produsert, og at

       felt blir nedstengt av økonomiske grunner før produserbare ressurser er tatt ut. Det bør i den forbindelse vurderes om en slik teknologiutvikling kan stimuleres ytterligere, f.eks gjennom at olje- og gasselskapene kan gis visse fradragsmuligheter i den løpende CO₂-avgift for denne type utviklingskostnader. Høyre fremmer forslag i tråd med dette.

       Høyre mener videre at et høyt tempo i en slik teknologiutvikling vil være avhengig av at enkelte større olje- og gassfelt med god lønnsomhet etter en individuell vurdering møter krav om CO₂-rensing. Dermed vil utviklingsarbeidet kunne knyttes opp til konkrete pilotprosjekter når kvalifisert teknologi foreligger. Dagens teknologi for separasjon av CO₂, men også forventet kommersialisering av ny separasjonsteknologi rundt år 2002, innebærer at rensetiltakene foreløpig er lite kostnadseffektive. Den største utfordringen i forhold til sokkelvirksomheten ligger derfor i å utvikle bedre og billigere renseteknologi, som er tilpasset kravene til lav vekt, liten plass og høyere kostnadseffektivitet. I planleggingspremissene for fremtidige utbyggingsprosjekter må det videre legges til grunn at anvendelse av ny teknologi og nye rensekrav kan bli pålagt.

       På generelt grunnlag mener Høyre at følgende premisser som en hovedregel bør legges til grunn for kommende utbyggingssaker: For det første et høyt ambisjonsnivå for utslippsreduksjoner/rensing. For det andre fokusering av teknologiutvikling, herunder positive stimuli for økt satsing på teknologiutvikling for CO₂. Og for det tredje videreføre studier om muligheter for mer kostnadseffektive løsninger for hel- eller delelektrifisering - fra land eller fra eventuelle regionale offshore-baserte gasskraftverk med reinjeksjon av CO₂. Høyre mener at en slik strategi best kan ivareta de energi- og miljøpolitiske målsettinger som et flertall i Stortinget hittil har stilt seg bak.

       Når det gjelder de konkrete konsekvenser denne strategien får for de aktuelle prosjektene som diskuteres i dag, betyr det at Troll C-plattformen klargjøres for senere delelektrifisering. Oseberg Sør kan tilpasses eventuelle pålegg om reduserte utslipp dersom de tekniske og økonomiske forutsetninger senere skulle ligge til rette for f.eks elektrifisering. Og Jotun har en slik størrelse og tekniske og økonomiske begrensninger som ikke gjør det naturlig å kreve ytterligere rensetiltak nå.

       Den prosessen både vi i Stortinget, departementet og selskapene har vært gjennom i de siste ukene, har vært nyttig og bør få som utfall at veien fram mot en enda renere petroleumsvirksomhet blir kortere enn om vi ikke hadde fått denne gjennomgangen. Det er gitt viktige prioriteringssignaler og investeringssignaler. Jeg regner med at petroleumsbransjen, forskningsmiljøer og verkstedindustrien tar utfordringen like suverent som de har tatt mange andre store utfordringer tidligere.

       Det skal bli spennende å følge utviklingen fra et nytt ståsted. Jeg har nok også en følelse av at i den grad fremtiden bringer overraskelser på dette området, vil det være positive overraskelser, dersom jeg kjenner petroleumsbransjen rett, og det tror jeg faktisk at jeg gjør.

       Til slutt vil jeg ta opp de forslag som Høyre har fremmet i Innst.S.nr.246, om utbygging av Troll vest.

       Regjeringa har lagt fram mangelfulle opplysningar. Det vart det som representanten Fatland kalla for ei prosedyreøving. Det var heilt naturleg å be om tilleggsopplysningar, og desse har vi fått.

       Eg tykkjer det er interessant det som vert lagt fram når det gjeld tilleggsopplysningane. Vi kan slå fast at alt i dag er separering og injisering av CO₂ teknisk mogleg. Vi har ein tilgjengeleg teknologi basert på kjemisk absorpsjon ved bruk av amin som gjer dette mogleg, men problemet er at desse løysingane er så tunge og arealkrevjande at dei ikkje kan nyttast utanskjers. Difor får vi no ei auka satsing, kan det sjå ut for, på såkalla membranbaserte teknologiar. Det er i utvikling, og det er von om at innan få år vil denne teknologien vere kommersielt tilgjengeleg. Året 2002 har her vore nemnt. Men pr. i dag er vi i den situasjonen at teknologien, forskinga, ikkje er komen langt nok. Eg vil også hevde at slik som det kan sjå ut, er heller ikkje forskinga vorten prioritert. Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti har såleis vist til opplysningar i Aftenposten den 13. mai 1997. Der vert det opplyst frå SINTEF/NTNU at ein kunne hatt moderne teknologi for å fjerne CO₂ frå m.a. eksosgass dersom ein ikkje hadde lagt bort denne forskinga for fleire år sidan. I 1992 fullførte SINTEF Energi på oppdrag frå Statoil studiar for å separere CO₂, og dei kom fram til prosessar for å skilje ut heile 90 % av CO₂-innhaldet i eksosgassen. Av grunnar som ikkje er kjende for meg, bortsett frå at det er opplyst at løysingane vart svært dyre, vart det likevel vedteke ikkje å vidareføre dette arbeidet og denne forskinga. Eg går ut frå at dei aktuelle instansane har vurdert det slik at det var rimelegare å betale CO₂-avgift.

       Desse medlemene seier seg leie for dette, men det er snøen som fall i fjor. Det viser vel likevel at denne forskinga ikkje har vore teke nok på alvor, og det viser også at det er nødvendig at Stortinget talar endå klarare om verdien av forsking, sjølv om dette no er kome i det eg vil kalle eit godt gjenge.

       Senterpartiet si grunngjeving for å gå inn på utbygginga av Troll vest er klar. Utvinninga er tidskritisk. Ut frå eit ressursforvaltningsomsyn er det rett å utvinne oljen på Troll vest. Alternativet, å late denne ressursen bli i reservoaret for alltid, såg for oss meiningslaust ut. Når ein først har lagt til rette for gass- og oljeutvinning i Troll-området, må det vere rett å gjere seg bruk av den ressursen som finst der, og ikkje late oljen forsvinne ut i reservoaret for aldri sidan å kunne utvinnast.

       Senterpartiet i lag med Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti har funne det rett å halde ved lag den langsiktige målsetjinga om reduksjon av utsleppa frå Troll C så snart ein har kvalifisert tilgjengeleg teknologi. Sidan år 2002 har vore nemnt, har vi funne at Stortinget bør presenterast slike løysingar innan den nemnde tidsfristen. Sjølvsagt er det her føresetnaden at ein dermed skal ha høve til å påleggje reinseløysingar, noko som ville vere meir i samsvar med ynsket i denne salen om ei reinare og meir miljøretta oljeutvinning.

       Vi er såleis usamde med fleirtalet, som ikkje vil påleggje CO₂-injisering. No tolkar eg likevel Høgre slik at eit slikt pålegg kan kome seinare, og i så fall helsar eg dette velkome. Eg vil også leggje til at framlegget frå Høgre har ei rekkje interessante moment. Det gjev, som alt nemnt, viktige signal. Senterpartiet vil nok i utgangspunktet reservere seg mot ein del av dei føringane som vert lagde, men det at ein her set meir trykk på ynsket om auka satsing på ein betre reinseteknologi, oppfattar vi som viktig.

       Vi vil sjølvsagt vurdere resultatet når det ligg føre, og Regjeringa skal også vurdere dette. Resultatet vil vi altså kome tilbake til og sjå på når det føreligg, men vi tykkjer at dette er såpass interessant, også med den grunngjevinga som representanten Fatland gav i innlegget sitt, at Senterpartiet vil støtte dette framlegget når det no kjem til votering. Det er ikkje nokon motsetnad mellom framlegga frå Høgre og framlegget frå Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti.

       Når det så gjeld Oseberg Øst og Jotun, går Senterpartiet i lag med SV mot utbygging. Grunngjevinga er, eg hadde nær sagt den vanlege, og eg kan ikkje fri meg heilt frå kjensla av at dette har eg sagt før. Likevel må det seiast. Etter det opplegget som vi har fått oss presentert frå Regjeringa, vil det verte ei kraftig opptrapping av investeringane fram til årtusenskiftet, og det vil framleis etter opplegget frå Regjeringa verte veldig vanskeleg med reduksjonar før ein kjem ned på eit meir normalt nivå etter år 2000. No veit vi at desse prognosane har endra seg før, og det kan dei gjere igjen. Det høge investeringsnivået og det presset vi har på økonomien som fylgje av det, er ei årsak til at vi går mot utbygginga, men ikkje den viktigaste. Det viktigaste er nok at ein her ynskjer ei meir langsiktig forvaltning av ressursane, og i den samanheng er redusert utvinning ein nøkkelfaktor.

       Eg vil også ta opp ei side ved sjølve tilbodsprosedyrane. For så vidt i samsvar med vanleg praksis er det, også når det gjeld desse sakene, inngått såkalla intensjonsavtalar, og sjølvsagt er det med atterhald om Stortinget si godkjenning. Men likevel, ein kjem ikkje bort frå at ved at ein inngår slike intensjonsavtalar, førehandsavtalar, legg ein eit press på Stortinget. Ein legg utidige bindingar, i ordet si eigenlege tyding, på Stortinget. Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti har teke opp på nytt igjen denne praksisen.

       Lat meg også få nemne, og det står for Senterpartiet si rekning, at dersom vi meiner alvor med vårt snakk om eit redusert oljeutvinningstempo, må vi vise dette når vi skal ta stilling til dei einskilde utbyggingsframlegga. Det er det ikkje alle som gjer. Den feilen som er gjord til no, og eg tenkjer då på den store auken i investeringar etter 1995, kan vi enno eit stykke på veg rette opp, og vi kan få ein meir langsiktig investeringsprofil. Men dersom ein ikkje er villig til å leggje seg på den løysinga, må ein berre også seie at då er det ein innebygd aksept for det oljeutvinningstempoet som ein her har lagt opp til.

       Lat meg nemne at SV og Senterpartiet har gjort framlegg om at utbygging og drift av petroleumsførekomstane i Oseberg Sør så vel som i Jotun vert utsett. Dersom desse utsetjingsframlegga no vert voterte ned, rår eg Senterpartiet sine medlemmer til å røyste mot innstillingane. Eg har fått fullmakt til i samråd med representanten Paul Chaffey å gi SV det same rådet.

       Elles skal eg få ta opp dei framlegga som vi står som medforslagsstillar til i dei ulike innstillingane - det vere seg Troll vest eller Oseberg Sør, så vel som Jotun.

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Representanten Håkon Giil har tatt opp de forslag han viste til.

       Paul Chaffey (SV) : Håkon Giil har nå gått ganske grundig gjennom mindretallets standpunkter, merknader og forslag i disse innstillingene, og jeg finner ikke noen grunn til å gjenta det, men vil bare slutte meg til det han har sagt i sakens anledning.

       Jeg vil i stedet bruke litt tid på å snakke om en litt annen side av denne saken som jeg syns har vært ganske interessant. Det er den utviklingen disse sakene tok da det ble meldt i radioen, var det vel først, at Regjeringens forslag ikke ville få flertall i Stortinget hva angår utbyggingen av Troll vest. Det var første gang noensinne, så vidt jeg vet, at et forslag fra en regjering om oljeutbygging ikke så ut til å få flertall i Stortinget, og grunnen til det var at Høyre hadde bestemt seg for å si nei til utbyggingen av Troll vest på de premissene Regjeringen hadde foreslått. Jeg går ut fra at det var en del mennesker i oljemiljøet som fikk kaffen i halsen den morgenen.

       Nå skjedde jo det at det var ganske lett å snu Høyre, viste det seg, når det kom til stykket. Men som et varsel om en oljedebatt som kan komme i årene framover, syns jeg for så vidt dette er en interessant utvikling. Det som har vist seg, er jo bl.a at Regjeringen nå er nødt til å legge fram langt grundigere redegjørelser for og dokumentasjon på hva CO₂-reduserende tiltak vil koste og kreve, enn den har gjort til nå. Det er en del av oljepolitikken som har fått en helt summarisk behandling tidligere, og som ingen har tatt helt alvorlig. Regjeringen gjorde det heller ikke nå, og det er kanskje ikke så rart ettersom Arbeiderpartiet og Høyre har støttet slike utbyggingsprosjekt uansett hva som har stått i proposisjonene. Men det er klart at hvis det forandrer seg, kan man jo få en ordentlig diskusjon, en grundig analyse av hva kostnadseffektiviteten er i forhold til forskjellige former for CO₂-reduserende tiltak. Det er et stort framskritt. Det gjør at man nå kan vurdere forskjellige former for løsninger. Og det gjør at oljedebatten - oljetempo-debatten og utbyggingsdebatten - dels fortsatt vil være en debatt for eller mot utbygging av enkelte felt, men det vil i tillegg bli en debatt om man kan fjerne, deponere, CO₂ ved de enkelte feltene, altså at man skal bygge ut felt, men med minst mulig CO₂-utslipp.

       Det er også sånn at Høyre vel har vært noe preget av regionale interesser i forhold til oljepolitikken. Det er å håpe at man med noe utskifting i den leiren kan få inn flere som mener at drivhuseffekten er en reell trussel mot denne kloden, og diskutere også norsk energi- og oljepolitikk på de premissene. Da tror jeg at man i neste periode i Stortinget kan få ganske mye mer interessante runder om oljeutbygging enn situasjonen har vært til nå, hvor vi fram til disse sakene aldri har opplevd at det har vært noen som helst tvil om at Regjeringen ville få flertall for sine forslag.

       Det er sagt i forhold til disse sakene at det blir svært dyrt å deponere CO₂ selv når denne teknologien om forhåpentligvis ikke så lenge blir tilgjengelig. Det jeg tror man må gjøre, er å huske på at man kan ikke bare se på kostnaden ved deponering isolert på et felt. Man er nødt til å sammenlikne den kostnaden med CO₂-tiltak på andre områder i samfunnet. Det er nok sånn at det å få til store CO₂-utslippsreduksjoner f.eks i samferdselssektoren vil være langt, langt dyrere enn å gjøre det i petroleumssektoren. I hvert fall tyder de oppstillingene av kostnader knyttet til elektrifisering eller deponering av CO₂ som vi har sett så langt, på at det er langt billigere.

       Det man også er nødt til å sammenlikne med, er kostnaden for Norge ved ikke å følge en internasjonal klimaavtale som pålegger oss å redusere CO₂-utslippene med f.eks. 10 %, i en situasjon der norske CO₂-utslipp øker med 30 % fram til år 2010, hvis det er riktig det som står i langtidsprogrammet, og der EU-landene har vedtatt å redusere sine utslipp med 15 % - altså en forskjell på 45 % i CO₂-utslipp i forhold til 1989-nivå på det vi vil ende opp på hvis vi ikke gjør noe, og det vi bør ende opp på hvis vi følger en internasjonal klimaavtale. Da er det nokså klart at det må få konsekvenser også for petroleumssektoren. Nå har jeg på følelsen at jeg har sagt dette i Stortinget noen ganger før, men i forhold til de sakene vi behandler i dag, er det viktig, fordi de feilene vi gjør nå ved å bygge ut felt der vi kunne ha redusert CO₂-utslippene, blir veldig dyre feil å rette opp i framtida. Det er de marginale utslippene som kommer på toppen av det vi ellers gjør, og som vil være aller dyrest å gjøre noe med i framtida hvis vi skal ta de utslippsreduksjonene på andre områder. Vi står nå foran det som sannsynligvis er teknologiske gjennombrudd når det gjelder CO₂-fjerning, og vi har sjansen til å bygge ut felt som er i områder der det er høy oljeaktivitet fra før, som det sånn sett er gode argumenter for å bygge ut - og hvis vi kan gjøre det og samtidig få fjernet CO₂, er det utrolig synd at man ikke bruker den muligheten, men i stedet fortsetter som før, øker CO₂-utslippene og påfører det norske samfunnet enda større kostnader inn i neste århundre, kostnader som er helt unødvendige, og som man ikke ville få hvis man fulgte det rådet SV og Senterpartiet har gitt i denne saken.

Hilde Frafjord Johnson (KrF) : Det mest interessante i petroleumsdebatten i det siste har vært Høyres posisjoner. Den lille piruetten partiet foretok seg i forbindelse med Troll vest, viser antydninger til større vilje til å ta hensyn til miljøet i petroleumspolitikken. Det er prisverdig, selv om det tok en nokså brå slutt da nye opplysninger kom på bordet. Vi får likevel håpe at dette er begynnelsen på en ny trend. Da kan det danne seg interessante flertallskonstellasjoner i Stortinget, som også representanten Chaffey var inne på.

       Det er helt uakseptabelt at Regjeringen kommer med så slett informasjon i en sak som tilfellet var med Troll vest og teknologimulighetene i denne sammenheng. Stortinget har bedt om at nye teknologiske løsninger som rensing og injeksjon av CO₂ på sokkelen skal vurderes. Stortinget har derfor også krav på å få tilfredsstillende informasjon for å kunne fatte de nødvendige beslutninger. I dette tilfelle var proposisjonens innhold under enhver kritikk. Det virket som om man satset på at stortingsflertallet, les Høyre, ikke ville finne på å stille andre krav enn det Regjeringen selv la opp til. Det går ikke. Det var også bakgrunnen for at Stortinget så seg nødt til å be om en tilleggsproposisjon om saken. Men det skal sies at den proposisjonen var til gjengjeld faglig sett solid.

       De nye opplysningene har medført at Kristelig Folke-parti sammen med Senterpartiet og SV fremmer et eget forslag der vi ber Regjeringen vurdere ulike forslag til løsninger for separering og injisering av CO₂ fra avgass fra Troll vest og fremme forslag for Stortinget om dette når teknologien er kommersielt tilgjengelig.

       Når det gjelder Høyres forslag, ønsker vi fra Kristelig Folkepartis side ikke i utgangspunktet å gi fradrag fra CO₂-avgiften til teknologiutvikling. Det er vi kritisk til, men vi ønsker heller ikke å motsette oss en utredning av de øvrige deler av forslaget. Vi ønsker heller ikke å signalisere noen støtte til elektrifisering fra sokkelbaserte gasskraftverk. Her er det en rekke forhold som må avklares, men vi vil heller ikke her motsette oss at slike spørsmål blir utredet. Vi vil derfor signalisere en støtte til disse forslagene fra vår side.

       Når det så gjelder de to andre utbyggingene som Stortinget nå skal ta stilling til, vil jeg vise til det Kristelig Folkeparti hele tiden har sagt om utvinningstempoet. Vi ønsker et lavere tempo, men mener at dette først og fremst må skje gjennom lete- og konsesjonspolitikken. Dette innebærer en restriktiv holdning til åpning av nye leteområder som vi har fulgt opp, et nei til nye runder for Barentshavet som vi også har fulgt opp, en tidsmessig forskyvning av nye konsesjonsrunder, også sekstende konsesjonsrunde, tilbakeholdenhet ved antallet felt som tildeles i den forbindelse, og utsettelse av utbygginger tidlig i prosessen.

       Ut fra hensynet til de omfattende investeringer som er gjort når den enkelte utbyggingssak kommer til Stortinget, vil vi først gå inn for utsettelse av slike utbyggingsvedtak eller gå imot nye utbygginger når tungtveiende økologiske hensyn tilsier dette, eller når dette har vært en konsekvent linje gjennom hele beslutningsprosessen fra Kristelig Folkepartis side.

       Det vil bl.a gjelde for en del av de utbygginger i områder som Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for leting, og som er tildelt i forbindelse med femtende konsesjonsrunde. Verken Jotun-feltet eller Oseberg-feltet befinner seg i et slikt økologisk sårbart område. Oseberg Sør er for øvrig også et satellittfelt der utbyggingstidspunktet bidrar til en bedre utnyttelse av infrastrukturen i Oseberg-feltet. Det er likevel ingen tvil om at det i en temposammenheng hadde vært en fordel å utsette utbyggingen, om dette ikke hadde vært tilfellet. Også Jotun kunne med fordel vært utsatt, om Stortinget hadde kommet inn på et tidligere tidspunkt i beslutnings- prosessen. Det er dette som er så alvorlig.

       Fra Kristelig Folkepartis side er vi helt uenig i at Stortingets mulighet til å fatte denne typen beslutninger i realiteten er minimal. Dette er ikke akseptabelt. Beslutningsprosedyrene innebærer nesten i praksis at forslag om utsetting eller å gå imot utbygginger kan fremmes under forutsetning av at de ikke blir vedtatt. Det er ikke holdbart.

       På denne måten bindes landets nasjonalforsamling, og en er i realiteten stilt overfor en slags tvangssituasjon. Dette problemet er blitt ytterligere forsterket gjennom NORSOK-prosessen. Enda mer er nå fastlagt i forkant av Stortingets behandling. Vi fikk et godt eksempel på dette i forbindelse med Troll vest. Fordi utbygger hadde valgt en utbyggingsløsning som ikke tok høyde for tiltak som stortingsflertallet mente var påkrevd, ble det ramaskrik. Det var snakk om milliardkostnader langt over det Regjeringen skisserte i proposisjonen, og det var snakk om oppsigelser og permitteringer av hundrevis av ansatte. Stortinget kunne ikke kreve en slik løsning nå - av hensyn til de inngåtte kontrakter og av hensyn til leverandørbedriftene og kostnadene.

       Stortinget skal altså ikke kunne stille brysomme spørsmål eller komme med enda mer brysomme krav, selv om en ettertrykkelig har bedt om at slike løsninger blir fremmet reelt og substansielt skikkelig i proposisjonene til Stortinget. Regjeringen satser altså alt på at alt sklir igjennom slik de selv foreslår, med støtte fra Høyre. Hvis Stortinget skulle finne på noe annet, kan det i enhver sammenheng trues med oppsigelser og milliardtap. Dette mener vi ikke er holdbart, og det er derfor Kristelig Folkeparti flere ganger har tatt opp beslutningsprosessene i forhold til utbyggingsprosjekter på sokkelen.

       Dette med oppsigelser og trusler og de økonomiske konsekvensene av eventuelle utsettelser eller eventuelle forslag om å gå imot utbygginger kan man selvsagt velge å la være å forholde seg til. Den linjen har Senterpartiet og SV lagt seg på, og det har jeg stor respekt for. I Kristelig Folkeparti har vi imidlertid valgt å forholde oss nettopp til disse konsekvensene og forholder oss til følgene av slike forslag dersom de skulle få flertall.

       Jeg registrerer at representanten Giil i sitt innlegg mente at vi ikke kan kritisere utvinningstempoet med mindre vi går inn for utsetting eller går imot utbygginger når de kommer til Stortinget til endelig vedtak. Det er en vurdering jeg ikke deler, for for oss har dette med valg av virkemidler og styringsverktøy å gjøre.

       Likevel mener vi at dette ikke er til å leve med for Stortinget som beslutningsorgan og som nasjonalforsamling. Stortinget reduseres til et rent sandpåstrøingsorgan eller en stemplingsautomat for Regjeringens politikk - der det eneste stempel man disponerer, er merket « OK ».

       Dette viste seg veldig klart og tydelig da Troll vest-saken i sin første fase pågikk. Troll vest viste at opposisjonen har et felles ønske om å ta i bruk ny teknologi for å få ned CO₂-utslippene på sokkelen. Det vil sikkert være ulike oppfatninger om hvilke felt som vil være aktuelle for å ta i bruk ny teknologi når denne er kommersielt tilgjengelig. Men det kan ikke være sånn at bare der Regjeringen selv finner det for godt å ta i bruk ny teknologi, skal slik teknologi tas i bruk. Det er egentlig implikasjonene av de beslutningsprosedyrer vi i dag har.

       Jeg håper at Høyres erfaringer i Troll-saken har gitt partiet noe å tenke på. Høyre har en tradisjon for å være opptatt av også Stortingets egen innflytelse og myndighet i beslutningsprosessene. Det jeg ser som antydninger til en ny utvikling i denne saken, er at vi fra Stortingets side, fra sentrumspartienes, SVs og Høyres side nå har et sterkere ønske om å ta i bruk ny og mer miljøvennlig teknologi enn det virker som Regjeringen har. Jeg håper at dette vil føre til at Høyre på ny gjennomtenker sine holdninger til beslutningsprosedyrene for utbyggingsprosjekter på sokkelen. For det hadde vært en fordel om en kunne begynne neste stortingsperiode med å legge om beslutningsprosedyrene i utbyggingssammenheng på sokkelen. Det er å håpe at dette kan føre til et flertall for en slik endring i petroleumspolitikken. Jeg tror det er nødvendig, både av hensyn til betydningen av og muligheten for å ta i bruk ny teknologi ved de ulike utbyggingene som vil komme til Stortinget, og det er nødvendig at en del av de partiene som ønsket et annet utvinningstempo, i realiteten kan bidra til å styre utvinningstempoet i en bedre retning. Det er etter min oppfatning helt nødvendig.

       Når det gjelder andre forhold knyttet til alle tre utbygginger vi i dag behandler, vil jeg vise til Kristelig Folkepartis merknader i de respektive innstillingene, både der vi står sammen med andre partier, og der vi har merknader alene.

Statsråd Ranveig Frøiland : Tre nye oljefelt - Troll C, Oseberg Sør og Jotun har vi til handsaming i Stortinget i dag. Samtlege av desse felta ligg i område der ein i mange år har hatt aktivitet når det gjeld petroleumsverksemd. Felta er likevel forskjellige, bl.a med omsyn til val av utbyggingsløysingar.

       Produksjonen frå desse felta vil starte på eit tidspunkt der norsk oljeproduksjon er på eit høgt nivå. Eg vil derfor innleiingsvis gjera greie for kvifor eg meiner det likevel er riktig å byggja ut desse felta no.

       Generelt for alle felta gjeld sjølvsagt at ei utsetjing av utbygging også fører til ei utsetjing av inntekter, og dermed tapt avkasting på inntektene. Eg vil òg leggja til at leverandørindustrien, spesielt verkstadindustrien, treng desse prosjekta for å sikra sysselsetjinga. I tillegg er det forhold ved kvart av dei tre felta som gjer det fornuftig å starta utbygging no.

       Ved avgjersla om å byggja ut gassreservane i Troll-feltet i 1986 vart dei utvinningbare oljereservane i Troll vest rekna å vera i storleiken 20 mill. standardkubikk-meter. Gjennom oljeselskapas og styresmaktenes felles innsats er utvinningsgraden for olja auka monaleg, og oljereservane i Troll framstår i dag om lag ni gonger større enn dei var i 1986.

       Troll er i dag, i tillegg til det å vera det største gassfeltet på norsk sokkel, eit oljefelt av monaleg storleik. Gassproduksjonen frå Troll er allereie starta opp. Ein forseinka oppstart av oljeproduksjonen vil kunna føra til at store volum i Troll vest går tapt for alltid som følgje av trykkreduksjon. Mi oppfatning er at samfunnet derfor er best tent med ei utbygging av dette feltet no.

       Oseberg Sør vert planlagt bygt ut som eit satellittfelt til Oseberg-feltet, som har vore i produksjon sidan 1988. Det er venta at produksjonen på Oseberg-feltet vil falla i 1997. Innfasing av satelittfeltet Oseberg Sør i år 2000 vil bidra til ei effektiv utnytting av ledig kapasitet i eksisterande prosessutstyr på Oseberg A og i rørledningen Oseberg transportsystem. Det er allereie investert mykje pengar i denne infrastrukturen. Eg ser det derfor som svært positivt at innretningane framleis vert brukte når hovudfeltets produksjon vert redusert, både av omsyn til samfunnsøkonomi og med tanke på ressursforvaltning.

       Jotun-feltet ligg i eit område der det har vore petroleumsaktivitet i snart 30 år. Det er likevel først dei siste åra ein har vore i stand til å få lønsemd i det svært modne Balder-Jotun-området. Det har i lange periodar vore lagt ned ein god del arbeid føre utbyggingssøknaden som har ført til ei fleksibel løysing med god økonomi. Det er etter mi meining viktig at myndigheitene oppmuntrar til å finna løysingar for slike vanskelege førekomstar og område. Utsetjing av slike prosjekt vil kunna gje svært uheldige incentivverknader.

       Frå Regjeringa si side er vi svært opptekne av at dei nye oljeutbyggingane vert gjennomførte på ein miljømessig mest mogleg gunstig måte. For dei tre utbyggingane som i dag vert diskuterte, er det lagt ned ein god del arbeid for å finna fram til løysingar som tar omsyn til miljøet best mogleg.

       For Troll C-utbygginga har CO₂-separering og elektrifisering av plattforma vore vurdert. Teknologi for separering av CO₂ på oljeplattformer er i dag ikkje ferdigutvikla. Slik teknologi er likevel under utvikling og vil tidlegast kunna nyttast offshore i år 2002.

       Eg er oppteken av å få til ei rask utvikling av denne teknologien. Eg registrerer derfor med stor glede at Statoil arbeider med å få etablert samarbeid med leverandørindustrien og relevante forskingsmiljø for å forbetra teknologien for å reinsa ut CO₂ frå røykgassar frå gassturbinar på land. Ambisjonen til Statoil er innan utgangen av 1999 å ha utvikla eit integrert kraftverks-, reinse- og deponeringskonsept der energiforbruk og investeringskostnader er reduserte med 40 % i forhold til dagens teknologi. Først nokre år seinare vil teknologien eventuelt kunna takast i bruk. Det vert òg arbeidd med tilsvarande problemløysingar for offshore-installasjonar.

       Operatøren for Troll C har forplikta seg til å leggja til rette for at planlagde gassturbinar kan ombyggjast til lav-NOx-turbinar når utstyret er kommersielt tilgjengeleg for den aktuelle turbintypen. Det er i proposisjonen lagt opp til å påleggja operatøren å greia ut alternative reinseteknologiar for produsert vatn, og operatøren har i sine planar teke høgd for at injeksjon kan gjennomførast på eit seinare tidspunkt.

       Rettshavarar på Troll-feltet har gått inn for å klargjera Troll C-plattforma for seinare framføring av elektrisk kraft i kabel til plattforma. Dette inneber at avgjerd om eventuell elektrifisering kan fattast på eit seinare tidspunkt, samtidig som prosjektet ikkje vert forseinka. Eit krav no om å forsyna Troll C med elektrisk kraft i kabel frå land frå oppstart vil innebera forseinka framdrift av prosjektet og dermed øyding av naturressursar.

       For Oseberg Sør har også både CO₂ -separering og elektrifisering vore vurdert. Økonomiske og tekniske forhold, bl.a knytte til vekt og avstand til land, tilseier likevel at dette ikkje er aktuelt for Oseberg Sør. Eg vil elles peika på at operatøren har forplikta seg til å leggja til rette for at planlagde gassturbinar kan ombyggjast til lav-NOx-turbinar når utstyret er kommersielt tilgjengeleg for den aktuelle turbintypen. Andre tiltak som vil verta gjennomførte med tanke på miljøet, relaterer seg bl.a til behandlinga av produsert vatn frå plattforma. Det produserte vatnet vil verta reinjisert i reservoaret slik at utslepp til sjø vert redusert til eit minimum.

       På Jotun er heller ikkje CO₂-separering eller elektrifisering aktuelt, på grunn av tekniske problem bl.a knytte til gjennomføring av slike tiltak på produksjonsskip. Eg vil likevel peika på at kraftgeneratorane som skal nyttast, vil verta utstyrte med gjenvinningsanlegg for spillvarme. Denne varmen vil dekkja varmebehovet på produksjonsskipet. Med omsyn til utslepp til vatn frå Jotun skal både produsert vatn og oljebasert borevæske reinjiserast. Vidare vil vatnbasert boreslam nyttast der det er mogleg. Dette inneber at utsleppa til vatn frå Jotun vert svært små. Det skal utarbeidast eit program for miljøovervaking av verksemda. Dette vert planlagt integrert med miljøovervaking av andre felt i området.

       På bakgrunn av det eg har sagt, er det mi oppfatning at utbyggingane av Troll vest, Oseberg Sør og Jotun vil verta gjennomførte innanfor forsvarlege rammar når det gjeld miljøet.

       Dei direkte sysselsetjingsverknadene av desse tre prosjekta er berekna til 16.000 årsverk. I tillegg kjem indirekte verknader.

       Troll C-plattforma skal leverast av Umoe Haugesund. Verdien på kontrakten er 3,7 milliardar kr. Oseberg Sør-plattforma skal etter planen leverast av Aker Maritime, og kontraktens verdi er på 3 milliardar kr. Utan denne kontrakten ville Aker Stord nesten stått utan oppdrag frå neste år. Dekksanlegget skal byggjast hos Aker Stord, mens stålunderstellet skal byggjast hos Aker Verdal. Det er òg inngått intensjonsavtale med Kværner om prosjektering, innkjøp, fabrikasjon og installasjon av produksjonsskipet på Jotun.

       Produksjonsskip, som er konseptet som er valt for Jotun, har dei siste åra representert eit satsingsområde for norsk industri. På sokkelen er det hittil fem produksjonsskip som er under bygging. Det vil vera viktig å halda ved lag den konkurranseposisjonen som norsk leverandørindustri har opparbeidd seg i sitt engasjement.

       Til slutt vil eg få peika på eit poeng som litt for lett kjem i bakgrunnen når ein diskuterer oljeverksemda: Alle dei prosjekta som vi i dag diskuterer, viser god samfunnsøkonomisk lønsemd og vil gje monalege inntekter i statskassa i åra framover. Troll C har ein noverdi på 19 milliardar kr før skatt. Noverdien for Oseberg Sør-prosjektet er berekna til 11 milliardar kr, mens den samfunnsøkonomiske lønsemda for Jotun viser ein noverdi før skatt på 5,6 milliardar kr. Gjennom skattar og SDØE vil staten sikrast over tre firedelar av denne verdien. Desse inntektene vil gje auka velferd for landet vårt, både for oss som sit her, og for komande generasjonar. Eg legg vekt på at ein får med at desse inntektene er viktige for velferdssamfunnet vårt, for eg føler at dei partia som er mest opptekne av å bruka pengar, ikkje vil vera med og utvinna olje frå desse installasjonane med det det vil medføra av inntekter til staten. Men ein må òg ha det med i vurderinga når ein skal bruka pengane.

       Til slutt vil eg seia at NORSOK-prosessen har vore til grundig behandling i Stortinget, og Stortinget har altså slutta seg til den vidara behandlinga av denne, og ein konsekvens av det er at ein må arbeida litt med leverandørindustrien før Stortinget gjer endeleg vedtak.

       De såkalte sentrumspartiene framstiller ofte norsk oljepolitikk som en slags tut og kjør-politikk. Det er selvfølgelig ikke riktig.

       I bunn av norsk oljepolitikk ligger at utvinningen skal skje innenfor en mest mulig miljøvennlig ramme, og at forvaltningen av ressursene skal komme framtidige generasjoner til gode. Overføring av inntektene til Oljefondet sikrer at også framtidige generasjoner får nyte godt av oljealderen.

       Den største trusselen mot langsiktig forvaltning av oljeressursene er ikke at oljen utvinnes og oljepengene settes på bok, men at enkelte politikere vet at de finnes, og vil bruke dem nå. Det fikk vi bekreftet av Kristelig Folkepartis medlem i samferdselskomiteen, som slår fast at mer penger til vei nå skal tas fra Oljefondet - de skal tas fra framtidige generasjoners sparepenger. Kristelig Folkeparti, som ofte vil utsette, stille strengere krav, som er skeptisk til oljeutvinningstempoet, som er negativ til det meste - slik Hilde Frafjord Johnson beskrev det for oss - er i denne runden de første til å signalisere at pengene skal brukes nå. Hva blir det neste?

       Enkelte framstiller det som mer miljøvennlig å utsette oppstarten av mindre felt og satellittfelt. Samtidig skal det være mer miljøvennlig å redusere aktiviteten på sokkelen. Det skal være fornuftig å strupe kranene.

       Utvinningstempoet er i stor grad bestemt av den teknologiske utviklingen som bringer fram ny teknologi hele tiden. Samtidig gir stadig lavere kostnader bedre lønnsomhet. Dette kan da umulig være negativt.

       Oljeutvinningen på norsk sokkel er en av verdens mest miljøvennlige. Oljeindustriens vilje og evne til å følge opp miljødebatten ved å engasjere seg kraftig i det såkalte MILJØSOK, har ført til store reduksjoner i miljø-farlige utslipp. Kostnadene ved produksjon på norsk sokkel har gått ned etter arbeidet med NORSOK - et arbeid for å redusere kostnader og gjøre små og vanskelige felt lønnsomme. Dette har gjort det mulig å utvinne mer fra eksisterende felt og å få produksjon fra små og marginale felt. Dette er god ressursforvaltning, og det er god miljøpolitikk.

       I tillegg til dette tar også Arbeiderpartiet et ansvar for alle de titusener av ansatte innenfor oljeindustrien. Det kan ikke være sånn at arbeidsplasser i industrien til enhver tid skal være avhengig av politiske strømdrag og innfall fra de såkalte sentrumspartiene. Det skulle bare mangle at ikke også arbeidstakerne innenfor denne næringen har sikkerhet for at politikerne gjør det mulig å trygge arbeidsplasser ved å føre en stabil politikk.

Statsråd Ranveig Frøiland : Berre heilt kort, for eg følte at eg ikkje fekk svart på ein del spørsmål som vart stilte til meg.

       Først når det gjeld Kristeleg Folkeparti: Eg må seia at eg satt og lytta i undring, for eg tenkte at her skulle vel Kristeleg Folkeparti stemma imot alle desse tre utbyggingsprosjekta, så mange motførestellingar som dei hadde til desse. Det forstår eg då etter innlegget til representanten frå Kristeleg Folkeparti ikkje er aktuelt, det er eitt av dei ein er med på å røysta imot. Men det er rart at ein brukar slike ord når ein synest at det er viktig å byggja ut prosjekta, og det forstår eg òg at Kristeleg Folkeparti gjer.

       Eg var litt inne på NORSOK-prosessen, som har vore til behandling i Stortinget, og som vi følgjer opp frå Regjeringa si side. Og det er altså slik at ein i ein tidleg fase skal diskutera med leverandørindustrien for å laga

       planar for utbygging og drift, og så må ein òg avklara med leverandørindustrien kva som er mogleg teknologisk og økonomisk. Og ved at ein kortar ned på prosessen, vert altså prosjekta billegare - for vi hugsar alle tilbake igjen til 1992 då ein ikkje hadde eit einaste prosjekt liggjande på beddingen fordi kostnadene med å byggja ut hadde vorte så høge - derfor vart dette arbeidet sett i gang, og det følgjer vi altså opp.

       Når det gjeld forslaget frå Høgre om å gjera meir på den teknologiske sida og å stimulera for å redusera CO₂-utsleppa, er mitt svar på det at vi allereie har etablert stimuleringsmekanismar - CO₂-avgifta er jo ein slik - som incentiv til å redusera CO₂-utsleppa på sokkelen, og all erfaring viser at det har vore veldig viktig å ha denne CO₂-avgifta, for det viser at leverandørindustrien sjølv, i tillegg til oljesektoren, meiner at her må ein gjera noko for å redusera CO₂-utsleppa mest mogleg, og det held ein fram med.

       Når det gjeld forslaget om elektrifisering, har eg sjølvsagt korkje noko imot det eller kommentarar til det, anna enn at vi har lagt saka fram for Stortinget - ein heil rapport som oppfølging av det som Stortinget har vedteke når det gjeld elektrifisering på sokkelen. Stortinget ønskjer ikkje å behandla dette i vår, og det tar vi sjølvsagt berre til etterretning. Det er klart at vi i samband med alle framtidige utbyggingar kjem til å utgreie dette med elektrifisering, for det har Stortinget sagt. Det skal vi sjølvsagt gjera, det er ikkje noko ein treng å påleggja Regjeringa endå ein gong, for det er eit arbeid som departementet og Regjeringa sjølvsagt skal fortsetja å gjera - i tråd med det som Stortinget har sagt. Men når ein ønskjer meir opplysningar, vil eg invitere til at ein stiller spørsmål til departementet. Å visa til kva ulike aviser skriv i sine reportasjar, synest eg er ein underleg veg å gå når vi har så mykje kompetanse i departementet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til debatten om sakene 3, 4, 5 og 6.

       (Votering, se side 3955 f.)