Sak nr. 8
Innstilling fra sosialkomiteen om trygdeoppgjøret 1997 (Innst.S.nr.293 (1996-1997), jf. St.prp.nr.77 (1996-1997))

TALERE:

       Vidar Bjørnstad (A) (ordfører for saken):

       Utgangspunktet for trygdeoppgjøret er at forhandlingene mellom staten og organisasjonene forut for behandlingen her i Stortinget skal konsentrere seg om regulering av grunnbeløpet. Dette har Stortinget også tidligere lagt til grunn, bl.a i trygdeoppgjøret 1995 og i trygdeoppgjøret 1996. Arbeiderpartiet tar i denne innstillingen derfor kun stilling til regulering av grunnbeløpet i tråd med innholdet i forhandlingene.

       Et flertall i komiteen støtter forhandlingsresultatet som det er enighet om mellom staten og representantene for pensjonistene.

       Jeg merker meg at Fremskrittspartiet mener at grunnbeløpet skal øke mer enn det det er enighet om. Det minner meg litt om Senterpartiet og jordbruksoppgjøret: Det er fritt fram, ethvert krav kvitteres ut med støtte.

       Jeg sa at vi i denne innstillingen kun tar stilling til regulering av grunnbeløpet, men jeg kan ikke dy meg for å kommentere øvrige saker som reises av et mindretall. Det har tidligere vært enighet om at spørsmålet om særtillegg og minstepensjon skulle drøftes i forbindelse med de årlige budsjetter. Nå fremmes forslag under trygdeoppgjøret. Jeg minnes at det i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 1997 før årsskiftet ble fremmet forslag om økning i særtillegget med 1.000 kr fra Sosialistisk Venstreparti og med 5.000 kr fra Fremskrittspartiet, mens Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ikke foreslo noen økning for et halvt års tid siden. Nå er disse partiene enige om at 12.000 kr er en rimelig økning. Er det pensjonistene eller er det valgkampen som er utslagsgivende?

       Jeg er så hjertens enig med representanten Tove Kari Viken, som tidligere i dag sa at ikke alle penger har samme verdi, at luftige valgkamppenger uten forpliktende flertall eller inndekning bak seg ikke vil være til mye nytte.

       En liten merknad også til bokføringen: Av partiene representert i finanskomiteen er det bare Sosialistisk Venstreparti som legger inn forslag om en økning på 12.000 kr i innstillingen til revidert nasjonalbudsjett, som behandles her i morgen. Jeg finner ikke dette verken hos Senterpartiet eller hos Kristelig Folkeparti. Har disse partiene spekulert i å lansere forslagene i trygdeoppgjøret, få dem nedstemt og i morgen bruke pengene for andre gang? Jeg bare spør. For meg virker det mer som lek med tall.

       Når det gjelder våre standpunkter til økning av særtillegg og minstepensjon, viser jeg til revidert nasjonalbudsjett og debatten i den forbindelse.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Senterpartiet vil auka særtillegget i folketrygda med 12.000 kr pr. år. Ein einsleg minstepensjonist har etter trygdeoppgjeret 68 664 kr å leva for pr. år. Det skal dekkja alle utgifter. Statens institutt for forbruksforsking har i sitt standardbudsjett for forbruksutgifter rekna seg til eit såkalla rimeleg forbruksnivå. Dei kjem då fram til utgifter for ein vaksen mann på 4 590 kr pr. månad - 55.000 kr pr. år. Då er ikkje buutgifter eller straum rekna med.

       Vi er opptekne av dei gruppene som har sakka akterut i den velstandsutviklinga folk flest nå tek del i. Då må vi løfta nedanfrå.

       Senterpartiet har engasjert seg for ein meir lik pensjon for alle. Under handsaminga av velferdsmeldinga i fjor vart vi ettertrykkeleg nedstemde på dette punktet. Eg trur at òg representanten Vidar Bjørnstad minnest den debatten. Vi ser oss no nøydde til å gå andre vegar for å få noko til. Vi utfordra Arbeidarpartiet i forkant av handsaminga av langtidsprogrammet. Vi understreka at for den neste fireårsperioden måtte det tiltak til for dei 313.000 alders- og uføre-minstepensjonistane. I januar 1990 var månadsbeløpet for ein einsleg minstepensjonist 4 320 kr. I 1997 var det tilsvarande beløpet 5 520 kr - 1 200 kr i auke på sju år. Det understrekar det aukande gapet som er mellom dei som har arbeid, og dei som er utanfor arbeidsmarknaden.

       Arbeidarpartiet sitt svar i langtidsprogrammet var ei erkjenning av at minstepensjonistane var blant dei som hadde blitt hengjande etter, men at bustøtta skulle retta opp forskjellane. Ei besynderleg påpeiking når vi no kjenner til det rotet kommunalministeren stelte til på det området. Eit slikt svar er òg eit opplegg som medfører at fleire minstepensjonistar blir gjorde til klientar eller sosialhjelpmottakarar. Senterpartiet er imot ei slik utvikling; vi vil at det einskilde mennesket skal gjerast økonomisk uavhengig. Og vi veit at mange av dei eldre har same holdning. Ei prosentvis samanlikning med andre lønner held ikkje, eit kronetillegg er løysinga for svake grupper. Vi støttar det framforhandla resultatet som er lagt fram i dag, men vi meiner at her trengst det ein debatt om særtillegget og storleiken på det.

       Då revidert statsbudsjett kom, og vi såg at overskotet så langt var 6 1/2 milliard kr meir enn budsjettert, meinte Senterpartiet at no var det ikkje nokon grunn til å vera gjerrig overfor dei som har bygt opp landet. Sentrumspartia stod saman i innstillinga til langtidsprogrammet om å auka minstepensjonane, men utan å seia kor mykje. Eg er svært glad for at òg Kristeleg Folkeparti i dag står fram som ein varm forsvarar for Senterpartiet sitt initiativ om 1.000 kr meir pr. månad frå 1. mai. Både Framstegspartiet og Raud Valallianse har tidlegare føreslått 1.000 kr. SV sitt landsmøte har fylgd opp. Vi ser i Stortinget i dag ein brei allianse for eit solid kronetillegg. Arbeidarpartiet og Høgre er mot.

       Kven er desse 313.000 minstepensjonistane? Nokre av dei har heilt sikkert pengar på bankbok eller ein ektefelle som tener pengar. Dei er ulike, på same måte som t.d. barnefamiliane. Det er likevel slik at svært mange minstepensjonistar har berre desse 68 664 kronene å leva av. Det viser søknadene om bustøtte og sosialhjelp i kommunane. Ca. 85 % av minstepensjonistane er kvinner, og prosentdelen er aukande. Mange av dei har utført ulønt omsorgsarbeid i ei årrekkje og spart samfunnet for store midlar. Andre har aldri hatt høve verken til omsorgsarbeid eller anna arbeid. Mange kvinner har arbeidd deltid og har difor langt færre pensjonspeng enn menn.

       Finansminister Jens Stoltenberg meiner at å tryggja økonomien til minstepensjonistane er ein fare for norsk økonomi. Det er Senterpartiet ikkje einig i.

       Til slutt vil eg ta opp forslaga nr. 1, 2 og 3 i innstillinga.

       Årets trygdeoppgjør føyer seg pent inn i rekken av trygdeoppgjør hvor det ikke blir tatt noe spesielt løft for minstepensjonistene og dem med lave tilleggspensjoner.

       Hovedgrunnen til dette er selvfølgelig at flertallet i Stortinget har bestemt at det kun skal være regulering av folketrygdens grunnbeløp ved de tradisjonelle trygdeoppgjørene - altså ingen økning av særtillegget.

       Det ble riktignok oppnådd enighet mellom partene - staten, Norsk Pensjonistforbund, Landsorganisasjonen i Norge og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon - om regulering av folketrygdens grunnbeløp med 1 500 kr til 42 500 kr, med virkning fra 1. mai i år. Dette kommer selvfølgelig alle trygdede til gode, men vil ikke utligne de forskjellene som er mellom minstepensjonister og de øvrige pensjonistene.

       Etter dette oppgjøret vil en enslig minstepensjonist ha en inntekt pr. år på 68 664 kr, eller 5 722 kr pr. måned. Nå har riktignok Arbeiderpartiet og Høyre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett foreslått å øke beløpet med 700 kr pr. år, ca 58 kr pr. måned.

       Kan noen i denne salen med handa på hjertet si at dette er en inntekt som en, eller ei - for det er kvinner det i all hovedsak gjelder - bør være fornøyd med? Er det dette et av verdens rikeste land har å tilby dem som uten fast inntekt har slitt et langt liv til samfunnets beste, når de går over i pensjonistenes rekker? Skal disse menneskene fortsatt sitte nederst ved bordet, fortsatt være de som skal være underbetalt i forhold til alle andre?

       Vi burde manne oss opp, ta et første virkelige skritt for å rette opp den urett disse menneskene har vært og er utsatt for. Har vi samvittighet til å la humla fortsatt bare suse, lukke ørene for alle de fortvilte minstepensjonistene som forteller oss om sin daglige situasjon? Noen har ikke råd til å kjøpe middag hver dag, de har ikke råd til å dra ut på tur, dra til byen eller kjøpe en liten gave til et kjært barnebarn eller oldebarn. Selskapelighet kan de bare glemme. Er det dette de fortjener, de som har hatt et langt yrkesliv for å hjelpe andre, for å holde samfunnshjulene i gang?

       Målet må være å etablere gode bostøtteordninger for denne gruppa, fjerne alle egenandeler som denne gruppa måtte ha på nødvendige tjenester og helsetilbud, og sørge for at de får en inntekt til å leve av og ikke til bare å leve med.

       Sosialistisk Venstreparti har ved de siste oppgjørene vist til at partiet ville ta opp forslag om å øke særtillegget i forbindelse med kommende budsjettbehandling, men har denne gangen funnet det nødvendig å fremme forslag om dette i forbindelse med Stortingets behandling av trygdeoppgjøret.

       Sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer SV forslag om at særtillegget i folketrygden skal heves med 1.000 kr pr. måned, tilsvarende 12.000 kr pr. år. Et slikt forslag vil bedre den økonomiske situasjonen for dem med de laveste pensjonene, men vil bare være et første skritt for å rette opp den urettferdigheten som ligger i dagens system. Dette gjør vi selvfølgelig for minstepensjonistenes skyld og har ingenting med den kommende valgkamp å gjøre. Situasjonen er at forutsetningene har forandret seg, vi har et landsmøtevedtak, og så erkjenner vi at det er på tide at det blir tatt et skikkelig løft for denne gruppa. Jeg er glad for at det ikke bare er SV, men også Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og også Fremskrittspartiet, som vil ta et løft.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF) : Forhandlingane mellom staten og organisasjonane kjenner vi til, og vi tar til etterretning det resultatet dei har kome fram til. I tillegg fremmar Kristeleg Folkeparti saman med Senterpartiet og SV - og Framstegspartiet òg - forslag om ein auke i særtillegget for minstepensjonistane på 1.000 kr pr. månad, altså 12.000 kr pr. år.

       Eg hugsar debatten om langtidsprogrammet for ikkje så veldig lenge sidan. Då vart leiaren i finanskomiteen, Bjørnar Olsen, i ei replikkveksling med Magnhild Mel-tveit Kleppa utfordra når det galdt minstepensjonistane sine kår. Han svarte at Arbeidarpartiet ville sjå på særtillegget når det galdt minstepensjonistane sine kår. Men kva har dei gjort? Dei har ikkje fremma nokon ting, men dei har hengt seg på eit Høgre-forslag. Dersom minstepensjonistane hadde fått 1.000 kr meir i månaden, slik somme av oss går inn for, så ville dei likevel fått ein mindre inntektsauke enn det som blir gjennomsnittsresultatet for dei tilsette i offentleg sektor i samband med lønsoppgjeret. Dei får nemleg mellom 13.000 og 14.000 kr i året. Til samanlikning har Høgre med Arbeidarpartiet på slep skapt fleirtal for at minstepensjonen skal auka med 700 kr i året utover det som blir resultatet av forhandlingane. Det tilsvarar om lag ein ekstra trikkebillett i veka for den enkelte pensjonist. Eg synest faktisk det er ganske småleg.

       Eg har lyst til å peika på at dersom vi hadde hatt ei sentrumsregjering i dag, ville ikkje ho ha foreslått den summen. Vi ville ha foreslått å auka minstepensjonen med 1.000 kr i månaden, og eg er ikkje i tvil om at det hadde blitt vedtatt. Det er stor forskjell på det å våga å stemma imot eit forslag fremma av Regjeringa her i salen og det å la vera å fremma det. Det er derfor heilt meiningslaust det som Carl I Hagen i debatt etter debatt gjentar, at det er det same kven som sit i regjeringskontora, det er vi på Stortinget som bestemmer. Eg trur faktisk at eit skifte hadde iallfall minstepensjonistane merka.

       Eg har lyst til å minna om at minstepensjonistane utgjer ein stadig mindre del av det totale talet pensjonistar her i landet. Sjølv om mange alderspensjonistar har hatt ein god vekst i si disponible inntekt, har minstepensjonistane berre hatt ein vekst på om lag 0,5 % i året i perioden frå 1985-1994.

       Kristeleg Folkeparti er òg opptatt av at dei aller fleste minstepensjonistane er kvinner som har vore heimearbeidande med omsorg for born og eldre. Alle desse har gjort eit svært samfunnsnyttig arbeid og burde såleis ha ei inntekt i alderdommen som det er mogleg å leva av. Dette forslaget kjem faktisk uavhengig av om det er valkamp eller ikkje. Kristeleg Folkeparti fylgjer berre opp det eit samrøystes landsmøte bad oss om å gjera. Pensjonistforbundet har for så vidt òg bedt oss om å ta eit slikt standpunkt, men det er landsmøtevedtaket som er viktigast for meg i denne samanhengen. Ein kan gjerne hekta seg opp i korleis forslaget blir fremma, slik som representanten Bjørnstad gjorde. Eg er meir opptatt av at minstepensjonistane skal få eit lyft enn av korleis vi fremmar forslaget i debatten.

John Alvheim (Frp) : Ja, tenkte jeg det ikke: Kristelig Folkeparti er tydeligvis mer opptatt av regjering enn av minstepensjonistene, og det er ikke noe særlig overraskende.

       La meg starte med å sitere fra et brev fra Norsk Pensjonistforbund, datert 10. juni 1997:

       « Norsk Pensjonistforbund krever at sak om gradvis økning av særtillegget til 2G bringes frem til behandling i Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 1997. »

       Fremskrittspartiet er ikke medlem av finanskomiteen, og vi er derfor nødt til i trygdeoppgjøret å ta opp våre forslag om å bedre minstepensjonistenes levekår, slik vi nå også gjør.

       Fremskrittspartiet vedtok på sitt landsmøte i april d.å. å foreslå en økning av særtillegget til minstepensjonister med 1.000 kr måneden eller 12.000 kr pr. år i tillegg til økning av grunnbeløpet for dem som har ubetydelig tilleggspensjon. I den foreliggende innstilling har vi fremmet forslag i henhold til dette, og vi øker grunnbeløpet med 200 kr, som tilsvarer kravet fra organisasjonene i forhold til forhandlingene med staten. Jeg finner det selvfølgelig gledelig at andre partier nå kommer etter og vil bedre minstepensjonistenes levekår, slik innstillingen også viser. Og jeg spør: Har dette noe med det forestående stortingsvalg å gjøre? Jeg tror det.

       Slik jeg og Fremskrittspartiet ser det, er en økning av minstepensjonistenes inntekter mer et moralsk spørsmål enn et økonomisk spørsmål. Fremskrittspartiet mener således at det er bent fram umoralsk å holde inntektene til våre minstepensjonister så lave at de av OECD er vurdert til å ha en inntekt som ligger under det de kaller fattigdomsgrensen. De menneskene dette gjelder, og som representerer mange tusen, er de som under krigen deltok i kampen for landets frihet, og som senere med lang arbeidsdag og stor innsats bygde opp den velferdsstaten vi andre i dag nyter godt av. Blant minstepensjonistene i dag er det en stor overvekt av kvinner, også en overvekt av enslige kvinner. På den tid disse kvinnene var i yrkesaktiv alder, var mulighetene til lønnet arbeid få, og mange kvinner som levde i ekteskap, valgte også å være hjemme og ta ansvar for barn og familie, og så på dette som særdeles viktig for å skape gode hjem og harmoniske barn. Disse sliterne som nå er minstepensjonister, hadde ikke forventet at det samfunnet de bygde opp i slit og nøysomhet, skulle behandle dem så skammelig at de også i sin alderdom skulle måtte spare og spinke, og av økonomiske grunner bli avskåret fra å delta i det sosiale og kulturelle samfunnsliv.

       Noen vil vel si at jeg overdriver. Jeg gjør ikke det. Jeg har hørt om mange minstepensjonister, ikke minst her i Oslo, som spiser grøt til middag tre ganger i uken, og som om vinteren må gå fullt påkledt i sine leiligheter for å spare strøm. Jeg blir faktisk flau når jeg møter disse menneskene og den eneste løsningen fra min side er å henvise til sosialkontoret. Dit går de ikke. Det er de for stolte til.

       Men det er med en sterk følelse av skam jeg sier at vi har gjort denne gruppen av våre foreldre og besteforeldre en stor urett når vi fremdeles mener at de skal kunne greie seg på en inntekt på i underkant av 70.000 kr. Den økningen minstepensjonistene fikk i forbindelse med grunnbeløpsøkningen, utgjør 6 kr og 60 øre dagen.

       Jeg har registrert at partiet Høyre i finanskomiteen har fått flertall for et forslag om å øke særtillegget for minstepensjonistene med 700 kr pr. år. Dette betyr i underkant av 2 kr dagen! Det er da jeg tillater meg å stille Høyre følgende spørsmål: Skammer ikke Høyre seg over et slikt forslag, når landet har et overskudd på statsbudsjettet på 50 milliarder kr? At Arbeiderpartiet og Regjeringen heller ikke går inn for en større økning av særtillegget til minstepensjonistene, får en bare ta til etterretning, men det rimer i hvert fall ikke svært mye med det jeg forstår med ordet « solidaritet ».

       Jeg tok ikke for sterkt i da jeg innledningsvis sa at saken vi behandler her, er av moralsk karakter, ikke av økonomisk karakter. Aldri har vel dette landet rent økonomisk hatt større muligheter til å utvise samfunns- og generasjonsmoral ved å sikre de svakest stilte eldre en alderdom uten fornedrelse.

       Så tar jeg opp det forslaget Fremskrittspartiet har i innstillingen, og annonserer at vi vil stemme for forslag nr, 3, fra Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti.

       Da RV fremma forslaget om 20 % auke av minstepensjonen under budsjettbehandlinga sist haust, var det ein representant som heiter John Alvheim, som stod her og instruerte Framstegspartiet si gruppe om å stemme mot forslaget. Framstegspartiet si stemmegiving var akkurat den same til akkurat det same forslaget året før. Og Framstegspartiet var jo i godt - eller dårleg - selskap, alt etter som ein ser det.

       Det forslaget Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti har sett fram, går ut på å auke særtillegget sånn at det utgjer 89,79 % av det nye grunnbeløpet. Det RV-forslaget som dei tre partia stemte imot i november i fjor, gjekk ut på at særtillegget skulle utgjere 90,3 % av det noverande grunnbeløpet. Den forskjellen er så liten at RV ikkje ser nokon grunn til å fremje eit eige forslag i dag, men er nøgd med at det praktisk talt er det same gamle forslaget som kjem opp til avstemming.

       Det som er mest avslørande i denne saka, er at Arbeidarpartiet nå gjer felles sak med Høgre for å forhindre denne moderate forbetringa i levestandard for minstepensjonistane - for det er jo stadig dei fattigaste pensjonistane det er snakk om. Så eg vil stille eit direkte spørsmål til Arbeidarpartiet og Vidar Bjørnstad: Meiner Arbeidarpartiet at det vil true nasjonaløkonomien eller budsjettbalansen og rikets ve og vel om minstepensjonistane får ein tusenlapp meir å leve for i månaden?

       Dersom det er sånn at det er veksten i privat forbruk som Regjeringa er redd for, kan jo Regjeringa f.eks gå inn for å skattlegge aksjeutbytte. Ved å skattlegge det aksjeutbyttet som i dag er skattefritt, vil ein få inn meir i statskassa enn det det vil koste å gi minstepensjonistane dette lille tillegget. Så eg vil be Vidar Bjørnstad om å ta ordet og forklare korfor Arbeidarpartiet ser det som ei viktig sak å alliere seg med Høgre for å forhindre ein liten auke i levestandarden for nokre av dei fattigaste.

       Eg har også undra meg litt over korfor så mange parti har skifta standpunkt i synet på minstepensjonane denne våren - men det er jo gledeleg at standpunkta skiftar. Så vidt vi i RV har oppfatta det, har minstepensjonistane vore omtrent like fattige nokså lenge, og det har vore godt kjent at dei har vore fattige. For å bruke Alvheims ord: Det har jo vore like « umoralsk » låge minstepensjonar i mange år! Dei som har ete graut til middag tre dagar i veka, som Alvheim forklarte så presist, gjorde også i 1995 og 1996!

       Ein av dei som har skifta standpunkt, vart intervjua i VG sist laurdag. Carl I Hagen sa til VG at Fremskrittspartiet

       « vil fremstå som et stabilt parti som ikke foretar endringer i løpet av valgkampen ».

       Han meiner at 1990-talsveljarane er mykje meir skeptiske enn 1980-talsveljarane, og han seier at han

       « tror de vil reagere på forslag og utspill som blir kastet ut i slutten av valgkampen ».

       Han seier vidare:

       « For Frp blir det viktigste å vise hva vi har stått for og gjort.

       Hvis det kommer slike utspill i valgkampen, må en spørre politikeren som fremmer dem hvorfor i alle dager forslaget ikke i stedet er blitt fremmet i forbindelse med budsjettprosessen ... »

       Det var kloke spørsmål frå hr. Hagen.

       Det vi har å gjere med i dag, er eit forslag som har vore fremma « i forbindelse med budsjettprosessen », for å låne Hagen sitt uttrykk, både i 1995 og 1996. Eg vil derfor stille eit enkelt spørsmål til representanten John Alvheim: Korfor i all verda har ikkje han stemt for dette forslaget med å auke minstepensjonen opp til dette nivået, når det tidlegare har vorte fremma i samanheng med budsjettprosessen?

Valgerd Svarstad Haugland (KrF) : Det var innlegg både frå Framstegspartiet og Raud Valallianse som gjorde at eg ønskte å ta ordet ein gong til.

       For det fyrste er det mange som har vore opptatt av kvifor forslaget er kome no, og eg nemnde m.a. i mitt innlegg at ein del av oss har hatt landsmøte, og at vi har fått pålegg frå landsmøta våre. Men det er ein stor forskjell til.

       Eg har berre vore ein periode på Stortinget. Då eg kom inn her, hadde vi ei utanlandsgjeld som var stor, og då var det ikkje rom for dei same påplussingane som det er i dag. No har vi ein situasjon der vi har stor formue, og det er ein vesentleg forskjell for meg når det gjeld å foreslå auke. Denne fireårsperioden har det skjedd dramatiske endringar i norsk økonomi i positiv retning, og derfor har vi meir pengar å rutta med i dag enn vi hadde for ein del år tilbake.

       Kvifor ikkje også investera i den menneskelege kapitalen, som bl.a minstepensjonistane? Vi snakkar så veldig mykje om å investere i utanlandske aksjar. Det er menneskelege aksjar her i Noreg å investere i, og eg synest vi skal gjere begge delar.

       Så nemnde representanten Alvheim at han ikkje tok feil, Kristeleg Folkeparti var meir opptatt av regjeringsarbeid enn av dei eldre. Eg har berre lyst til å fortelje Alvheim at det går an å ha to tankar i hovudet på ein gong - dersom han ikkje visste det. Eg veit ikkje om han har opplevd det nokon gong. Men eg har faktisk opplevd det fleire gonger, og eg trur det er viktig å formidle at det går an å ha to tankar i hovudet på ein gong. Så eg nytta høvet til å drive litt vaksenopplæring her frå denne talarstolen i dag, og den var retta til både Alvheim og Carl I Hagen. For det har noko å seie kven som sit i regjeringskontora. Pensjonistane ville ha merka det i denne omgangen. Hadde Regjeringa foreslått 1.000 kr månaden i auke, ville ingen - det skal eg nesten vedde på - ha stemt imot, for det er forskjell på å ikkje foreslå og å stemme imot. Og det synest eg er så enkel vaksenopplæring at til og med Alvheim burde oppfatta det.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve den dagen da John Alvheim har noe som helst behov for noen voksenopplæring fra fru Valgerd Svarstad Haugland. Faktisk er situasjon i denne salen nå i kveld at det er fremlagt forslag om 12.000 kr i økt minstepensjon. Slik det hittil ser ut, er det faktisk to partier som har tenkt å stemme imot. Om det forslaget kommer fra en regjering eller fra fire stortingspartier, har da vel ikke noe med saken å gjøre, når man skal trykke på for- eller motknappen ved voteringen over det forslaget. Så den situasjonen er der allerede.

       Det øvrige som fru Svarstad Haugland sa, er jeg faktisk enig i. Og hr. Folkvord spurte: Hvorfor har vi ikke stemt for forslaget før? Det er en av begrunnelsene: Vi har et par år fremmet forslag om å øke minstepensjonen med 5.000 kr i håp om kanskje å få flere partier til å være med på det - og i en økonomisk situasjon som ikke har vært god for landet. Nå er den økonomiske situasjon dramatisk bedret. Jeg legger også vekt på at Norsk Pensjonistforbund omsider har kommet på banen og har krevd 2 G som minstepensjon. Jeg ser av Dagbladet at Arbeiderpartiet har tenkt å hente inn Norsk Pensjonistforbunds leder, Einar Strand, som støttespiller i valgkampen. Jeg håper virkelig Arbeiderpartiet gjør det. Det skal bli riktig festlig å konfrontere Einar Strand med at Arbeiderpartiet er det som hindrer at vi får en økning sånn som Norsk Pensjonistforbund har bedt om, og at han i tilfelle spiller på galt lag som formann i denne organisasjonen.

       Jeg har i alle år når jeg har snakket om minstepensjonen - som Fremskrittspartiet i årevis har fremmet forslag om å øke - hørt finansminister etter finansminister si at i denne vanskelige økonomiske situasjon for landet kan vi ikke innfri en økning. Vi vil gjerne innfri en økning av minstepensjonen, det er en prioritert oppgave hos oss, har Arbeiderpartiet alltid sagt, men dessverre, vi mangler penger.

       Hvor er Thorbjørn Jagland? Dette skulle jo være den store dagen for statsminister Thorbjørn Jagland. Han har jo sagt at valgkampen skal dreie seg om helse og eldre. Og her er debatten som dreier seg om de eldre - eldreomsorgen og trygdeoppgjøret. Og hvor er han? I hvert fall ikke her, hvor han burde være hvis han overhodet skulle bli tatt alvorlig når han snakker om å satse på helse og eldre i valgkampen. Han er selvsagt ikke her, fordi han er så flau. Hadde han vært her, måtte han ha gjemt seg under pulten i skam - når en ser hvorledes Arbeiderpartiet nå svikter sine egne eldre, som i alle år har trodd at når Arbeiderpartiet sier « i denne vanskelige økonomiske situasjon for landet », så har det vært reelt ment, og at dersom situasjonen endret seg, ville de gjøre noe. Og så får vi et overskudd - 45.000-50.000 mill. kr som kunne ha vært satt av til et eget fond bare for å dekke minstepensjonsøkningen i mange år - det hadde holdt i 15 år. Det gjør de ikke. De sier ingenting. De lar ganske enkelt være å forsvare seg. Hvorfor? Hva er begrunnelsen?

       Det er to begrunnelser som jeg ville ha akseptert. Den ene var hvis minstepensjonen var anstendig og god, og det ikke var noe behov for å øke den - vi var på høyde med andre land som Sverige og Danmark, som har en elendig økonomi i forhold til oss. Men det er den ikke. Det kan ikke være det at de syns den er god, tilfredsstillende, at man lever godt av den. Den andre grunnen er mangel på penger, men det er det heller ikke!

       Jeg hadde i hvert fall ventet at kanskje Jens Stoltenberg hadde vært her. Det blir artig å se om planleggingsminister Bendik Rugaas tar jobben i kveld og går opp og forsøker seg med å si at det blir inflasjon hvis vi øker minstepensjonen! Er det virkelig det som er den siste rest av begrunnelse Arbeiderpartiet har? Det er ikke at pensjonen er god nok, det kan det ikke være! Det kan ikke være mangel på økonomi. Er det - og det spørsmålet vil jeg stille til planleggingsministeren, om han vennligst kunne ta ordet og svare - slik å forstå at minstepensjonistene ikke skal få noen reell heving av sin kjøpekraft fordi det blir inflasjon? Eller kanskje er det fordi man går rundt og tror at minstepensjonistene kan betale sine regninger med prosenter, at de ikke trenger kroner, når man sier at det er den samme prosentvise økningen. Det er faktisk slik at heller ikke de kan betale strømregningen med prosenter - de må faktisk ha kroner de også.

       Jeg går ut fra at Arbeiderpartiet og Høyre kommer til å skamme seg når denne debatten er over, og så får de konsekvensene av det den 15. september!

       Så nokre kommentarar til Hagen sin argumentasjon. Det er mogleg at Hagen svarer på vegner av Alvheim. Mitt spørsmål var retta til Alvheim. Hagen seier at det kunne vere to akseptable grunnar for å gå mot ein sånn auka minstepensjon. Den eine var dersom den var anstendig og god, den andre var dersom det var mangel på pengar. Lat oss ta Hagen på ordet. Da RV hausten 1995 fremja forslag om auke i minstepensjonen - ca 20 %, eller ein tusenlapp i månaden - så er det heilt sikkert at minstepensjonen ikkje var anstendig og god. Men det er også heilt sikkert at det da ikkje var mangel på pengar. Vi hadde da for ein del tid sidan fått lagt fram statsrekneskapen for det førre året, og vi visste at Noreg hadde ein botnsolid økonomi. Vi såg heilt klart at det vart overskot på overskot i statskassa. Det var ikkje noko problem på det området. Da Regjeringa la fram forslaget til 1995-budsjettet, visste vi at Regjeringa venta eit overskot på mellom 2 og 3 milliardar kr allereie før det vart gjort vedtak om å auke momsen med verknad frå og med 1995. Da RVs forslag vart fremja hausten 1995, var det vel kjent at det kom til å bli eit stort tosifra milliardoverskot. Så det var ikkje mangel på pengar.

       Eg synest for så vidt at Hagens utsegn om at andre burde ha gøymt seg under pulten i skam dersom dei hadde vore her, hadde vore litt meir truverdig dersom Hagen sjølv hadde hatt ein reell argumentasjon, anten for kvifor Framstegspartiet tok motsett standpunkt inntil for kort tid sidan, eller om han kunne ha innrømt at Framstegspartiet gjorde ei feilaktig politisk vurdering tidlegare. Det siste ville ha vore heilt streit, men å late som om det var ein så dårleg økonomisk situasjon i landet hausten 1995 og hausten 1996 at det ikkje gjekk an å stemme for det som det går an å stemme for i dag, er reint tøv og tullprat. Det stadfestar vel også at det ikkje kan tenkjast den politiske situasjonen som får Carl I Hagen til å skjemmast over eigen argumentasjon. Men det ville ha vore gunstig om Framstegspartiet hadde vore litt meir ryddig når det gjeld å forklare kvifor dei har skifta standpunkt. Men det viktigaste er å få eit svar frå Det norske Arbeidarparti på kvifor Arbeidarpartiet står steilt på å stå last og brast med Høgre i denne saka.

       Valgerd Svarstad Haugland (KrF) : For å vera heilt ærleg hadde eg aldri trudd at Hagen hadde innrømt at han trengte vaksenopplæring, korkje frå meg eller andre. Men det står faktisk verre til enn eg trudde. Eg har berre fire års erfaring frå denne salen - Hagen har mange fleire. Men eg har enno ikkje opplevd at ei regjering har fremja forslag om auke i støtta til ei utsett gruppe og det ikkje har blitt vedtatt. Det har vore mange forslag frå opposisjonen som ikke har blitt vedtatt, og som vi òg har liggjande på bordet i dag. Men at ei regjering fremjar forslag som ikke har blitt vedtatt, trur eg ikkje har skjedd. Dersom Hagen kan motseia dette, ber eg så mykje om årsak, men eg gjer det ikkje før han kan motseia det!

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) : Det er fem parti som står saman i dag om forslaget om å auka minstepensjonen med 1.000 kr, og det er blitt etterlyst korfor det i dag er så mange som fem parti. Lat meg understreka nok ein gong frå Senterpartiet: Vi har vore opptatt av ein meir lik pensjon for alle, vi blei nedstemt på det i samband med velferdsmeldinga, og vi søkjer no andre løysingar for å få til ei betring.

       Så seier finansminister Jens Stoltenberg at det å sikra økonomien til minstepensjonistane er ein fare for norsk økonomi. Men så har han likevel tvilande gitt etter for Høgre sitt forslag om 2 kr meir pr. dag frå 1. mai i år. Finansministeren er opptatt av å plassera oljemilliardane i aksjar i utlandet. Avkastninga skal brukast til å sikra framtidige tilleggspensjonar. Han er altså meir opptatt av 40-50-åringar sine tilleggspensjonar enn av kvardagen til dagens minstepensjonistar. At Høgre er småleg overfor dei som sit nedst ved bordet, er ikkje noko nytt, men Arbeidarpartiet sa i fyrste omgang nei til og med til dei to kronene, samtidig som Regjeringa t.d. stillteiande godtek at legane på Rikshospitalet får 250.000 kr pr. år meir i lønsauke. Det fortel meir enn mykje anna at det er lite igjen av Arbeidarpartiet sin såkalla solidaritetsprofil.

       Statsministeren har sagt her i Stortinget i den munnlege spørjetimen på eit spørsmål frå meg at kvardagssituasjonen for minstepensjonistane skulle løysast i forhandlingane. Planleggingsministeren har sagt i Stortinget at han synest 68.000 kr er eit bra nivå på minstepensjonane. Og finansministeren seier altså at dette forslaget om 1.000 kr pr. månad er ein fare for norsk økonomi. Eg etterlyser innleving, engasjement og vilje frå dei som av Arbeidarpartiet er sette inn i sosialkomiteen - i alle fall derifrå skulle ein kunna forventa at det blei hevda noko meir i dag enn å bruka dei minutta som var til disposisjon, til å snakka teknikk. Eg spør: Kva er det igjen av Arbeidarpartiet sitt snakk om solidaritet med svake grupper?

Magnar Sortåsløkken (SV) : Arbeiderpartiet eller/og Høyre har nå en reell mulighet til å være med og øke minstepensjonen med et betydelig beløp. Det er så mange partier i denne salen nå som står sammen om et forslag om å øke særtillegget at hvis ett av disse partiene hadde blitt med, kunne det vært en realitet å få økt særtillegget og dermed økt inntektene for minstepensjonistene med 12.000 kr pr. år.

       Utgangspunktet er at med Arbeiderpartiets og Høyres forlik i finanskomiteen om et tillegg på 700 kr pr. år, vil inntekten for en minstepensjonist ligge på ca 69 400 kr! Og jeg regner da med at særlig Arbeiderpartiet ikke kan synes at dette er noen stor inntekt, at dette er en inntekt å leve av for folk som har hatt et langt yrkesliv uten inntekt tidligere, og som burde ha fortjent en bedre situasjon som pensjonister enn det dette legger opp til.

       Vi har også en helt ny situasjon rent økonomisk. Vi har store overskudd - og de bare øker - på statsbudsjettet. Det har blitt sagt av statsministeren og av Regjeringa gang på gang at vi skal satse på helse og på eldre - viktige områder. Vi har tidligere i dag drøftet eldrepolitikk, men situasjonen for de eldre er ikke bare at vi skal bygge ut gode tjenester, vi må også se på den personlige inntekten til pensjonistene, altså til minstepensjonistene.

       Hvis Arbeiderpartiet nå vil være med å ta et skikkelig tak, har de nå en mulighet. Det er da etablert et flertall for det. Det er ikke for sent å snu. Arbeiderpartiet ville tjene på om de nå faktisk var med og sørget for at det ble tatt et skikkelig løft.

       To saker senere i dag skal vi drøfte legeoppgjøret, hvor det er innbakt i oppgjøret at egenandelene for fysioterapeutbehandling og psykologbehandling skal legges på. Det vil ramme den gruppa vi nå snakker om. Der er disse partiene som nå ikke vil være med på et løft, mer enn villig til å være med og legge på egenandeler ikke bare i den saken, men også i andre saker, for egenandel er en viktig bit. Men det å være med og ta et skikkelig løft for minstepensjonistene som man nå har mulighet til, det vil man ikke.

       Jeg håper inderlig - ikke det at jeg har noen særlig stor tro på det - og jeg hadde virkelig blitt gledelig overrasket om noen fra Regjeringa eller fra Arbeiderpartiet nå hadde gått på denne talerstolen og sagt: Vi har kommet fram til at tida faktisk nå er inne for å være med og ta et skippertak for minstepensjonister. Vi støtter forslaget som ligger i innstillinga om en økning på 12.000 kr pr. år.

John Alvheim (Frp) : Først en liten visitt til representanten Valgerd Svarstad Haugland. Jo, Alvheim har rimelig god plass i sitt hode til både to og tre tanker, men Valgerd Svarstad Haugland synes bare å være opptatt av én ting, og det er sentrumsregjeringen. Og så sier representanten Svarstad Haugland at det er klart at når denne regjeringen skulle legge frem et forslag om å øke særtillegget for minstepensjonistene, så ville selvfølgelig det bli vedtatt. To ting til det:

       For det første vil jeg si at jeg håper og tror - ja, jeg holdt nesten på å si jeg ber om - at vi aldri får den sentrumsregjeringen som Valgerd Svarstad Haugland er så opptatt av å etablere.

       For det andre vil jeg si at hvis nå denne skyggeregjeringen mot formodning skulle bli etablert, vil den ikke få så lang arbeidstid at den ville rekke å legge frem et særtilleggsopplegg, slik vi nå har det.

       Så vil jeg spørre representanten Valgerd Svarstad Haugland og Kristelig Folkeparti: Hvorfor har dere i alle år de siste fire - fem årene når vi har foreslått å øke særtillegget for minstepensjonistene med 5.000 kr, stemt imot?

       Og så gis det anledning til å svare representanten Folkvord: På det tidspunkt dette 12.000-kronersforslaget var fremmet av Folkvord, hadde vi et landsmøtevedtak på at vi skulle øke særtillegget med 5.000 kr. Det er den eneste grunnen til at vi stemte mot. Vi har demokrati i vårt parti, og øverste myndighet i Fremskrittspartiet er landsmøtet, som også legger denne type retningslinjer for stortingsgruppen.

       Jeg hørte senest i dag på radioen at finansminister Stoltenberg var ute i et intervju og sa at det var ikke mulig, det ville være aldeles katastrofalt nå å bruke opptil fire milliarder på særtillegget til minstepensjonistene. Det ville skape renteøkning og inflasjon, og økonomien i landet ville komme totalt ut av styring. Ja, det var jammen bra sagt, og det er ting som i hvert fall jeg skal huske når jeg skal føre valgkamp til høsten.

       Det ble sagt fra Valgerd Svarstad Haugland at det er forskjell på hvem som sitter i regjering når det gjelder å fremme forslag eller ei. Ja, at det er forskjell på hvem som sitter i regjering, det er helt klart, men hvis dette monopolspillet som Kristelig Folkeparti driver i denne sammenheng, skal bli retningsgivende for den økonomiske politikken, er jeg redd analysen i Dagens Næringsliv i dag vil være riktig. Da går det hele av sporet. I en regjering av sentrumspartiene trenger en noen med kuleramme.

       Fru Viken sa i sitt innlegg tidligere i dag at luftige valgkampforslag som ikke har flertall, har liten verdi for dem det angår. Ja, det er så sant, så sant. Hun sa det idet hun beskrev Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med eldremeldingen.

       Nei, det er faktisk Folkvord som har den rette analysen i denne saken, og som har rent mel i posen og kan stå fram med stor frimodighet her. De øvrige - hvis det var lov å si at de var bløffmakere, hr. president, så hadde jeg sagt det!

       Carl I Hagen argumenterer med at den økonomiske situasjonen i desember ikke var slik at han kunne stemme for Folkvords forslag da, men det er den nå. Hva er de dramatiske endringer i våre økonomiske forutsetninger for å gjøre det ene eller det andre? Er det oljeprisen, er det utenriksøkonomien, eller er det handelsbalansen? Hva er det for noe? Er det sysselsetting? Det er jo rett og slett ikke tilfellet.

       Alvheim snakker om at det er på grunn av et landsmøtevedtak i Fremskrittspartiet de har stemt imot. Men når vi vet at Carl I Hagen kan feie av skattepolitikken med et håndslag i en TV-debatt, er jeg i hvert fall sikker på at hvis det var muligheter for å øke populariteten på det han skulle gi til minstepensjonistene, så hadde han gjort det med et fingerknips.

       Nei, her er det helt andre ting som ligger til grunn. Her springer man etter lettvinte monopolpenger. For hva sa partiene i forbindelse med velferdsmeldingen, da vi behandlet hele pensjonssystemet? Senterpartiet kan med en viss rett stå opp i dag, for de ville ha et flatt pensjonssystem. De andre ville bygge på tilleggspensjonssystemet. Det smuldrer jo hen i et slikt forslag.

       SV, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti skulle komme tilbake i budsjettet for 1998. Jo da, det gjorde de. Fremskrittspartiet foreslo 5.000 kr og SV, som i dag står og harselerer over at Høyre ikke kan strekke seg lenger enn til 700 kr, foreslo 1.000 kr for fem måneder siden. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet foreslo ikke en nikkel for fem måneder siden. Hva er forskjellen? Jo, det er at vi er fem - seks måneder nærmere 15. september, og ingenting annet. Hvis de greier å innbille noen velgere at det er andre ting som ligger til grunn for de standpunktene de tar i dag, ja da står ikke verden til påske.

       Det er én person her i denne sal som har rent mel i posen, og det er Folkvord. Det er ingenting i den økonomiske utviklingen som skulle tilsi noe i nærheten av en tolvdobling f.eks i forhold til SVs forslag. Det er kort og godt monopolpenger i en valgkamp. Jeg syns rett og slett det er uverdig. Og hvis dette skulle bli trenden for de som har ambisjon om regjeringskontorer, så har vi mye i vente, hr. president!

Presidenten: : Presidenten vil bemerke at det uttrykket som representanten Gabrielsen lurte på, ikke er et parlamentarisk uttrykk.

       Erling Folkvord har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

       Erling Folkvord (RV) : Eg synest berre det var grunn til å ta ordet for å takke for Alvheim sitt svar på det spørsmålet som eg har stilt tidlegare. Eg gjorde faktisk Alvheim urett i førre innlegget mitt. Eg trudde at partileiar Hagen svara på Alvheim sine vegner, og det var uriktig tenkt og sagt av meg i forhold til Alvheim.

       Tvert imot oppfattar eg at Alvheim nå har gitt oss det sannferdige svaret på kvifor Framstegspartiet har stemt imot den smålåtne auken på ein tusenlapp i månaden til minstepensjonistane kvar gong det forslaget tidlegare har vore fremma i Stortinget. Det er ganske enkelt fordi dei har hatt eit landsmøtevedtak som har gjort at Framstegspartiet har vore nøydd til å stemme mot det. Nå har Framstegspartiet fått eit nytt landsmøtevedtak, og det er ei streit sak. Men så har Famstegspartiet ein partileiar som for nokre minutt sidan stod her og prøvde å snakke seg bort frå det landsmøtevedtaket med å gi usanne opplysningar om at det var andre grunnar til at Framstegspartiet hadde stemt annleis tidlegare. Eg takkar Alvheim for at han har gitt den sanne forklaringa.

       Og eg etterlyser stadig Arbeidarpartiet si forklaring på kvifor dei ikkje kan skilje lag med Høgre under dagens avstemming.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

       (Votering, se side 4539 f.)