TALERE:
Svein Ludvigsen (H) (ordfører for saken):
Saken dreier seg om Stortingets kontrollorgan overfor etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenesten. Bakgrunnen for den er forslag i Dok.nr.8:31 (1997-1998), fra stortingsrepresentantene Hans J Røsjorde og Carl I Hagen.
Det er en samlet komite, dvs. Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og SV, som står bak forslagene, som til en viss grad følger opp intensjonene i forslagsstillernes Dok.nr.8:31. Komiteen foreslår endring i § 1 første ledd i instruksen om kontroll med EOS-tjenestene som innebærer at Presidentskapet skal innstille til valgene av medlemmer til EOS-utvalget som Stortinget endelig skal gjøre. I tillegg foreslår komiteen at Presidentskapet skal foreta en evaluering av ordningen med EOS-utvalget før utløpet av stortingsperioden i 2001.
Komiteen har i sine merknader sterkt argumentert for at det avgjørende er å sikre en kontroll med de såkalte hemmelige tjenester som skaper bred tillit. Samtidig må kontrollen ha en organisering som sikrer nødvendig kontinuitet, tillit og integritet overfor tjenestene.
Det er grunn til å understreke at overvåkingstjenesten, sikkerhetstjenesten og den militære etterretningstjenesten fortsatt er av avgjørende betydning for Norges sikkerhet. Om vi ikke lenger har et klart definert trusselbilde med en klar potensiell fiende, er andre mulige farer fortsatt til stede. Dette gjør det nødvendig med effektive hemmelige tjenester for å kartlegge og bekjempe potensielle sikkerhetstrusler.
Da debatten om Lund-kommisjonens rapport og Berge Furre-saken gikk som høyest i fjor, ble det uttalt at POT lå med brukket rygg. Jeg vil ikke nødvendigvis gå god for den karakteristikken, men jeg vil understreke nødvendigheten av at tjenestene har et kontrollsystem som også tjenestene har tillit til og et godt samarbeid med for å kunne fungere etter hensikten. Tjenestene er avhengig av at de kan føle trygghet når de gir opplysninger til utvalget, og de må føle at det er en demokratisk kontroll.
Det ble avdekket kritikkverdige forhold innenfor primært POT under behandlingen av Lund-kommisjonens rapport. Disse forholdene har vist at det er nødvendig med parlamentarisk og demokratisk kontroll. Dette er spesielt viktig av hensyn til tjenestene selv, fordi de skal ha troverdighet i befolkningen. Tjenester som opererer på siden av det vanlige rettssystemet og de normale forvaltningsprinsippene og med helt spesielle fullmakter når det gjelder muligheter for å kontrollere og overvåke mennesker i det norske samfunn, er helt avhengig av høy troverdighet med hensyn til at disse virkemidlene ikke blir brukt til andre formål enn å sikre befolkningens og nasjonens sikkerhet. For at dette tillitsforholdet skal etableres, må det være en bred representasjon fra de politiske miljøene i kontrollorganene.
Komiteen mener det fortsatt er naturlig at kontrollen blir tilknyttet demokratisk styring gjennom en parlamentarisk oppnevning. Politikere med partipolitisk erfaring skal ikke ekskluderes fra å bli valgt til utvalget. Men den tidligere praksis med at partiene i Stortinget fordelte medlemmene seg imellom ut fra styrkeforholdet, skal ikke Presidentskapet lenger legge til grunn for utvelgelsen, mener komiteen. Det betyr imidlertid ikke at man kan overse partipolitiske styrkeforhold. Men jeg vil understreke det en enstemmig komite sier i sine merknader, at EOS-utvalget ikke skal være eller bli oppfattet som et partipolitisk utvalg.
I Storbritannia er det statsministeren som oppnevner medlemmene, og han rådfører seg med de parlamentariske lederne i Parlamentet. Der velger de såkalte seniorpolitikere, og har gode erfaringer med det.
Stortingets presidentskap er politisk sammensatt, og det er klart at Presidentskapet ikke kan, vil eller må være blind for at den parlamentariske tillit til utvalget ikke er upåvirket av utvalgets politiske erfaringsbakgrunn og sammensetning. Jeg minner i denne sammenheng om at det tidligere regjeringsoppnevnte utvalget nettopp fikk problemer med troverdigheten og tilliten overfor Stortinget og opinionen fordi man ikke følte nødvendig trygghet for avstand mellom tjenestene og kontrollørene. Når Presidentskapet nå skal forberede valgene for Stortinget, bør de legge merke til hva en samlet komite sier i sine merknader, nemlig at man godt kan være partipolitisk forankret uten at det behøver å gå ut over høy faglig integritet og politisk uavhengighet i behandlingen av saker i EOS-utvalget, og at et ekspertsammensatt utvalg, om jeg kan kalle det det, ikke imøtekommer Stortingets intensjoner med EOS-utvalget.
Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, EOS-utvalget, ble etablert ved lov av 3. februar 1995. Utvalgets medlemmer ble valgt 26. mars 1996. Utvalget har hatt hyppige utskiftninger, og enkelte av medlemmene har gått over i politisk aktive posisjoner. Dette mener komiteen ikke er heldig. Utvalget bør være preget av kontinuitet, og utvalget bør ikke være et springbrett for videre politiske posisjoner. En slik kobling kan skape troverdighetsproblemer for utvalget både overfor tjenestene selv og de politiske miljøene, og det er uheldig i forhold til behovene for kontinuitet.
I justiskomiteens innstilling fra 1993 var det flertallets mening at den parlamentariske erfaringsbakgrunnen kunne dekkes opp av tidligere stortingsrepresentanter. Høyre, og komiteen, er av den oppfatning at man ikke skal diskvalifisere tidligere politikere fra utvalget, slik forslagsstillerne opprinnelig ønsket. Det er nemlig ikke noe motsetningsforhold mellom integritet og politisk bakgrunn. Men jeg finner det naturlig å understreke det poeng at det bør være tidligere politikere, tidligere stortingsrepresentanter, som velges. La meg her også understreke at jeg med det ikke mener å rette kritikk mot noen bestemte personer, tidligere eller nåværende medlemmer av utvalget, men at det er et generelt synspunkt fra min side.
I enkelte tilfeller er det nødvendig at medlemmer har politisk bakgrunn for å sikre at utvalget har tillit i de politiske miljøene. Likevel ser jeg og komiteen at det er behov for å se sammensetningen av utvalget i et bredere perspektiv enn det rent partipolitiske. For å understreke dette foreslår en samlet komite at ansvaret for oppnevningene skal flyttes fra valgkomiteen, som er dagens praksis, til Presidentskapet. Det kan være nødvendig å se etter større faglig bredde i sammensetningen av utvalget, og det er riktig å se oppnevningen av dette utvalget mer ut fra helhetlige betraktninger og tillitsforhold enn ut fra bare eller rene partimessige fordelinger av antall medlemmer.
Jeg har følelsen av at Dok.nr.8:31-forslaget ble fremmet på grunnlag av flere konkrete situasjoner og politiske saker, i stedet for ut fra en vurdering av utvalgets funksjoner og organisering. Høyre er enig i at utvalgets medlemmer ikke må opptre som politiske aktører mens de sitter i utvalget.
Men på den annen side har utvalget kun fungert i halvannet år, og det er for kort tid til å danne seg et helhetlig bilde av ordningen og hvordan den har fungert. Dessuten har dette vært en periode som neppe kan sies - det får vi i hvert fall håpe - å ha medført normale arbeidsforhold for utvalget. I Høyre mener vi derfor, og komiteen er enig i det, at det er riktig å gi utvalget noe lengre tid til å fungere, slik at vi skaffer oss et bedre grunnlag for å vurdere hele ordningen. I den sammenhengen vil det være naturlig at man gjør en utredning og evaluering av oppnevning, størrelse, organisering, virksomhet og rapporteringsrutiner innen utløpet av denne stortingsperioden. Det er også hva komiteen anbefaler at Presidentskapet skal gjøre.
Med det anbefaler jeg Stortinget å stemme for kontroll- og konstitusjonskomiteens enstemmige innstilling.
Jørgen Kosmo (A)
(komiteens leder):
I likhet med saksordføreren har jeg lyst til å understreke at vi i Norge er nødt til å ha de tjenester vi her diskuterer et kontrollorgan overfor. Heldigvis er trusselbildet fullstendig forandret i forhold til hva det var under den kalde krigen. Heldigvis er det slik at det er ikke noen bestemt fiende som retter seg mot Norge, og som truer oss, og jeg understreker at det er en velsignelse. Men det betyr også at trusselbildet helt har endret karakter. Vi sitter i dag kanskje med et mer udefinert bilde av hvilke trusler vi står overfor. Det betyr at også disse tjenestene må gjennom omstillingsprosesser, må gjennom nye prosesser for hvordan man skal håndtere de oppdragene de er satt til å gjøre på vegne av det norske samfunn. Og det er veldig viktig at i disse prosessene skal det være slik at samfunnet skal ha full tillit til at disse tjenestene ikke tråkker over de terskler som må gjelde i et samfunn med de høye krav til rettssikkerhet som vi setter både for norske og i og for seg for utenlandske borgere.
Skal vi få dette til, må vi ha et kontrollutvalg som fungerer i den balanse som gjør at både tjenestene og samfunnet har tillit til at de gjør den best mulige jobb, og at de gjør den i Stortingets ånd. Jeg er derfor enig med saksordføreren i at det er helt åpenbart at dette utvalget bør oppnevnes, eller velges, av Stortinget. Jeg er også enig med saksordføreren i at for å kunne utføre en slik jobb, er det ikke nok bare å ha faglig kunnskap, man må ha samfunnserfaring, man må ha følelse for hva som rører seg i det samfunnspolitiske liv. Derfor er jeg enig i at det går ikke an å ha et system som ekskluderer politikere. Men det som jeg imidlertid vil advare sterkt imot, og som vi må medvirke til å komme bort fra, er at dette kontrollutvalget oppfattes som et utvalg som er partipolitisk sammensatt og gjennom sin jobb representerer ulike politiske partier. Jeg synes det har vært ganske håpløst at vi har brakt oss selv i en slik situasjon at når vi skifter regjering, må vi også skifte ledelse i dette kontrollutvalget.
Dette kontrollutvalget skal være Stortingets kontrollutvalg overfor tjenestene, det skal ikke være et kontrollutvalg som skal være opptatt av hvordan Regjeringen og de ulike statsråder tilfeldigvis er sammensatt politisk, og hvordan de bruker tjenestene til beste for det norske samfunn. Det er derfor kontroll- og konstitusjonskomiteen har understreket så sterkt den balansen som må være mellom å trekke på de politiske erfaringer som mennesker i dette landet har, og å unngå at vi får et partipolitisk sammensatt kontrollutvalg.
Vi er nå i en slik situasjon at vi skal foreta noen suppleringsvalg, og jeg synes at det bør være naturlig at vi gjennom disse suppleringsvalgene nå sørger for å få en ledelse som har en slik bred plattform at den kan fortsette selv om det kanskje skulle bli nødvendig å bytte regjering. Det betyr at denne lederen ikke må oppfattes som en partipolitisk representant. Det blir selvsagt et ansvar for Presidentskapet å sørge for å få den nødvendige balansen i kontrollutvalget, slik at alle samfunnsgrupper kan føle at nettopp deres gruppe er ivaretatt på en slik måte at overdimensjonering av enkelte utviklingstrekk ikke blir styrende for kontrollutvalgets arbeid.
Ved den evalueringen som skal gjøres, tror jeg vi vil være i stand til å trekke konklusjoner ikke bare ut fra et erfaringsgrunnlag for hvordan kontrollutvalget har forløpt, men også ut fra erfaringene ved at nå har både etterretningstjenesten og sikkerhetstjenesten fått et lovgrunnlag for sin virksomhet, gjennom et lovverk utformet av Stortinget. I tillegg vil vi forhåpentligvis i løpet av året også få en gjennomgang og en presentasjon for Stortinget av hvilket hjemmelsgrunnlag som skal ligge til rette for Politiets overvåkingstjeneste i forlengelsen av Danielsen-utvalgets innstilling.
Alle disse tingene under ett gjør at jeg føler meg ganske trygg på at det skal være mulig for Stortinget og for samfunnet å leve i full fortrolighet med at de tjenestene vi har bestemt oss for skal operere på dette meget vanskelige området, har samfunnets fulle tillit og den støtte de trenger i sin vanskelige jobb.
Odd Holten (KrF) : Både saksordføreren og komiteens leder har gitt en grundig gjennomgang av saken, Innst.S.nr.77, som bygger på Dok.nr.8:31 - et dokumentforslag som har til hensikt å endre instruksen for Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, det såkalte EOS-utvalget. I tillegg fremmer dokumentforslaget forslag om endringer til sammensetning av utvalget. Forslagsstillerne berører behovet for stabilitet i utvalget og betenkeligheten av å ha medlemmer i utvalget fra de enkelte politiske miljøer, ut fra den forståelse at det muligens kan bidra til en svekking av EOS-utvalget og skape manglende troverdighet at medlemmer også rekrutteres politisk.
Imidlertid står en samlet komite bak forslaget til vedtak, og gir bl.a uttrykk for at det ikke er ønskelig med hyppig utskifting av utvalgets medlemmer - noe Kristelig Folkeparti støtter - likeså at utvalgets viktige oppgaver medfører behov for stor grad av troverdighet og tillit. Ut fra dette må utvalget settes sammen på en best mulig måte faglig, og jeg understreker at man selvsagt ikke på generell basis kan avskrive politikere fra å sitte i EOS-utvalget. Jeg henviser i den forbindelse til Innst.S.nr.246 for 1992 -93 fra justiskomiteen:
« Den parlamentariske erfaringsbakgrunn som kan være nyttig å ha med i et kontrollutvalg, bør etter flertallets mening kunne dekkes ved at tidligere stortingsrepresentanter eventuelt blir oppnevnt. »
Denne vurderingen har komiteen merket seg - i tillegg til at selvfølgelig andre samfunnsgrupper også tas inn i dette viktige arbeidet, men altså ikke på en slik måte at tidligere politikere diskvalifiseres, fordi utvalget også har behov for medlemmer med parlamentarisk erfaring.
Videre er det grunn til å merke seg at komiteen mener det er grunnlag for en grundig evaluering på et senere tidspunkt knyttet til utløpet av denne stortingsperioden.
Kristelig Folkeparti vil imidlertid understreke at det ikke tidligere har vært grunn til å oppfatte EOS-utvalget som et partipolitisk utvalg. Det EOS-utvalget som har fungert hittil, har etter vår mening gjort et godt og grundig arbeid. Kristelig Folkeparti mener imidlertid at det er lettere for Presidentskapet å sikre at utvalget settes slik sammen at alle hensyn som bør tas, balanseres mot hverandre, og støtter derfor den foreslåtte endring.
En enstemmig komite slutter seg til forslaget til vedtak om å la Presidentskapet innstille til utvalget for Stortingets medlemmer.
Carl I Hagen (Frp) : Jeg tror det er veldig viktig at Stortingets kontrollvirksomhet utøves ved så bred oppslutning i Stortinget som mulig i forhold til de systemer som etableres, og at man prøver å finne frem til kontrollordninger som ikke er utøvelse av en partipolitisk prosess. Jeg tror at erfaringene f.eks med Riksrevisjonen i så måte er meget gode. Der har det vært tradisjon for at det er tidligere stortingsrepresentanter som sitter, men de har alltid hatt en arbeidsform som går ut på å prøve å komme frem til enighet, oversende sine rapporter til Stortinget i henhold til Grunnloven og lovverket og så trekke seg tilbake og overlate behandlingen til Stortinget - altså hva man kan kalle en relativt lav profil. Det har heller nesten aldri dukket opp en knallhard partipolitisk kamp i forbindelse med Riksrevisjonens arbeid.
Det var det som gjorde at også Fremskrittspartiet gav sin tilslutning til etableringen av EOS-utvalget i den formen det fikk. Vi hadde forhåpninger om at det ville ha en lignende arbeidsform og utføre et like grundig arbeid, med respekt for de lover og regler som styrte utvalget - vi håpet dette skulle gå bra. Enkelte ting tyder på at det kan ha vært en feilvurdering den gangen. Derfor tok vi initiativ til å få denne saken til behandling, og fremmet forslag om en annen oppnevnelse med en helt annen tenkning bak. Vi har i forbindelse med arbeidet i komiteen konstatert at vi ikke kunne få gjennom alle de ønskene som ligger i dokumentforslaget. Jeg konstaterer at vi ikke har fått gjennomslag for viktige poenger. Men vi syntes det var viktig heller å prøve å bidra til å få en felles oppfatning og en mest mulig samstemt komite, så vi erkjenner at vi har gitt oss på en del områder for å bidra til en flertallsinnstilling på de aller viktigste punktene. Vi konstaterer at når det gjelder selve oppnevningen, er det gjennomslag for at den skal skje etter innstilling fra Presidentskapet i stedet for valgkomiteen, altså at det ikke lenger automatisk er partiene som besetter plasser helt suverent etter en kvote basert på valgresultater. Det syns vi er et veldig viktig fremskritt, for når Presidentskapet oppnevnes, tar man hensyn til helt andre ting enn den partipolitiske sammensetningen. Så selv om vi ikke er 100 % tilfreds, er vi i hvert fall litt tilfreds med at vi på dette ene punktet har fått gjennomslag. Så får vi følge utviklingen i dette kontrollarbeidet videre og håpe at de som er medlemmer av EOS-utvalget, ser hen til Riksrevisjonen når det gjelder den praktiske utøvelsen av den jobben de skal utføre i dette vervet, ut fra at det er Stortinget som sådant som er oppdragsgiver og ikke det partiet som man tidligere eventuelt har vært aktiv i.
Kristin Halvorsen (SV) : Bakgrunnen for at dette forslaget er fremmet, skal ikke jeg spekulere i, men forslagets innhold betyr at forslagsstillerne ønsker seg tilbake til de gode gamle dager, den gangen da det var et kontrollutvalg overfor overvåkningspolitiet som ikke fungerte. Jeg har bare lyst til å si at den strukturen som forslagsstillerne ønsker seg for Kontrollutvalget, nemlig at det skal settes sammen av såkalt uhildede personer, er den samme som før det kontrollutvalget som Norge har hatt for overvåkingspolitiet i 30 år, og som fikk en meget drepende kritikk av Lund-kommisjonen.
La meg ta et par sitater fra Lund-kommisjonens rapport:
« Den nærhet som etableres gjennom møter med det kontrollerte organs sjefer i det kontrollerte organs lokaler, etablerer gjerne et miljø eller - om man vil - en personlig stemning (...) som ikke er velegnet for kritiske holdninger. »
Lund-kommisjonen skriver videre:
« På denne bakgrunn er det ikke overraskende at ingen av de saker som gjennom årene har vakt oppmerksomhet og som har medført et kritisk lys på overvåkingstjenesten, er blitt avdekket gjennom Kontrollutvalgets virksomhet. De er avdekket i media. »
Det systemet og den strukturen som forslagsstillerne i utgangspunktet har ønsket seg, er altså den struktur som ikke har fungert, og som har fått betydelig kritikk.
Vi kan oppsummere Lund-kommisjonens kritikk i følgende punkter:
Det ene er at de ikke har frambrakt noen av de sakene som faktisk var kritikkverdige. Det andre er at etter den nye overvåkningsinstruksen i 1977 skulle det være slutt på overvåkning på politisk grunnlag. Men den instruksstridige registreringen stoppet ikke, og Kontrollutvalget kritiseres for at man fortsatte en praksis på tvers av forbudet i overvåkningsinstruksen. Kommisjonen kritiserer også, som det tredje, at Kontrollutvalget ikke kan ses å ha reist spørsmål ved den uriktige regelforståelsen som ble lagt til grunn av forhørsretten og overvåkningstjenesten når det gjaldt 1960-forskriftens krav til konkretisering av begått straffbart forhold, idet utvalget i det vesentlige har begrenset seg til å påse at forhørsrettens beslutninger har foreligget. Kontrollutvalget hadde heller ingen innvendinger mot overvåkningstjenestenes omfattende registrering av overskuddsinformasjon, en registrering stikk i strid med den uttrykkelige bestemmelsen i forskriftens § 3. Det siste punktet er at Lund-kommisjonen finner det forbausende at ikke det tidligere Kontrollutvalget i større utstrekning satte fingeren på manglene i regelverket om personellsikkerhetstjenesten i Sikkerhetsstaben, som også lå innenfor Kontrollutvalgets arbeidsområde. Lund-kommisjonen gav altså den måten Kontrollutvalget tidligere var organisert på, helslakt. Det er det systemet som fungerte i 30 år, som ikke tok opp noen overtramp, og som ikke hindret at tusenvis av mennesker ble ulovlig overvåket.
Stortinget og det demokratiske system tok ansvaret i denne situasjonen. For det første ble Lund-kommisjonen nedsatt - og man gikk igjennom dette - og for det andre tok man ansvaret for å lage en systemendring for å få mer effektiv kontroll med overvåkingstjenesten. Den systemendringen ligger i måten EOS-utvalget i dag sammensettes på - en systemendring som skulle endre Kontrollutvalgets mulighet for å drive faktisk kontroll med overvåkingstjenesten. Det er denne omkampen om systemendringen som forslagsstillerne egentlig ønsker seg, og det på bakgrunn av at det er fire personer som har trukket seg fra utvalget.
La meg bare si helt klart: I SV syns vi ikke det er lurt at man har et utvalg av denne karakter, med hyppige utskiftninger. Det bør være et stabilt utvalg - men det kan jo forklares som nybegynnerfomling at man skifter ut medlemmer på denne måten. Dels var det nok noen av de utnevnte som ikke ante hvilket omfang et sånt utvalg skulle få arbeidsmessig, dels er det selvfølgelig ikke heldig at man går fra denne type kontrollutvalg inn i utøvende posisjoner. Det bør derfor utnevnes medlemmer til dette kontrollutvalget som det ikke synes aktuelt skal bli statsråder eller statssekretærer. Dette er erfaringer - det er det bred enighet om - som partiene selvfølgelig har tatt innover seg når nye forslag på navn skal gis til Presidentskapet i forbindelse med nyoppnevninger til utvalget.
Hvis det var sånn at det nye kontrollutvalget for overvåkingstjenesten ikke hadde gjort jobben sin, kunne man kanskje si at det var et poeng å endre - hvis det altså hadde vært like tafatt og gjort en like dårlig jobb som det forrige kontrollutvalget. Da kunne man ta opp spørsmålet om man skulle endre måten å sammensette Kontrollutvalget på, og lage en systemendring. Men dette kontrollutvalget har jo gjort jobben sin - det er jo nettopp det det har gjort! Hele Berge Furre-saken har kommet fram i dagens lys fordi vi fikk et kontrollutvalg som skjønte hva som var dets faktiske oppgave. I en meget vanskelig situasjon klarte det å håndtere denne saken på et demokratisk vis, i forhold til Presidentskapet, i forhold til Stortinget - og saken kom på bordet. Alternativet hadde vært at den ikke kom på bordet - det er mulig det hadde vært mer behagelig for en del folk. Men det var altså sånn at overvåkingspolitiet sendte en beskjed til overvåkingspolitiet i et annet land for å sjekke flere navn - bl.a et medlem av Lund-kommisjonen etter at kommisjonen var oppnevnt - uten å ha grunnlag for det. Det er selvsagt sånne typer saker - dersom de skjer - som skal fram i dagens lys.
Vi må bare fastslå meget klart at Kontrollutvalget har gjort jobben sin. Vi har en langt mer effektiv kontroll med overvåkingspolitiet i dag enn vi har hatt før. Det var det tidligere kontrollutvalget som var en skandale. Dagens kontrollutvalg gjør det det skal gjøre, og det vil på sikt tjene overvåkingspolitiet fordi det selvfølgelig betyr en helt annen tillit til denne typen tjenester at man faktisk har noen som går dem etter i sømmene, og at man ikke fortsetter som før, med en stat i staten. Derfor er jeg meget glad for at en enstemmig komite avviser forslaget om systemendringer i forhold til hvordan utvalget skal sammensettes.
Det som også har fått enstemmig tilslutning i komiteen, er at utvalget bør oppnevnes på en litt annen måte, ved at Presidentskapet oppnevner utvalget, og ikke Stortingets valgkomite. I SV har vi sett det som en klar forbedring og en klar fordel. La meg bare kort si hva som er forskjellen: Hvis valgkomiteen i Stortinget skal foreslå navn til et kontrollutvalg som dette, betyr det at matematikken rår. Jeg slet fryktelig med matematikken i høst. Komiteen påpeker at det er viktig at kontrollutvalget er bredt politisk sammensatt, og at det er riktig at Presidentskapet har noe større frihet til å foreta et helhetlig skjønn med hensyn til hvordan kontrollutvalget skal sammensettes. Jeg tror det er viktig å legge seg dette på minne, for overvåkingspolitiets historie og de overtramp som er avdekket, har vist et mønster: Det er først og fremst personer og aktiviteter på venstresiden som har vært utsatt for ulovlig overvåkning. Jeg tror derfor det er viktig at man sikrer bred politisk sammensetning, og at man ikke skjeler for mye til matematikken når man sikrer Kontrollutvalgets brede representasjon framover. Det tror jeg har veldig stor betydning for hva slags tillit dette kontrollutvalget faktisk har.
Med det slutter jeg meg til komiteens enstemmige innstilling.
Hans J Røsjorde (Frp) : Av saksordføreren og komiteens leder har hovedtrekkene blitt lagt frem, og som en av medforslagsstillerne får vel også jeg si meg ganske godt tilfreds med den håndtering Dok.nr.8-forslaget har fått i komiteen. Som representanten Hagen sa tidligere, er det klart at det i utgangspunktet lå intensjoner om noe mer, men med den håndtering og den enstemmige oppslutning som dette dokumentet har fått gjennom komitebehandlingen, var det heller ingen grunn til å sette ting på spissen.
Det som er viktig, er at man nok en gang og gjennom en annen form, gjennom endringer av sammensetningen av utvalget, på en måte klarere får slått fast at dette er Stortingets organ. I den sammenheng føler jeg meg også trygg på at man uavhengig av skiftende regjeringer vil finne fram til en sammensetning av personer som fyller de krav som det er lagt føringer til gjennom innstillingen.
Det som jeg tror er viktig, er at utvalget i sitt arbeid er seg bevisst at man har en oppdragsgiver som man skal forholde seg til, og at det arbeidet som gjøres, også bærer preg av det. Det er ikke slik, i hvert fall slik jeg oppfatter det, at aktørene i dette utvalget skal spille sitt eget spill både i forhold til media og på andre måter, men de skal beflitte seg på å gjøre sitt arbeid og levere sine produkter til Stortinget for behandling gjennom de rapporter som de pålegges å legge fram. I så henseende kunne det kanskje være grunn til å se litt tilbake på en del av det som foregikk i forbindelse med høringene under arbeidet med Lund-kommisjonens rapport. Jeg skal imidlertid la det ligge her, men slå fast at jeg regner med at dette utvalget vil forholde seg til oppdragsgiver på en korrekt og riktig måte, og at det er oppdragsgiver, Stortinget, som skal kommentere og arbeide med de rapporter som legges fram.
Når det er sagt, vil jeg gjerne peke på betydningen av at erfaringene som har vært lagt til grunn over lengre tid, legges inn i den måten man arbeider på videre fremover. Det har vært nyttig å ha hatt en gjennomgang, slik Lund-kommisjonen har gjort. Samtidig er det viktig å huske på at man når man har etablert seg med nye lover - som Stortinget snart er ferdig med - har et bedre grunnlag å forholde seg til også når det gjelder den lovmessige delen. Og det er summen av dette som etter min mening gjør at vi nå kan forvente en bedre håndtering av tilsynet med de hemmelige tjenester, og at de hemmelige tjenester også får den nødvendige arbeidsro til å gjøre det viktige arbeidet som de er satt til å gjøre.
Tillit er i denne sammenheng viktig, men det er også viktig at man får arbeidsro i en situasjon som komiteens leder ganske riktig sa, er preget av et helt annet ytre sikkerhetspolitisk klima. Men i det ligger også at deler av tjenestene er en viktig premissleverandør til de politiske myndigheter gjennom sitt arbeid for å klarlegge de risikoer man står overfor, og for å arbeide slik at den varslingstid man sikkerhetspolitisk har bevilget seg, underbygges på en faglig god måte. Det er krevende, og det betyr igjen at Stortinget er svært avhengig av de tjenester som de hemmelige tjenestene, særlig da etterretnings- og sikkerhetstjenestene i denne sammenheng, har å gjøre. Og jeg er overbevist om at man med denne kontrollordningen, gjennom den ny oppnevningsformen og gjennom de nye lovene, får det instrumentet som nasjonen trenger for å ivareta sine behov som nasjon. Det føler jeg meg overbevist om vil bli resultatet av dette.
Kristin Halvorsen (SV) : Det er jo egentlig en ganske spak Røsjorde som holder innlegg her i dag, når man ser på hva som faktisk er forslaget, fordi det er ingen stor og heroisk kamp for at kontrollutvalget for overvåkingstjenesten skulle endres, slik som forslagsstillerne faktisk har foreslått.
Men det er noe i debatten som jeg misliker ganske sterkt, og det er en uuttalt, underliggende kritikk. Det er vanskelig å få tak i den, rett og slett fordi det bare er hentydninger til sånn som kontrollutvalget faktisk har opptrådt. Jeg syns at Røsjorde skulle være mannfolk nok til å si hva det er han konkret har i tankene, for den måten som Kontrollutvalget har forholdt seg til Stortinget på, har jo vært helt etter boka og helt upåklagelig. Berge Furre-saken var jo vanskelig å håndtere både for Stortinget og for Kontrollutvalget fordi man var nødt til å oppgi et navn og sånn sett måtte avgi en gradert rapport, som dette utvalget egentlig ikke skal gjøre. Men den ble overlatt til Presidentskapet, og nedgraderingen av den skjedde etter alle regler. For øvrig har utvalget overlatt sine meldinger til Stortinget på den måten som Kontrollutvalget skal. Jeg syns derfor at hvis man ikke har noe annet enn halvkvedede viser å komme med, bør man ikke kvede i det hele tatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 1791)