Sak nr. 2
Redegjørelse av samferdselsministeren om Gardermotunnelen

TALERE:

       Statsråd Odd Einar Dørum : Den nye Gardermobanen fra Etterstad i Oslo via Gardermoen til Eidsvoll er ca 65 km lang. Den delen av Gardermobanen som heter Romeriksporten, er ca 14 km lang og strekker seg fra Etterstad til Stalsberg ved Lillestrøm. Av de 14 km ligger ca 3,5 km under Østmarka. Den strekningen av tunnelen hvor det er registrert store innlekkasjer i tunnelen - Lutvann/Puttjern-sonen i Østmarka - er ca 2,1 km lang.

       Bortsett fra de 2,1 km av Romeriksporten, som utgjør ca 3 % av hele banestrekningen, er utbygging av Gardermobanen i rute, med ca 94 % ferdigstillelse pr. 1. desember i år. NSB Gardermobanen AS rapporterer også at med unntak av Romeriksporten viser risikovurderinger at mest sannsynlig kostnad for utbyggingen ligger innenfor rammen av det opprinnelige kostnadsoverslaget inklusiv den angitte usikkerhet på 20 %. Da er ikke medregnet de forpliktelser NSB Gardermobanen AS som selskap har pådratt seg ved å bygge for andre, dvs. de såkalte grenseinvesteringer for Jernbaneverket. Dette kommer jeg tilbake til.

       Vannlekkasje i tunnelen er i dag ikke til hinder for å ferdigstille tunnelen for togdrift. Problemet er knyttet til skadene på naturmiljøet ved endret grunnvannsbalanse i terrenget over. Jeg har derfor overfor NSB BA og NSB Gardermobanen AS klart signalisert at det er miljømålene - og ikke framdrift og økonomi - som skal være førende for det arbeidet som nå pågår med å tette tunnelen.

       Det problemet vi nå står overfor, kan derfor sies å være avgrenset i utstrekning for Gardermobanen som helhet, men stort i omfang for befolkningen som berøres, og når det gjelder miljøkonsekvenser.

       Jeg vil ikke ved denne anledning gå inn på hva som har vært gjort av forundersøkelser og forinjeksjonsarbeider utover at det kan konstateres at forinjeksjon ikke har vært vellykket i Lutvann og Puttjern-sonen. Spørsmål om og hvordan en kan lære av dette må en komme tilbake til senere, og jeg vil selv også bidra til det.

       NSB Gardermobanen AS har opplyst til departementet at de på et tidlig tidspunkt vurderte at etterinjeksjon av den utsprengte tunnelen ville redusere lekkasjen til et helt ubetydelig nivå. Denne vurderingen var imidlertid basert på usikre målinger av vannlekkasje.

       Forekomsten av akrylamid var et resultat av bruk av det kjemiske tettestoffet Rhoca-Gil, hvor det viste seg at delkomponentene ikke hadde herdet slik de skulle gjøre.

       Problemstillingene er således tosidig: tiltak for på en tilfredsstillende måte å håndtere forekomsten av akrylamid i tunnelvannet med hensyn til arbeidsmiljøet, folks helse og det ytre miljø samt miljømålet om å redusere lekkasjen i tunnelen slik at grunnvannsbalansen i tunnelens influensområde kan gjenopprettes så raskt som mulig.

       Når det gjelder problemene knyttet til håndteringen av restene av akrylamid i grunnvannet rundt deler av tunnelen, har NSB Gardermobanen AS nær kontakt med miljømyndighetene, som har gitt tillatelse til utslipp til det ytre miljø i Alna. NSB Gardermobanen AS opplyser at de har lagt opp til å samle opp akrylamidholdige utslipp i egne containere. Videre har NSB Gardermobanen AS bestilt et renseanlegg som er planlagt å være på plass før jul.

       Når det gjelder hydrogeologi og naturmiljø/grunnvannsbalanse, er det en komplisert sammenheng som nå blir vurdert av geologer og hydrologer. Ved valg av tettemetoder er tidsfaktoren også viktig, ikke bare i forhold til å ferdigstille tunnelen for at flytogene skal kunne settes i drift til flyplassåpning, men først og fremst for å hindre ytterligere grunnvannssenkning i Østmarka og å gjenetablere grunnvannsbalansen så snart som mulig. I denne sammenheng er det viktig også å vurdere alle tettemetoder og tettemidler inklusiv de mest effektive og kjente kjemiske tetningsmidler.

       Enhver håndtering av kjemiske produkter forutsetter jeg blir vurdert ved at faginstanser på vanlig måte blir kontaktet om saken, og at byggherre og entreprenør har tilstrekkelig kompetanse og kontrollsystemer ved utførelsen på arbeidsplassen.

       NSB Gardermobanen har i en rapport av 19. oktober lagt fram en handlingsplan for hvordan de vil gå fram for å gjenopprette vannbalansen i områder som er påført grunnvannssenkning. Det er i handlingsplanen satt opp følgende hovedmål:

       Viktige elementer i denne gjennomføringsstrategien er å:

       NSB Gardermobanen AS har engasjert 21 norske eksperter med ulik kompetanse for å utrede og finne fram til de mest effektive og skånsomme metoder for tetting av tunnelen.

       Det ble dannet tre ekspertgrupper som fremmet følgende forslag til tettetiltak:

       I tillegg har et konsulentfirma vurdert vanntett betong og stålutforing.

       Ekspertgruppenes forslag er også vurdert av en uavhengig evalueringsgruppe nedsatt av NSB Gardermobanen AS.

       På basis av vurderingene og anbefalingene fra disse gruppene har styret i NSB Gardermobanen AS valgt følgende hovedstrategi:

       Eventuelle tettearbeider eller supplerende tiltak som må utføres fra tunnelen etter 1. april 1998, vil medføre at flytogene ikke kan settes i ordinær drift til planlagt flyplassåpning den 8. oktober 1998.

       Foreløpig kostnadsoverslag for de påløpte og planlagte tiltak er av NSB Gardermobanen AS stipulert til 400 mill. kr, med en usikkerhet på +/- 30 %

       For at jeg skal kunne ivareta mitt politiske ansvar i denne saken har Samferdselsdepartementet knyttet til seg ekstern og uavhengig ekspertise - Grøner AS - for å bistå departementet i vurderingene av NSB Gardermobanen AS' handlingsplan. På grunnlag av råd fra dette kvalitetssikringsfirmaet hadde jeg bl.a følgende merknader til NSB Gardermobanen AS' handlingsplan, som ble meddelt lederen av generalforsamlingen i selskapet i brev av 5. november 1997:

       For kvalitetssikring av NSB Gardermobanen AS' valg av metode for permanent tetting har Samferdselsdepartementet i tillegg engasjert et svensk konsulentfirma, VBB - Vattenbyggnadsbyrån - som har erfaring med bygging av tunneler samt hydrogeologi, for en ytterligere uavhengig kvalitetssikring.

       Kvalitetssikringsfirmaene VBB og Grøner AS har nå gitt sine vurderinger i to uavhengige rapporter datert henholdsvis 1. desember 1997 og 3. desember 1997. Kvalitetssikringsfirmaene har i stor grad sammenfallende synspunkter. Noen hovedpunkter er:

       Kvalitetssikrerne har imidlertid noe ulike vurderinger når det gjelder alternative metoder.

       Samferdselsdepartementet har etter dette ved brev av 8. desember i år oversendt de nevnte kvalitetssikringsrapportene til lederen for generalforsamlingen i NSB Gardermobanen AS. I oversendelsesbrevet har Samferdselsdepartementet på ny understreket at hele tunnelen må vurderes.

       Lederen for generalforsamlingen har i brev av 9. desember i år bekreftet at deres vurderinger av området utenfor Lutvann/Puttjern-sonen vil bli evaluert av naturfaglig og hydrologisk ekspertise.

       Om lekkasjekriterier og miljømål uttaler NSB Gardermobanen AS bl.a.:

       « Akseptabel lekkasje vil være gjenstand for vurdering også i forbindelse med behandling av innsendte søknad om konsesjon i.h.t. vassdragsloven om midlertidige inngrep. Etterhvert som man får resultater av utredningsarbeidet og tilbakemelding fra NVE, vil evt. endringer i de konkrete målene bli innarbeidet i en revisjon av vedtatt Handlingsplan. NSB Gardermobanen AS tar sikte på å revidere Handlingsplanen i løpet av januar 1998. Hovedmål for gjenoppretting av naturmiljøet vil da bli tydeliggjort og overordnet de eventuelle reparasjonstiltak i skadede myrområder som man i bred kontakt med interessenter finner frem til. Til dette hører også et program for overvåking som inneholder målinger og registreringer, både av vannlekkasje i korte delstrekninger (hver 100 m) i tunnelen samt vann, grunnvann og vegetasjon i marka. »

       Det heter videre:

       « NSB Gardermobanen AS deler den bekymring som Grøner anfører for at ikke de mest egnede tetningsmidlene kan tas i bruk. Det pågår derfor et grundig arbeid med full miljøkonsekvensvurdering av aktuelle stoffer som i spesielle situasjoner kan være bedre egnet enn sement. Nye stoffer vil kun bli tatt i bruk etter vurdering hos SFT. »

       Når det gjelder vanntett betong, påpeker NSB Gardermobanen AS at det er vanskelig å anbefale en metode som har betydelig risiko knyttet til arbeidernes sikkerhet.

       Min vurdering er fortsatt at det er miljømålene og ikke framdriftsmålene som skal være førende for det arbeidet som må gjøres med å tette tunnelen. Det er fortsatt knyttet stor usikkerhet til om etterinjeksjon vil være effektivt med hensyn til å oppnå miljømålene. Det er etter min vurdering økt usikkerhet om banen kan åpne som forutsatt den 8. oktober 1998. Dette forhold svekker ikke viktigheten av at miljømålene er styrende. Dette vil jeg meddele NSB BA etter denne redegjørelsen.

       Samferdselsdepartementet har utarbeidet en beredskapsplan - fase 1 - for tilbringersystemet til Gardermoen i tilfelle Romeriksporten ikke ferdigstilles som planlagt.

       I beredskapsplanen fase 1, som nå foreligger, er det gjort en overordnet utredning med anbefaling om valg av hovedalternativ for beredskapstiltak. Anbefalt hovedalternativ skal eventuelt detaljeres videre - i en fase 2 - dersom det blir nødvendig å trappe opp arbeidet med en beredskapsplan.

       I fase 1 av beredskapsplanen er det foretatt en analyse av følgende tre flytrafikkalternativer:

       Disse alternativene er vurdert mot følgende alternativer for tilbringertransporten:

       Når det gjelder en eventuell utsettelse av åpningen av Gardermoen, er det i utredningen pekt på at det vil få så store konsekvenser at det ikke kan anbefales.

       Omtalen av problemene med bygging av Romeriksporten kan gi inntrykk av at Gardermoprosjektet generelt har tatt for dårlig hensyn til miljøet. Jeg synes det kan være grunn til å understreke at det ikke er riktig. Det er gjennomført en ekstern revisjon av miljøoppfølgingsarbeidet, og hovedkonklusjonen i den rapporten er:

       « Hovedinntrykket fra revisjonen er at fokusering på miljø har vært god, og at krav og problemstillinger innenfor miljøområdet er fulgt opp på en ansvarsbevisst måte. På flere områder er det etablert en praksis som bør danne standard for senere prosjekter. »

       Dette sies altså generelt om miljøarbeidet knyttet til utbyggingen av Gardermoen.

       Jeg har med interesse lyttet til statsrådens redegjørelse, og er i all hovedsak enig i de vurderinger som statsråden her har gitt til kjenne. Det gjelder ikke minst de hovedmål som også NSB Gardermobanen har lagt til grunn i sin rapport av 19. oktober, bl.a at det skal oppnås vannbalanse i områder som nå er påført grunnvannssenking, slik at grunnvannet kan stabiliseres på et tilnærmet opprinnelig nivå, og selvfølgelig også at arbeidsmiljøet og utslipp til det ytre miljø skal være under kontroll og innenfor de tillatte grenser.

       Jeg synes det er positivt at NSB Gardermobanen har engasjert en så bred gruppering av eksperter for å fremme en best mulig kompetanse om hvordan man kan finne de mest effektive og skånsomme metoder for tetting av tunnelen. Jeg synes også det er positivt at det har vært en uavhengig evalueringsgruppe, og at departementet også har knyttet til seg ekstern kompetanse for å ha et mest mulig dekkende grunnlag for de vurderinger som statsråden her har gitt til kjenne. Jeg er enig med statsråden i at miljømål må være styrende og ikke framdriftsmål.

       Jeg konstaterer at kvalitetssikrerne er enig med styret i NSB Gardermobanen i at etterinjeksjon bør velges som hovedstrategi. Og jeg må gi til kjenne at jeg på dette tidspunkt ikke har - og det vil jeg sannsynligvis heller ikke på et framtidig tidspunkt ha - kompetanse når det gjelder de tekniske forutsetninger som her ligger til grunn. Men jeg legger til grunn at man her har knyttet til seg en faglig ekspertise, som har funnet at det er den metode som er den mest hensiktsmessige.

       Jeg konstaterer også at kvalitetssikringsfirmaene har konstatert at framdriftsplanen er realistisk, med visse forutsetninger, men at det er vesentlig usikkerhet med hensyn til framdriften i forhold til de tettekriterier som til slutt vil bli etablert ved en samlet hydrogeologisk vurdering.

       Jeg tror det er riktig å si at siktemålet selvfølgelig må være og fokus må holdes på at man skal holde de tidsrammer man

       opprinnelig har lagt til grunn, ikke minst på grunn av at det vil være svært viktig å få en raskest mulig avklaring til fordel for miljøet. Tidvis kan det bli framstilt sånn at det er en motsetning mellom hensynet til en rask avklaring og hensynet til miljøet. Jeg velger å understreke at en rask avklaring av de ulike tekniske forhold her nettopp er miljømessig positivt, samtidig som jeg understreker det jeg sa i sted, at jeg er enig med statsråden i at det er de miljømessige forhold som her må være førende.

       Jeg konstaterer at statsråden har lagt til grunn at hele tunnelen må vurderes. Det er jeg enig i, og jeg konstaterer at NSB Gardermobanen synes å ha fulgt det opp i sin rapportering til statsråden.

       Jeg er også enig i det statsråden her viste til, at miljømålet er styrende, og at det også må ligge til grunn for de meddelelsene som skjer til selskapet etter denne redegjørelsen.

       Når det gjelder forholdet til beredskapsplanen, synes jeg de lyder rimelige de vurderingene som statsråden her har lagt til grunn og hans tilslutning til anbefalingene i beredskapsplanen. Jeg er også enig i at det må utarbeides en mer detaljert plan som kan ligge til grunn, slik at man har alle nødvendige forutsetninger på plass dersom beredskapsplanen må tas i bruk.

       Jeg konstaterer at dagens redegjørelse kun er en foreløpig gjennomgang, og at statsråden vil komme tilbake til Stortinget i februar neste år. Da vil det være naturlig å gå nærmere inn i de ulike forhold. På dette tidspunkt kan jeg bare konstatere at jeg slutter meg til de vurderinger som statsråden har kommet med.

Thore Aksel Nistad (Frp) : Redegjørelsen fra statsråden var veldig grei og oversiktlig på det nåværende tidspunkt. Men det var en foreløpig redegjørelse; vi har jo bedt om en større og grundigere redegjørelse og debatt om Gardermobanen. Statsråden har varslet at den kommer senere, og jeg ser fram til den redegjørelsen og den skikkelige debatten om Gardermobanen som da kommer.

       Jeg vil bare på forhånd si at jeg håper vi da får belyst alle konsekvenser, og at statsråden har med seg alt, og at vi da også får den fulle beskrivelse av bakgrunnen og redegjørelse for alle de beslutninger og alle de prosesser som har ført fram til den situasjonen vi i dag står overfor.

       For øvrig vil jeg si at jeg er veldig godt fornøyd med det du sa i dag. Blant annet hadde du en grei gjennomgang når det gjelder tilbringertjenesten til Gardermoen. Den har jeg ventet spent på. Det viser seg at det alltid ender opp med at veitransport er en bra løsning.

       Jeg er også veldig godt fornøyd med at du sier at miljøkonsekvensene er hovedbudskapet når det gjelder å rette på det som har skjedd. Jeg må si at du her har gjort en veldig god jobb, og jeg skjønner at miljø har vært ditt fag tidligere, og at du er interessert i det.

       Når det gjelder de tekniske analysene, er ikke jeg noen ekspert på de vurderinger som er gjort, men jeg ser at statsråden også der har sikret seg og fått folk til å utrede dette. Jeg må derfor bare stole på at dette er i trygge hender, selv om jeg venter spent på uttalelsene fra alle de ekspertene som tidligere har foreslått en del ting når det gjelder den berømte banen, som ikke holdt stikk.

       Til slutt vil jeg bare si at jeg håper at disse togene er i rute når flyene kommer, for de pleier som regel å være i rute, og da håper jeg også at NSB er i rute.

       Kristelig Folkeparti er veldig godt fornøyd med at det blir lagt sterk vekt på miljømålene - og jeg skal sitere hva statsråden sa i starten:

       « Jeg har derfor overfor NSB BA og NSB Gardermobanen AS klart signalisert at det er miljømålene - og ikke framdrift og økonomi - som skal være førende for det arbeidet som nå pågår med å tette tunnelen. »

Og videre når det gjelder hydrogeologi og naturmiljø, sa han at tidsfaktoren er viktig

« ikke bare i forhold til å ferdigstille tunnelen for at flytogene skal kunne settes i drift til flyplassåpning, men først og fremst for å hindre ytterligere grunnvannssenkning i Østmarka og å gjenetablere grunnvannsbalansen så snart som mulig ».

       Dette er viktig for oss alle, tror jeg.

       Når det i punkt 1 i handlingsplanen for NSB Gardermobanen AS sies at det skal « oppnås vannbalanse i områdene som nå er påført grunnvannssenking », og i et senere punkt sies at et av hovedmålene er å « utrede og gjennomføre sikre metoder til nødvendig tetting av tunnelen slik at vannbalanse i området gjenopprettes », så er det gode signaler. Statsråden sier i tillegg at miljømålene skal være styrende og ikke framdriftsmål.

       Den økte usikkerheten om Gardermobanen kan åpnes som forutsatt, uroer selvfølgelig oss alle, og jeg vil peke på noen få ting i den forbindelse. Når det gjelder Gardermobanen, er det en viktig del av totalkonseptet for utbyggingen av flyplassen, og jeg vil understreke noe som ble sagt i komiteen ved behandlingen av Norsk jernbaneplan, nemlig at « skal målsettingen om Gardermobanen nås, forutsettes det at det ikke skjer en konkurransevridning til fordel for bil og buss » - at man altså skal ha tog som første prioritet.

       For Kristelig Folkeparti er dette viktig å ha med seg dersom det nå må settes inn midlertidige løsninger ved eventuell senere åpning av flyplassen før Gardermobanen er ferdig, for bruken av tilbringersystemet må så raskt som mulig vris til tog, slik at en forsinket åpning av Romeriksporten ikke vil få noen særlig betydning for flypassasjerenes reisevaner, for det kan faktisk skje forholdsvis fort. Det er viktig at vi får så mange som mulig til å reise kollektivt, og først og fremst selvfølgelig med tog. For Kristelig Folkeparti er det viktig at banen ikke priser seg ut verken for arbeidsreisende til Gardermoen på jobb eller for flypassasjerer.

       Kristelig Folkeparti legger samtidig stor vekt på at overskridelser ved Gardermobanen ikke må gå ut over viktige samferdselstiltak i distriktene ellers. Vi kommer tilbake til kostnadsfordeling og slike ting senere. Kristelig Folkeparti er fornøyd med redegjørelsen vi har fått fra statsråden, og tar den til etterretning og kommer tilbake til saken når den kommer opp igjen over jul.

Oddvard Nilsen (H) : La meg med en gang få understreke at redegjørelsen fra samferdselsministeren så langt virker både ryddig og grei. Statsråden bør berømmes for å ha tatt saken knyttet til Romeriksporten med det alvor som saken så absolutt fortjener. Det er også positivt at departementet har gått gjennom tiltak og også gått gjennom handlingsplanen og på den måten kvalitetssikret det videre arbeidet.

       De skisserte løsninger er, slik jeg har forstått det, anbefalte faglige løsninger, og som politiker har jeg liten eller ingen fagkunnskap på dette området og derfor heller ingen direkte kommentarer til de valgte løsningene. Det er å håpe at en med de foreslåtte løsningene, til tross for den usikkerheten som klart fremgikk av statsrådens redegjørelse, vil klare å tette lekkasjene og rette

       opp miljøødeleggelsene i marka. Men uansett kan vi i dag klart si at miljøødeleggelsene i marka er av en slik karakter at de knapt lar seg reparere i overskuelig fremtid. I så måte er dette en virkelig sørgelig historie.

       Høyre har, når ulykken først var ute, hele tiden vært opptatt av å sette inn tiltakene i riktig rekkefølge, og det betyr at en først og fremst konsentrerer seg om miljøproblemene i marka. Jeg har forstått det slik at dette også har vært statsrådens prioritering, og jeg er glad for det. Når det gjelder den videre fremdrift i sakskomplekset hva angår tilbringertjenesten og flyplassåpningen, har jeg forstått at en vil komme tilbake til det. Så langt har jeg ingen kommentarer til fase én som statsråden skisserte, men la meg understreke at jeg er veldig glad for det han sa om Groruddalen. Det tror jeg er et viktig poeng i seg selv, som Høyre støtter fullt og helt opp om. Høyre har heller ingen problemer med å støtte den skissen til framdrift som statsråden la opp til.

       Det er i dag nesten nøyaktig ti måneder siden en i Aftenposten kunne lese følgende:

       « NSB risikerer å måtte stenge arbeidene ved Gardermobanen, grunnet en dramatisk reduksjon i vannstanden i Puttjern. »

       Det kan virke som om dette aldri ble tatt skikkelig på alvor, verken i planleggingsfasen eller da problemene virkelig oppstod. I hvert fall ble ikke Stortinget i planfasen informert om at grunnvannet kunne bli et problem, eller i den tidligere byggefasen informert om at en hadde slike problemer. Det gjenstår å se om det skyldes at en undervurderte problemet, eller at en overvurderte egne ferdigheter med tunnelbygging.

       Det finnes også en annen mulighet, at grunnlagsdokumentene knyttet til vedtaket om Gardermobanen var for dårlig utredet. Det er viktig å få dette klarlagt, og det er grunnen til at Høyre har signalisert at en i siste runde bør få en gjennomgang av hele Gardermoprosjektet med sikte på å høste lærdom av erfaringene. Jeg har forstått det slik at statsråden også er interessert i og vil foreslå en slik gjennomgang.

Jorunn Ringstad (Sp) : Eg vil først seie meg glad for at vi har fått denne orienteringa frå samferdselsministeren. Orienteringa bar preg av at samferdselsministeren har arbeidd seriøst og grundig med denne saka etter at han overtok. Sjølv om det framleis er mykje som er uklart ved situasjonen rundt Romeriksporten og mange spørsmål ein framleis ikkje kan gje fullgode svar på, er det viktig at Stortinget blir halde orientert.

       Av statsråden si orientering oppfattar eg at det er grunn til uro spesielt rundt dei miljømessige konsekvensane av det som har skjedd. Eg er difor samd med statsråden i at det er miljømåla og ikkje framdriftsmåla som skal vere førande i det arbeidet som må gjerast for å tette tunnelen.

       Statsråden var òg grundig og klar med omsyn til kva som er måla både i handlingsplan og i hovudstrategi. Eg er òg tilfreds med at det blei lagt vekt på at det skal vere ein framdriftsplan som Stortinget vil få vidare orientering om.

       Eg merka meg òg at i den orienteringa som statsråden gav, brukte han ein del tid på det som gjeld beredskapsplanen for tilbringarteneste. Neste sak på sakskartet i dag gjeld nettopp eit Dok.nr.8-forslag som har som innhald opninga av lufthamna sett i høve til ferdigstilling av Gardermobanen. Eg er samd med statsråden i at det her bør leggjast ein beredskapsplan, og eg synest at statsråden i si orientering gjorde greie for ein veldig grei plan for korleis ein kan gjennomføre dette. Den neste saka viser òg at det her er vanskeleg å gje eksakte og nøyaktige tidspunkt for det som vidare skal skje, i og med at det her framleis er mange uklare saker. Det ser eg òg som ein grunn til at det ikkje bør gjerast for bastante vedtak før fleire problemstillingar er avklara.

       Statsråden peika òg på at vi på nyåret vil få ei grundigare orientering om det som skjer vidare, og først då kan ein forvente å få fleire sikre svar. Det er på eit sånt tidspunkt, når ein har fått fleire svar, at det kan vere grunnlag for å ta ein breiare debatt om Romeriksporten. Eg vil difor ikkje bruke meir tid i denne omgangen, men reknar med at vi, når vi får saka igjen på nyåret, kan kome tilbake til alle sider ved saka og ta ein breiare debatt om det som har skjedd, og det som må skje vidare framover.

Inge Myrvoll (SV) : Når det gjelder enkelte politiske tema, skulle man ønske at man hadde annen kompetanse. Representanten Schjøtt-Pedersen var inne på dette, at man burde vært ingeniør og geolog eller geologiingeniør - hvis det er noe som heter det. I debatten tidligere er det mange som har oppført seg som om de eventuelt var det. Men det er klart at usikkerheten nødvendigvis må bli stor i forhold til løsninger som velges.

       Dette har tidligere vært en debatt som i stor grad har dreid seg om skylddelingen mer enn om løsninga. Ser man historisk på det, kan man være kritisk til forarbeidene, og man kan kanskje gjøre seg noen tanker om NSB som startet nullstilt etter 30 år og skulle gjennomføre et stort prosjekt, om tidspresset og det økonomiske presset som lå i vedtaket i Stortinget, ferdigstillelse til flyplassåpning og brukerbetaling. Undervegs har man naturligvis også stadig vekk etterlyst hvordan det går med framdrifta økonomisk og tidsmessig. Så det har vært et sterkt press. Da skadene ble konstatert, var det viktig at man fant ei løsning, ikke fordi den var billig, ikke fordi den var rask, men fordi den var miljømessig forsvarlig.

       Jeg føler meg ikke sikker på at det har skjedd, men jeg håper det, for det har fra den sittende regjering ikke vært lagt til rette for at det nødvendigvis skulle skje. Det har vært oppgave 1A. Men når man skal løse oppgave 1A, blir det kanskje viktig å vite noe om finansiering, og det vet vi ennå ingenting om. Dermed ligger presset på Gardermobanen AS om å finne ei løsning som brukerne eventuelt kan betale, for om de skal betale, vet vi ingenting om. Heller ikke har man evnet å være klar på hva som skjer dersom banen ikke står ferdig. Dermed er det et tidspress. Åpnes flyplassen før banen, vil det kun-

       ne få langtidsvirkninger for økonomien i Gardermobanen ved at det etableres et trafikkmønster. Nå kan man naturligvis håpe, som en medrepresentant her, at banen står ferdig samtidig - og det gjør vi jo alle.

       Nå er det ikke bestandig sånn at det bare er banen som svikter. Det var så vidt jeg rakk denne debatten etter en 18 timers reise hvor nattoget ble redningen da flyene ikke kom ned. Så det hender at det er motsatt - ikke minst der jeg kommer fra, er det veldig ofte motsatt. Vi må stole på jernbanen fordi været ikke alltid tillater at flyene verken kommer ned eller kommer presis.

       Det jeg frykter, er at det kanskje er ei løsning under press. Jeg håper at det kan være ei løsning å leve med - men ekspertisen har gitt uttrykk for usikkerhet, og det har også statsråden gjort i dag. Det vi da vet, er at fra dette tidspunktet kommer mange til å følge med, både fagmiljøer, politiske miljøer og media, sånn at den usikkerheten som er fins, hele tida vil være i søkelyset: Skjer det som man nå forventer, eller skjer det ikke? Det er jo en form for sikkerhet at her skjer det iallfall ingen forverring av skadene uten at det blir registrert og eventuelle tiltak blir satt inn. Det var vel det som skjedde i en periode.

       Ellers føler jeg at de løsningene som skisseres dersom banen ikke står ferdig før 8. oktober neste år, ikke er tilfredsstillende sett fra mitt ståsted. Det som kanskje anbefales, er å bruke dagens bane supplert med buss - det virker som om det antydes som den beste løsninga. Det jeg frykter, er at en bane som fra før av er hardt belastet, kommer i en meget vanskelig situasjon, slik at vi får et dårlig tilbud når det gjelder flytog. Men ved å sette flytog inn på denne banen, får man et forverret kollektivtilbud for andre reisende - med andre ord, vi får dobbelt opp i skadevirkninger. Det er iallfall noe man må gå grundig igjennom, for det er ikke ønskelig at man nå gjør noe som forverrer kollektivtilbudet generelt i området, samtidig som flytogtilbudet egentlig ikke er så godt at det er attraktivt for dem som reiser med fly.

       Jeg syns derfor det er veldig synd at man er så lite villig til å se på den løsninga at man eventuelt må vente med flyplassåpninga til banen er ferdig - dersom det skulle skje at banen ikke er ferdig til 8. oktober neste år.

May Britt Vihovde (V) : Når problema med Romeriksporten no har oppstått, er eg svært glad for at vår nye samferdselsminister har sagt at jobb nr. 1 er å syta for at denne miljøkatastrofen blir så liten som mogleg, og å rydda opp - og dei tiltaka som ligg inne her, viser òg at det er jobb nr. 1. Det viktigaste er å få tetta tunnelen og forhindra større øydeleggingar i Austmarka og på sikt få rydda opp i det som har skjedd - eg tenkjer då både på øydeleggingane i Austmarka og den belastninga som enkeltmenneske som bur i dette området, er blitt påført. Dette arbeidet er no i gang, og eg har full tillit til at samferdselsministeren følgjer det opp. Det har han òg sagt i si utgreiing for Stortinget i dag.

       Når ein no skal setja i gang planlegging av tiltak dersom ikkje Gardermobanen blir klar til flyplassen opnar, må eg tilstå at eg deler nokre av bekymringane som Inge Myrvoll målbar her i stad. Eg er mest bekymra når det gjeld konsekvensane for dei som bur i Groruddalen, og eg håpar at omsynet til desse blir prioritert først når ein skal setja i gang med alternative transportløysingar. Me får detaljane i dette sidan - det står at ein innan februar vil vita litt meir, og at ein begynner planlegginga no. Men då må me sikra at miljøbelastninga for bebuarane i Groruddalen blir minimal.

       Når eg sa at eg deler bekymringa til Inge Myrvoll, ser eg at det òg vil få ein del miljøkonsekvensar dersom ein utset opninga av flyplassen. Det må me òg ha med oss. Men eg er overtydd om at ministeren, når han har sagt at jobb nr. 1 er å dempa miljøkonsekvensane, og at han jobbar med dette, held Stortinget informert og orientert med jamne mellomrom. Me vil nok følgja dette med argusauge.

       Når me har fått sett i gang dei tiltaka som skal sikra miljøet, skal me gjera ei evaluering av heile prosjektet for å sikra oss at dette som har skjedd med Gardermobanen, aldri skal skje igjen.

Statsråd Odd Einar Dørum : For å være helt sikker på å holde fristen på 20 minutter måtte jeg ta ut noe av manuset mitt, og da tok jeg ut et avsnitt som ville gledet representanten Myrvoll. Jeg sa at det i beredskapsplanen var vurdert slik:

       « I rushperioden vil det mellom Oslo S og Gardermoen kunne kjøres flytog hver halvtime. »

       Det jeg ikke sa, var at det av utredningen går fram at ved å ta ut de ekstra lokaltogene, vil det kunne kjøres flytog hvert kvarter også i rushperioden. Dette er et alternativ jeg klart vil avvise, det er uaktuelt. Det er altså ikke aktuelt å gjøre det. Hele beredskapsplanen er basert på at lokaltogtrafikken skal opprettholdes også med den ekstrasatsingen som eksisterer i rushtiden. Jeg syns det er viktig å understreke at planen er bygd på den forutsetning.

       Når jeg uttrykte meg som jeg gjorde om denne beredskapsplanen, er det fordi NSB tidligere, i forbindelse med Olympiaden på Lillehammer, faktisk har vist at de klarer en mobiliseringsinnsats når det er utfordringen. Jeg regner med at den kompetansen fortsatt sitter i genene i systemet, slik at man er i stand til å iverksette dette dersom det skulle vise seg å være nødvendig.

       Jeg er glad for at det er bred enighet her om at miljømålene skal være styrende, og jeg må si det klart, siden det ble gitt uttrykk for en viss usikkerhet her fra representanten Myrvolls side: Det er klart at ingen ansvarlig statsråd gir en blankosjekk som sier at man kan holde på så lenge man vil, men når man vet at det faktisk fra et miljømessig synspunkt er slik at man ikke kan holde på for lenge. Hvis du holder på for lenge, er det også slik fra et miljømessig synspunkt. Men med det forbeholdet er det ingen tvil om at kommunikasjonen til NSB Gardermobanen er entydig: Man skal velge de metodene som gitt at det er påført skade, gjenoppretter skaden. Det er ingen tvil om at den kommunikasjonen er entydig, og det er heller ikke noen tvil fra min side

       om at den er oppfattet, slik jeg har fått tilbakemeldinger om fra generalforsamlingen og styret bak generalforsamlingen.

       Så vil jeg avslutningsvis si følgende: Jeg er glad for at flere talere har understreket at denne saken kan ha den utilsiktede, men likevel positive effekt at Groruddalens miljøproblemer blir satt på dagsordenen. Det er på tide, og det er bra at det kan skje. Det betyr at når skade er påført, kan det kanskje også komme noe godt ut av det på den måten at de omfattende miljøbelastninger i dette dalføret, Norges tettest befolkede dalføre, med en betydelig miljøforurensning, får sin offentlige dagsorden. Og det er veldig bra at den dagsordenen etableres før Groruddalen er nødt til å gjøre som alle andre steder i Norge, nemlig å vinne kretsmesterskapet i elendighetsbeskrivelse. For det er nemlig ikke nødvendig å gjøre det. Det er et dalføre med ressurssterke mennesker som vil noe, og som kan noe. De har et hovedproblem: for mange miljøproblemer og for stor trafikkbelastning. Og det at de har fått tilslutning til det, må jeg si varmer mitt hjerte når man først har en så vond og vanskelig sak å gjøre med som Romeriksporten representerer.

Presidenten: Da er debatten om samferdselsministerens redegjørelse om Gardermotunnelen avsluttet.

       Presidenten foreslår at redegjørelsen vedlegges protokollen. - Dette anses vedtatt.