Sak nr. 9
Innstilling fra sosialkomiteen om ny universitetsklinikk i Trondheim - RIT 2000 (Innst.S.nr.281 (1996-1997), jf. St.prp.nr.67 (1996-1997))

TALERE:

       Gunhild Øyangen (A) (komiteens leder og ordfører for saken):

       Innstillingen til saken om RIT 2000 omhandler Stortingets tilslutning til det opplegget Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten har forhandlet fram om utbygging av ny universitetsklinikk i Trondheim.

       RIT 2000 innebærer utbygging av 167.500 m2, med en kostnadsramme på 4 250 mill. kr, som skal fordeles mellom staten og fylkeskommunen. Dette er en av de største enkeltsatsingene i én region i vår tid.

       Utbyggingen av RIT 2000 er selvsagt viktig for pasientbehandlingen i hele regionen. Det er understreket fra sosialkomiteens side at sykehuset skal utvikles til et pasient-fokusert sykehus, hvor tjenestene tar utgangspunkt i pasientenes behov, og at tjenestene skal utføres nær pasienten.

       Jeg er tilfreds med at det legges opp til et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til organisering, drift og bygging av sykehus. Viktig er det også for regionen at opptakskapasiteten på medisinstudiet økes fra 90 til 120 studenter i året.

       På samme tid som prosjektet vil gi flere og bedre pasientbehandlinger, er dette også en anledning til å knytte nærmere kontakt med universitetet og derigjennom styrke den medisinskteknologiske utvikling. Trondheim er vår teknologihovedstad, og det er mitt håp at dette samarbeidet vil gi betydelig positive ringvirkninger i regionen.

       Sosialkomiteen vil også peke på viktigheten av at tilbudet til mennesker med psykiske lidelser blir ivaretatt ved utbyggingen, og jeg viser til den debatten som var her i Stortinget på tirsdag om stortingsmeldingen om psykiatri. Det er ønskelig at departementet har en helhetstenkning og vurdering i det videre arbeidet med RIT 2000 som også kommer denne gruppen til gode.

       Komiteen har understreket at RIT 2000 er et stort prosjekt, og at det er viktig at fylkeskommunen også klarer å ivareta sine andre forpliktelser og oppgaver. Særlig er prinsippet om likebehandling av fylkeskommunene understreket. Jeg er glad for at dette forholdet også er understreket i selve avtalen.

       Jeg må imidlertid si at jeg undres over mindretallets forslag om statens ansvar ved eventuelle overskridelser, selv om fylkeskommunen står som byggherre. Mindretallets forslag kan nærmest tolkes som en forhåndsgodkjenning av eventuelle overskridelser. Men selvsagt må endringer i forutsetningene kunne vurderes, og finansieringen må kunne drøftes mellom staten og fylkeskommunen.

       Det er bra at det er et nært faglig samarbeid mellom de to mest berørte departementene når det er så store midler involvert.

       Det er gjort et godt arbeid, og samarbeid, mellom fylkeskommunene og mellom de to mest berørte departementene. Det er viktig at dette samarbeidet fortsetter. RIT 2000 skal stå ferdig i år 2010, og det er 13 år etter byggestart. Jeg vil derfor oppfordre de berørte til å fortsette det gode samarbeidet som en har hatt hittil.

Tove Kari Viken (Sp) : Dette er en stor dag for oss som bor i Midt-Norge. Startskuddet har gått for å bygge ut nytt regionsykehus og universitetsklinikk. RIT 2000 er døpt til « RiT-lækkert ». Det tror jeg det blir, og jeg håper at det skal føles slik også for pasientene.

       Anlegget består av flere hus. Arkitekten mener det blir et helhetlig anlegg, med mindre enheter. Ved å bygge flere hus i stedet for én stor blokk vil folk føle gjenkjennelse og trygghet. Det vil være lettere å skape et godt miljø ved mindre enheter. At sykehuset består av flere atskilte enheter, er også en sikkerhet i forhold til smittespredning.

       Kostnadsrammen for RIT 2000 er fastsatt til 4 250 mill. kr, prisnivå 1996. Statens andel er foreløpig oppgitt til 2 450 mill. kr. Dette er den største utbyggingen vi har hatt i Trøndelag, og det vil skape aktivitet og mange nye arbeidsplasser både i byggetiden og etterpå. En får håpe at det i stor grad er norske og trønderske bedrifter som får oppdraget. Og det er viktig at en satser på utvikling av ny teknologi i samspillet mellom det teknologiske og medisinske universitetsmiljøet. Nye produkter og nye bedrifter kan utvikle seg gjennom et slikt samarbeid.

       Senterpartiet har i forbindelse med behandlingen av St.meld.nr.24 (1996-1997) fremmet forslag om at staten skal påta seg alle kapitalutgifter ved utbygging og utvidelse av universitetsklinikker og regionsykehus. Derfor mener vi at staten i dette prosjektet må ta større ansvar for kapitalkostnadene.

       Byggetiden for RIT 2000 er satt til 13 år. Mye kan forandre seg på den tiden. Ny teknologi blir fortløpende utviklet, og behovet for pasientbehandling endrer seg. Derfor er det grunn til å tro at konseptet RIT 2000 vil endre seg underveis. Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti mener at staten ved slike endringer eller kostnadsoverskridelser og endrede rentebetingelser må tre støttende til.

       Nytt Rikshospital er under utbygging og vil bli innflyttingsklart neste år. Stortinget har flere ganger bevilget mer penger til dette prosjektet, fordi en har hatt behov for å øke kapasiteten. Jeg går ut fra at Stortinget vil være villig til å behandle utbyggingen av nytt universitetssykehus i Midt-Norge på samme måte.

       Stortinget har vedtatt at den statlige refusjonsordningen for amortisering som gjelder for utbygging i somatikken, også skal gjelde i psykiatrien. Og i forbindelse med psykiatrimeldingen viser en til at det i tilknytning til alle regionsykehusene med unntak av Rikshospitalet arbeides med å integrere voksenpsykiatriske og barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger.

       Utbygging av RIT 2000 skal ikke gå på bekostning av andre, lovpålagte oppgaver i fylket. Blir økonomien for vanskelig, må staten tre støttende til. Det er uakseptabelt at vi skal ha lange køer i helsevesenet. Gammelt, dårlig utstyr og dårlige lokaler må fornyes for å møte behovet i en ny tid. Senterpartiet vil påpeke at brukerne må være med i prosjektledelsen og styringen, representert ved pasientorganisasjonene.

       Med dette vil jeg ønske RIT 2000 lykke til, og jeg gleder meg til å følge utbyggingen framover.

       Ja.

       SV støtter prosjektet fullt ut og er enig i at dette er et viktig løft for Midt-Norge og vil styrke det totale helsetilbudet. Men det er et kjempestort prosjekt, og det vil gå lang tid - 13 år - før det nye regionsjukehuset står ferdig. All erfaring så langt viser at det ved slike store prosjekter, med så lang byggetid, fort kan komme overraskelser i forhold til kostnads- og arealrammer.

       Målet er at en ansvarlig byggherre, som i dette tilfellet er fylkeskommunen, skal greie å holde seg innafor de rammer og forpliktelser som avtalen inneholder. Det kan dukke opp uforutsette endringer, endringer som fylkeskommunen ikke kan ha noe direkte ansvar for. Men det kan også dukke opp ting underveis som noen vil hevde vil være et ansvar for byggherren. Hvem skal bære eventuelle store økonomiske ekstrautgifter i en slik situasjon? Spørsmålet er om dette i avtalen er lagt for ensidig på fylkeskommunen. Det er ingen tvil om at en overskridelse på dette grunnlag vil kunne få store økonomiske konsekvenser for fylkeskommunen.

       Det er nettopp for å ta høyde for slike ting at SV sammen med Senterpartiet og Kristelig Folkeparti fremmer forslag om at Regjeringa må oppta forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune ved eventuelle overskridelser av kostnadene ved realiseringen av RIT 2000 for å kartlegge årsakene til eventuelle overskridelser og om fordeling av kostnadene mellom staten og byggherren.

       Dette er ikke for å redusere ansvaret som påhviler byggherren for gjennomføring av prosjektet i tråd med avtalen, men for å gi fylkeskommunen en mulighet til å legge fram for staten og drøfte årsaken til eventuelle overskridelser, og bl.a drøfte muligheten for en utgiftsfordeling av overskridelsene.

       Med dette ønsker også jeg Sør-Trøndelag og RIT 2000 til lykke med det videre prosjekt.

       Sør-Trøndelag fylkeskommune står som eier og som ansvarlig byggherre for prosjektet. Det vil si at det er Sør-Trøndelag fylkeskommune som er ansvarlig for prosjektet og for at de økonomiske rammer for prosjektet overholdes. Det heter også at eventuell overskridelse av de fastsatte kostnads- og arealrammer i sin helhet skal dekkes av byggherren.

       Så langt synes alt greit. Men det vi må ta med i betraktningen, er at det prosjektet vi diskuterer, har en størrelsesorden som ligger på grensen av det en fylkeskommune alene kan makte. En fylkeskommune har som kjent mange andre viktige oppgaver enn å bygge sykehus, og samtidig vet vi at en tidsperiode på 13 år er lang tid. Forutsetningene kan i løpet av en slik periode endres betraktelig. Det er i denne sammenhengen jeg tillater meg å påstå at statens ansvar er utydeliggjort. Det sies med andre ord ikke klart nok hva statens ansvar vil være dersom dette prosjektet skulle gå galt. Sykehusbygging er i Norge et anliggende som på ulik måte angår alle nivåer i forvaltningen.

       At hovedansvaret legges til ett forvaltningsnivå, kan være en ryddig modell, men det må finnes en sikkerhetsventil som gjør at en fylkeskommune, som i dette tilfellet er Sør-Trøndelag, kan slippe å sitte fullstendig alene med den økonomiske risikoen. Det er på denne bakgrunn positivt at det finnes noen som har vært våkne og lagt inn et viktig forslag i innstillingen. Jeg sikter til mindretallsforslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, der Regjeringen bes om å sørge for å oppta forhandlinger med Sør-Trøndelag fylkeskommune dersom det skjer overskridelser gjennom prosjektet med realiseringen av RIT 2000.

       Gjennom realiseringen av et slikt kjempeprosjekt som RIT 2000 er, er det ikke minst nødvendig også for en byggherre å ha et visst armslag for å kunne manøvrere med tanke på å finne de beste løsninger. Et organ som samtidig også har hovedansvaret for andre vitale samfunnstjenester, kan i en slik situasjon drives over på defensiven. Det vil være svært beklagelig. Det vi trenger, er en byggherre uten en slik unødig klamp om foten. Alle er tjent med at vi får et mest mulig moderne og fremtidsrettet sykehus. Jeg tror avtalen mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og staten på mange måter kan være god, men den mangler et ledd som kunne gjort den enda bedre. Det er grunn til å merke seg hvilke partier det er som avstår fra å støtte det forslaget som er fremmet. Jeg håper at disse partiene besinner seg i siste liten og velger å stemme for dette forslaget fra mindretallet.

John Alvheim (Frp) : Det er også en stor dag for oss som bor i Sør-Norge, når RIT nå kommer i gang med sin utbygging. Jeg skulle ønske at det hadde vært en stor dag også for representanten Tove Kari Viken da Stortinget for noen år tilbake gjorde vedtak om å starte bygging av Nytt Rikshospital, men så var ikke tilfelle.

       Jeg bad egentlig om ordet bare for å vise til min merknad, og jeg annonserer at jeg vil gå mot opprettelse av disse to stillingene i departementene. Jeg ser ikke at proposisjonen på noe vis har kunnet dokumentere at det skulle være behov for to nye stillinger i disse departementene. Jeg mener at departementene i likhet med de ytre etatene må ta ekstraoppgaver ved å effektivisere og rasjonalisere sin drift. Jeg synes det er litt for enkelt og litt for lettvint for departementene, både i denne sak og i andre saker, å få opprettet både midlertidige og faste stillinger. Jeg skjønner ikke at det skulle være noe behov for to nye stillinger i departementene for å følge opp denne byggesaken som i forkant er så greit avtalt.

Statsråd Gudmund Hernes : Jeg er svært glad for Stortingets tilslutning til bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim, RIT 2000. Stortingets godkjenning av den inngåtte avtalen mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune innebærer et klarsignal til videre planlegging og utbygging av den nye universitetsklinikken, et utbyggingsprosjekt som vil strekke seg over 13 år, med planlagt byggestart i 1998/99. Prosjektets kostnad er beregnet til 4,25 milliarder kr, der statens andel av kostnadene i alt utgjør 2,45 milliarder kr.

       Den nye universitetsklinikken skal bygges på samme sted som dagens RIT ligger, i den sentrumsnære bydelen Øya i Trondheim.

       Den nye universitetsklinikken representerer et nytt og spennende sykehus, både nasjonalt og internasjonalt. Det nye sykehuset skal bygges rundt konseptet « det pasientfokuserte sykehus », der både organisasjonen, strukturen og det bygningsmessige er tilpasset pasientperspektivet og pasienten først. Begrepet pasientfokusering omfatter både et helhetlig syn på pasienten og en tjeneste og produksjonsorientert tilnærming til den organisatoriske oppbyggingen av sykehuset.

       Dagens RIT har en divisjonalisert organisatorisk inndeling som i hovedsak følger de etablerte medisinske spesialiteter. Dette fører til at tilbudet til den enkelte pasient kan være splittet opp i mange fag og spesialiteter og i mange tilfeller ytes utenfor den avdeling pasienten tilhører.

       Den nye universitetsklinikken skal baseres på en organisatorisk oppbygging langs den kliniske tjeneste eller produksjonslinjen. Sykehuset vil bli organisert i seks kliniske sentre, der hvert senter vil inneholde senge-enheter, poliklinikker, dagbehandlingsenheter og operasjonsenheter med tilhørende funksjoner. Sentrene tilføres ressurser fra medisinske servicefunksjoner som røntgen, anestesi og intensiv. Målet er at flest mulig av tjenestene skal utføres nær pasienten og av det personalet som pasienten daglig forholder seg til.

       RIT 2000 vil derfor danne grunnlaget for spennende forskning og utprøving av nye organisasjons- og driftsformer. Erfaringer med så vel det nye bygningsmessige og det organisatoriske rundt RIT 2000 vil derfor danne et viktig grunnlag for sammenlikninger med andre sykehus.

       Alle de fem regionsykehusene har en spesiell stilling i norsk helsevesen. I tillegg til pasientbehandling har de ansvar for undervisning av medisinerstudenter og utdanning av spesialister. Fra høsten 1996 ble opptaket av medisinerstudenter utvidet fra 60 til 90 studenter ved

       RIT. I den nye universitetsklinikken er det i planarbeidet til RIT 2000 forutsatt en ytterligere økning av opptakskapasiteten for medisinerstudenter. Den skal økes til 120 studenter pr. år. Dette er av sentral betydning i en landsdel der behovet er stort.

       Gjennom RIT 2000 legges det til rette for å styrke de tradisjonelle forskningsdisiplinene ved universitetsklinikken. Gjennom samarbeid med det teknologiske fagmiljøet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og ved satsing på forskning og utviklingsarbeid i grenselandet mellom medisin og teknologi, skal universitetsklinikken i Trondheim i tillegg videreutvikle sin teknologiske profil.

       Regionsykehuset i Trondheim, og dermed den nye universitetsklinikken RIT 2000, er et regionsykehus for hele helseregion IV. I tillegg til Sør-Trøndelag omfatter dette Nord-Trøndelag og Møre- og Romsdal. Utbyggingen av det nye regionsykehuset vil derfor ha stor betydning for Trondheim og Sør-Trøndelag, men også for hele helseregionen. Planlegging og utbygging av RIT 2000 foregår derfor i samarbeid med de regionale fagrådene. Faglig oppgavefordeling og samarbeid og styring av pasientstrømmen til det mest hensiktsmessige behandlingsnivået er viktig for en riktig dimensjonering av sykehusene i regionen, og er derfor en viktig planforutsetning for RIT 2000.

       Gjennom utbygging av den nye universitetsklinikken er grunnen lagt for økt kapasitet med ca 18 pst i år 2010 i forhold til 1994 - 1995. Dette skal muliggjøres gjennom bruk av mer effektive behandlingsformer som overgang til mer dagbehandling og bruk av sykehotell.

       Økt pasientkapasitet vil komme befolkningen i hele regionen til gode.

       RIT 2000 er et fylkeskommunalt prosjekt, der Sør-Trøndelag fylkeskommune har byggherre- og utbyggingsansvar for hele prosjektet. Staten vil delta i prosjektorganisasjonen gjennom prosjektstyre og prosjektutvalg. Bakgrunnen for at staten deltar i prosjektorganisasjonen, er at staten dekker betydelige deler av kostnadene i prosjektet, og at statens universitetsarealer og fylkeskommunale arealer er integrert i utbyggingsløsningen.

       Dette er et visjonært, et spennende og et løfterikt prosjekt. Det er visjonært fordi det tar sikte på en annen organisasjonsform og en nær kobling til helsepersonell i et pasientfokusert sykehus med avansert teknologi.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

       (Votering, se side 4535 f.)