TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre 10 minutter hver, og Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og Tverrpolitisk Folkevalgte 5 minutter hver.
Presidenten vil videre foreslå at det ikke gis anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Dette anses vedtatt.
Eirin Faldet (A)
(ordfører for
saken):
Dok.nr.8:24, fremmet av representantene Langeland, Myrvoll, Reikvam og Solheim, som vi behandler her nå, må etter flertallet i samferdselskomiteens syn ses på som en forskuttering av en debatt som Stortinget får anledning til å komme tilbake til senere.
Jeg viser til samferdselsministerens redegjørelse om problemene med Romeriksporten tidligere og de politiske partienes synspunkter på denne. La meg bare legge til at alle partiene er opptatt av de miljømessige konsekvensene av det ulykksalige som er oppstått i arbeidet med Gardermobanen. På samme måte er vi i Arbeiderpartiet opptatt av hvilke miljømessige konsekvenser en eventuell utsettelse av åpningen av Gardermoen vil få. I denne sakens anledning viser jeg til Samferdselsdepartementets uttalelse av 21. november 1997. Av den går det fram at Samferdselsdepartementet pr. i dag ikke har grunnlag for å si at flytoget ikke kan være i ordinær drift ved åpningen av Gardermoen 8. oktober 1998. Videre sies det at Samferdselsdepartementet har under utarbeidelse en beredskapsplan for alternative opplegg for tilbringertransporten til flyplassen. Det har samferdselsministeren nå redegjort for. Dette er flertallet i komiteen meget tilfreds med. Ifølge den samme uttalelsen vil de miljømessige konsekvensene knyttet til de konkrete løsningene være en naturlig del av planen, og det setter vi pris på.
Jeg er i likhet med mange andre talere her tilfreds med at statsråden vektlegger miljøet og problemene som er påført Østmarka. Vi kommer altså tilbake til denne saken senere, og på bakgrunn av det vil jeg tilrå innstillingen og at Dok.nr.8-forslaget avvises.
Inge Myrvoll (SV) : I forrige debatt fulgte jeg med i manuset, så jeg fikk faktisk med meg hva statsråden måtte hoppe over underveis. Det er sagt at dersom banen ikke er ferdigstilt til åpningsdato for flyplassen - nå skal man altså huske at i det vedtaket Stortinget i sin tid fattet, forutsatte man at « Strekningen Oslo-Gardermoen skal stå ferdig til flyplassen settes i drift » - så har man jo erfaring fra Lillehammer-OL. Etter det jeg husker, var det vel ca 14 dager det varte, og det kan av og til være en forskjell på å greie en 15 km og å greie et Vasalopp - for ikke å snakke om hvis dette tidsmessig skulle føre til at det blir omtrent som å gå på ski over Grønland i Nansens skispor, som for lengst er blåst igjen. Så man må også huske at det kanskje er forskjell på et OL man har planlagt i mange år, og en situasjon som tidsmessig kan strekke seg mye lenger, og som man ikke har hatt de samme ressursene for å planlegge. Ellers var jeg veldig fornøyd med avviklingen under OL.
Så ble det sagt av sakens ordfører at Dok.nr.8-forslaget var en « forskuttering ». Av og til nå kunne det være noe å tenke på at det kanskje var greit å forskuttere ting framfor etterpåklokskap. Vi har en del erfaringer med at ting kanskje ikke har vært forskuttert, og at signalene ikke er tatt i tide. Blant annet også ut fra en del av det som skjedde i forbindelse med Østmarka, var det kanskje mange av oss som burde ha reagert før vi gjorde ut fra de signalene som kom. Det kan vi også kanskje lære noe av.
Det vi ønsker i Dok.nr.8-forslaget, er at man på en måte i utgangspunktet nå foretar en vurdering av miljøkonsekvenser av alternativ transportomlegging dersom banen ikke står ferdig til åpning av flyplassen, og at man også i disse planene utarbeider planer for at flytrafikken ikke blir overført om Gardermobanen ikke er ferdigstilt til 8. oktober, at de to tingene kommer med i tide i et planarbeid. Man sier at man kanskje ikke skal svartmale situasjonen i Groruddalen, men jeg har allerede følelsen av at dagens situasjon er sånn at det faktisk er betydelig verre i Groruddalen enn i enkelte andre bydeler i denne byen som har fått stor oppmerksomhet, og hvor det har vært vilje til å bruke x antall milliarder kr, nær sagt koste hva det koste vil. Miljømessig tror jeg Groruddalen i utgangspunktet har det verre. Hvis det er sånn at Gardermobanen tar ca 50 %, kommer allerede veldig mye av den økte trafikken til flyplassen gjennom dette området, altfor mye i forhold til det de har i dag. Når det gjelder Gardermobanen, må målsettinga være at prosenten skal høgest mulig opp, både av flyreisende og ikke minst av dem som jobber der ute.
Jeg er veldig bekymret for den prisen vi etterhvert får antydet at det kan bli for å reise med banen. Den kan få en avvisningseffekt som gjør at mange vil velge vegtrafikkløsninga. Hvis vi da i tillegg åpner flyplassen før banen kommer i drift, og etablerer et trafikkmønster, betyr det at miljøkonsekvensene for Groruddalen kan bli betydelige. Derfor ønsker vi å være litt i forkant og ikke komme i etterkant, derfor vil vi ha miljøkonsekvensene utredet, samtidig som vi har en skikkelig plan for hva vi gjør dersom banen ikke står ferdig, og vi eventuelt utsetter åpningen av flyplassen. Så det er ikke bare av hensyn til befolkninga som får denne trafikken, men også av hensyn til Gardermobanens framtid. Etablerer man et trafikkmønster, kan det også bli vanskelig å vinne tilbake de passasjerene man bør ha på banen. Da har vi skapt et miljøproblem, og vi har skapt et økonomisk problem for en bane som i utgangspunktet skulle betales av brukerne. Jeg tror allerede nå den er så dyr at vi nok vil måtte komme tilbake til finansieringa og om brukerne kan ta hele regninga.
Jeg føler ikke at vi er på forskudd. Jeg føler at det er på tide at utredningene og planene blir lagt, at vi ikke har mer en tida og vegen dersom banen ikke skulle stå ferdig til 8. oktober neste år.
Jeg tar opp forslaget i innstillinga.
Presidenten: Inge Myrvoll har tatt opp det forslaget han refererte til. Rune E Kristiansen (A) : Jeg
registrerer fra komiteens side at dagen i dag ikke er den store for debatt
knyttet til flyplass, Groruddalen eller Gardermobanen. Men som
Oslo-representant føler jeg behov for å si noen ord i forhold til den
situasjonen som er i Groruddalen.
Det er ingen tvil om at det er sterk
uro i befolkningen som har sitt bomiljø knyttet til området hvor
Gardermobanen bygges, og at det i dag som tidligere er en stor belastning
for beboerne. Jeg henstiller om ydmykhet framfor skråsikkerhet og arroganse
overfor de mange usikkerhetsfaktorer som er knyttet til Gardermobanen, og i
kjølvannet følger selvfølgelig også å gjenopprette tillit mellom beboere og
utbyggere. Jeg har vært på en rekke møter i området, og jeg tror det er et
område der man skal være nøye med å gjenoppbygge den tilliten man i
utgangspunktet hadde, da man startet. Nå kan nok det være vanskeligere enn
å henstille om det fra Stortingets talerstol, men jeg har i hvert fall behov
for å si det.
Samtidig syns jeg også Stortinget har
et særskilt ansvar. Det er en tendens hos mange som går i retning av at det
er NSB som sitter med hovedansvaret alene. Men det er vedtak gjort i denne
salen som det også bør tas hensyn til når det gjelder ansvarsdelingen i
tiden som kommer. Jeg er glad for det signalet som statsråden kom med i
dag, at miljømål er viktigere enn framdriftsmål for banen, selv om begge
disse tingene henger nøye sammen. Jeg tror også det er viktig å understreke
at hvis banen ikke er ferdig på åpningsdatoen, får man en klart forverret
miljøsituasjon i Groruddalen.
Ellers syns jeg statsrådens
redegjørelse inneholdt noe jeg på mange måter var glad for, nemlig flere
usikkerhetsfaktorer enn skråsikkerhetsfaktorer. Jeg tror det er et nyttig
signal fra Regjeringen, som jeg også har registrert at Stortinget slutter
opp om, nemlig at man nå forholder seg mer til den realistiske delen enn man
kanskje - ikke minst også jeg - tidligere har gitt uttrykk for, at å bygge
baner, det gjør vi med enkelhet her i landet, uansett hvor det måtte være!
Men det er tydelig at situasjonen ikke er slik.
Jeg registrerer også det signalet
statsråden kom med til Stortinget om ytterligere miljøtiltak i Groruddalen.
Det hilser jeg med glede. For egen del ser jeg gjerne at statsråden i
samarbeid med Oslo kommune utarbeider en egen tiltaksplan for miljøet som
helhet i Groruddalen, for det er ingen tvil om at det har vært lagt føringer
for det tidligere da vi behandlet en større storbypakke i Stortinget. Så
jeg håper at det også er noe som nå kommer, når man først registrerer og
konstaterer de økende miljøfaktorer for groruddalsbefolkningens vedkommende,
uavhengig av Gardermobanen eller ikke.
Når det gjelder forslaget fra SV,
tilhører jeg flertallet som avviser forslaget. Men min henstilling er jo i
første rekke at vi foretar oss noe, noe jeg opplever Stortinget nå er inne
i, nemlig en mer eller mindre tverrpolitisk dugnad for å få gigantprosjektet
til å fungere ut fra de målsettinger som lå til grunn den gangen Stortinget
gjorde vedtak både om hovedflyplassutbygging og tilbringertjeneste.
Tron Erik Hovind (Sp) : Jeg støtter komiteens innstilling i denne saken, og
det gjør jeg på bakgrunn av det brevet som er referert fra
Samferdselsdepartementet i saksframlegget, og jeg gjør det ikke minst på
bakgrunn av den redegjørelsen samferdselsministeren gav i dag.
Det vurderes alternativer, og et av de
vurderte alternativer er, som ministeren redegjorde for, det som er
intensjonen i forslaget, utsettelse av åpningsdatoen. Det er problematisk i
sluttfasen, det skjønner vi, men det er ikke avvist på dette tidspunktet.
Jeg er glad for at ministeren i dag har tatt fokuset bort fra
ferdigstillelsestidspunktet og over til et miljøperspektiv. Men situasjonen
er ikke uproblematisk. Det er utfordringer i Groruddalen, og det er også
utfordringer i det området som ligger mellom Groruddalen og hovedflyplassen.
Fra bygrensen
og fram til Lillestrøm har vi
hovedbanen, og vi har veinettet oppover hele Romerike. Som jeg opplever
flyplassvedtaket, er det tre biter av det opprinnelige vedtaket som er
skjøvet litt ut i tid. Det ene er pir B på flyplassen, som er helt
uproblematisk og kan tas når flyplasselskapet bestemmer seg for det.
Når det gjelder veinettet, er
primærveinettet bra bygd ut, og behovet for økt kapasitet er etter
ministerens redegjørelse forholdsvis marginalt. Det er jeg glad for. Så
primærveinettet, E6 oppover, skulle det ikke være noe problem med. Men når
det gjelder sekundærveinettet - hvis det skulle skje noe med E6 - er det to
biter som er skjøvet ut i tid. Jeg tenker på Rv 174 rundt Jessheim og Rv
120 gjennom Nannestad, som som en del av flyplassvedtaket skulle rustes opp
for å være avlastningsveier. Det er skjøvet ut i tid. Får man trøbbel på
E6, vil det klart skape problemer i omgivelsene rundt.
I tillegg er det fra flyplasselskapets
side fokusert på parkeringsproblematikken. Det kan bli behov for økt
parkeringskapasitet. OSL har signalisert at de vil bygge ut mer, og det
stiller jeg meg litt undrende til sett opp mot en artikkel som stod i
Dagbladet i går. For det er betydelig parkeringskapasitet i drift på
yttersiden av flyplassgjerdet i dag. Men på grunn av innsigelser fra
Luftfartsverket får ikke dette parkeringselskapet utviklet seg.
Flyplasselskapet signaliserer at de trenger disse arealene i et
tidsperspektiv på 10 - 20 år. De setter gjennom det ned foten for at de
skal kunne utvikle seg og faser dem utover det tidsperspektivet. OSL
signaliserer bygging selv. Man burde kunne se litt større på dette, at
reguleringsgrensen ligger fast, bedrifter som ligger på yttersiden får
normale rammebetingelser, slik en er blitt enige om gjennom
reguleringsplaner og kommunedelplaner for å kunne dekke deler av den
kapasiteten det er behov for. Det er samfunnsmessig urasjonelt å bygge ned
noe som allerede fungerer for å bygge opp igjen samme kapasiteten bare med
en annen eierstruktur.
Jeg er klar over problemene i
Groruddalen, at det er store utfordringer der og at de må løses, men i dette
bildet tror jeg det også er riktig å løfte blikket litt videre nordover fra
Groruddalen. Det bor færre mennesker på Romerike, men det må være en dårlig
trøst når du er berørt, at det er færre som er berørt. For enkeltmennesket
er problemstillingen den samme, og derfor er det viktig å ha med hele
perspektivet når man nå skal vurdere alternative løsninger i en
interimsfase.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet.
(Votering, se side 1219)