Kirsti Kolle Grøndahl (A) (ordfører for saken):

       Årets forslag til svalbardbudsjett fremkaller ingen særskilte merknader. Det er også grunnen til at Regjeringen og en enstemmig komite har gitt sin tilslutning til det budsjettet som Jagland-regjeringen la fram. Denne enstemmigheten må for det første kunne tolkes som tilfredshet over den utviklingen vi ser i de norske bosettingene i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea, og for det andre må den skyldes at vi avventer den varslede meldingen om Svalbard som skal omfatte alle sider av norsk svalbardpolitikk.

       Noen få merknader likevel i denne anledning:

       Mens befolkningsveksten i de norske områdene nærmer seg presstilstander og utviklingen av virksomheten er meget positiv, er situasjonen i de russiske områdene langt fra lys. Bosettingene i Barentsburg og Pyramiden har vært hjemsøkt av flere store ulykker i den senere tid. Og som om ikke det var nok, har den økonomiske støtten og materielle forsyninger fra fastlandet nærmest uteblitt. Senest i dagens utgave av Aftenposten kan vi lese at russerne på Svalbard mangler alt fra mat til drivstoff, eller, som det heter i Aftenposten:

       « Gruvesamfunnene Barentsburg og Pyramiden på Svalbard har bare dieselolje for en ukes forbruk igjen, og det eneste fungerende helikopteret har bare bensin igjen til åtte timers drift, sier konsul Vladimir Onosja ».

Videre heter det:

       « Ifølge Onosja hadde myndighetene i Moskva i går ennå ikke tatt noen beslutning om å sende drivstoff til Svalbard. »

Og videre:

       « Siste gang de russiske gruvesamfunnene mottok en skipslast dieselolje var for to år siden. Neste leveranse var planlagt i september i år, men kom ikke. Derfor står alle motorkjøretøyer i de to gruvesamfunnene for det meste stille. »

       Og endelig:

       « Også matlagrene begynner å ta slutt. Ifølge konsulen var høstens leveranse « minimal », og manglene begynner å bli akutte.

- Det finnes bare halvråtne grønnsaker og et lite lager med kyllinger igjen i butikken » klager konsulen.

       Norge har vært svært behjelpelig både i forbindelse med flyulykken i 1996 og gruveulykken i Barentsburg tidligere i år. Befolkningen i Longyearbyen har vist stor medmenneskelighet og omsorg for sine naboer. Takk og ros til alle dem som bidrog med hjelp og støtte.

       Jeg vil ut fra dagens situasjon i Barentsburg og Pyramiden be Regjeringen følge utviklingen og vurdere hvordan Norge kan bidra til å avhjelpe problemene.

       Uten å forskuttere den kommende meldingen om Svalbard, vet vi at meldingen må drøfte Svalbards fremtid på bakgrunn av endringer i det politiske klimaet i verden. Vi må klargjøre hvilke konsekvenser det får for norsk suverenitetsutøvelse, befolkningsomfang og forvaltning av Svalbard som en følge av at den kalde krigen er over.

       Meldingen vil videre måtte inneholde forslag om en mer demokratisk og folkevalgt styringsmodell for Longyearbyen. Interessen for deltakelsen rundt valget av nytt svalbardråd denne høsten er et tydelig signal om at det er behov for forandringer.

       Overordnet alle andre vurderinger av Svalbards framtid, vil vi holde fast på det klare ambisjonsnivå som ble vedtatt da Stortinget behandlet St.meld.nr.22 (1994-1995), nemlig:

       « Svalbard bør på bakgrunn av sine dokumenterte miljøverdier, fremstå blant de best forvaltede villmarksområder i verden. »

       I praksis betyr det at dersom det oppstår konflikt mellom miljø og annen virksomhet, er det miljøet som skal seire.

       Kulldriften er sterkt rotfestet på Svalbard. Kulldriftens framtid og eventuelt ytterligere naturinngrep må balanseres mot miljøvernhensyn. Videre representerer etableringen av universitetsstudiene på Svalbard økt norsk og internasjonal forskningsaktivitet og etterspurt opplevelsesturisme - en meget positiv utvikling på øygruppen, men også en fare for uønsket slitasje på naturen.

       Jeg ser ikke bort fra at tiden nå er inne for å haste langsommere framover. Med disse merknadene og i påvente av en ny svalbardmelding vil jeg anbefale komiteens innstilling til svalbardbudsjett for 1998.

Statsråd Aud-Inger Aure : Målene for norsk svalbardpolitikk som helhet ble sist behandlet i forbindelse med St.meld.nr.40 (1985-1986) om Svalbard. Målene ble den gangen angitt som

-	en konsekvent og fast håndhevelse av norsk suverenitet over øygruppen

-	korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd

-	bevaring av ro og stabilitet i området

-	bevaring av områdets særegne villmarksnatur

-	opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen

       Det arbeides som kjent med en ny generell stortingsmelding om Svalbard. Den vil bli fremmet i 1998.

       Forslaget til Svalbardbudsjett for 1998 innebærer i hovedsak en videreføring av de deler av statsadministrasjonen som finansieres over dette budsjettet. Det er i all hovedsak et driftsbudsjett, og det skiller seg i liten grad fra tidligere års budsjetter. Det totale budsjettet er på ca 86 mill. kr. Av dette er tilskuddet fra statsbudsjettet i underkant av 62 mill. kr, og inntektene fra Svalbard er anslått til vel 24 mill. kr. Inne i forslaget for 1998 ligger også sluttfinansiering av Sysselmannens nye administrasjonsbygg. For øvrig er det ikke lagt opp til større nyinvesteringer eller satsingsforslag i 1998.

       Midlene over Svalbardbudsjettet utgjør bare en liten del av de totale bevilgninger til Svalbard. Når man skal vurdere statens samlede satsing på øygruppen, må man derfor se de ulike fagdepartementers forslag i sammenheng. For 1998 er netto utgifter anslått til totalt ca 370 mill. kr, og da gjør jeg oppmerksom på den oversikten over de samlede utgifter og inntekter som er gitt som Vedlegg 1 til Svalbardbudsjettet.

       Avslutningsvis vil jeg komme med noen kommentarer til nyhetsmeldingen som det ble referert til av saksordføreren her tidligere. De opplysningene som er kommet i pressemeldingen skal være fra den russiske konsulen i Barentsburg.

       Vi har vært i kontakt med sysselmannen i dag, som forteller at hun har vært i kontakt med gruveledelsen i begge bosettingene, både Barentsburg og Pyramiden, og der opplyses det følgende: Fra Pyramiden sier man at man har mat over vinteren, men det er snakk om svært ensidig kost, og dieselen i Pyramiden skal holde fram til mai. I Barentsburg er det også mat, men det er lite mat, og det er ensidig mat. Der er det svært lite diesel, men de venter ny forsyning om ca 10 dager. Det er opplysningene som er kommet nå.

       Jeg kan også opplyse at sysselmannen i dag reiser til Barentsburg for å snakke med konsulen og sette seg nærmere inn i forholdene. Regjeringen holder forholdene der under oppsikt, og vil følge med videre om det skulle være behov for ytterligere norsk bistand i den situasjonen man har der oppe.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 883 f.)