Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken):

       Den 12. august 1996 ble det sendt en søknad fra Norges Idrettsforbund og Norges Musikkorps Forbund om tillatelse til å starte et nytt lotteri, kalt BingoLotto. Det gikk et helt år før søknaden ble ferdigbehandlet i departementet. Den ble da avslått.

       Norges Idrettsforbund trakk seg deretter fra prosjektet, men søknaden ble opprettholdt av Norges Musikkorps Forbund, med nye samarbeidspartnere: Norges speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norges 4H, Norsk Pensjonistforbund og Idrettens BingoLotto Forening. Den fornyede søknaden er ennå ikke ferdigbehandlet i departementet, til tross for at det nå er ca 16 måneder siden de første søknadspapirene ble oversendt.

       Stortingsrepresentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og Trond Helleland leverte derfor inn et privat forslag for Stortinget om at Stortinget skulle be Regjeringen om å tillate innføring av BingoLotto. Komiteens mindretall, representantene fra Fremskrittspartiet og Høyre, støtter dette forslaget, mens flertallet i stedet ønsker forslaget oversendt til Regjeringen for utredning og uttalelse. Flertallet viser til at Regjeringen ønsker å se saken i sammenheng med et bebudet lovforslag om endringer i lotteriloven og en tilleggsmelding til stortingsmeldingen om frivillige organisasjoner som er ventet våren 1998.

       BingoLotto er et lotteri der trekningen presenteres som et bingospill i et direktesendt tv-program for TV2. Det er imidlertid mulig å vinne selv om man ikke deltar i tv-programmet. Det er loddnumrene på loddseddelen som gir gevinst. I tillegg inneholder loddseddelen en bingokupong som det kan vinnes ekstragevinster på dersom bingovinneren ringer til studio under tv-programmet. De organisasjoner som står bak søknaden, har i alt 1,7 millioner medlemmer. De regner med å kunne selge inntil 600.000 lodd pr. uke, noe som tilsvarer ett solgt lodd pr. tredje medlem. Organisasjonene håper på å få en samlet inntekt på 200 mill. kr pr. år. BingoLotto har et omsetningstak på 15 mill. kr pr. uke. Maksimalt 15 % av inntektene vil gå til å dekke selskapets driftsutgifter, 50 % vil gå til gevinster, og 35 % av inntektene blir igjen til lokallagene, til organisasjonene som selger loddene.

       Som vi ser, har BingoLotto den store fordelen at de lag og organisasjoner som deltar gjennom loddsalg, ikke tar noen som helst økonomisk risiko, og de får inntekter avhengig av egeninnsats. Pengene går direkte til lokallagene, og vi slipper et byråkratisk fordelingssystem styrt fra toppen i organisasjonene. Et lokalt håndballag kan sette seg som mål at lagets ungdomsavdeling skal delta i en turnering i England og så sette medlemmene i sving med å selge lodd med dette målet for øye. På denne måten stimulerer BingoLotto dugnadsånden i laget og virker positivt på det lokale samholdet. Det fremmer positive verdier som innsats og dugnadsånd, i en tid da politikerne har sett det som nødvendig å nedsette en verdikommisjon. Samtidig er det en så pass enkel måte å samle inn penger på at det frigir tid til de aktivitetene medlemmene aller helst ønsker å drive med, enten det er å spille musikk eller å spille håndball.

       I Sverige er BingoLotto blitt så populært at det snart er i ferd med å bli hovedinntektskilden til de fleste landsdekkende organisasjonene. Det har gjort organisasjonene mindre avhengig av politiske vedtak fra lokalpolitikere som sliter med dårlig kommuneøkonomi, og mer avhengig av egeninnsats. Det er positivt både for kommunene og for organisasjonene.

       BingoLotto bidrar også til å styrke familiesamholdet, som mange politikere, spesielt fra Kristelig Folkeparti, mener er viktig. I Sverige kjøper BingoLotto-spillerne gjennomsnittlig to til fire lodd til seg selv og familien pr. spilleomgang. Det er en ubetydelig økonomisk belastning for husholdningen, men gjør det mulig for foreldre, barn og barnebarn å samle seg rundt et tv-apparat for å delta aktivt i et spill. I det hele tatt er ikke BingoLotto noe spill som medfører fare for overdrivelser. Justiskomiteen var i Sverige og fikk selv delta i et spill, og vi erfarte at det i praksis er umulig å følge med på mer enn et par lodd om gangen. Og i motsetning til i bingohaller begrenser spilletiden seg til den korte tiden tv-programmet varer. En representant for det svenske finansdepartementet sa da også ganske klart ifra om at spill i bingohaller har en usammenlignbar større risiko for å lokke folk til å spille mer enn de økonomisk tåler enn BingoLotto. I Norge er bingohaller tillatt, mens BingoLotto foreløpig er forbudt.

       Da tidligere statsråd Turid Birkeland satte foten ned for BingoLotto, ble det bl.a begrunnet med at det var nødvendig å beskytte interessene til Norges Fotballforbund - et av Norges største, mektigste og rikeste idrettsforbund. BingoLotto kunne redusere inntektene til Norsk Tipping, som finansierer Fotballforbundet, fryktet den daværende statsråden. Dersom det fortsatt er holdningen til motstanderne av BingoLotto, er det et skremmende eksempel på at de store og mektige, med solide talsmenn i sentrale posisjoner, lett kan overkjøre små og svake organisasjoner, som eksempelvis 4H og Bygdeungdomslaget.

       Komiteflertallet fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet sier seg usikre i forhold til hvilke konsekvenser BingoLotto « vil få overfor de organisasjoner som ikke deltar i BingoLotto ». De frykter at disse organisasjonene kan få problemer med sine inntekter. Jeg frykter ikke det.

       Undersøkelser fra Sverige viser at over halvparten av de personer som regelmessig spiller BingoLotto, gjør det fordi de ønsker å støtte foreninger og organisasjoner eller de barna som selger loddene. Med den positive holdningen vi vet at folk flest har til sitt lokalmiljø og lokale organisasjonsliv, vil nok mange fortsatt støtte organisasjonenes vanlige kakelotteri. I Sverige er det for øvrig slik at den totale omsetningen i spillemarkedet økte tilsvarende omsetningen av BingoLotto da BingoLotto startet opp. Og på toppen av dette: BingoLotto vil ikke i fremtiden begrense seg til et spill der bare dagens søkerorganisasjoner vil kunne være med. I Sverige har samtlige landsdekkende organisasjoner, med unntak av de politiske partiene, anledning til å delta gjennom loddsalg. I Norge er man allerede i gang med forhandlinger med Handikapforbundet og Handicapidrettsforbundet om tilslutning til BingoLotto. Initiativtakerne sier klart at de ikke har motforestillinger mot å utvide med flere organisasjoner, og departementet kan selvfølgelig stille forutsetninger om dette når søknaden innvilges. Det er derfor et relativt dårlig begrunnet argument flertallet her fremfører. Og om det hadde vært grunnlag for denne frykten, bør det ikke være opp til organisasjonene selv å ta initiativ, være kreative og finne nye inntektsmuligheter? Bør slike initiativ stanses fordi ikke alle andre har funnet på det samme? Forbyr vi Røde Kors å drive med automater fordi 4H ikke gjøre det samme? Forbyr vi oppfinnere å lansere et nytt produkt fordi ikke alle andre konkurrenter kan lansere det samme?

       Den holdningen som Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet har inntatt i denne saken, grenser etter min vurdering til det mest arrogante formynderi. Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet er enig med Regjeringen i at spørsmålet om å tillate BingoLotto må ses i sammenheng med en stortingsmelding om frivillige organisasjoner og et lovforslag om endringer i lotteriloven. Det betyr at Regjeringen ikke vil ta stilling til søknaden før langt ut på vårparten - tidligst.

       For det første er dette en temmelig arrogant behandling av søkerorganisasjonene og vitner om beslutningsvegring og udugelighet hos den politiske ledelsen i begge departement. Søknaden om BingoLotto har ligget i departementet i 16 måneder. Saksbehandleren har hatt måneder og år til å sjekke hvert eneste tenkelige for- og motargument og undersøke alle tenkelige konsekvenser. Også den nye regjeringen har hatt flere måneder til å tenke igjennom disse argumentene. Hvis man hadde hatt en slik beslutningsprosess i det private næringsliv, hadde de fleste bedrifter vært konkurs.

       For det andre: Regjeringens ekstreme sendrektighet og stortingsflertallets uvilje til å støtte Norges speiderforbund, Norges Bygdeungdomslag, Norges Musikkorps Forbund, Norske 4H og Norsk Pensjonistforbund i denne saken, som er så viktig for disse organisasjonenes økonomi, og som ikke koster det offentlige et rødt øre, gjør at det kan bli for sent - selv med et positivt vedtak i april-mai. Man har allerede strukket grensen langt i forhold til investorene, og det er grenser for hvor lenge TV2 kan holde en sendeflate til programkonsept som kanskje aldri blir noe av. Jeg håper derfor i det minste at representantene for regjeringspartiene og statsråden i denne debatten kan gi noen signaler om en snarlig positiv løsning.

       Regjeringen uttalte seg positivt om norske frivillige organisasjoner i sin tiltredelseserklæring. Venstres Odd Einar Dørum lovet i valgkampen å kjempe for BingoLotto. Statsminister Kjell Magne Bondevik uttalte til Dagsavisen Arbeiderbladet den 21. oktober at det bør veie tungt at mange frivillige organisasjoner ønsker BingoLotto. Det bør i det minste føre til at Regjeringen i den aller nærmeste fremtid kan gi søkerorganisasjonene anledning til å starte på ett års prøvebasis. Klare signaler om det bør komme i dagens debatt, dersom Kristelig Folkeparti og Senterpartiet skal beholde sin troverdighet i forhold til søkerorganisasjonene.

       Jeg er helt enig med representanten i at det er unødvendig å bruke for lang tid på å vurdere enkelte spørsmål. Det som imidlertid for meg og for Kristelig Folkeparti er et vesentlig spørsmål, er at vi ser de frivillige organisasjonene som en helhet, slik at vi ikke legger opp til ordninger som forfordeler og skaper vanskelige vilkår. Det er allerede så mange statlige spill i aktivitet på det norske markedet at det uten videre å innføre et nytt spill som attpåtil skal - slik jeg forstår representanten her nå - være under en slags svøpe fra TV2, vil være uheldig, fordi vi ikke har oversikt over konsekvensene. At det ikke vil føre til noen spillegalskap fordi det er begrenset til noen få kuponger som man kan kontrollere med en gang - ja, se det skal ikke jeg ta opp noen stor debatt om. Men det kommer nå i tillegg til det som vi allerede har av spill her i landet. Det betyr ikke at vi vil avvise BingoLotto, men på det nåværende tidspunkt finner vi at det ikke er riktig å si ja til dette. Vi må få en totalvurdering, og så får vi komme tilbake til det når den foreligger.

       Det er viktig at de ulike organisasjonene får gode vilkår; de er vesentlige bidragsytere i det norske samfunnet. Jeg vil spørre om representanten Simonsen tror at man uten videre kan overføre svenske tilstander til det norske spillemarkedet.

Jan Simonsen (Frp) : Et partis troverdighet står og faller selvfølgelig ikke med en enkelt sak, men i forhold til søkerorganisasjonene tror jeg faktisk at Kristelig Folkepartis troverdighet vil bli vesentlig svekket hvis man ikke benytter den anledning departementet har, til snarlig å komme med positive signaler om at man i det minste er villig til å gå inn på dette som en prøveordning.

       Nå argumenterte jo også representanten Marthinsen med at inntektsmulighetene som ligger i dette, er uforutsigbare. Man vet ikke nøyaktig hvor mange penger som vil komme inn, og hvordan de skal fordeles. Poenget er jo at de fordeles rettferdig fordi de fordeles etter egeninnsats. I hvilket som helst konsept for å skaffe inntekter til organisasjoner, eller næringslivet for den saks skyld, vil man ikke på forhånd helt nøyaktig kunne vite virkningene. Derfor bør man gå inn for en prøveordning, så får man se hvordan dette fungerer. Det syns jeg måtte være det minste lille håndslaget Kristelig Folkeparti kunne gi til Norges speiderforbund, Norsk Pensjonistforbund og de andre organisasjonene.

       Man ønsker å se dette i en helhet. Men nå har altså saksbehandlerne i departementet hatt 16 måneder til å vurdere helheten i dette forslaget om BingoLotto, og den nye regjeringen har nå sittet ved roret i noen måneder og hatt god tid til å vurdere alle sider ved denne søknaden. Spørsmålet er: Hvor lang tid skal man egentlig få lov til å bruke, når man vet at dette faktisk går ut over ganske mange mennesker i organisasjoner som til sammen har 1,7 millioner medlemmer?

       Vi er valde inn på Stortinget for å legge forholda til rette for både enkeltmenneske og organisasjonar her i landet. At Framstegspartiet lèt seg påverke av kommersielle, forretningsmessig interesser og spring desse sine ærend her på Stortinget, får bli Framstegspartiet sitt problem.

       I dag har vi mange aktørar på lotterimarknaden, og det er mange som nyt godt av dette økonomisk. For Arbeidarpartiet er det viktig, før vi eventuelt set i gang eit nytt pengespel, at det nye kan vere med og sikre oss ei rettferdig fordeling av midlane til alle.

       For Arbeidarpartiet er det viktig å ha ein politikk som gjev oss eit variert kulturtilbod og stor breidd i eigenaktivitetane. Opplevingar og utfolding saman med andre er nødvendig for å utvikle eit samfunn basert på fellesskap og ikkje minst deltaking. Vi ønskjer å stimulere til auka kulturaktivitet ved å løyve midlar over fellesskapet sitt budsjett. Vi ønskjer ikkje å flate ut verdiane alle frivillige - enkeltmenneske, lag og organisasjonar - står for, nasjonalt som lokalt, gjennom pengespel. Difor ønskjer vi å få ein god gjennomgang av verknadene og av eventuell fordeling mellom alle dei grupperingane i kultur- og idrettslivet som treng økonomisk støtte. Vi ønskjer også ei vurdering av og ein debatt om kva slike pengespel på fjernsyn vil gjere med oss menneske.

       Arbeidarpartiet er oppteke av ein kvardagskultur som kan vere med og gjere barn og ungdom sine oppvekstvilkår rikare, og slik legge grunnlaget for høgre livskvalitet og gje rom for bruk av krefter og evner på ulike nivå. Eg er difor redd for at å innføre eit nytt pengespel der ein sit passivt framfor tv-ruta og spelar bingo, vil redusere aktiv deltaking i kulturaktivitetane meir enn kva det vil gje i økonomisk bidrag. Vi ser klårt at det er naudsynt å gje økonomisk støtte til det frivillige arbeidet i lag og organisasjonar, men vi ønskjer å ha ei politisk styring med aktiviteten og også vere med og prioritere midlane. Slik forslaget no er presentert, har vi ikkje denne politiske kontrollen over kven som eventuelt seinare kan verte med, eller korleis fordelinga vert. Vi ser at slik forslaget no ligg føre, vil det kunne skape forskjellar som vil kunne skade enkelte frivillige aktivitetar. Det ønskjer ikkje Arbeidarpartiet å vere med på.

       Difor ønskjer Arbeidarpartiet å få ein betre gjennomgang og analyse av korleis dette eventuelt kan administrerast og korleis vi sikrar breidd, mangfald og likskap. Vi ønskjer ikkje å sette i gang fleire pengespel av denne karakter før vi anar rekkevidda og den eventuelle verknaden. Til det er vårt frivillige arbeid i lag og organisasjonar for verdfullt for nasjonen og for lokalmiljøet.

       Det var jo tydelig ut fra representanten Nistads innlegg at Arbeiderpartiet ønsker politisk styring av inntektene til organisasjoner og lag i Norge, slik det ble gjort i kommuniststatene i gamle dager. Er det ikke lenger noen grenser for Arbeiderpartiets ønske om detaljstyring av det norske samfunn? Når hun nå argumenterer med manglende politisk styring dersom man får lov til å komme med eget initiativ for å tjene penger, hva da med Norsk Tipping, der inntekten går til å dekke utgiftene til Norges Fotballforbund? Det gir jo ingen politisk styring, for man vet ikke hvor mange som tipper hver uke, og da vet man heller ikke hvor store inntekter Fotballforbundet får. Man har mistet styringen! Ønsker representanten Nistad å gripe inn mot Fotballforbundet?

       Jeg må bare få lov til å si at de holdningene som representanten Nistad gir uttrykk for i dag når det gjelder detaljstyring av vårt samfunn, trodde jeg faktisk vi var kvitt for mange år siden.

Astrid Marie Nistad (A) : Den bekymringa som Framstegspartiets representant Jan Simonsen har for meg og Arbeiderpartiet sin lyst, evne og vilje til å styre, tek eg ikkje så veldig tungt. Eg tek det ikkje så veldig tungt, for skal vi ha eit samfunn som utviklar seg slik at vi til kvar tid føler at det går den vegen som vi ut frå det nasjonale grunnlaget ønskjer det skal gå, må vi ha ei form for politisk styring. Vi i Arbeidarpartiet meiner at vi er nøydde til å ha ei form for politisk styring gjennom lover, gjennom forskrifter og gjennom den oppfatninga at vi må ha ei oversikt over, ein struktur på korleis vi ordnar økonomien til lag og organisasjonar, ikkje ei detaljstyring, men ein struktur på det. Og vi vil vete korleis den strukturen ser ut før vi eventuelt går inn og hjelper kommersielle selskap til å utnytte den pengemangelen som måtte vere i lag og organisasjonar. Så enkelt, men så viktig.

       Det er viktig med helhetlige vurderinger både av de frivillige organisasjonenes rammevilkår og av lotterimarkedet og lotteriloven. Spillet kan være med på å gi organisasjoner større inntekter, slik at det blir lettere å delta i og drive arbeid på frivillig basis. Men hvilke konsekvenser vil det få for de organisasjonene som ikke deltar i BingoLotto? Vi vet at noen organisasjoner er engstelige for at BingoLotto skal ødelegge markedet for deres spill og lotterier, fordi deres egne små lotterier blir uinteressante, og det igjen kan føre til problemer med å skaffe seg inntekter. Slik kan noen organisasjoner tape på det som er en vinning for andre.

       BingoLotto er jo den nye formen for kakelotteri. BingoLotto gir musikkorps, 4H-lag, ungdomslag, idrettslag, speidere og pensjonistforeninger en mulighet til kjærkomne inntekter. Ta mitt gamle musikkorps, musikkorpset i Ål, som har 42 medlemmer. Dersom musikantene der klarer å selge sju-åtte lodd i hver spilleomgang, vil korpset sitte igjen med en netto på over 100.000 kr i året. Det fine med BingoLotto er nettopp at det stimulerer til innsats i lag og organisasjoner, for det er de lag og organisasjoner som selger lodd, som sitter igjen med gevinsten, altså de som gjør en innsats.

       Så sier representanten Wisløff Nilssen i sitt innlegg at BingoLotto har vært prøvd før og det var ingen suksess. Samtidig er hun bekymret for at ikke alle får lov til å delta på grunn av det taket som er satt. Ser ikke representanten at det er en viss motsetning mellom det hun her sier? Hvis det er slik at dette ikke var noen suksess forrige gang, burde det vel heller ikke være noen fare ved å sette tiltaket i gang, for da ville det jo ikke gå ut over andre organisasjoner.

       Det som blir mitt spørsmål til representanten fra Kristelig Folkeparti, er: Hvorfor kan ikke Kristelig Folkeparti i det minste gå inn for en prøveordning på ett år? Det ville jo være den beste måten å få prøvd ut konseptet på og se hvordan dette lotteriet vil slå ut i markedet, og hvordan de frivillige organisasjonene vil håndtere det. Gi BingoLotto en sjanse, Kristelig Folkeparti!

Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Vi går ikke imot BingoLotto, men vi vil avvente det arbeid som skal gjøres i departementet, for å få en helhetlig vurdering. Det er det som er det helt avgjørende, at en ikke tar ut en bit og gjør et vedtak nå som kan få konsekvenser vi i dag ikke helt ser hvordan kan slå ut.

       Jeg nevnte ikke at det var noe tak, men at det forrige BingoLotto-forsøket ikke var vellykket. Det var mange årsaker til det, som ikke behøver å komme igjen, men jeg synes at en skal ta litt lærdom av det man opplevde, de erfaringene man fikk, og se om det kanskje skal legges opp på en annen måte hvis vi igjen skal prøve BingoLotto i Norge. Jeg ser ikke at en prøveordning er noe bedre enn å få en skikkelig utredning først. Derfor holder vi på komiteens tilråding.

Jan Simonsen (Frp) : Representanten Wisløff Nilssen vil ikke være med på å kjøre denne saken så raskt gjennom systemet. Men nå har denne søknaden ligget i systemet i 16 måneder, og representanten kan da umulig mene at den er blitt behandlet med noe hurtigtogsfart. Jeg kan forstå at en del organisasjoner som ikke selv har vært med på å fremme denne gode ideen, er redd for at det kan gå ut over deres egne inntekter, men først og fremst har jo motargumentene kommet fra Norsk Tipping. Man frykter mindre inntekter til Fotballforbundet. Mitt spørsmål er: Hva så? Nå er det ingenting som tyder på at det vil skje, men sett at det likevel hadde skjedd at Norges Fotballforbund fikk litt mindre inntekter og Norges speiderforbund litt mer inntekter? Hva er det egentlig som gjør at Norges speiderforbund har mindre verdi enn Norges Fotballforbund?

       Kristelig Folkeparti ønsker å utsette saken og vente på et lovforslag om lotteritilsyn. Jeg må si at jeg har store problemer med å se sammenhengen mellom dette lotteritilsynet og BingoLotto. Et lotteritilsyn vil man vel kunne få uavhengig av om man tillater BingoLotto. Dessuten venter man også på en melding om frivillige organisasjoner. Men mitt spørsmål er: Er ikke Kristelig Folkeparti redd for at det kan bli for sent, som jeg argumenterte for i mitt innlegg, og at man dermed sparker ben under et konsept som fremmer dugnadsånd, initiativ, egen innsats og familiesamhold? Jeg trodde med respekt å melde at dette var verdier som Kristelig Folkeparti holdt så høyt at de ikke ville være med og ta risikoen for at de blir ødelagt.

Åse Wisløff Nilssen (KrF) : Representanten hevder at saken har vært i systemet veldig lenge - 16 måneder. Det er så. Det ble gitt et avslag i august på den første søknaden.

       I justiskomiteen har vi ikke hatt denne saken så lenge. Og et er som politiker i justiskomiteen jeg må forholde meg til denne saken og gjøre de vurderinger som skal til.

       Når det gjelder lotteriloven, er det ikke bare én ting, det skal i den sammenheng også ses på eventuelle endringer i loven.

       Det var spørsmål om det ikke kan bli for sent, og da vil jeg svare: Det går ikke an å presse en sak av en slik karakter gjennom uten å føle at en har oversikt og har fått mulighet til å ta en helhetsvurdering. Og det må vi som politikere både forvente at vi skal få tid til, og det må vi også få lov til å gjøre.

       Disse lag og foreninger nedlegger en enorm innsats, med mange og lange arbeidstimer. Men de har ett økende problem - det har blitt vanskeligere og vanskelige å finansiere virksomheten. De ber ikke staten om hjelp, men de gamle loddbøkene har langt på vei måttet vike for statlige spill, som gir store statlige inntekter. Og alle vi foreldre med barn i Speideren, musikkorpset eller håndballaget vet at det tross alt er begrenset hvor mange kakelotterier en kan holde i løpet av et år.

       Likevel ligger det en egenverdi i å kunne skaffe inntektene selv:

       BingoLotto er en mulighet til å skaffe lagene inntekter basert på egeninnsats. Selger en åtte bingobrett, får idrettslaget dobbelt så mye som hvis en selger fire. Og bingo er ikke et skummelt pengespill for småbarn, det vet alle som har vært i et bingolokale. Her kan pensjonister og familier hygge seg for en rimelig penge. Familiebingo på tv ville vært et greit underholdningstilbud, men ville først og fremst gitt mulighet til fortsatt drift for tusenvis av lokallag som sliter med å få endene til å møtes.

       At Arbeiderpartiet sa nei til dette da de satt i regjering, forundrer meg overhodet ikke. Arbeiderpartiet har alltid ment at det var best at staten tar inn og staten deler ut, og Astrid Nistad har vært inne på behovet for politisk kontroll.

       Men da må den frivillige sektor bruke tiden sin til å drive lobbying mot staten istedenfor å greie seg selv. Det i seg selv fører til sentralisering, og de store organisasjonene får mer makt på bekostning av lokallagene.

       Videre tar det bort det viktige egeninnsatselementet, at de som står på, sitter igjen med mer enn de som ikke gjør det. Det fjerner en viktig verdi i Frivillighets-Norge, verdien av egeninnsats.

       Statsminister Bondevik sa i sin redegjørelse om verdikommisjonen nettopp det som har vært så sentralt for konservatismen og for Høyre da vi tok opp dette forslaget. Han sa at mellom staten og individet finnes det sivile samfunn - nærmiljøet, det frivillige foreningslivet - og at deres betydning er blitt undervurdert både i sosialistisk og liberalistisk ideologi. Han sa at det er i disse mellomliggende fellesskap vi formes som mennesker. Han sa at det er nettopp i idretten og barne- og ungdomsorganisasjonene at barn opplever fellesskap, utvikler ansvarsfølelse og lagånd - og hvor barn og foreldre opplever noe sammen.

       Derfor er jeg dobbelt skuffet i dag, skuffet over Kristelig Folkeparti, skuffet over statsministeren og skuffet over sentrum. Ikke engang et prøveår tok de sjansen på. Jeg vil legge til at en verdikommisjon blir meningsløs hvis vanlige folk opplever at ord og handling fra landets regjering og statsminister ikke henger sammen. At Kristelig Folkeparti ikke engang på dette området kunne løsrive seg fra arven fra Arbeiderpartiet i departementene, er nesten til å grine av.

       Justisminister Aure sier i et brev til komiteen:

« Det er ingen tvil om at lotteriene har betydning som inntektskilde for det frivillige organisasjonslivet, et organisasjonsliv som representerer verdifulle tilskudd til lokalsamfunnet på mange plan. »

       Det er jeg helt enig med henne i.

       Men søknaden skal i departementet først vurderes sammen med en tilleggsmelding som kommer. Når den kommer, vet vi ikke, og om den inneholder konkrete forslag, vet vi heller ikke.

       Min eneste trøst er at Regjeringen i hvert fall ikke har sagt nei for alltid, bare nå. Søkerne bak BingoLotto har ventet lenge, 16 måneder. Jeg håper det ikke er slik at dette neiet blir stående for alltid. Jeg håper at justisministeren vil signalisere at hun på nyåret tør fremme en sak som åpner for BingoLotto, der alle som ønsker det, kan få være med.

       Jeg vil så på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet ta opp forslaget i innstillingen.

       Finn Kristian Marthinsen (KrF) : Jeg synes det var veldig mye godt i det innlegg som representanten Krohn Devold holdt. Jeg kunne på vegne av Kristelig Folkeparti underskrevet på svært mye av det som ble sagt. Men jeg tror nok jeg ville være varsom med - ja, jeg tror jeg nesten ville tatt avstand fra det - å knytte verdiene til BingoLotto. Jeg tror verdiene helt riktig, som påpekt, ligger i forholdet mellom familiens medlemmer. At det skal ligge i familiens spill på lørdagskveldene, er jeg mer tvilende til. Men jeg ønsker å understreke det som har vært hevdet fra Kristelig Folkepartis side i debatten så langt, nemlig at det at vi nå sier at vi ikke er klar til å gå for innføring av BingoLotto, ikke er ensbetydende med at vi for all framtid er motstander av det. Det kan tenkes at vi, dersom det i den store sammenhengen viser seg å være et brukbart middel til å bedre organisasjonenes livsvilkår, vil stemme for det og gå for det. Men vi ønsker å se disse tingene i sammenheng og ikke bare hive oss på dette forslaget, og vi har, som Kristelig Folkepartis fraksjonsleder påpekte, hatt liten tid i komiteen til å sette oss inn i dette.

       Jeg vil spørre Krohn Devold om ikke også Høyre synes at det er viktig å se organisasjonenes totale økonomiske grunnlag i perspektiv før man går på enkelttiltak som kan favorisere enkelte på bekostning av andre som allerede sliter.

Kristin Krohn Devold (H) : Den ideelle løsning er selvfølgelig at vi ser alle tenkelige detaljer i en sak før vi tar beslutning. Men vi lever i virkelighetens verden, og da må vi av og til stikke fingeren i jorda og spørre: Hva er problemet, og hvordan kan vi få en løsning innen rimelig tid?

       Problemet er altså at alle disse frivillige lag og foreninger som det sies så mye pent om i forbindelse med verdikommisjonen, ikke kan leve av luft. Det koster å kjøpe inn antrekk til et musikkorps, det koster å drive Speideren, og de sliter med å få hjulene til å gå rundt. Det er problemet. BingoLotto kan være en løsning, for det har virket i Sverige, og vi tok opp dette forslaget fordi Arbeiderpartiet sa nei. Det er bakgrunnen.

       Jeg vil be Kristelig Folkeparti legge merke til én ting, og det er at Kristelig Folkepartis talere her i salen faktisk er gjennomgående positive også til BingoLotto, men Kristelig Folkepartis alliansepartnere i innstillingen er Arbeiderpartiet, og Arbeiderpartiets talere her i salen er gjennomgående meget negative. Jeg ber Kristelig Folkeparti tenke på hvem man her lener seg på, hvem man her har et verdifellesskap sammen med, og hvem man tradisjonelt har stått langt fra, ut fra deres ønske om å styre og kontrollere alt, ha politisk styring med hver krone, ta den inn før en deler den ut igjen. Det er ikke forenlig med egeninnsats. Det gir likhet, men en mister noe annet på veien.

       Når det gjelder det Dok.nr.8-forslaget vi har til behandling her i dag, representerer det noe nytt, og utvider på en måte arenaen når det gjelder spill. Så vidt jeg har forstått, har en ulike erfaringer med BingoLotto. I Sverige ser det ut til å fungere bra, noe komiteen ved selvsyn kunne konstatere under sitt besøk i nabolandet.

       Hvis det fortsatt ikke skulle være klart for alle, betyr ikke flertallets tilråding i dag at vi sier ja eller nei til innføring av BingoLotto i vårt land. Vi vet at aktørene på lotterimarkedet er mange, og flere av disse nyter godt av midler fra mange forskjellige lotteriformer. Gjennom politisk innflytelse på dette markedet er det mulig å sikre en rettferdig fordeling av de totale inntektene fra de statlige spill og de private lotterier, mellom aktørene.

       Vi er kjent med at Regjeringen skal legge fram en proposisjon for Stortinget i vårsesjonen om opprettelse av et statlig lotteritilsyn og øvrige nødvendige endringer i lotteriloven. Rammevilkår for de ulike lotteriformer samt alternativer og tiltak med sikte på å oppnå en rettferdig fordeling av organisasjonenes andeler i lotterimarkedet vil bli skissert i proposisjonen.

       Når det er slik at et valgløfte om 100 mill. kr i et fond egentlig koker ned til å være et signal om at man er glad i musikk, burde man ikke da i det minste tillate denne og andre organisasjoner å tjene penger på egen hånd når de kommer med et positivt initiativ? Og hvis man mener det, må man gripe muligheten nå mens den er til stede og før den forsvinner.

       Representanten Nymo sa i Politisk kvarter i NRK P2 12. desember at Senterpartiet ønsker et bedre beslutningsgrunnlag. Hva kan gi et bedre beslutningsgrunnlag enn å prøve ut virkningen av BingoLotto for en tidsperiode på f.eks ett år? Kan representanten Nymo tenke seg å arbeide for at departementet nå kommer med et forslag ganske kjapt om i det minste å akseptere en prøveperiode, slik at man får et best mulig beslutningsgrunnlag når dette skal ses i sammenheng med andre inntekter til frivillige organisasjoner og lag?

Tor Nymo (Sp) : Det er selvfølgelig overhodet ikke noe belegg for å hevde, som noen representanter her i dag har forsøkt, at Høyre eller Fremskrittspartiet er mer positiv til de frivillige organisasjoner og det de står for, enn de partiene som representerer flertallet - jeg holdt på å si snarere tvert imot. Poenget er at vi i dag ikke sier nei eller ja til innføring av BingoLotto, men vi ber om respekt for at vi ønsker å få en vurdering fra departementets side, og ser det i sammenheng med det som er bebudet fra Regjeringen.

       Jeg vil også tro at når den engasjerte saksordfører Simonsen skreller vekk den smule verbale floskler han har brukt i debatten, vil han kunne møte etter jul, når vi skal ta konkret stilling til dette, og finne ut at vi på et bredere beslutningsgrunnlag har satt ned foten for det ene eller det andre.

       press. Vi bruker den tiden vi mener er nødvendig for å foreta en forsvarlig behandling av saken. Det gjelder i denne saken som i andre saker der representanten Simonsen har gitt uttrykk for at vi kjører vårt løp i komiteen uavhengig av de krefter som måtte ønske å påvirke utfallet.

Jan Simonsen (Frp)
(fra salen):

       Jeg ber om å få rette opp en misforståelse.

Tor Nymo (Sp) : Så fikk vi bekreftet det som vi hele tiden har sagt, at vi har foretatt en forsvarlig behandling av dette. Jeg tror nok at hvis representanten Simonsen - jeg holdt på å si som hans partileder sa tidligere her i dag - bruker juleferien til å se hva som egentlig står i innstillingen, vil han både få en god jul og han vil komme tilbake på nyåret med tilstrekkelig kunnskap, slik at vi får en løsning som kan være til beste for de frivillige organisasjoner.

Presidenten: Flere har ikke bedt om replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 1344)