Carl I Hagen (Frp) : Dette er en kort og enstemmig innstilling. Jeg har allikevel funnet grunn til å fremføre noen bemerkninger om et spesielt forhold som berøres av Riksrevisjonens konstitusjonelle kontroll.

       Det jeg ønsker å sette spørsmålstegn ved, er om en fra Regjeringens side har den nødvendige etterlevelse av de formelle lover og regler, eller om det generelt er slik det er avdekket i ett forhold, i selskapet Telenor, en slendrian når det gjelder å følge lover og regler. Det kan nemlig tyde på det. Det virker som om man ikke helt har oppfattet at det inntrer en endring når selskaper som tidligere har vært etater eller statsforetak, blir omdannet til aksjeselskaper. Det virker som om man på departementshold i realiteten ikke har erkjent at myndighetsutøvelsen ikke lenger skjer fra departementet i henhold til statsforetaksloven § 23. I det øyeblikket et selskap blir et aksjeselskap skjer myndighetsutøvelsen på generalforsamlingen. Det er enkelte som går rundt og tror at et menneske kan være en generalforsamling.

       I Telenor har ikke de generalforsamlingene vært avholdt som vedtektenes § 10 tilsier. Jeg er litt forbauset over at ikke Riksrevisjonen har påpekt dette i sitt dokument. Jeg går ut fra at etter denne debatten vil Riksrevisjonen bli noe nøyere med å påse at flommen av informasjon av formell art fra et aksjeselskap til eier fremlegges på generalforsamlingen. Generalforsamlingen er et møte hvor man fører protokoller, og hvor det er mennesker til stede. Det faktum at et av disse menneskene er en statsråd eller en annen person som har fullmakt fra eieren, staten - det er staten som er eier - til å stemme på generalforsamlingen på vegne av aksjene som staten eier, må ikke blandes sammen med at denne personen som utøver stemmerettsansvar på generalforsamlingen, i seg selv er en generalforsamling. Når det står i Telenors vedtekter nesten det samme som i statsforetaksloven § 23 om å forelegge generalforsamlingen en rekke viktige spørsmål, så skal det forelegges på generalforsamlingen - det er et møte og en protokoll. Det er ikke nok å snakke med en embetsperson eller en statsråd i departementet.

       Det skulle ikke forundre meg om noe av den samme slendrian kan avdekkes i en del av de andre store aksjeselskapene. Det har vært tegn til det i Den norske Bank og Christiania Bank og Kreditkasse, og kanskje også andre, i forbindelse med ulike syn på utbytte.

       Jeg vil gjerne få lov til å rette en slags anmodning til statsrådene og til Riksrevisjonen om å sørge for at de lover og regler av formell art som foreligger, følges. Det er ikke for moro skyld man endrer et foretak fra å være et statsforetak som styres av departementet i henhold til § 23 i statsforetaksloven, til å bli et aksjeselskap. Det er nettopp for å gi styret og ledelsen langt større frihet, men også ansvar, og den skal klarlegge beslutningsprosessen for en generalforsamling - som er et møte, og ikke en person.

       Jeg håper dette er noe som Riksrevisjonen også vil legge seg på sinne når den utøver sin konstitusjonelle kontroll, for i henhold til ansvarlighetslovens bestemmelser er det klart at det påligger en statsråd et konstitusjonelt ansvar for å sørge for at de lover og regler som gjelder på et område, følges, og at de ikke later som om de ikke eksisterer.

Statsråd Gudmund Restad : Siden samferdselsministeren er forhindret fra å være til stede her i dag, har jeg påtatt meg å registrere om det kommer anførsler på hans område, og det gjorde det nå. Jeg vil ikke kommentere de anførslene som kom, men jeg skal sørge for at samferdselsministeren leser referatet fra Hagens innlegg nøye.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.

       (Votering, se side 1712 f.)