Marit Nybakk (A) (ordfører for saken):

       Etablering av et frivillig aktivitetstilbud før og etter skoletid for småskolebarna sprang ut av en erkjennelse av et økende misforhold mellom den tiden barna tilbringer på skolen, og den muligheten foreldrene har til tilsyn på dagtid. Barna forlater hjemmet lenge etter at foreldrene har gått, og kommer hjem lenge før både mor og far og eldre søsken.

       De strukturelle endringene i familiemønsteret med flere utearbeidende mødre og flere aleneforsørgere gjennom 1970- og 1980-tallet, økte behovet for skolereformer som la vekt på både omsorgsskolen og kunnskapsskolen. Daværende statsråd Mary Kvidal - som vel kan kalles mor både til 6-årsreformen og dagens skolefritidsordning - la stor vekt på et slikt aktivitetstilbud i St.meld.nr.43 (1988-1989), Mer kunnskap til flere, som ble behandlet i Stortinget i juni 1989.

       I meldingen og i Innst.S.nr.267 (1988-1989) ble det lagt stor vekt på at slike aktivitetstilbud også skulle inneholde tilbud om fritidssysler innen sport, musikk og kunst, i nært samarbeid med frivillige organisasjoner, skolekorps osv. Det ville også muliggjøre at en del aktiviteter som barn deltar i på kveldstid, kunne flyttes til skolefritidsordningene.

       Jeg nevner dette fordi jeg fremdeles tror det er viktig å gi slike tilbud innenfor dagens skolefritidsordninger. Ikke minst bør musikk- og kulturskolens aktiviteter kunne tilbys til « skolefritids », som barna kaller tilbudet. Fra Oslo kan jeg også nevne at lekselesing særskilt for barn med en minoritetsspråklig bakgrunn tilbys i skolefritidstilbudet.

       Helt fra prøveperioden med pedagogisk tilbud for 6-åringer, fra 1986 til 1990, var forutsetningen at barna skulle tilbys skolefritidsordningen før og etter ordinær skoletid. Ingen foreldre skulle risikere at deres 6-åring ble tatt ut av et heldagsbarnehagetilbud og inn i et korttidsopplegg i skole. Tilbudet måtte ikke være så dyrt at enkelte foreldre ikke hadde råd. De fleste kommuner innførte da også graderte satser, slik som barnehagene hadde og har.

       Stortingsflertallet har gjentatte ganger uttrykt at kostnadene ved skolefritidsordningen skal deles mellom stat, kommune og foreldre. I dag er det et øremerket statstilskudd på 4 600 kr pr. barn med oppholdstid 15 timer eller mer pr. uke. I tillegg ligger det ca 1 700 kr pr. barn i rammetilskuddet fra Kommunal- og arbeidsdepartementet til å dekke deler av det kommunale driftstilskuddet. Likevel opplever vi at kommuner legger ned skolefritidstilbud og bruker det kommunale driftstilskuddet til andre formål - « selvkost » kaller for øvrig høyrebyrådet i Oslo dette.

       Komiteflertallet går derfor inn for en lovhjemling av skolefritidsordningen og støtter den måten departementet foreslår forskriftsfesting av tredelingen av kostnadene på. Komiteen er også enig med departementet i at kravene til godkjenning settes som vilkår for utbetaling av statstilskudd, og at det ved godkjenningen bør legges vekt på at arealene både ute og inne skal være egnet for formålet, i tillegg til at ordningen har tilfredsstillende vedtekter, som meldingen understreker.

       I mange av prøveprosjektene med 6-åringer i skolen ble for øvrig samme lokale brukt både til skoletiden og til skolefritidsordningen. Med tanke på behovet for trygge rammebetingelser mener jeg det kan være en fin løsning for 1. klasse/førskolen.

       Stortingsflertallet går ikke inn for bemanningsnormer for skolefritidsordningene. Det må, slik meldingen sier, være kommunens ansvar å ansette personell som samlet kan gi barna et godt tilbud i samsvar med målsettingen. Jeg viser for øvrig til det jeg sa om at frivillige organisasjoner kan komme inn med sine aktivitetstilbud. Men vi ber departementet se på spørsmål knyttet til bemanning og også til ledelse i skolefritidsordningen, ikke minst fordi vi allerede har vedtatt i Stortinget at bemanningsnormen for 6-åringene i skolen skal være bedre enn for den øvrige grunnskolen.

       Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Rita H Roaldsen (Sp) : Da Stortinget vedtok grunnskolereformen med skolestart for 6-åringene, var det bred politisk enighet om at 6-åringene skulle få et heldagstilbud på samme nivå som de 6-åringene som da hadde plass i heldagsbarnehage. 6-åringene skulle ikke bli nye nøkkelbarn, som gikk uten tilsyn fra skoleslutt til foreldrene kom hjem fra arbeid. Til og med Høyre som ikke ønsket en skolefritidsordning for småskoletrinnet, kan til nød strekke seg til å gi tilskudd for at 6-åringene skal få et skolefritidstilbud.

       Kommunene har hittil ikke vært pålagt å gi barna et tilbud om skolefritidsordning. Det har vært frivillig og opp til den enkelte kommune å opprette dette tilbudet. Det har medført at skolefritidsordningen er blitt en salderingspost på kommunebudsjettet. Enkelte kommuner har lagt ned skolefritidsordningen, og andre har redusert den til å gjelde bare for 6-åringene. Det er også stor forskjell på foreldrebetalingen i skolefritidsordningen fra kommune til kommune. Dette har medført at Stortinget i dag vedtar at skolefritidsordningen skal lovfestes. Det vil forplikte kommunene til å gi barna et tilbud.

       Skolefritidsordningen skal fortsatt være et frivillig tilbud til barn fra 1. klasse/førskolen og til og med 4. klasse. Skolefritidsordningen skal, som det beskrives i meldingen, legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter og leksearbeid med utgangspunkt i barnas alder, funksjonsnivå og interesser. For at dette skal bli et reelt tilbud til alle barna, er ordningen avhengig av en foreldrebetaling som ikke ekskluderer foreldre med dårlig økonomi. Stortinget har derfor foreslått en tredeling av finansieringen mellom staten, kommunene og brukerne. Dette medfører at kommunene ikke kan dele kostnadene mellom staten og foreldrene. De må også yte sitt bidrag. For at kommunene skal få økonomi til dette og kunne oppfylle sine forpliktelser, må kommunene få midler gjennom rammeoverføringene.

       Regjeringen ønsker ikke i meldingen å fastsette krav til faglige kvalifikasjoner til ledelsen av skolefritidsordningen og bemanningen. Det er derfor gledelig at Arbeiderpartiet er med på en merknad hvor vi ber departementet vurdere spørsmål knyttet til bemanning og ledelse av skolefritidsordningen. Når også 6-åringene skal få et tilbud, vil det stille større krav til bemanningen. Det kreves en bemanning som har tid til omsorg for det enkelte barn. 6-åringene trenger ofte hjelp både til skoknytting og til å gå på do. Organisering og tilrettelegging av skolefritidsordningen krever voksne med kompetanse og kunnskap om barn. Departementet bør derfor vurdere hvilke faglige kvalifikasjoner det bør stilles til ledelsen av skolefritidsordningen, og hvor stor bemanningen bør være. Det er viktig at skolefritidsordningen ikke bare blir en oppbevaringsplass, men at den også gir barna mulighet til vekst og utvikling. Jeg vil i denne sammenhengen trekke fram de fysiske rammebetingelsene både i inne- og utemiljøet. I forbindelse med behandlingen av grunnskolereformen ble det klart slått fast hvor viktig det var å tilrettelegge for barnas utemiljø. Dette er et område som ikke er fulgt godt nok opp i forbindelse med gjennomføringen av grunnskolereformen. Barn og unges fysiske ferdigheter er blitt dårligere. En rapport som er utarbeidet av Forsvarets institutt på Norges idrettshøgskole om de fysiske egenskapene til rekruttene, viser en dramatisk forverring i løpet av få år. Dette er signaler vi bør ta alvorlig. Barndommen preges i dag av for mye stillesitting, som til syvende og sist går ut over den allmenne helsetilstanden. Skolefritidsordningen må derfor gi barna rike muligheter til fysisk aktivitet og utfoldelse. Derfor er både inne- og utemiljøet svært viktig.

       Gode og trygge oppvekstvilkår for barn må være fundamentet som vi skal bygge det norske samfunnet på. Ved å lovfeste skolefritidsordningen er nok en brikke kommet på plass.

Jan Tore Sanner (H) : Høyre har en positiv holdning til skolefritidsordningen. Vi mener at skolefritidsordningen i mange tilfeller og i mange kommuner er et nødvendig tilbud til barn og kanskje ikke minst til deres foreldre, kanskje særlig fordi elevene går såpass få timer på skolen hver dag. Høyre har vært opptatt av at skolefritidsordningen skal være et frivillig tilbud, at det skal være et lokalt tilpasset tilbud, og at det i første rekke skal organiseres av frivillige organisasjoner og foreldre. Det vi nå opplever, er at stortingsflertallet beveger seg bort fra dette utgangspunktet, et utgangspunkt som man tidligere har stått sammen om, at det skal være et lokalt tilpasset tilbud bygd på engasjement fra foreldre og frivillige organisasjoner. Det innebærer at tilbudet nå får et mer obligatorisk preg.

       Høyre har vært opptatt av at man særlig skal engasjere foreldrene i skolefritidsordningen. Jeg har med interesse merket meg at man fra Oslos side bl.a har oppfordret til at foreldre kanskje kan bruke Gro-dagen sin til å jobbe i skolefritidsordningen. Det tror jeg vil være et positivt tiltak både for foreldre og barn.

       Høyre har redusert den statlige støtten til skolefritidsordningen. Det gjør vi fordi vi mener at barna bør kunne gå flere enn fire timer på skolen, slik det ligger i Reform 97. Vi har derfor trappet ned den statlige støtten samtidig som vi har økt timetallet. Vi har imidlertid sørget for at den statlige støtten til 6-åringenes tilbud opprettholdes, fordi vi mener at det er uforsvarlig at de skal gå fra et trygt tilbud i barnehagen til et meget kort tilbud i skolen.

       Representanten Roaldsen avdekker sin kunnskapsløshet når hun sier at Høyre ikke ønsker et skolefritidstilbud. Det er jo galt. Men det er slik det er i den sosialistiske tankeverden, at øser man ikke ut statlige midler på et tilbud, ja, så er man imot dette tilbudet.

       Vi har tidligere registrert at Senterpartiet har ivret for det lokale selvstyret - ja, Senterpartiet har sågar tatt til orde for at det lokale selvstyret skulle grunnlovsfestes. Nå har det samme partiet to ganger i skolesaker den siste uken vært med på å innskrenke det lokale selvstyret. Først opplevde vi at Senterpartiet var med på å innføre et forbud mot at foreldre skulle kunne velge en annen skole enn nærmiljøskolen. Man skulle pålegges å gå på den nærmeste skolen uansett. I dag opplever vi at man pålegger kommunene å bruke kommunale midler til skolefritidsordningen, penger som kanskje kommunen alternativt ville bruke på å øke timetallet i den ordinære skolen. Dette viser jo hvordan Senterpartiet vingler fra det ene standpunktet til det andre. I den ene saken holder man det lokale selvstyret høyt opp, men når vi kommer til de konkrete saker, ja, så er man så opptatt av å lovregulere og styre gjennom staten og øse ut statlige midler, at man i sum undergraver det lokale selvstyret. Vi er opptatt av at skolefritidsordningen skal være lokalt tilpasset. Enkelte steder er det behov for et omfattende tilbud, andre steder er det behov for et mindre omfattende tilbud. Kommunen vil kanskje velge heller å gi en ekstra time i matematikk eller en ekstra time i norsk fremfor å bruke pengene sine på et fritidstilbud. Men det skal de nå ikke lenger få anledning til. Nå sørger Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti for at man skal bruke lov og forskrift for å binde opp kommunenes prioriteringer, og også i større grad regulere tilbudet, slik at vi frykter at stadig flere vil oppleve det som et obligatorisk fritidstilbud.

Øystein Djupedal (SV) : Skolefritidsordningen er den forsømte delen av grunnskolen. Det vil den også være etter dagens debatt og dagens vedtak - dessverre, sett fra SVs ståsted. Realiteten er at mange barn tilbringer lengre tid i skolefritidsordningen enn de gjør i skolen, og det gjør at det er nødvendig for oss som stortingspolitikere å se på hvordan dette tilbudet er, og sørge for at det blir lagt til rette på en sånn måte at trygghet og trivsel for barna kommer i forgrunnen.

       Det vi vet om skolefritidsordningen, er at tilbudet varierer veldig fra kommune til kommune - hvordan det er tilrettelagt, hvordan foreldrebetalingen er, hvordan lokalitetene er, i det hele tatt hvordan tilbudet er organisert. Jeg mener at det hadde vært riktig i større grad å innse at skolefritidsordningen faktisk, sånn som hverdagen er for mange, er en del av grunnskolen. Det er klart at det skal være et trivelig tilbud, det skal ikke være obligatorisk, men samtidig er det, når barna tilbringer så lang tid der, nødvendig at en sørger for at det ikke er så veldig store forskjeller.

       Det er to ting som er gledelig ved dagens vedtak. For det første at kommunen også nå pålegges å delta i finansieringen. Det har hele tiden vært en forutsetning at kommunene skulle delfinansiere dette, og at kostnadene ikke skulle lempes over på foreldrene. Det er gledelig at den tredelinga som SV lenge har tatt til orde for, nå slås fast. Det er også gledelig at det vil bli lovforankret at kommunene er pliktig til å ha et skolefritidstilbud, og det er riktig å understreke et skolefritidstilbud - det er altså ikke obligatorisk for foreldrene å benytte det, men skolen skal ha et tilbud til barna. Det er også nødvendig når en tenker på hvordan hverdagen er for mange foreldre.

       SV har i dagens innstilling reist noen forslag der vi ønsker å gå videre. Vi ønsker å sikre kvalifisert bemanning, vi ønsker å sikre at det utarbeides arealnormer etter mønster av dem som er for barnehagene, for å sikre at det blir tilstrekkelig med uteareal. Vi ønsker at det skal stilles krav om pedagogisk utdannelse for ledere av skolefritidsordningen. Og ikke minst: Vi ønsker at det skal settes et maksimumstak for foreldrebetalingen. Vi ønsker at dette skal settes til 600 kr, som er en betydelig sum, men allikevel, vi ønsker et tak. Vi vet at mange foreldre allerede i dag betaler langt, langt mer enn det. Jeg har eksempler på at enkelte foreldre betaler helt opp til 1 500 kr. Disse forslagene får dessverre ikke flertall. Men det betyr ikke at SV ikke også i forlengelsen vil ta opp forslag om skolefritidsordning. Det tror jeg flere og flere vil se vil være nødvendig i stadig større grad.

       Kristeleg Folkeparti er vidare samd i at minst 15 % av det tilskotbeløpet som vert utbetalt til den enkelte kommunen, skal gå til å styrke tilbodet for born i skulefritidsordninga som treng særskild hjelp etter sakkyndig vurdering. Det er viktig at alle skulefritidsordningar blir lagde til rette slik at funksjonshemma born får gode utviklingsmogelegheiter i tilbodet.

Erling Folkvord (RV) : Det einaste som ein gong i framtida skal bli lovfesta, er at det skal finnast ei skulefritidsordning i kommunen. Etter RV sitt syn er det for dårleg. Når det ikkje i forskrift blir fastsett kor stor den kommunale delen av finansieringa skal vere, blir den fort symbolsk, ved at det liksom er sagt med nokre ord at det ikkje skal vere til hinder for at alle barn skal kunne bruke ordninga.

       Dei oppgåvene som ikkje er lovfesta på ein konkret måte, havnar nedst på prioriteringslista i kommunen. Derfor må det i det minste bli forskriftsfesta maksimumssatsar, og foreldrebetalinga bør i alle fall ikkje ligge høgare enn 600 kr i månaden, som er nemnt i SV sitt forslag.

       I Oslo har vi framleis ein bydel, Søndre Nordstrand, som held fast på ein foreldrebetalingssats på 1 564 kr pr. måned. Foreldra meiner at sjølvkost er 930 kr, og dei har sett i gang ein betalingsboikott. Denne saka er så grov at kommuneadvokaten i Oslo meiner at kommunen her krev inn større betaling enn den har lov til, men det er likevel slik at foreldra må aksjonere for å nå fram.

       Det er også slik at det er ikkje nok at stortingsfleirtalet forutset at alle småskulebarn som har behov for det, skal få plass. Ta til dømes Trasop og Godlia her i Oslo. Der er det nå 80 8- og 9-åringar som har fått avslag på søknad om plass i SFO til høsten. Så det er heilt klart at ein må gå mykje lenger i lovfesting enn det er vilje til her, og eg viser til det svært moderate lovfestingsframlegget som RV fremma for ei stund sidan. Det var faktisk berre avskrift av eit tidlegare regjeringsvedtak. Sjølv det fekk berre ei stemme i Stortinget.

       Eg synest ellers det er grunn til å peike på at stortingsmeldinga si oppsummering av undersøkingar som Asplan Viak har utført, gir eit altfor positivt bilde i forhold til det som undersøkinga viste.

       Eg vil ta med eit par sitat frå Asplan Viak sin hoved-rapport:

       « Både personalet og ledelsen synes at omsorgsfunksjonen i fritidstilbudet lider under at det er for mange barn i SFO. »

       Og vidare: « I mange av skolefritidsordningene framhever de voksne informantene at SFO lokalene er for små i forhold til antall barn. Blant de daglige lederne er lokalenes størrelse den viktigste enkeltfaktor ved vurdering av i hvilken grad lokalene er egnet eller ikke. Det oppleves også som et problem dersom SFO er lokalisert for nær den øvrige del av skolen, der det foregår undervisning i deler av åpningstida til SFO. Dette gjør at aktivitetene til ungene må båndlegges for å få et akseptabelt støynivå i forhold til resten av skolen. Det er naturlig å tro at i slike tilfeller vil den frie leken bli skadelidende. »

       Vidare blir det referert synspunkt frå daglege leiarar som seier:

       « I de tilfeller der bemanningen anses å være for liten, er det fare for at tilbudet blir gitt en mer strukturert og regelbundet form, slik at det blir enklere for personalet å ha kontroll over barnas aktivitet. Strukturering i SFO kan dermed være en form for « forsvarsmekanisme » i forhold til manglende bemanning. »

       FAFO har også gjort ei evaluering av SFO i Oslo. Det er enkelt å seie at konklusjonen er at det er for få tilsette og for mykje bråk.

       Frå RV si side har vi sagt at dette opplegget betyr at vi får ein sånn sitt stille på pulten din-SFO i staden for den typen skulefritidsordning som var lova i tidlegare stortingsmeldingar og komiteinnstillingar. Skal vi unngå at SFO kjem nedst på kommunane si prioriteringsliste, må ein både få lovfesta bemannings- og arealnormar og maksimalprisar, elles må det inn på tydeleg vis i forskriftene.

Statsråd Reidar Sandal : Eg veit at mange foreldre kjenner seg noko usikre når deira eige barn skal frå eit trygt og tilvant tilvære i barnehagen og over i skulen. Det har vore viktig for både Regjeringa og Stortinget å leggje til rette for at denne overgangen skal bli ei positiv og ei trygg oppleving, både for hovudpersonen, barnet sjølv, og for foreldra. I tillegg til at barna skal få god opplæring i skuletida, har det no gjennom fleire år vore lagt til rette for at dei minste skulebarna får eit tilbod om omsorg og tilsyn før og etter skuletid. Skulefritidsordninga skal også leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar. Utfordringa framover vil bli å etablere skulefritidsordningar i dei kommunar og ved dei skular der det er behov for tilbodet, og å utvikle vidare det allereie eksisterande tilbodet.

       Regjeringa legg vekt på at plassane ikkje skal koste foreldra så mykje at det hindrar barna i å ta del i skulefritidstilbodet. Vi veit at det er store variasjonar mellom kommunane når det gjeld foreldrebetalinga. Dette kjem i hovudsak av at kommunane medverkar i ulik grad til å finansiere ordninga. Eg meiner derfor det er viktig at det no blir fastsett at finansieringa av skulefritidsordninga skal delast mellom stat, kommune og foreldre. Det statlege, øyremerkte tilskotet skal haldast oppe. Kommunane har fått kompensasjon for desse meirkostnadene gjennom rammetilskotet, seinast med ei styrking no i samband med kompensasjonen for kostnadene knytte til seksåringane. Regjeringa foreslår derfor å forskriftsfeste retningslinjer for finansieringa av skulefritidsordninga. Eg er glad for at fleirtalet i komiteen er einig i dette.

       Det har vore ei god utvikling i talet på skulefritidsplassar i løpet av dei åra tilskotet har vart. 51 kommunar har framleis ikkje eit slikt tilbod til barna. Fleirtalet i komiteen ønskjer å påleggje kommunane å ha eit skulefritidstilbod til elevar på småskuletrinnet. Dette vil innebere at også dei 51 kommunane utan tilbod må skaffe eit slikt tilbod dersom det er behov for det. Eg vil følgje opp dette gjennom eit lovforslag.

       Fleirtalet i komiteen legg vidare til grunn at det skal forskriftsfestast at 15 % av det statlege tilskotet som blir utbetalt til den enkelte kommunen, skal gå til spesielle tiltak for barn med særskilte behov. Dette er i tråd med dei reglane som gjeld i dag. Eg ser det som svært viktig at barn med særlege behov skal få del i skulefritidsordningane på lik linje med andre barn.

Rita H Roaldsen (Sp) : Det har vært stor enighet om at skolefritidsordningen er veldig viktig for å kunne gi barna et tilbud hele dagen, at de også kan få et omsorgstilbud i tillegg til undervisningstilbudet, slik at de slipper å gå alene hjemme og drive til foreldrene kommer hjem fra arbeid.

       Det er bare Høyre som ikke ønsker å gi statstilskudd til skolefritidsordningen. Høyres Jan Tore Sanner sier at de ønsker en skolefritidsordning, men de vil ikke betale

       for den, for den skal være frivillig. Men hvor frivillig blir en skolefritidsordning hvis det kun er kommunene og foreldrene som skal betale regningen? Det betyr svært høy foreldrebetaling for å få det til å gå rundt, og det betyr at det vil bli en frivillig ordning for dem med god økonomi.

       Når vi går inn for å lovpålegge kommunene å gi en skolefritidsordning, er det fordi vi har sett at mange kommuner nå prøver å legge ned dette tilbudet til barna fordi de ikke har økonomi til å finansiere det. Jeg lurer litt på hvor logikken i Høyres tenkning er når de vil gi statstilskudd til skolefritidsordning for 6-åringene, men ikke til resten av småskoletrinnet, for da kan det oppfattes som obligatorisk. Oppfatter Høyre tilbudet til 6-åringene som mer obligatorisk enn til resten av småskolen?

       Vi mener kommunene i stor grad står fritt til å kunne organisere skolefritidsordningen slik de selv ønsker. De kan bl.a lage familiefritidsordning à la familiebarnehager, så det betyr ikke at vi tar fra kommunene det lokale selvstyret. De kan selv organisere ordningen som de vil, men de må gi barna et tilbud. Og vi syns det er meget viktig at vi ikke skal få barn som går uten tilsyn før og etter skoletiden.

Jan Tore Sanner (H) : Jeg skjønner at Senterpartiet her har et forklaringsproblem. Det er ikke tvil om at det er mye god vilje, men spørsmålet er om det er riktig at man skal bruke lov og forskrifter og regler for å tvinge dette gjennom.

       Jeg påpekte i all enkelhet at det her igjen er en klar motsetning mellom dette og Senterpartiets ønske om å grunnlovfeste det lokale selvstyret. Jeg antar at det i ønsket om å grunnlovfeste det lokale selvstyret, ligger - i hvert fall bør det ligge - en tillit til de lokale myndigheter, men her oser det av mistillit overfor lokalt folkevalgte. Man sier at de lokale folkevalgte prioriterer feil, og at man derfor må bruke lovverk, regelverk og forskrifter for å regulere dette slik man på Stortinget ønsker at det skal være.

       Når det så gjelder Høyres opplegg, burde det være vel kjent for representanten Roaldsen, som i hvert fall har fulgt Høyres skolepolitikk nå gjennom fire år, at vi øker timetallet på barnetrinnet opp mot 30 timers uke. Det reduserer behovet for skolefritidsordning. Jeg synes at vi nå har fått veldig klart begrunnet at det er behov for å øke timetallet i sentrale fag i grunnskolen. Senest for et par dager siden fikk vi en ny skremmende OECD-rapport som viste at norske elever ligger dårlig an i matematikk, og det illustrerer behovet for nå å konsentrere mer av innsatsen om undervisningen.

       Men jeg registrerer at Senterpartiet heller ønsker å bruke pengene på fritidsordninger, og det er jo et valg man gjør.

Presidenten: : Flere har ikke bedt ordet, og debatten i sak nr. 14 er omme.

       (Votering, se side 4096 f.)