Rune E Kristiansen (A)

(ordfører for saken) : Jeg vil som saksordfører i første rekke konsentrere meg om flertallets innstilling, for jeg forutsetter at mindretallet redegjør for sine standpunkter.

       Utgangspunktet for at denne saken har havnet i Stortinget, har vært endringer i forskrifter knyttet til læreplanen, og at samisk læreplan har blitt gjennomført i samiske forvaltningsområder. Arbeiderpartiet har hatt som utgangspunkt fra tidligere vedtak, holdninger og debatter i Stortinget at vi tillegger samiske forvaltningsområder det man har ment og stått for tidligere, og vi har også tillagt Sametingets innflytelse sterk vekt i forhold til samiske forvaltningsområder.

       Men la meg allerede innledningsvis si at å finne en løsning som skulle tilfredsstille alle i Tana, neppe er en oppgave Stortinget uten videre gjør gjennom et vedtak, enten man velger den form eller den form. Det er i hvert fall flertallets innstilling, som jeg har behov for å understreke.

       Vi har tatt utgangspunkt i at det ikke er en kommunal oppgave å avgjøre om samisk læreplan skal legges til grunn på linje med nasjonal læreplan. Nasjonale læreplaner er en nasjonal oppgave, og det holder flertallet fast ved.

       Det er viktig å understreke at både samisk læreplan og norsk nasjonal læreplan har felles læreplanverk. Begge planverk skal være med på å utvikle grunnleggende kunnskaper og kyndighet gjennom et 10-årig skoleløp og gi grunnlag for videregående opplæring - altså en sidestilling. Det har også vært viktig for flertallet å understreke nytten av samisk læreplan i samiske forvaltningsområder og ikke minst i forhold til den kulturelle delen, noe vi gir uttrykk for i vår innstilling.

       Fordi det både i media og i andre sammenhenger har vært framstilt som om innføring av den samiske læreplanen ville innebære at man ikke har valgfrihet i språk, finner flertallet det nødvendig å understreke at elever som følger det samiske læreplanverket, ikke trenger å ha opplæring i eller på samisk. Elever som ikke har samisk språk i fagkretsen, vil få norsk som opplæringsspråk i alle fag, samt norske lærebøker.

       Det er etter mitt syn mange positive sider ved innføring av samisk læreplan. Jeg kan ikke se at det er så feil at man får opplæring om sin egen identitet, om de forskjellige kulturer knyttet til Nordkalotten. Jeg tror faktisk mye av det den samiske læreplanen inneholder, vil ha en mye sterkere lokal forankring når man har gjennomført den over lengre tid. Jeg har som saksordfører også fått mange positive henvendelser nettopp om innføring av den samiske læreplanen, og jeg henstiller til de partier som måtte være helt uenig med meg, at de ikke unødvendig skaper en konflikt eller forsterker en konflikt som vi kanskje er i stand til å finne løsninger på. Det er ingen tvil om at Stortingets flertall har tillit til statsråd Lilletun. I og med det brev komiteen har fått, og de uttalelser statsråden har gitt, og det arbeid statsråden har gjort og fortsatt driver i forhold til de konfliktene som er til stede i Tana, ser vi at dialogen her er i sving, og det vil gi positive resultater. Jeg vil understreke at i hvert fra flertallets side er tilliten 100 %. Det er viktig at statsråden har et så klart flertall i ryggen. Jeg sa innledningsvis at dette dreier seg om en forskrift. Det ligger da et særskilt ansvar på Regjeringen, og det er nettopp det flertallet har tatt til etterretning, og vi har tillit til statsråd Lilletun.

Ursula Evje (Frp) : Jeg vil først begynne med å si at det ikke er tilliten til nåværende statsråd som mangler. Han har overtatt en rimelig kinkig sak fra en annen statsråd, og jeg tror ikke, selv om han var komiteleder på det daværende tidspunkt, at det er hans ansvar alene.

       Det denne saken egentlig dreier seg om, er en del store prinsipielle standpunkter ved nettopp det å innføre en særskilt læreplan i områder hvor befolkningen ikke er homogen. Det er viktig å rette søkelys på det faktum at det bor en ikke ubetydelig mengde mennesker som ikke er samer eller har samisk bakgrunn, i de samiske bosettingsområdene. Jeg tenker spesielt på kvener og bosatte nordmenn. Det kan sågar hende at det også finnes samer som vil vektlegge å følge en nasjonal læreplan.

       Med henvisning til aksjonen som ble iverksatt fra foreldrene i Tana kommune, virker det overveiende sannsynlig at en reell andel av de ikke-samiske innbyggerne føler en viss grad av diskriminering i dette spørsmålet.

       Det er sagt meget fornuftig i denne sammenhengen, men det er begått urett mot den samiske befolkning gjennom mange tiår. Og om denne uretten er reell, vil den neppe bli mindre ved at uretten blir overført til andre grupper og andre barn.

       Når vi vet at samene er norske statsborgere, med de rettigheter og plikter dette medfører, må en nærmest få lov til å stille et berettiget spørsmål om hvor dette skal ende. Vi ønsker å presisere at troverdig informasjon tallfester det totale antall barn i kommunene Kautokeino, Karasjok, Tana, Nesseby, Porsanger og Kåfjord til å være 2.335 elever, men informasjonen sier ikke noe om hvor mange av disse som er samer eller har samisk opprinnelse. Det vi uten videre bør kunne enes om, er at antallet barn med samisk opprinnelse ikke er spesielt stort i landsmålestokk.

       Statsråden opplyser i brev til komiteen datert den 28. oktober 1997 at de elever som følger det samiske læreplanverket, bl.a kan velge mellom fem ulike språkalternativer.

       Han sier videre:

       « For samiske barn og unge skal opplæringen være med på å sikre at de lærer å bruke to språk. Dette gjelder elever som har samisk som første- eller andrespråk. »

Alle andre elever - også kvenene - har norskundervisning etter den nasjonale læreplanen av 1997.

       Jeg ønsker også å sitere fra Sametingets uttalelse i NOU 1995:18 Ny lovgivning om opplæring. Der står det ifølge innstillingen:

« Sametinget mener at alle samiske elever i Norge ... skal ha opplæring etter Det samiske læreplanverket. »

       På bakgrunn av ovenstående finner man det nærmest underlig at Sametinget ikke har vurdert det samiske læreplanverket innført i minst én skolekrets i Oslo kommune, idet Oslo kommune faktisk har det absolutt største antall samer boende innenfor sine kommunegrenser.

       På bakgrunn av dette fremmer Fremskrittspartiet sitt forslag, som står i innstillingen. Vi vil samtidig gjøre oppmerksom på at vi subsidiært vil støtte Høyres forslag.

       Det er riktig at læreplaner er et nasjonalt anliggende. Men det hører med til bildet at den situasjonen vi nå står overfor, er helt ny i norsk sammenheng, nemlig at det foreligger to alternative læreplaner å velge mellom. Og da tilsier vel all politisk fornuft at man lytter til de lokale ønsker og behov før man fastlegger sentralt - fra Oslo - en politikk nettopp i dette området av landet.

       Flertallsinnstillingen fra komiteen legger vekt på at det skal finnes et par uheldige formuleringer i prinsippdelen av den samiske læreplanen, og antyder at hvis man fjerner disse to formuleringene, vil problemet være ute av verden. Det finnes mer enn et tyvetalls slike formuleringer bare i den prinsipielle del, og hvis man leser resten av læreplanen, vil man se at hele poenget med den samiske læreplanen nettopp er at den konsekvent -fra begynnelse til slutt - er utformet med tanke på de samiske elevenes situasjon og de samiske foreldrenes rett til det samme skoletilbud for sine barn som den øvrige befolkning. Derfor løser man intet problem ved å begynne å fikle med enkeltstående formuleringer. Tvert imot, man risikerer å ødelegge det som er poenget ved den samiske læreplanen, og man vil ikke oppnå at de foreldre som føler dette som et overgrep, opplever overgrepet som mindre av den grunn.

       Så vidt jeg har forstått, er forholdene lokalt i Tana kommune - og også i andre kommuner hvor det har vært konflikt omkring innføringen av samisk læreplan - slik at det ikke vil by på noen praktiske problemer i skolens hverdag å tilrettelegge dette slik at foreldrenes ønsker kan imøtekommes.

       Det er grunn til å understreke at også den nasjonale læreplan både i prinsippdelen og i de konkrete deler åpner på vid vegg for lokal tilpasning og for at hensynene til det flerkulturelle samfunn i denne del av Norge kan ivaretas fullt ut. Da er det ikke noe overgrep mot noen hvis man respekterer foreldrenes rett til å velge den læreplanen som de ønsker for sine barn.

       La meg understreke at også Høyre har betydelig tillit til statsråden. Men akkurat i denne sak må jeg si jeg hadde enda større tillit til representanten Lilletun, som så sent som i september i år uttalte seg ganske annerledes om denne sak enn departementet nå gjør. Den gang uttalte representanten Lilletun at det var viktig å vise imøtekommenhet, og at man burde utsette den videre prosessen slik at man kunne unngå unødige konflikter i Tana kommune.

       Jeg skal ta opp det forslaget som Høyre har fremmet i komiteinnstillingen, som lyder slik:

« Stortinget ber Regjeringen endre læreplanforskriften for grunnskolen, slik at kommunene i det samiske forvaltningsområdet gis rett til å velge nasjonal eller samisk læreplan, og tilrettelegge skoletilbudet slik at foreldrenes ønsker kan imøtekommes. »

       Da Læreplan 97-Samisk er en forskrift, vil endringer som departementet foretar, heretter bli sendt på høring. Det gjelder noen uheldige formuleringer i prinsippdelen.

       Departementet opplyser at det i tillegg vil bli utarbeidet en lærerveiledning til Læreplan 97-Samisk.

       Videre vil det også bli satt i gang opplæring av lærere i forhold til den nye læreplanen. Planen skal gi gode muligheter for lokal tilpassing. Ikke alle klasser og elever trenger den samme fordypningen i alle emner. Her kommer lokal tilpassing og lokale tradisjoner sterkt inn i bildet.

       Senterpartiet mener Læreplan 97-Samisk er godt egnet for lokale forhold innenfor det samiske forvaltningsområdet, som for øvrig er forpliktet av samisk språklov når det gjelder tospråklighet i disse kommunene. En kan forvente at også andre skoler utenfor området vil be om å kunne nytte Læreplan 97-Samisk senere, etter de signaler som allerede er fremkommet. Jeg forventer for øvrig at departementet vil omtale dette nærmere i opplæringsloven som legges fram i løpet av første halvår 1998.

       Opplysninger jeg har innhentet, viser at Porsanger kommune har fattet vedtak om at kommunen aksepterer Læreplan 97-Samisk. Et nesten samlet formannskap i Tana var positivt til læreplanen med de endringer som vil bli foretatt.

       Jeg har grunn til å tro at mange av dem som har vært skeptiske til planen, vil akseptere bruk av Læreplan 97-Samisk med de endringer som komiteflertallet skisserer.

       Når flertallet i komiteen ikke anbefaler valg av læreplan, er det fordi de omtalte læreplanene er likeverdige og kan lokalt tilpasses. Videre vil det ikke være i samsvar med enhetsskoletanken å ha to læreplaner.

       I Nedre-Tana har langt over halvparten av barna samisk som fag i skolen, og det er derfor ikke slik at det bare er noen barn som har samisk i skolen, slik som opplysninger fra foreldreaksjonen kan tyde på.

       Avisoppslag i Finnmark etter at representanter for politisk ledelse i Kirke-, forsknings- og utdanningsdepartementet har vært på møter der i det siste, tyder på at det i hovedsak er tilfredshet med de endringer og forslag til løsninger som departementet la fram.

       Senterpartiet har tro på at denne saken vil « gå seg til », som det heter, når kommunikasjonen kommer på skinnene, slik at intensjonen om å skape forståelse mellom folkegruppene kan oppnås i tråd med det Norge har forpliktet seg på i internasjonale avtaler.

Rolf Reikvam (SV) : La meg først si at dette er en vanskelig sak. Det tror jeg at vi skal erkjenne alle sammen. Det er sterke følelser på begge sider i konflikten, og det skal vi ta på alvor.

       Etter grunnskoleloven § 7 er det departementet som fastsetter læreplanen, og dette prinsippet vil vi holde fast på. Vi syns det er et riktig prinsipp at det er departementet som skal fastsette læreplanen.

       Det har ikke vært noe problem tidligere i og med at vi bare har hatt én læreplan. Dermed har vi unngått denne konflikten. Men for oss er det viktig å holde fast akkurat på at det er departementet som skal fastsette læreplanen.

       Læreplanen består av tre deler. Det må vi også være klar over. Den består av en generell del, som gjelder både grunnskolen og den videregående skolen. Det er den generelle delen av læreplanverket. Så har vi en del 2, kan vi godt si, som er prinsipper og retningslinjer for opplæring i grunnskolen etter samisk og etter nasjonal

       plan. Det er del 2 i dette planverket. Og så har vi læreplanen for de enkelte fag. Det er tredelingen av dette læreplanverket som ligger til grunn.

       Den samiske læreplanen bygger på enhetsskolen, på samme måten som den nasjonale læreplanen. Det er viktig å ha med seg og huske på at for begge læreplanene ligger enhetsskoletanken til grunn, og da snakker vi stort sett om del 2 i dette planverket, hvor konflikten har ligget.

       Det blir lett galt hvis man angriper problemet slik som Inge Lønning gjør. Det er nesten en grov overforenkling når han snakker om å individualisere læreplanverket, og sier at det er elevenes interesser - de samiske elevenes interesser - som må være grunnlaget for læreplanen. Det er klart at fellesskapet har behov for å utforme et læreplanverk som skal dekke et bestemt område, og den samiske læreplanen er utformet for å ta hensyn til det kulturelle mangfold som er i dette området. Hvis vi individualiserer dette, er vi lett på gale veier.

       Vi har fremmet et forslag, som jeg vil ta opp, der vi understreker at her er det konflikter, og der vi ber departementet gå inn og ta fatt i de deler av planen der konfliktene er, med sikte på å løse dem i en dialog mellom partene.

       Vi erkjenner også at det kan bli problematisk, og hvorvidt det lykkes, kan det være tvil om. Men vi håper at det skal lykkes å få til en dialog mellom partene. Jeg har også lyst til å signalisere: Hvis det viser seg at det ikke er mulig å finne fram til gode løsninger på denne konflikten i dialog eller med justeringer og endringer av deler av planverket, og da snakker jeg om det som jeg tidligere har definert som del 2 i det samlede planverket, bør en etter vår oppfatning vurdere om departementet kan åpne for at en også kan ta i bruk nasjonal læreplan innenfor de samiske forvaltningsområder. Men det må være siste utvei. Det er ikke noe vi ønsker. Men hvis det er nødvendig for å løse en konflikt, må en også vurdere den muligheten. Jeg vil gjerne understreke at dette ikke er en lokal sak. Dette er ikke en sak for kommunen eller skolen. Dette er en sak for departementet, som har fullmakten etter loven. En eventuell dispensasjon eller et eventuelt avvik må være en sak for departementet.

       Men i utgangspunktet må målet være å prøve å få til gjennom justeringer av det planverk vi har, en løsning som partene kan akseptere.

       For Venstre er det viktig å sikre at Sametinget har reell innflytelse over kultur- og utdanningsspørsmål innenfor det samiske forvaltningsområdet. Samtidig er det viktig å ta hensyn til de deler av befolkningen i dette området som ikke har samisk bakgrunn. I forhold til denne situasjonen har ikke departementet under den forrige statsråden handlet klokt. Det er klart at ikke-samiske foreldre reagerer når deres barn blir pålagt en skoleplan der formålet er å fremme samisk identitet, og at « skolen skal støtte hjemmet i oppfostringen av en ny samisk generasjon ».

       I et lite, flerkulturelt miljø som i Tana er det viktig at barn med ulik bakgrunn deler klasserom og undervisning så langt det lar seg gjøre. I de lokale læreplanene som skal utarbeides, har skolene i Tana en mulighet til å legge til rette for en undervisning som er tilpasset de lokale forhold, dvs. en flerkulturell befolkning.

       Jeg mener flertallets merknader gir departementet mulighet til å finne en tilfredsstillende løsning for lokalmiljøet i Tana. Jeg finner det derfor ikke nødvendig å gå inn for SVs merknad. Ved at departementet endrer formuleringen i prinsippdelen av planen og fortsetter dialogen mellom de engasjerte partene, håper jeg at konflikten kan løses.

Statsråd Jon Lilletun : Læring i skulen skal knytast opp mot lokale føresetnader, språk, kultur og samfunnsliv. Dette er eit viktig pedagogisk prinsipp i læreplanverket vårt. Generell del i felles læreplan seier derfor m.a. at skulen skal ta utgangspunkt i den førestellingsverda elevane møter utdanninga med, som lokale forhold, erfaringar og tradisjonar, målføre i nærmiljøet m.v.

       L  97 Samisk er i oppbygging og struktur eit fullt ut likeverdig planverk med L  97. Det spesielle med planen er at den har teke dei spesielle fleirkulturelle forholda i dei seks kommunane i det samiske forvaltningsområdet på alvor - gjennom ei sterkare forankring i lokal historie, kultur og språktradisjon i området. Vi snakkar ikkje om ein læreplan med einsidig fokusering på det samiske, men om ein plan for eit fleirkulturelt samfunn der den samiske dimensjonen står heilt sentralt. Derfor har planen t.d. fem alternative moglegheiter når det gjeld språkval.

       Eg har registrert at mange meiner at L  97 Samisk eigentleg er eit banebrytande pedagogisk nybrottsarbeid for opplæring av barn og unge i typisk fleirkulturelle samfunn. Det er derfor uheldig at vi har fått ei negativ fokusering på ei sak som i seg sjølv er interessant i positiv forstand. Eg erkjenner ope at departementet må ta ein del av ansvaret for dette. I delar av prosessen har det dessverre skorta når det gjeld informasjon til og kommunikasjon med dei som er direkte involverte i saka, både i forhold til dei seks kommunane i forvaltningsområdet og i forhold til foreldre med barn i dei aktuelle skulane.

       Departementet er no oppteke nettopp av å skape grunnlag for god dialog og kommunikasjon i prosessen vidare, slik komitefleirtalet ber om. Som ledd i ein slik prosess var politisk leiing i førre veke med på eit møte i Tana med dei seks kommunane og deltok på ein stor konferanse i Karasjok om organisering og styring av

       samisk skule. Vi hadde i tillegg møte med Samisk utdanningsråd og presidenten i Sametinget, med eit utvida formannskap i Tana kommune og med representantar for ulike foreldregrupper i Tana. Med bakgrunn i desse kontaktane vil eg sjølv reise til området for å ha oppfylgjande samtalar om saka fyrste veka i januar 1998.

       I mellomtida vil departementet bruke tid på to arbeidsoppgåver:

       Eg har forståing for, og respekt for, at det finst ulike syn i ei sak som denne. Vår felles utfordring ligg no i å samarbeide om praktiske løysingar med fleirtalspremissane som utgangspunkt. Eg kan love at eg er like sterkt oppteken av open og god dialog i prosessen vidare som komiteen. Eg er vidare innstilt på å vise ei romsleg haldning til spørsmål som gjeld lokal tilpassing og praktisering av L-97 Samisk, innanfor gjevne rammer, med bakgrunn i lokal eigenart og tradisjon og i respekt for alle aktuelle elev-/foreldregrupper. Kor langt vi kjem med ei slik grunnhaldning, vil vise seg i neste runde. Med bakgrunn i den positive dialogen med viktige aktørar i førre veke vel eg å ha god tru. Gjennom enkelte justeringar i prinsippdelen og nødvendig arbeid med å tilpasse planen til lokale forhold og variasjonar innanfor forvaltningsområdet bør vi etter mi meining ha gode moglegheiter for å lukkast i denne prosessen. Fyrst og fremst er det eit spørsmål om vilje til samarbeid frå alle gode krefter for å finne farbare stigar vidare, for å gje barn og unge i desse områda det best moglege utgangspunktet for å møte utfordringane i eit fleirkulturelt samfunn i notid og framtid.

Siri Frost Sterri (H) : Komiteflertallet uttaler i innstillingen at nasjonal læreplan og samisk læreplan er likeverdige. De uttaler også at

« det samiske læreplanverket er utformet for å ta hånd om de spesielle utfordringer klasser, skoler og kommuner i de samiske forvaltningsområder står overfor. »

       Statsråd Jon Lilletun : Eg vil gjerne kommentere det som representanten Frost Sterri sa, og også det Inge Lønning refererte til at eg hadde sagt. Mitt poeng var at det burde verte ein prosess, i og med den innstillinga kommunane, m.a. Tana, hadde. Det burde det ha vore, og det er det vi no prøver å få i stand. Som representanten Frost Sterri hugsar, har eg sagt heile tida at statsråden hadde fullt høve ut frå Stortinget sitt vedtak, slik som eg tolkar Stortinget sitt vedtak, til å gjere det han gjorde, men at det ville vere klokt å la det verte ei høyring, og at ein òg burde bruke noko tid ut frå det. No prøver vi på ein måte å rette opp igjen den biten. Det er grunn til å gje Stortinget opplysning om når det gjeld den prosessen som vi har hatt no: Tana hadde eit samrøystes vedtak i kommunestyret - på litt sviktande premissar, for dei hadde ikkje fått saka til høyring; dei uttalte seg ærleg og skikkeleg, men kanskje ikkje i forhold til heile saka. Når då statssekretær Helgesen hadde vore i møte med det utvida formannskapet der, viste det seg at veldig mange av representantane uttalte offentleg etterpå at dette opplegget, slik prosessen no var, kunne dei, som før hadde vore med i eit samrøystes vedtak, slutte seg til. Eg har full respekt for at Høgre her har sitt utgangspunkt, men eg håpar på ein måte at ikkje nokon i Stortinget i denne prosessen er med på å forsterke frontane akkurat no medan vi prøver å gå djupt og skikkeleg inn i det. Det var bakgrunnen for mitt standpunkt i dag og for det eg meinte på det tidspunktet, som eg sjølvsagt står ved, men det var i forhold til ein prosess.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 985)