Sak nr. 10
Innstilling frå sosialkomiteen om endringar i statsbudsjettet for 1997 under kapitla 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta m.v. og 2755 Helsetenesta i kommunane (Innst.S.nr.282 (1996-1997), jf. St.prp.nr.78 (1996-1997))

TALERE:

       Asmund Kristoffersen (A) (ordfører for saken):

       Denne saken dreier seg egentlig kun om å gi sin tilslutning til et framforhandlet resultat gjeldende fra 1. juli 1997 om takster og driftstilskudd mellom staten på den ene side og Norske Fysioterapeuters Forbund og Norsk Psykologforening på den annen. Forhandlinger mellom staten og Den norske lægeforening er ennå ikke sluttført, men skulle ellers inngått i Stortingets behandling nå. Sosial- og helsedepartementet foreslås derfor å få fullmakt til å gjøre de endringer i trygderefusjoner og fastlønnstilskudd for legene som forhandlingsresultatet tilsier. Den endelige bevilgningssaken vil så senere bli lagt fram for Stortinget.

       Jeg viser også til at det i statsbudsjettet for 1997 ble vedtatt at egenbetalingen for pasientene økes med 9 % for fysioterapi og 12 % for legehjelp og psykologhjelp, noe flertallet i komiteen nå også følger opp.

Magnar Sortåsløkken (SV) : Bare noen få merknader til denne saken.

       I proposisjonen gjøres det rede for de forhandlinger som er ført mellom partene, og de reviderte avtalene om driftstilskudd og takster som er inngått.

       Jeg har merket meg at forhandlingene for de privatpraktiserende legene ikke er avsluttet, slik at dette oppgjøret ikke kan behandles nå i vårsesjonen.

       Men forhandlingene for fysioterapeutene og psykologene er ferdigbehandlet, og det har resultert i, i tråd med det som er lagt til grunn i statsbudsjettet, en økning i egenandelene på henholdsvis 9 og 12 %

       Sosialistisk Venstreparti har hele tida gått imot økninger som hvert år blir foreslått på nødvendige helse- og omsorgstjenester, og kan selvfølgelig heller ikke støtte de økningene av egenandelene som nå kommer som en følge av denne avtalen.

       Selv om det denne gangen ikke er noe forslag om å øke egenandelstaket, som nå er på 1 290 kr, vil det koste den enkelte mer for hver konsultasjon inntil taket er nådd. Dette er en skatt på sjukdom som Sosialistisk Venstreparti ikke kan være med på, vi mener det skal belastes alle over skatteseddelen.

       Denne saken må også ses i sammenheng med den saken vi behandlet for et øyeblikk sida, trygdeoppgjøret. Hvordan skal folk med minstepensjon eller lave inntekter kunne makte å bære alle de utgiftene vi pålegger dem, bl.a gjennom økte egenandeler? Det verste av alt er jo at det må betales egenandeler på helt nødvendige helsetjenester.

       Dette har med livskvalitet å gjøre. Ja, i noen tilfeller kan dette være helt avgjørende for at eldre folk kan bo hjemme. Alternativet er som regel en institusjonsplass. De har ikke råd til å etterspørre en helt nødvendig tjeneste. Det blir fort et underforbruk istedenfor det alle prater om, at det er et overforbruk.

       Dette kan altså ikke SV være med på og har derfor sammen med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet fremmet forslag hvor vi går imot den foreslåtte økningen.

       En kan derfor ikke nå lenger hevde at en i Norge har frie helsetjenester. Fremskrittspartiet var positiv da egenandelen i sin tid ble innført, og da med den begrunnelse at en trodde at egenandelene til en viss grad skulle dempe etterspørselen etter unødvendige helsetjenester. En annen absolutt forutsetning fra Fremskrittspartiets side for å stille seg positiv til egenandeler i helsevesenet, var at det øvrige skatte- og avgiftsnivået skulle dempes, noe som dessverre ikke har vært tilfellet. I dag er skatter og avgifter av ulikt slag svært høye og stadig økende, og de økende ulike avgifter i kommunene er særlig tyngende for minstepensjonister og andre med lav inntekt.

       Etter at et flertall i Stortinget har vedtatt å innføre fastlegeordningen, hvor fastlegene får som hovedoppgave å være portvakt, dvs. rasjonere og redusere pasientenes tilgjengelighet til helsevesenet - altså medvirke til færre konsultasjoner - er den første hensikten og forutsetningen med egenandelene som nevnt borte. I tillegg har skatter og avgifter bare vist en økende tendens, og Fremskrittspartiet vil nå seriøst vurdere om partiet ser grunn til å opprettholde egenandelene i helsevesenet lenger. Dette vil partiet komme tilbake til ved en senere anledning. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere at egenandelene skal utvikle seg til å bli en skatt på sykdom og likeledes være med på å betale betydelige deler av helsevesenets totale utgifter. Enhver borger av landet betaler årlig inn betydelige beløp i form av helsepremie til folketrygden, og det bør etter min mening være den avgiftsforsikringen som bør dekke behandling og omsorg.

       Jeg viser også til at taket nå ligger på 1 290 kr, og for en minstepensjonist og andre mennesker med lav inntekt og multiple kroniske sykdommer er nå egenandelene blitt en alvorlig belastning, som i mange tilfeller kan medføre at mennesker med ulike lidelser av økonomiske grunner ikke oppsøker helsevesenet for nødvendig behandling. En slik utvikling kan ikke Fremskrittspartiet være med på. Den foreslåtte økningen utgjør i snitt ca 10 kr pr. konsultasjon i tillegg til taksten i dag, og for minstepensjonister og andre med lav inntekt er faktisk 10 kr penger.

       At partiet Høyre ikke har problemer med den foreslåtte økningen av egenandelen i helsevesenet og i andre sammenhenger vil ha økt beløpene betydelig mer, viser etter min mening profilen på den sosialpolitikk som dette partiet fører. Dette gjenspeiler seg da også i det skammelige forslaget Høyre har fremmet i revidert nasjonalbudsjett når det gjelder å øke særtillegget for minstepensjonister med 700 kr pr. år. Vi bør alle vurdere om det fortsatt er riktig å opprettholde egenandelene i helsevesenet, eller om vi skal endre den sosiale profilen i egenbetalingen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

       (Votering, se side 4543)