TALERE:
Marit Arnstad (Sp) (ordfører for saken):
Gjennom den årlige meldinga om FNs generalforsamling får Stortinget en nyttig gjennomgang av de temaer som drøftes i FN. Det representerer et godt tilfang av informasjon om internasjonal debatt og om debatten om FN-systemet spesielt.
Meldinga om den 51. ordinære generalforsamling tar for seg en rekke interessante spørsmål og går særlig gjennom ulike deler av reformarbeidet i FN. Reformarbeidet i verdensorganisasjonen er en prosess som vil vare over tid, og komiteen har derfor i sine merknader bedt om at kommende meldinger om FN-arbeidet brukes til å oppdatere Stortinget på framdriften av reformene.
Det neste stortinget vil behandle spørsmålet om reformer i FN på en bred basis. På bakgrunn av de forhold som er omtalt i den årsmeldinga som vi nå behandler, og de initiativ som forventes i løpet av den nærmeste tida, vil jeg likevel benytte anledningen til å kommentere noen deler av reformarbeidet.
Behovet for å tilpasse FN til de utfordringene verdenssamfunnet står overfor, er stort. FN har behov både for en bedre organisasjonsform og for et mer solid finansielt grunnlag dersom organisasjonen skal kunne makte å være noen kraft i dagens internasjonale samfunn.
For å styrke sin rolle som et globalt samarbeidsforum bør FN videreutvikle de fortrinn som organisasjonen har. FN har en solid basis for sitt arbeid og oppfattes i stor grad som et upartisk organ med bred legitimitet. Dermed burde organisasjonen ha gode forutsetninger for å kunne bli et reelt forhandlingsforum, ikke minst for land i nord og sør. Det er en stor utfordring for organisasjonen å bedre dialogen mellom land i nord og sør.
FN vil ikke kunne få økt gjennomslag uten at både utviklingsland og industriland oppfatter organisasjonen som relevant. Behovet for å skape tillit til sjølve reformarbeidet er derfor stort. Arbeidet med å skape forståelse for nødvendigheten av reformer må pågå parallelt med sjølve reformarbeidet. Norden og særlig Norge kan gjennom sin uavhengige rolle ha forutsetninger for å skape dialog og derigjennom legge et bedre langsiktig grunnlag for de reformene som nå er helt nødvendige. Det er viktig at en fra norsk side er bevisst på å prøve å fylle en slik rolle.
Det økonomiske og det sosiale området er av de områdene der reformer er nødvendig. En bedre koordinering av arbeidet på landnivå kan gjøre FNs arbeid både bedre og mer samordnet. FNs rolle i de enkelte land må også i sterkere grad bli forankret i lokale behov, og i behov som de enkelte land sjøl definerer. Senterpartiet ser positivt på de forslag som er kommet om koordinering på landnivå, og om en felles FN-representant. Dette er viktige enkelttiltak som imidlertid må følges opp med tilsvarende reformer på hovedkvarternivå. Like mye som en administrativ samordning må dette innebære en samordnet holdning til de oppgaver FN skal utføre innenfor det sosiale og det økonomiske området. Det er også nødvendig at representanter fra de ulike medlemsland opptrer enhetlig i ulike fora, og fra norsk side må det legges arbeid i å framstå med en samordnet, omforent holdning og opptreden i ulike FN-fora.
Reformarbeidet i FN kan gi innsparinger og bør derfor frigjøre ressurser som igjen kan settes inn i FNs arbeid innenfor miljø og utvikling. Det er ikke noe mål i seg sjøl å slanke organisasjonen - målet må være å frigjøre og omprioritere ressurser. En form for reformdividende knyttet til FNs utviklingsarbeid kan være et bidrag til å skape forståelse og oppslutning om reformarbeidet.
Senterpartiet ser det som viktig at en gjennomgår de finansielle bidragene fra medlemslandene og vurderer om fordelingen av bidrag bør endres, f.eks ved at en del nyrike land kan betale mer enn det de har gjort hittil, mens en del av de fattigste land kan betale mindre. Senterpartiet ser også positivt på å arbeide for nye kilder for finansiering, f.eks ved en internasjonal avgift på valutatransaksjoner eller en avgift på ikke-fornybar energi.
Generalsekretæren i FN kommer i løpet av sommeren til å framlegge nye forslag til reformer. En del av dem er ventet å angå det humanitære og fredsbevarende området. Senterpartiet ser det som viktig at en ikke utvanner mandat som fungerer godt innenfor FN, og ser det derfor ikke som naturlig at f.eks. Høykommissæren for flyktninger blir gjort om til høykommissær for humanitære spørsmål, slik det har vært antydet.
Arbeidet med å styrke forebyggende innsats og evnen til å reagere før krisesituasjoner utvikler seg til voldelige konflikter, er imidlertid meget viktig og bør intensiveres. Senterpartiet støtter de norske initiativ som her har kommet.
Det var naturlig å benytte denne anledningen til å gi noen få signaler i forhold til det reformarbeidet som pågår i FN. En bredere debatt om dette temaet vil Stortinget komme tilbake til. Det er imidlertid trolig at reformprosessen vil være en kontinuerlig prosess som bør kunne kommenteres og debatteres med jevne mellomrom. Og det er i denne forbindelse komiteen ser det som naturlig at meldingen om FNs generalforsamling også blir benyttet til en gjennomgang av framdriften i reformarbeidet.
Haakon Blankenborg (A) : Slik eg kunne høyre i farten, var eg samd i alt Marit Arnstad sa når det galdt reformarbeidet i FN. Eg vil då berre knyte nokre ekstra kommentarar til dette. Og for at presidenten ikkje skal vere i tvil, er dette godt innafor det som er omhandla i den saka vi no har til behandling, nemleg årsmeldinga, som også rører ved reformer i FN. Men det vil kome ein breiare debatt om reformarbeidet seinare, når den andre stortingsmeldinga, nr. 43, blir behandla i Stortinget.
Det som er viktig, er å slå fast at Regjeringa har støtte når det gjeld dei hovudområda for reformene som er trekte opp i meldinga. Det gjeld m.a. samordninga på landnivå, og, som vel ikkje var nemnt i det førre innlegget, arbeidet med ei sterkare samordning også på hovudkvarternivå som ein viktig del av dette. Eg vil også understreke at det er viktig for Norge at ein frå norsk side, så einskapleg som råd er, arbeider i same retning når det gjeld reformene i FN.
Tryggingsrådet i FN er eit anna område som neppe vil bli revolusjonert med det første. Men det er heilt innlysande det Regjeringa seier, at Tryggingsrådet må bli meir representativt. I dag er det heilt ute av kurs i forhold til det som er den faktiske situasjonen i FN, og sjølv ei utviding med plass for Japan og Tyskland vil ikkje betre dette - snarare tvert om, skeivheita vil bli endå større, og det er dermed vesentleg at ein arbeider vidare for å få også resten av verda med i Tryggingsrådet. Så får ein då gå vidare i arbeidet med den rolla som Tryggingsrådet skal spele i forhold til den meir demokratiske og representative generalforsamlinga. Men her er det slik at makta finst der dei store er, og det må ein då berre ta med seg.
Eit anna punkt som også er omhandla, er arbeidet for ein fast internasjonal straffedomstol. Det skulle også vere ei sak som Regjeringa naturlegvis kan arbeide vidare med, uavhengig av om St.meld.nr.43 er behandla eller ikkje.
Årsmeldinga er inne på den finansielle situasjonen i FN, som er dramatisk, og det er for så vidt eit positivt signal, det som no er kome om at USA er villig til å betale ein del av gjelda si. På den andre sida er dei vilkåra som ser ut til å bli knytte til denne finansieringa, svært tvilsame, og det er vel grunn til å frykte at dersom fleire land skulle finne på å stille slike detaljerte vilkår for si finansiering, ville ein nok sannsynleg få inn pengar, men det ville gjere arbeidet i FN vanskelegare og på sikt kunne svekkje FN. Det er eit av dei paradoksa som nok kan oppstå dersom fleire land skulle finne på å gå i den retninga som det dessverre ser ut til at USA kan kome til å gjere når det no endeleg ser ut til å vere ein vilje til å gjere opp ein del av den gamle gjelda.
Når det gjeld framtidig finansiering, får vi kome tilbake til det. Eg sluttar fullt opp om dei initiativa som Regjeringa har nemnt i St.meld.nr.43, men det kan vi kome tilbake til ved eit seinare høve.
Kaci Kullmann Five (H) : Som tidligere talere har referert til, vil altså behandlingen av selve meldingen om FN-reformene måtte utestå til neste storting, men jeg vil da i likhet med andre benytte anledningen til å gi noen få signaler og ideer til Regjeringen for å få noe mer bredde inn i denne debatten allerede på det nåværende tidspunktet.
Man kan på mange måter betrakte FN-reformer fra to synsvinkler, nemlig sett ovenfra eller nedenfra. Siden slutten av 1960-årene har det vært gjort et utall forsøk på ovenfrareformer i FN-systemet. Bedre koordinering, klarere styring, mer enhetlige strukturer, klarere kommandolinjer - dette har vært ting som går igjen. Den meldingen vi har fått fra Regjeringen, går på mange måter ufortrødent videre i dette sporet. Men problemet med alle de tidligere forsøkene er altså at de har strandet fordi regjeringene selv ikke klarer å bli enige om de strukturelle endringene. Og så blir spørsmålet: Skal man da, i hvert fall i tillegg til å tenke reformer ovenfra, også se på andre muligheter? - og det er å se det hele nedenfra, altså muligheten av å bruke finansielle muskler, dvs. særlig i forhold til bistandsarbeidet, at giverlandene stiller krav og setter makt, dvs. penger, bak dem.
Danske myndigheter har valgt denne linjen, som de kaller aktiv multilateralisme. I to omfattende rapporter beskrives de danske målsettinger og metoder for å vinne innflytelse, og ikke minst gir de en analyse av de aktuelle problemene i hver eneste en av FNs ulike bistandsorganisasjoner. De sier rett ut hva som må forbedres hvis Danmark skal øke sine bidrag eller la være å redusere dem.
Dette var en innfallsvinkel Høyre bad om allerede under budsjettbehandlingen i høst, og som vi altså ikke kan se er reflektert i den meldingen om FN-reformer som foreligger, så det er derfor jeg tillater meg å trekke dette frem her i dag. Jeg tror danskene har en god mulighet til å oppnå de resultater de ønsker, særlig på bistandssiden, ved en slik tilnærming. Det forutsetter selvfølgelig fornuftige allianser med likesinnede land, og det er interessant å se at den danske regjeringen har fått tilslutning fra hele det politiske spekteret i det danske Folketinget for en slik tilnærming til FNs bistandsarbeid.
Jeg mener derfor at Norge må tenke på å angripe FN-reformarbeidet på to måter, altså både ved reformer ovenfra og ved å se hva man kan gjøre ved å bruke den finansielle muskelen til å stille krav om hva de ulike organisasjonene skal utføre - reformer nedenfra ved at giverne stiller krav, definerer sine målsettinger og flytter pengene dit hvor de får de tjenestene de ønsker, det være seg fra FN-organer, mellom FN og Verdensbanken, og til eventuelt frivillige organisasjoner. Dermed må FN-organisasjonene konkurrere med hverandre og med andre og vise hva de duger til i praksis. Og det er jo et rimelig spørsmål å stille: Hvorfor skal alle FN-organer ha betydelige operative aktiviteter i egen regi? Fra min side opplever jeg at det som virkelig er og bør være FNs styrke i årene som kommer, ligger på det normative området - i å sette dagsorden og å legge opp policy og retningslinjer. Her har FN betydelige fortrinn, men ikke nødvendigvis på det operasjonelle området.
Jeg sier ikke at FN skal la være å drive operasjonelt, men de må altså utsettes for en annen form for konkurranse som kan gjøre det mulig for dem som utnytter bistandsmidlene best og til beste for mottaker, å overleve i et slikt system. Antakelig trenger man altså en kombinasjon av reformer ovenfra og nedenfra.
La meg for øvrig si at ideen om et økonomisk sikkerhetsråd ser jeg på som et blindspor, likeledes forslaget om avgifter som skal gå til å finansiere FN, det være seg fra fly eller valuta. Dette er Høyre mot. Vi mener at de enkelte land må ha styringen og ikke slippe FN løs uten en stram finansiell styring fra giverlandene, og muligheten til det vil man jo simpelthen slippe fra seg ved de tanker som Regjeringen ønsker å gå inn på.
Helt til slutt: La meg nevne at Høyre selvfølgelig er enig i at man skal jobbe for et mer representativt sikkerhetsråd, og likeledes en fast internasjonal straffedomstol.
Kjell Magne Bondevik (KrF) : FNs 51. generalforsamling høsten 1996 ble preget ikke minst av tre ting: Det var valg av ny generalsekretær, vedtak av avtalen om stans i kjernefysiske prøvesprengninger og videreføring av reformarbeidet i FN.
USA nedla som kjent veto mot forlengelse av mandatet til Boutros Boutros-Ghali, og i desember 1996 vedtok generalforsamlingen å utnevne Kofi Annan fra Ghana til ny Generalsekretær. Dette er første gang en representant for Afrika sør for Sahara innehar toppstillingen i FN, og utnevnelsen er et ledd i en fornyelse av toppskiktet i FN-systemet med sikte på å få mer handlekraft og reformvilje inn i FN-organisasjonen.
Vedtaket om prøvestansavtalen var en milepæl i nedrustningsarbeidet. Etter at India blokkerte saken på nedrustningskonferansen i Genève, ble den altså overført til FNs generalforsamling, der avtalen ble vedtatt med overveldende flertall - bare India, Libya og Bhutan stemte mot. Alle de fem erklærte atommaktene, USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina, stemte for. Jeg ser på dette som et viktig skritt framover i arbeidet for rustningskontroll og nedrustning.
Når det gjelder konvensjonelle våpen, var det arbeidet for forbudet mot antipersonellminer som dominerte. Dette var vi inne på i en foregående sak, så jeg skal ikke si mer om dette nå, annet enn å vise til at det også er en positiv bevegelse i USA i arbeidet for et forbud, hvor en rekke representanter så vel i Senatet som i Representantenes hus, nå går inn for dette.
Jeg vil ellers ikke gå mer inn på enkeltsaker som ble drøftet under generalforsamlingen, men siden vi måtte utsette behandlingen av St.meld.nr.43 (1996-1997) Om reform av De forente nasjoner, si lite grann om den.
Det er ingen tvil om at FN sterkt trenger til kraftige reformer for å tilpasse seg nye utfordringer. FN lider i dag av flere svakheter. Organisasjonen har for få ressurser til sine oppgaver, FN er for lite fleksibelt, og FN mangler også mye evne til å prioritere. Medlemslandenes bidragsgjeld er en klamp om foten. Ved utgangen av 1996 skyldte medlemslandene i alt om lag 2,3 milliarder amerikanske dollar. USA står alene for vel halvparten, men det er nå håp om at noe av denne gjelden relativt snart blir betalt ned.
Det er viktig at Norge aktivt bidrar til konstruktive løsninger på flere områder. La meg nevne kort følgende:
For det første i forholdet mellom FN-systemet og Bretton Woods-institusjonene, Verdensbanken og Pengefondet, og også i forholdet til den nye Verdens handelsorganisasjon. Jeg er ikke blant dem som tror det er klokt å legge Bretton Woods-institusjonene stramt inn under FN. Det kan redusere deres handlekraft, men forbindelseslinjene mellom dem bør avklares nærmere.
For det andre: en utvidelse av FNs sikkerhetsråd, slik at sammensetningen bedre avspeiler det politiske verdenskartet vi har i dag. Jeg tenker da både på å gi den fattige verden en sterkere representasjon, jeg tenker på endringene som har skjedd i Europa og den økende tyngde Asia får.
Videre vil jeg peke på viktigheten av en strukturreform i den mangslungne FN-familien med sikte på å klargjøre hva som er dagens viktigste utfordringer, og hvilke organisasjonstilpasninger dette bør kreve. Jeg tror ikke en bør gå inn i denne reformdebatten med det siktemål å opprettholde enhver særorganisasjon og ethvert fond. Jeg har også merket meg at FN-konvensjonen for Global Governance foreslår å rasjonalisere bort enkelte organ.
Endelig vil jeg nevne behovet for en bedre samordning av de ulike FN-organs medvirkning i det internasjonale utviklingsarbeidet, både sentralt og i de enkelte land. Det er en utbredt frustrasjon over at det til nå ikke har vært mulig å oppnå enighet om noe skikkelig reformforslag mellom de viktigste aktørene, dvs. u-landsgruppa G-77, USA og EU.
Jeg vil foran FNs generalforsamling høsten 1997 anbefale at Norge ikke minst gjør et grundig arbeid for å komme med konstruktive forslag til hvordan organisasjonen kan styrke sin rolle på miljøområdet og videreutvikle sine evner til å opptre som krigsforebygger og konfliktløser. Norsk fredsdiplomati har fått et godt navn internasjonalt, og vi må kunne videreføre noen av disse erfaringene også inn i FNs arbeid som en fredsskapende organisasjon. Mulighetene for at FN kan opptre handlekraftig, må styrkes, også med nødvendige humanitære militære intervensjoner, men uten at FN nødvendigvis selv setter opp slike styrker, men kan bruke etablerte i eksisterende organisasjoner.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp) : Det har vært snakket en del her om endringer i FN-pakten. Det er jo også viktig at den FN-pakten som eksisterer, blir overholdt. Jeg tenker da spesielt på universalitetsprinsippet som innebærer at FN skal være åpen for alle stater, og med stater mener man jo stater i folkerettslig forstand.
Jeg vil peke på at Taiwan, som har vært under sin regjerings suverenitet i ca 50 år, folkerettslig må anses som en stat, iallfall etter den folkerett som hittil har vært fulgt, og skulle dermed etter FN-paktens universalitetsprinsipp ha krav på et sete i FN. Vi vet jo alle at Kina som en stormakt har anledning til å forhindre dette i Sikkerhetsrådet, men det burde ikke forhindre at andre land påpeker at en slik opptreden fra Kinas side innebærer et brudd på FN-pakten.
Det ble snakket om at det normative området var viktig. Her er vi inne på et normativt område, kontra vanlig maktpolitikk. Det som jo er interessant her i tillegg, er at Taiwan er et demokrati. Det holdt nettopp demokratiske valg, mens det kinesiske diktatur fant en passende anledning ved dette valget til å drive med flåtemanøver og skyte for å demonstrere sin forakt for demokratiet. Jeg har ved tidligere anledninger forsøkt å få Stortinget til å komme med en anmodning til vår regjering om å arbeide for at Taiwan kan bli medlem av FN og FNs særorganisasjoner for øvrig, men det har man ikke villet.
Jeg har vanskelig for å se, når man først snakker om det normative her, at man har noen god begrunnelse for å la være, bortsett kanskje fra at man da ville få litt vanskeligere for å spille en rolle internasjonalt i andre sammenhenger. Men at det går på bekostning av det normative og respekten for den FN-pakten vi allerede har, må være helt på det rene.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 4398)