Statsråd Dag Jostein Fjærvoll : Siden Planleggings- og samordningsdepartementet er et av de departementene som er spesielt nevnt i innstillingen, har jeg på vegne av arbeids- og administrasjonsministeren behov for å si følgende:

       Som komiteen bemerker, er kvaliteten i pensjonsutbetalingene fra Statens Pensjonskasse ikke god nok. Antallet feil i pensjonsutbetalingene har vært for høyt. Spesielt har utviklingen i 1996 og 1997 ikke vært tilfredsstillende. Den gjennomsnittlige feilprosenten i 1996 var på 5 % og i 1997 på over 6 %. Jeg har derfor ansett det som nødvendig å sørge for at det gjennomføres flere tiltak i Statens Pensjonskasse for at beregninger og utbetalinger av pensjoner skal gjennomføres på en effektiv og kvalitetsmessig tilfredsstillende måte.

       For det første vil jeg nevne at de langsiktige tiltak i utviklingsprosjektet, altså det teknologiske omstillingsprosjekt, forkortet kalt TOPP-prosjektet, fortsatt er meget høyt prioritert og er i rute i henhold til planen. Prosjektet er planlagt avsluttet innen 1. januar 2000. Jeg mener at det er gjort en nødvendig og riktig langsiktig prioritering gjennom TOPP-prosjektet. Dette prosjektet er en grunnleggende forutsetning for en bedre resultatoppnåelse på sikt. TOPP-prosjektet gjennomføres i løpet av seks år. Grunnen til den lange varighet av prosjektet er at det er en krevende oppgave å tilpasse et fullstendig nytt IT-system, som i størst mulig grad skal automatisere pensjonsberegninger og utbetalinger.

       Jeg kan i denne sammenheng nevne at lov- og regelverk samt beregninger og samordninger knyttet til det norske pensjonssystemet, er svært omfattende og kompleks. Blant annet fordi TOPP-prosjektet er krevende og trekker ressurser bort fra løpende oppgaver i Statens Pensjonskasse, vil ikke Pensjonskassen kunne forvente vesentlig effekt på kvaliteten i pensjonsutbetalingene før mot årtusenskiftet. Under den krevende fasen, med bl.a omorganisering som følge av TOPP-prosjektet, var det ikke uventet at Statens Pensjonskasses resultatoppnåelse midlertidig kunne bli noe forverret før den ventelig blir bedre. Pensjonskassen trenger å konsolidere seg, få på plass TOPP-prosjektet for å redusere feilutbetalingene og dermed kunne møte nye utfordringer med betydelig økning i antall pensjonister.

       Statens Pensjonskasse har de senere år blitt pålagt økte arbeidsoppgaver, samtidig som antallet pensjonister har økt. Resultatet er at Pensjonskassen i dag har betydelige restanser og ikke minst for dårlig kvalitet i de historiske medlemsdata som skal nyttes i pensjonsberegningene. Disse to forhold er de viktigste årsaksfaktorer til at kvaliteten i pensjonsutbetalingene ikke er tilfredsstillende. Restanser påvirker resultatoppnåelsen indirekte ved at det er en påviselig sammenheng mellom arbeidsbelastning og feil i saksbehandlingen. Arbeidsbelastningen er igjen den viktigste forklaringen på at Statens Pensjonskasse i hvert av årene 1996 og 1997 hadde en « turn-over » på til sammen nesten 25 %. Dårlig kvalitet i medlemsdata skaper også merarbeid og økt arbeidsbelastning. På sikt må kvaliteten i disse dataene, som er innputt i pensjoneringsprosessen, bringes på plass for at man skal oppnå den ønskede effekt av de investeringer som gjøres i TOPP-prosjektet.

       Jeg har i tillegg til videreføringen av utviklingsprosjektet besluttet at Statens Pensjonskasse gjør følgende prioriteringer i 1998:

       Jeg tar i tillegg sikte på å gjennomgå Statens Pensjonskasses rammebetingelser, organisasjon og finansiering, slik at en er sikker på at virksomheten er i stand til å ta hånd om de virkelig store pensjonistkull etter år 2000. Fra i dag og fram til år 2020 vil antallet pensjonister i Statens Pensjonskasse nesten fordobles.

       Jeg mener at disse tiltakene gradvis vil forbedre kvaliteten i løpet av 1998. Målet er at ved utgangen av 1998 skal feilutbetalingsprosenten være mindre enn 4. Jeg vil imidlertid igjen understreke at før utviklingsprosjektet er sluttført, restansene fjernet og kvaliteten i historiske medlemsdata er brakt på et tilfredsstillende nivå, vil en fortsatt måtte leve med noe feil i utbetalingene av pensjoner fra Statens Pensjonskasse. Siktemålet er at i år 2000 skal virksomheten i Statens Pensjonskasse være på et tilfredsstillende nivå og i forhold til Stortingets og Regjeringens forutsetninger.

Jørgen Kosmo (A) : Ettersom statsråden selv tok initiativ til et innlegg, har jeg bare lyst til å understreke to ting.

       Etter komiteens oppfatning er hovedoppgaven til Statens Pensjonskasse å sørge for at de som skal ha pensjon, får pensjon, og at de får rett pensjon. Jeg er vel kjent med og jeg forstår godt at Statens Pensjonskasse har en rekke utfordrende oppgaver i fremtiden. Men jeg finner grunn til å understreke, på bakgrunn av Riksrevisjonens rapport og komiteens innstilling, at det er ingenting som er viktigere enn at en sørger for å få en slik organisering av arbeidet i Statens Pensjonskasse at folk får rett pensjon. Hvis man ikke makter det, har det nesten ingen hensikt å jobbe med framtidsrettede spørsmål.

       Jeg finner grunn til å understreke at når antall feil i saksbehandlingen er mer enn fordoblet de siste to årene uten at departementet har grepet inn, finner komiteen det meget betenkelig, og komiteen har lagt meget stor vekt på at dette arbeidet må gis førsteprioritet, slik at folk får den pensjonen de har krav på.

Presidenten:

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, se side 1712)