Sak nr. 14
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Lars Sponheim om å be Regjeringen utarbeide retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene, og mellom embetsverket og andre tunge samfunnsaktører og -interesser (Innst.S.nr.261 (1996-1997), jf. Dok.nr.8:22 (1996-1997))

TALERE:

       Roy N Wetterstad (Uav) (ordfører for saken):

       Forslaget fra stortingsrepresentant Lars Sponheim i Dok.nr.8:22 som ligger til behandling, ble reist etter at en bestemt sak hadde vært en del i fokus. En ekspedisjonssjef i Barne- og familiedepartementet gikk etter bare noen få ukers gjesteopptreden som statssekretær for planleggingsminister Terje Rød-Larsen direkte tilbake i sin embetsstilling i departementet. Det finnes også eksempler fra tidligere på at folk har gått fra embetsstillinger i departementene til politiske lederstillinger, for så å gå direkte tilbake til sine embetsstillinger igjen.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen tok opp problematikken i Innst.S.nr.98 (1996-1997) og et flertall - alle unntatt Arbeiderpartiet - uttrykte der bl.a at dette er forhold som kan « svekke tilliten til at embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og i alle sammenhenger nøytralt ».

       Det samme flertallet konkluderte med at de så « behovet for at det blir vurdert hvorvidt det skal innføres en karantenetid for slike tilfeller ».

       Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har nå vurdert spørsmålet, og vi er kommet til noenlunde samme konklusjon. Arbeiderpartiet og Høyre ønsker imidlertid ikke å gå like langt som et mindretall bestående av de øvrige fraksjonene i komiteen. I tillegg til karantenetid vil vi også ha vurdert om det bør stilles krav om at enkelte stillinger i departementenes øverste administrative ledelse må fratre dersom det blir aktuelt med overgang til stillinger i den politiske ledelse av departementet. Dette er også i overensstemmelse med hva representanten Sponheim har foreslått.

       Jeg tror personlig at det aller mest ryddige og riktige ville vært å stille krav om at personer som velger å gå inn i politiske lederstillinger, må fratre sine ledende embetsstillinger, slik man bl.a har det i Storbritannia. Det er ikke riktig å påstå at dette ville innebære yrkesforbud, slik noen har antydet, for det ville naturligvis være mulig å søke seg tilbake til embetsverket senere. Da mener imidlertid jeg dette måtte skje etter åpen utlysning og konkurranse, og at man måtte ha vurdert om det ville være riktig å stille krav om at det også måtte gå en viss tid etter at den politiske stillingen var fratrådt, før man kunne søke seg til en ny embetsstilling.

       Det ligger imidlertid ikke an til at det skal bli flertall for å utrede dette alternativet videre. Derimot er det full enighet om at bestemmelser om karantenetid skal vurderes. Og blir slike karantenebestemmelser realisert, vil det være et betydelig fremskritt. I denne sammenheng bør man se på om karanteneperioden eventuelt bør være med eller uten lønn. Vi bør ha et regelverk som sikrer at det ikke oppstår tvil om embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og nøytralt. Med det nettverk av makt som Arbeiderpartiet har spunnet seg i Norge, er dette kanskje ikke noen selvfølge lenger. Det verste er tendensen til å putte folk med partibok inn i de viktigste nøkkelposisjonene i statsapparatet.

       Komiteen har ikke gått inn på spørsmålet om å innføre andre regler om valgbarhet til Stortinget for departementets politiske ledelse, som representanten Sponheim også har reist. Det har sammenheng med at dette har vært oppe bl.a gjennom grunnlovsforslag for ikke så lenge siden, og vi så det ikke som hensiktsmessig å ta dette opp på nytt i denne sammenheng.

       Jeg vil til slutt på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, representanten Haukvik og meg selv ta opp det mindretallsforslaget som er tatt inn i innstillingen.

       For øvrig vil jeg be om at avstemningen blir lagt opp slik at vi kan stemme subsidiært for innstillingen dersom mindretallets forslag skulle falle.

       Jeg følte imidlertid behov for å ta ordet i forbindelse med denne innstillingen. Høyre og Arbeiderpartiet står sammen om forslaget til vedtak i denne saken. Tilsynelatende er alle enig med forslagsstiller Sponheim i at det er både sunt og riktig at Regjeringen utarbeider retningslinjer som kan bidra til å trekke opp klarere grenser mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene.

       Høyre står som sagt sammen med Arbeiderpartiet når det gjelder innstillingens I. Men det er verd å merke seg at det ligger forskjellige merknader til grunn som munner ut i et felles forslag.

       Høyre er med i et flertall - bestående av alle unntatt Arbeiderpartiet - som er enig om at det er viktig å få trukket opp klare linjer i forholdet mellom embetsverket og den politiske ledelse i departementene. Men Høyre er langt mer opptatt av at man får etiske kjøreregler enn at det stilles krav om fratredelse, dvs. at man ikke skal kunne gis permisjon for å bli en del av den politiske ledelse. Vi synes det er å gå vel langt når man vil at man skal fratre sin stilling, og vi synes det er langt viktigere å få vurdert dette med karantenetiden. Statsråd Rugaas har i sitt svarbrev til komiteen påpekt at det er vokst fram et sett av normer for god forvaltningsskikk. Men det som er klart, er at embets- og tjenestemenn skal opptre lojalt overfor den til enhver tid sittende politiske ledelse. De skal ivareta nøytralitet som gir opposisjonen og velgerne trygghet for at forvaltningen er en lojal støttespiller også for en annen politikk, og de skal gi gode faglige råd.

       Det er som sagt viktig å ha klare retningslinjer. Med forrige valgkamp i friskt minne, hvor Regjeringen brukte embetsverket til å utarbeide politiske dokumenter og utredninger til bruk i valgkampen, vet vi at det ikke er slike klare linjer. En slik sammenblanding viser at det er behov for etiske kjøreregler. Dette området ble ikke vurdert av statsråd Rugaas i det hele tatt i det svaret som ble gitt til komiteen. Det er derfor jeg vektlegger det nå, fordi det er en del av det som må gjennomgås og som også ligger i forslaget.

       Vi har registrert flere eksempler på uheldig samrøre. Terje Rød-Larsens informasjonsrådgiver Tor Wennesland

       opptrådte som politisk rådgiver, men var egentlig embetsmann. Og ekspedisjonssjef Jonas Gahr Støre skrev en kronikk i en av de store Oslo-avisene hvor han forsvarte Regjeringens politikk. Han var embetsmann, men opptrådte som politiker. Det finnes flere slike eksempler som viser at det er behov for en utredning om etiske kjøreregler.

       Da vil jeg bare avslutte med å si at det er en grunnleggende forutsetning for vårt demokrati at embetsverket fungerer partipolitisk uavhengig og nøytralt. Jeg håper det blir lagt til grunn for den utredningen som skal bli gjort, og som man skal komme tilbake til Stortinget med.

Grethe G Fossum (A) : Det vi debatterer i natt, er to alvorlige spørsmål: for det første om det å arbeide som politiker gir spesielle kvalifikasjoner, og for det andre om en som noensinne har vært politiker, kan stoles på i framtiden som fagperson etter den politiske karrieren. Jeg tror det er viktig at vi spør oss selv om disse spesielle politiske kvalifikasjonene er ønsket i arbeidsliv, i departementer eller i offentlig sektor ellers. Og vi må også spørre oss selv hvorfor en del av våre aktive medpolitikere som går ut av Stortinget i disse dager, ikke får jobb. Jeg tror en av grunnene kan være at det Dok.nr.8-forslaget som representanten Sponheim noe populistisk har lagt fram på bakgrunn av en helt spesiell sak, trekker i tvil både om man har kvalifikasjoner etter å ha vært i politisk arbeid, og også integriteten til disse menneskene senere i yrkeslivet.

       På bakgrunn av én sak, at én embetsmann har vært statssekretær i 14 dager og gått tilbake til sin stilling i departementet umiddelbart etterpå, føler representanten Sponheim behov for å trekke opp klare grenser mellom embetsverk og politisk ledelse. Forslagsstilleren vil også vurdere karantenetid og krav om at enkelte stillinger i departementets øverste administrative ledelse må fratres hvis man går over i politikerrollen.

       La meg få si at jeg er noe forundret over at representanten Sponheim for det første ikke er til stede og dessuten over at han føler behov for å reise denne saken på bakgrunn av skifte mellom politikerrollen og embetsverket. Det mest naturlige hadde vært om representanten Sponheim hadde tatt opp denne saken fordi embetsverket hadde gjort klare politiske overtramp og brutt sin integritet som embetsmenn.

       Jeg kjenner ikke til at embetsmenn eller tjenestemenn i departementet har opptrådt illojalt i forhold til den til enhver tid sittende politiske ledelse. Og hvis det skulle skje, så har, uansett parti, statsråden alltid vært voksen nok til å sette vedkommende på plass. Jeg kjenner ikke til at embetsverket ikke har ivaretatt sin nøytralitet, og at de ikke holder et høyt faglig nivå på sine råd til den politiske ledelse. Og jeg utfordrer faktisk representanten Sponheim til å komme med eksempler på det motsatte. Det ville være en god søknad og en god begrunnelse for behovet både for karantenetid og eventuelt andre ting.

       Det er ikke vanlig at embetsmenn utnevnes til politiske lederstillinger. Det finnes noen få eksempler på det, og meg bekjent har ikke dette ført til problemer. Derfor min begynnelse: Er ikke Sponheim med sitt forslag med på å mistenkeliggjøre et embetsverk uten grunn? Er han ikke med på å nedvurdere den politiske kunnskapen som en kvalifikasjon? Er han ikke med på å svekke tilliten i befolkningen til at politikk i seg selv har en kvalitet?

       At Arbeiderpartiet er med på å be Regjeringen utarbeide retningslinjer mellom embetsverk og politisk ledelse i departementene og vurdere karantenetid, kommer ikke som et resultat av at man er misfornøyd med det som gjøres i embetsverket, men for å hindre slike provoserende utspill som vi her er vitne til.

       Jeg håper at representanten Sponheim i framtiden avholder seg fra slike spontanforslag på bakgrunn av enkelthendelser, og isteden konsentrerer seg om at folk må få tillit til embetsverket og til politikere.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr 14.

       (Votering, sjå side 4548)