Sak nr. 21
Innstilling fra forsvarskomiteen om visse organisasjonsendringer m.v. i Forsvaret (Innst.S.nr.302 (1996-1997), jf. St.prp.nr.56 (1996-1997))

TALERE:

       Are Næss (KrF) (ordfører for saken):

       Regjeringen fremmer i denne proposisjonen forslag om omorganisering av Vernepliktsverkets sentrale og regionale organisasjon, om utfasing av ekstyske kystartillerifort/batterier, om nedleggelse av styrkeproduksjon for ekstysk kanonmateriell ved Rødbergodden fort samt om endring i Forsvarets gradsstruktur. To orienteringssaker er med: vurdering av Luftforsvarets organisasjon samt prøvedrift ved Soma tekniske verksted.

       Komiteen har ingen merknader til den foreslåtte endring i Forsvarets gradsstruktur. Når det gjelder orienteringssaken om Luftforsvarets organisasjon, vurderer komiteen dette som en foreløpig orientering, og går ikke inn på noen form for realitetsvurdering på det nåværende tidspunkt. Komiteen har heller ingen merknad til at det videreføres virksomhet ved et felles verkstedelement i eksisterende fasiliteter i Soma leir, men medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å be Regjeringen om å utrede konsekvensene av å kjøpe de nødvendige tjenestene fra private verksteder.

       Når det gjelder de to store sakene i proposisjonen, har et flertall i komiteen på vesentlige punkter gått imot Regjeringens forslag. Disse forslag blir fremmet som mindretallsforslag av Arbeiderpartiet, til dels med tilslutning fra Sosialistisk Venstreparti. Jeg regner med at mindretallet begrunner sine forslag.

       Vernepliktsverket ble etablert som en ny organisasjon ved Stortingets behandling av Innst.S.nr.200 (1989-1990), med ledelse og sentral stab i Oslo og sju regionale vernepliktsforvaltninger. Regjeringen foreslår nå vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen slått sammen med vernepliktsforvaltning Akershus i Oslo og samlokalisert på Akershus med Vernepliktsverkets sentrale stab. Komiteen slutter seg til dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt representantene fra Arbeiderpartiet, går imidlertid imot at nåværende vernepliktsforvaltning Sørlandet i Kristiansand og nåværende vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen slås sammen og lokaliseres til Kristiansand. Begrunnelsen for en sammenslåing er i det vesentlige kravet om driftsreduksjon. I tillegg hevdes det at en sammenslåing vil gi en helt nødvendig kraftsamling. Sammenslåing av alle forvaltningene på Østlandet derimot, er forkastet fordi en regional forvaltning for hele Østlandsområdet er angitt å være svært sårbar i forhold til eventuell krise eller krig. Hvis man vil være litt ondskapsfull - og det vil man jo gjerne på denne tid av døgnet - kan man antyde at sammenslåing av vernepliktsforvaltninger fører til kraftsamling når man ønsker en sammenslåing, men til sårbarhet når man ikke ønsker en sammenslåing.

       Flertallet går altså inn for å opprettholde vernepliktsforvaltningen i Bergen. Vi legger i den forbindelse stor vekt på Forsvarets nærhet til befolkningen og for vernepliktsforvaltningens vedkommende nærheten til vernepliktsmassen. Befolkningstyngden innen distriktskommandoen ligger på Vestlandet. Hordaland utgjør ca 40 %, Rogaland ca 30 % og Sogn og Fjordane og de to Agder-fylkene ca 7 % hver. Teoretisk sett kunne sikkert hele vernepliktsforvaltningen skje via en sentral datamaskin, men her dreier det seg om forvaltning av mennesker og ikke av data. I forholdet mellom mennesker er nærhet fortsatt av betydning, og i forholdet til Forsvaret spiller tilstedeværelsen fortsatt en stor rolle. Det er da her heller ikke spørsmål om noe stort antall arbeidsplasser, og innsparingspotensialet blir heller ikke imponerende. Dessuten vil en sammenslåing føre til urimelig store avstander til yttergrensene i området og en stor utskrivningsstyrke i forhold til andre vernepliktsforvaltninger. På denne bakgrunn anbefalte også utvalget som utredet Vernepliktsverkets omorganisering, at Sogn og Fjordane ble overført til vernepliktsforvaltning Trøndelag, noe som ikke ble fulgt opp av departementet.

       Flertallet mener at den nåværende organisasjon er godt innarbeidet, og flertallets innstilling blir at Vernepliktsverket avdeling Bergen forblir i Bergen og avdeling Kristiansand forblir i Kristiansand, som i dag.

       Departementet har foreslått at en rekke ekstyske kystartillerifort og kanon/torpedobatterier blir utfaset fra krigsstrukturen med virkning fra 1. januar 1998, at tre kystartillerifort/batterier blir utfaset når lette missilbatterier/tropper er operative, tentativt i 1999-2000, og at styrkeproduksjonen til ekstysk kanonmateriell ved Rødbergodden fort i Malangen legges ned med virkning fra 1. august 1997, og at fortet midlertidig overføres til mobiliseringsstatus i påvente av at stridsanlegget blir utfaset av krigsstrukturen. Det siste slutter komiteen seg til.

       Den utfasingen som er foreslått, innebærer imidlertid et tidligere tidspunkt for utfasing enn tidligere antatt, og dette skjer kort tid før Stortinget skal behandle og ta stilling til en ny langtidsmelding for Forsvaret. Flertallet støtter derfor ikke forslaget om nedleggelse av fortene med 127 mm kanoner, men vil vurdere dette i forbindelse med behandlingen av neste langtidsmelding. Jeg innser at kystartillerianlegg fra krigstiden ikke har så god holdbarhet som stortingsrepresentanter fra samme tid, men her kan det neppe skade å se tingene i sammenheng, slik det blir anledning til i forbindelse med langtidsmeldingen.

       Jeg anbefaler komiteens innstilling.

Odd Eriksen (A) : Saksordføreren redegjorde for innstillingen i grove trekk, og det er vel for så vidt i utgangspunktet nok på denne tid av døgnet.

       Jeg skal først bare ta opp de forslag som Arbeiderpartiet fremmer i innstillingen alene eller sammen med Sosialistisk Venstreparti.

       Jeg vil bare knytte et par korte kommentarer til områder der vi har dissens. Det gjelder vernepliktsforvaltningen, et område vi mener er det eneste riktige dersom man ønsker å spare utgifter innenfor Forsvaret der det er mulig å spare uten at dette går ut over Forsvarets primærfunksjoner. Da er det naturlig at man samlokaliserer vernepliktsforvaltningen på Sør- og Vestlandet, og at det lokaliseres til Kristiansand.

       Det andre området vi er uenige om, er utfasingen av de ekstyske kystartillerifort/batteriene. Der er hovedbegrunnelsen at dette er anlegg som ikke inngår i den framtidige krigsstrukturen. Det er den ene begrunnelsen. Den andre begrunnelsen er at dette er anlegg som har nådd den maksimale levealder. Det er anlegg som har utrolig liten stridsverdi, og, ikke minst, de har en personellmessig sikkerhetsrisiko som vi har fått klart tilkjennegitt gjennom innspill fra Forsvarets overkommando og de fagmilitære myndigheter. Dette er ting som Arbeiderpartiet velger å legge stor vekt på. Vi ønsker å ha anlegg og utstyr i Forsvaret som ivaretar personellets sikkerhet, og det beklager jeg at resten av komiteen ikke tar tilstrekkelig innover seg.

       Jeg skal ikke forlenge dette stortingsmøtet, bare ta opp de forslag jeg refererte til.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: : Odd Eriksen har tatt opp de forslag han selv refererte til.

       Bjørg Hope Galtung (Sp) : Saksordføraren har i si utgreiing peika på departementet sine grunnar for å foreslå utfasing av ekstyske kystartillerifort og batteri i St.prp.nr.56 (1996-1997).

       I noverande langtidsplan inngår framleis kystartilleriforta som no er foreslått nedlagde, i den krigsstrukturen som Stortinget gjorde vedtak om i 1993. Eg føreset at desse forta fekk ein grundig gjennomgang med tanke på bruk før førre langtidsplan vart vedteken, og føreset òg at det med bakgrunn i ein slik gjennomgang vart tilrådd å ha desse i krigsstrukturen fleire år inn i neste århundre.

       Senterpartiet vil støtta framlegget om å utfasa 150 mm-batteriet på Rauøy fort i Oslofjorden, samt Grøtavær fort ved Harstad og Sørviknes torpedobatteri i Trondheimsfjorden. Dette gjer vi fordi kvaliteten på ammunisjonen til desse forsvarsverka er dårleg.

       På den andre sida vil ikkje Senterpartiet gå inn for nedlegging av fort med 127 mm kanonar, både fordi ammunisjonen til desse kanonane er god og talet, ca 5.000, er tilfredsstillande. La oss forresten for all del vona at det ikkje vert bruk for desse i framtida. Ei anna årsak til å ikkje gå inn for utfasing no er at ny langtidsmelding vert lagt fram sannsynlegvis før nyåret og behandla av Stortinget til neste år. Vi meiner difor det må vera rettare å ta stilling til utfasing av 127 mm-kanonane når ny langtidsplan skal handsamast.

       Det er òg noko uklårt kva netto innsparing ved ei utfasing av forta vert, fordi avhendingskostnadene ikkje er tekne med i utrekningane.

       Så til Vernepliktsverket sin organisasjon og framlegget frå departementet om å redusera dei sju noverande regionale vernepliktsforvaltningane til fem, pluss ein sentral stab. Departementet gjer difor framlegg om å slå saman vernepliktsforvaltninga i Bergen og Kristiansand, lokalisert til Kristiansand, og Drammen og Oslo, lokalisert til Akershus festning.

       Senterpartiet er ikkje samd i samanslåinga Bergen - Kristiansand. Saman med Høgre, SV, Kristeleg Folkeparti og Framstegspartiet, går vi imot dette framlegget. Departementet hevdar at det er viktig med kraftsamling. Men det same departementet må også kunna definera kva som ligg i omgrepet kraftsamling. Dersom dei meiner nærleik til f.eks. Distriktskommando Sør- og Vest-

       landet som oppsettande eining, må ein spørja: Kva med vernepliktsforvaltninga sin nærleik til Sjøforsvaret sin desidert største oppsettande eining, nemleg Vestlandet Sjøforsvarsdistrikt. Haakonsvern er 70-80 % av Sjøforsvaret, og av den grunn er det viktig at det er ei vernepliktsforvaltning i området, slik at Vernepliktsverket kan ha ein akseptabel kontakt med Sjøforsvaret sitt miljø. Ei flytting til Kristiansand vil få store praktiske og økonomiske konsekvensar.

       Senterpartiet går inn for å halda ved lag vernepliktsforvaltninga både i Bergen og i Kristiansand, både fordi det er eit stort befolkningsgrunnlag i begge områda og fordi vi vil halda ved lag nærleiken til vernepliktsmassen. Vi meiner at den noverande organisasjonen er godt innarbeidd, og den har også ein gunstig geografisk nærleik til tyngda av folkesetnaden i distriktet.

       Den store utskrivingsstyrken er spreidd over eit stort geografisk område med lange avstandar og til dels dårlege kommunikasjonar. Samanslåing betyr negative konsekvensar i høve til dette.

       Vernepliktsforvaltningane i Bergen og Kristiansand har i dag fleire naturlege sivile samarbeidspartnarar som politi/lensmann, fylkesskulekontor, arbeidsmarknadsetatar, folkeregister, fylkesberedskapsnemnder m.m. Med fem fylke å forhalda seg til ville dette innebera ei betydeleg større kontaktflate ved etablering av ei vernepliktsforvaltning for området. Nærleik og ofte kontakt er ein føresetnad for eit godt og fruktbart samarbeid. Difor er dette òg grunn til å gå mot sentralisering og samanslåing.

       Kosteffektivitet og innsparingspotensial ved ei samanslåing Bergen/Kristiansand er ikkje overtydande dokumentert av departementet. I tillegg er heller ikkje utgifter knytte til sesjon medrekna i det talet ein finn i proposisjonen.

       Alle desse momenta gjer at Senterpartiet saman med dei andre partia eg nemnde tidlegare, går imot denne samanslåinga.

Bjørn Hernæs (H) : Tidspunktet tatt i betraktning ber jeg om forståelse for at verden må klare seg uten mesteparten av det meget gode innlegget jeg hadde skrevet ferdig. Jeg skal bare knytte to korte kommentarer til saken.

       Jeg henviser først og fremst til saksordførers fremstilling, som i all hovedsak dekket det syn jeg har. Og så vil jeg til representanten Eriksen si at det er selvfølgelig ganske uhørt å forsøke å antyde at ikke vi tar de samme hensyn til mannskapenes sikkerhet som det Arbeiderpartiet gjør. Det er rett og slett ikke riktig fremstilt.

       Ellers vil jeg si om Soma tekniske verksted at jeg sammen med Fremskrittspartiet beklager at driften fortsetter uten at Regjeringen har utredet konsekvensen av å kjøpe tjenestene fra private verksteder. Igjen ser vi et eksempel på at statens, i dette tilfelle Forsvarets, hovedoppgaver ikke gis den nødvendige prioritet, men at man sprer seg på oppgaver som like godt eller bedre og billigere kan utføres av private. At denne politikken er med på å svekke det private næringslivet i store deler av landet, gjør ikke saken bedre.

       Med disse bemerkninger vil jeg henvise til innstillingen og tar opp forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet.

       På Rødbergodden, litt nord for Finnsnes, er det i løpet av de siste seks årene investert for ca 48 mill. kr. Dette er et fort som Regjeringen nå foreslår utfaset fra år 1999 eller år 2000. I en situasjon der det mangler penger til å løse primære behov både innenfor eldreomsorgen, sykehussektoren, skolesektoren osv., har vanlige folk vanskelig for å forstå og akseptere at Forsvaret utfaser og forlater relativt nye og nyrestaurerte bygg. Dette stiller Forsvaret overfor store utfordringer til å planlegge sin aktivitet bedre, slik at pengene blir bedre styrt og mer nøkternt forvaltet.

       Kystfortene har spilt en viktig rolle i det defensive nærforsvaret av landet vårt. Nå har ny teknologi delvis endret deres status og rolle. Derfor vil SV vurdere deres plass i vårt framtidige forsvar i forbindelse med den nye langtidsmeldingen.

       Når det gjelder Vernepliktsverket, går SV inn for å opprettholde det regionale avdelingskontoret i Bergen. Som begrunnelse viser jeg til saksordførers innstilling.

Hans J Røsjorde (Frp) (komiteens leder): Tiden tatt i betraktning skal jeg bare få lov å komme med noen få merknader på vegne av Fremskrittspartiet.

       Saksordfører har gjort rede for hovedtyngden av argumentasjon som flertallet står for. Jeg har bare lyst til å føye til at når det gjelder Vernepliktsverket, er gevinsten åpenbart meget mager når det gjelder det forslaget Regjeringen la fram, og det ville være en underlig form for distriktspolitikk å slå sammen for så å flytte til Kristiansand, nærmest som en følge av å følge i distriktskommandoens vei. Så jeg er glad for at et flertall nå tilsynelatende vil stå på beslutningen om å beholde vernepliktsforvaltningene i Kristiansand og Bergen slik de er i dag.

       Når det gjelder diskusjonen om eldre kystartilleriskyts, har jeg lyst til å understreke at det er et vesentlig moment at de 127 mm-kanonene som er listet opp, er skyts som riktignok har en høy alder, men jeg gjør oppmerksom på at det også var relativt gamle kanoner som bidro til å gi Kongen og regjeringen nødvendig pusterom for mange år siden.

       Det saken i prinsippet dreier seg om, er rett og slett å ta ut skyts og fort fra en struktur som Stortinget har vedtatt, og som har en lengre horisont enn det Regjeringen har lagt opp til. Da man la grunnlaget for den ved-

       tatte struktur, var også disse kanonene og fortene med i dette bildet. Med andre ord: Da var vurderingen - og jeg kan ikke se at den er annerledes nå - at dette var skyts som skulle ha den levetid som en hadde forutsatt. Det er bl.a med denne bakgrunn at flertallet i komiteen går inn for å beholde 127 millimeterne. I tillegg vet vi at når det gjelder ammunisjon, er dette tilfredsstillende. Når det gjelder utdannet personell, er det også tilfredsstillende i og med at man først nå nedlegger utdanningen ved Rødbergodden fort. Det vil kunne gi levedyktig grunnlag for et brukbart kystforsvar videre.

       Jeg har også lyst til å peke på at det her kan tenkes at vi kommer i en situasjon hvor det å anskaffe middels tunge missilbatterier ikke blir aktuelt. Det vil i så fall bety at summen av det man har av kystforsvar, blir betydelig redusert fra landsiden.

       Når det gjelder de øvrige punkter som er omtalt, har Fremskrittspartiet ingen andre merknader enn de som fremkommer av innstillingen.

Statsråd Jørgen Kosmo : Disse fortene, med det skytset disse fortene er satt opp med, har nådd sin maksimale levetid. Jeg ser at flertallet ønsker at det skal vurderes i forbindelse med neste langtidsmelding. Jeg forstår ikke hva vi skal vurdere. Stridsmidlene har nådd sin maksimale levetid, og da hjelper det ikke hvor mye vi vurderer og utreder. Kanonene blir ikke noe yngre av det. Det er slutt! De må erstattes av nytt materiell. Og jo lenger vi holder liv i dette kanonmateriellet som ikke kan brukes - i henhold til Kystartilleriets opplysninger og Generalinspektøren for Sjøforsvarets opplysninger fulgt opp av Forsvarets overkommando, har dette skytset liten stridsverdi - jo mer penger vi bruker på å ivareta det som må være kravet til sikkerhet for dem som skal øves på disse fortene, jo mer bruker vi av penger som skulle vært brukt til å få på plass en ny struktur i Kystartilleriet. Det går ikke an å tro at disse fortene skal bli noe yngre selv om man vurderer det i neste langtidsmelding.

       Forsvarsdepartementet foreslår at Vernepliktsverket omorganiseres fra sju regionale vernepliktsforvaltninger til fem avdelinger og en sentral stab. Departementet foreslår at nåværende Vernepliktsforvaltning Sørlandet i Kristiansand og nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen slås sammen, lokaliseres til Kristiansand og benevnes Vernepliktsverket avdelingen Kristiansand.

       Forslaget som Arbeiderpartiet har i forhold til nevnte plassering, er i samsvar med intensjonen om rasjonalisering og effektivisering av virksomheten sammenlignet med ressursbruken til tidligere ordning.

       Videre vil jeg legge vekt på at plassering av Vernepliktsforvaltningen til Kristiansand vil styrke virksomheten til Distriktskommando Sør- og Vestlandet.

Stephen Bråthen (Uav) : I forbindelse med St.prp.nr.56 er det, som det også har fremgått av debatten, dissens på to avgjørende områder. Det ene vedrørende en tidligere utfasing av ekstyske kystartillerifort og batterier som ikke lenger skal inngå i Forsvarets kyststruktur. Det andre gjelder sammenslåing av Vernepliktsforvaltning Sørlandet Kristiansand og Vernpliktsforvaltning Vestlandet Bergen, med base i Kristiansand.

       For å ta det siste først. Jeg kan ikke se at det verken fra departementet eller komiteens mindretall, altså representantene fra Arbeiderpartiet, anføres overbevisende argumenter for en slik sammenslåing, og slett ikke Kristiansand som lokaliseringssted. Når Arbeiderpartiet som det mest sentrale argument for lokalisering, anfører at Kristiansand-området har vært særlig sterkt berørt av omstillingen i Sjøforsvaret, er dette særdeles lite relevant.

       Lokalisering av forsvarsvirksomhet skal gjøres ut fra hva som er forsvarsfaglig tjenlig, ikke ut fra hva som er politisk opportunt og ut fra distriktspolitiske hensyn for øvrig. For undertegnede synes det snarere som om en samlokalisert enhet, om det viser seg å være økonomisk og på andre måter riktig å gjøre det, kanskje heller burde plasseres i Bergen. Det er imidlertid ikke tema, og jeg anbefaler mine uavhengige kollegaer å stemme for innstillingen på dette punkt.

       Når det gjelder det første punktet, utfasingen av ekstyske kystartillerifort og batterier, deler jeg derimot departementets og mindretallets syn om forsert utfasing.

       Det må i denne forbindelse, som mindretallet også bemerker, legges avgjørende vekt på de militærfaglige anbefalingene, i første rekke knyttet til alder, teknisk standard og sist, men ikke minst, anleggenes faktiske stridsverdi. Sistnevnte i særlig grad i forhold til anleggenes sårbarhet for moderne våpen. Dette, sammen med det faktum at vedlikehold av anleggene vil være en belastning for Sjøforsvarets driftsbudsjetter, har vært avgjørende for vår stillingtagen.

       Med bakgrunn i det vil jeg anbefale mine uavhengige kollegaer å stemme for mindretallsforslagene 1,2 og 4. Også forslag nr. 5, fra Høyre og Fremskrittspartiet, vedrørende opphør av prøvedriften ved Soma tekniske verksted og kjøp av tjenester via private verksteder, vil jeg anbefale at vi stemmer for.

Gard Folkvord (A) : Vår forsvars- og sikkerhetspolitikk samler tradisjonelt bred politisk støtte i denne sal - heldigvis. Men i forsvarskomiteen bryter av og til noen partier ut og opparbeider seg politisk avstand til Arbeiderpartiet, særlig i valgår. Slik er det også i dag. Jeg tenker på Arbeiderpartiets mindretallsforslag om at vernepliktsforvaltningen for Sør- og Vestlandet legges til Kristiansand, noe som innebærer at vernepliktsforvalt-

       ningen i Bergen og Kristiansand blir slått sammen. Ingen annen av Stortingets faste komiteer har så mange representanter fra Hordaland blant sine medlemmer som nettopp forsvarskomiteen - hele 4 av totalt 11 medlemmer.

       Når vernepliktsforvaltningen i Bergen er foreslått slått sammen med Kristiansand, utløser dette som ventet et stort engasjement, hvor tre av fire representanter fra Hordaland går imot. Sett med lokale valgkampøyne inntar man dermed en svært så komfortabel stilling. Det er for så vidt greit nok dersom de politiske ambisjonene begrenser seg til nettopp det. Arbeiderpartiet derimot må tenke annerledes. Vi må se på hva som faktisk er gjort når det gjelder distriktskommandoen, se på de praktiske sammenhengene og vurdere helheten.

       Den 8. juni 1994 behandlet Stortinget innstilling fra forsvarskomiteen om visse organisasjonsendringer mv. i Forsvaret. Det var her Distriktskommando Sør- og Vestlandet ble slått sammen, lokalisert til Kristiansand, da også i konkurranse med Bergen.

       Den gang utgjorde Arbeiderpartiet og Høyre flertallet. Jeg har ingen forutsetninger for å vurdere den diskusjonen, men i dag argumenterer Høyre stikk motsatt av det de gjorde den gang, enda utgangspunktet er nesten det samme. I stedet for distriktskommando foreslås det altså å flytte en vernepliktsforvaltning.

       I sine merknader argumenterer flertallet videre med at en sammenslåing vil gi urimelig store avstander til yttergrensene i området. Dersom utgangspunktet hadde vært det motsatte, hvis det i dag var snakk om å flytte vernepliktsforvaltningen fra Kristiansand til Bergen, ville komiteens flertall da sett annerledes ut? Jeg bare spør.

       Et annet moment er at for alle de vernepliktsavdelingene som blir vedtatt opprettholdt, må det tilføres nye stillinger. Økonomi er ikke flertallet bekymret for. Det står derfor ikke et eneste ord i flertallets merknader om hvor inndekningen til dette er foreslått hentet.

       Vi har sett det mange ganger før og vil se det stadig oftere, ansvarlig politikk blir skadelidende når stemmer skal sankes.

       Jeg har dessverre ikke hatt muligheten til å være medlem av forsvarskomiteen i mer enn et halvt år. Min komitekollega representanten Hernæs, derimot, deltok aktivt i forsvarsdebatten for tre år siden. Der sa han:

       « Arbeiderpartiet er det partiet som nå er blitt det minst ille når det gjelder å slå ring om Forsvaret i Norge. »

       Hvis Høyre vil, kan partiet på ulike måter i kveld gjenta disse kloke ord.

Hans J Røsjorde (Frp) : Det var interessant å høre representanten Gard Folkvord gå gjennom historien når det gjelder hvorledes enkelte har stemt i forsvarssaker, ikke minst i distriktskommandosammenheng. Men la nå det fare, vi skal forsøke å konsentrere oss om noe annet.

       Jeg må gjerne også få lov å si at vi med den karakteristikk som ble gitt av hvem som har rett i ett og alt, slår fast at hva Arbeiderpartiet bestemmer til enhver tid, er det eneste rette. Det skulle da også bare mangle! Derfor er det greit å vite at når man har vært med på å beslutte en forsvarsstruktur, har man selvsagt rett når man ikke er i stand til å bevilge de penger strukturen krever. Det er også selvsagt et riktig veivalg av Arbeiderpartiet.

       Så til innlegget fra forsvarsministeren, som nærmest oste av krutt - og krutt blir det jo igjen når man tar vekk kanonene. Det som forbauser meg, er at de samme skyts, de samme fort, var grunnlag for vurderingen når det gjaldt den fremtidige forsvarsstrukturen. Da hadde man altså et grunnlag som gjorde at man besluttet å beholde dem lenger enn det man gjør nå. Hva er det da som så fundamentalt har endret seg? Jo, det som har endret seg, er rett og slett ønsket om og behovet for å bli kvitt en del materiell.

       Jeg finner det ganske oppsiktsvekkende at de som stod for utredningene og dannet grunnlaget forrige gang, nå plutselig skulle ha oppdaget noe man ikke så den gang. Det tviler jeg rett og slett på. Hvis det er slik at man nå har oppdaget ting underveis, hvorfor i all verden har man da ikke lagt ned utdanningen til mannskapet lenge før? Det personellet som har vært utdannet de siste årene, kunne utmerket vel ha holdt dette i live mye lenger. Så jeg synes at statsrådens relativt høylytte utbrudd her tyder på at ikke alt er som det skulle og burde være.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.

       (Votering, se side 4549 f.)