Gunn Olsen (A)
(ordfører for saken):

       Som det framgår av innstillingen, rår komiteens flertall, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, Stortinget til å avvise denne saken.

       Det er likevel viktig å understreke at komiteens flertall også er opptatt av Postens tjenestetilbud og servicen på tjenestene.

       Komiteflertallet viser til departementets brev av 16. januar av 1998, der det framgår at departementet arbeider med et utredningsopplegg for å kartlegge den service, den kvalitet og de tjenester som Posten tilbyr, for derigjennom å vurdere om det er behov for eventuelle endringer i Postens samfunnspålagte oppgaver, kvalitet og service.

       Dette arbeidet vil inngå i stortingsmeldingen om Postens virksomhet som legges fram for Stortinget høsten 1998. Dette er i tråd med Stortingets forutsetninger ved behandling av omorganiseringen av Posten.

Christopher Stensaker (Frp) : Samfunnet er i forandring, og jeg kan huske fra min barndom at når dampbåten - som gikk mellom Trondheim og Kristiansund - kom, møtte alle opp på kaia i Aure om søndagene for å se på båten og snakke med hverandre. Krambua var åpnet og Posten var åpnet. Nå er alt borte - også meieriene, båtanløpene m.m., og jeg tror ingen ønsker den tiden tilbake selv om den hadde sin sjarm. Likedan er det med Posten. Fra den gangen man gikk med budstikka og fram til i dag har det vært en rivende utvikling. Og gjennom tidene har det bestandig vært motstand mot forandring, selv om det i ettertid har vist seg at forandringene har vært til det bedre. Vi ser også at vi har fått nye måter å formidle post og posttjenester på, bl.a e-post på data, og stadig flere aktører kommer på banen, noe som Fremskrittspartiet hilser velkommen.

       Styret i Posten Norge BA er ansvarlig for selskapets drift og økonomi og må selvsagt også sørge for en hensiktsmessig organisering av virksomheten. I konsesjonen til Posten settes det krav og rammer som tar sikte på at samfunnspålagte plikter for landet som helhet blir tatt vare på, og Posten skal selv finne fram til gode og effektive løsninger for posttjenesten i de enkelte områdene.

       De omorganiseringene som nå skjer i Posten, ser Fremskrittspartiet som nødvendige for at nettet skal bli bedre tilpasset endringene i infrastruktur, kundevaner og kundebehov, og det tas sikte på at servicenivået skal opprettholdes selv om det foretas slike omorganiseringer i Posten.

       I konsesjonen til Posten Norge BA, som trådte i kraft 1. oktober 1997, ble det bl.a fastsatt at Posten skal sørge for en effektiv formidling i Norge av landsdekkende posttjenester, basistjenester, til rimelige priser og til god kvalitet, og at basistjenestene og Postbankens grunntjenester skal være tilgjengelige for befolkningen i hele landet gjennom et landsdekkende postnett.

       Gjennom etableringen av Post- og teletilsynet 1. juni 1997 er det opprettet en tilsynsmyndighet for postområdet. Post- og teletilsynet har en sentral rolle i arbeidet med å påse at konsesjonsvilkårene til Posten blir oppfylt. Da er jeg ikke redd for at det skal skje noe dramatisk med Posten og kundenes forhold til postombæring i framtiden.

       Fremskrittspartiet ser det derfor ikke som hensiktsmessig med en egen konsekvensanalyse, og vil støtte flertallet i samferdselskomiteen og komiteens tilråding til vedtak.

       Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her teke over presidentplassen.

Rigmor Kofoed-Larsen (KrF) : Da St.meld.nr.41 (1995-1996), Om postvirksomheten i Norge, ble behandlet, var det en viktig oppgave sett fra Samferdselsdepartementets side « å sikre at det foreligger landsdekkende posttjenester med en servicegrad som er minst like god som i dag ». I samme stortingsmelding sies det også:

       « Servicemål for basistjenestene vil bli fastsatt som del av konsesjonsvilkårene. Servicemålene vil i første rekke bli knyttet opp til kravet om at tjenestene skal være praktisk tilgjengelige i et landsdekkende nett, og til framføringstider. »

Jorunn Ringstad (Sp) : Sentrumsregjeringa har i Voksenåsen-erklæringa gjeve uttrykk for at posttenestene er blant dei tenestene som skal finnast og tene folk over heile landet, sjølv om ikkje alle tenestene gjev bedriftsøkonomisk lønsemd overalt. Svekt postservice kan ikkje aksepterast. Med dette utgangspunktet har sentrumsregjeringa sagt at det skal bli utført ein gjennomgang av endringane i posttenestene.

       Som det òg går fram i brevet frå departementet til komiteen, arbeider departementet alt med eit utreiingsopplegg for å kartleggje den servicen og den kvaliteten Posten tilbyr. Dette vil danne grunnlaget for vurderinga av om det er trong for fleire politiske føringar for Posten sine samfunnspålagde oppgåver.

       Omstruktureringsarbeidet i Posten, som skal vere ferdig i 1998, har ført til at mange har fått endra tilbodet om posttenester. Nedlegging av postkontor har ført til at mange har fått lengre veg til postkontoret. Andre tilbod, som f.eks landpostbod, har kome i staden, men signala som kjem frå ulike delar av landet, er blanda når det gjeld korleis dei opplever servicen etter omorganiseringa av Posten. Det er ikkje til å leggje skjul på at dei signala grasrota i folket gjev om omlegginga av Posten, er langt mindre positive enn slik det blir framstilt av leiinga i Posten. Innvendingane går bl.a på lang avstand til postkontor, landpostbodet sine ruter blir lagde om eller lagde opp slik at dette blir eit dårlegare tilbod enn før, posten kjem seinare til kunden, kundane får ikkje lenger post kvar dag osv. Eg har merka meg at enkelte som har leiande stillingar i Posten, no gjev uttrykk for at kritikken mot omorganiseringa har stilna, og at dette er teikn på at folk etter kvart er nøgde med Posten sitt opplegg. Dersom tilsette i leiande stillingar i Posten verkeleg meiner at kritikken mot omlegginga i Posten har stilna, må det skuldast at dei ikkje lyttar til grasrota lenger. Misnøya er framleis stor. Det viser alle førespurnadene frå frustrerte og fortvila enkeltpersonar, bygdelag og kommunar.

       For Senterpartiet har det alltid vore grunnleggjande at Posten skal finnast i heile landet og yte service der folk bur. Tilgjenge og service er nøkkelord og må vere absolutte krav. Eg ser ikkje bort frå at ei viss omstrukturering i Posten var nødvendig, men dersom det er slik at svært mange får merkbart dårlegare service enn før, må det stillast spørsmål om omstruktureringa har vore akseptabel. Skal omorganiseringa kunne gjennomførast på ein tilfredsstillande måte for innbyggjarane, er det avgjerande at Posten si leiing lyttar til signal frå grasrota. Utan at tilgjenge og service også er grunnleggjande verdiar for Posten si leiing og Posten er oppteken av kva grasrota legg i desse omgrepa, vil avstanden mellom Posten og kunden bli for stor.

       I det arbeidet som departementet no har sett i gang, er det viktig å gå grundig inn i den omorganiseringa som har skjedd, og få fram alle sider. Bedriftsøkonomiske vurderingar skal langt frå vere dei einaste vurderingane som blir lagde til grunn. Tilgjenge og service må telje sterkt.

Olav Gunnar Ballo (SV) : Det er to retninger for Postens utvikling som SV er skeptisk til. Den ene retningen har vi sett - der posttjenestene i stadig større grad blir bestemt ut fra rent bedriftsøkonomiske hensyn. Tjenestene har ikke vært satt inn i en helhetlig ramme som en av flere forutsetninger for å beholde og videreutvikle bosettingen i distriktene. Tidligere var mottoet: « Posten skal fram. » Det kan i dag i stor grad endres til « Posten skal bort ».

       Den andre retningen vil være bevaringstanken, som går ut på å beholde Posten uendret, slik den var før. I en tid med rask teknologisk utvikling, som også medfører bruk av andre kommunikasjonsmidler som telefaks, e-post og ulike former for elektroniske tjenester, vil også Posten måtte ta innover seg teknologiens utfordringer og muligheter.

       For SV blir dermed det sentrale å se på hvordan servicenivået kan bevares og videreutvikles slik at vi har et landsdekkende nett som gir oss de tjenester vi trenger, basert på en pris som sikrer likhet uavhengig av bosted.

       Dersom vi velger en bedriftsøkonomisk tankegang, vil distriktene og de små kundene bli taperne.

       Velger vi å holde på fortidens organisasjonsform, vil vi ikke få de tilbudene som etterspørres, og vi vil sitte igjen med en regning som ingen vil betale.

       Stortingsflertallet har dessverre lagt seg på en tankegang hvor de lar bedriftsøkonomien rå grunnen, selv om alle kommer med besvergelser om at servicenivået ikke skal reduseres. Stortingsflertallet har skapt grunnlag for store endringer uten å ha vilje til en gjennomgang av resultatene - en gjennomgang av servicenivået vi har fått og kommer til å få. Til dels har stortingsflertallet heller ikke ønsket en politisk debatt om konsekvensene av nye organisasjonsformer.

       I høst sa stortingsflertallet - alle med unntak av SV og Bastesen - nei til en politisk gjennomgang av endringene i struktur for sorteringsterminaler samt ny oppdeling av resultatområder innen Posten Norge BA. Svært overraskende var det også at Senterpartiet sa nei til politisk behandling, selv om nevnte endringer med all sannsynlighet betyr redusert service.

       SV hadde ikke trukket konklusjoner om hvordan nettet av sorteringssentraler skulle være, men vi ville ha svar på hvordan servicenivået ville bli. Flertallet ønsket altså ikke å vite noe om det. I stedet toet man sine hender og sa at dette var Posten Norges ansvar.

       Da Stortinget vedtok omstrukturering av postkontornettet, var flertallets premiss at servicenivået ikke skulle bli dårligere. Dette er det viktig å få svar på. Dersom det har blitt dårligere - noe SV mener at det helt åpenbart har - blir spørsmålet om hva som skal og må gjøres med det.

       I SV savner vi oppfølging av Stortingets vedtak om å utvide forsøkene med offentlige servicekontorer. Det er ikke tilkommet noen nye i løpet av de nesten to årene som er gått siden vedtaket ble fattet.

       Vi ser helt klart at vi trenger en konsekvensanalyse knyttet til omorganisering av posttjenestene, og den bør være en del av den meldingen som legges fram for Stortinget til høsten. I mellomtiden bør Regjeringen sørge for å ta initiativ til å utvikle organisasjonsformer som styrker servicen, bl.a gjennom samarbeid mellom offentlige etater. Erfaringene som forskerne har gjort bl.a på Namsskogan og i Storforshei, er spennende og bør motivere til å utvikle modeller i nye forsøk.

       SV har her et forslag som man i utgangspunktet skulle forvente hadde fått støtte fra flere partier. Det gjelder spesielt Kristelig Folkeparti og Senterpartiet etter de redegjørelser de har gitt her. SVs forslag lyder:

« Stortinget ber om at konsekvensanalyse av Postens omorganisering inngår i den melding om Postens virksomhet som fremmes for Stortinget høsten 1998. »

       Herved er forslaget fremmet.

       Departementet vil også gå ut og invitere flere utredningsinstitutter og forskningsmiljøer til å komme med forslag om prosjekter innenfor to hovedområder.

       Hovedområde nr. 1 gjelder måling av kvaliteten på landsdekkende posttjenester. Siktemålet vil her være å avdekke om servicemålene i konsesjonen er tilstrekkelig klart definert og finne fram til hensiktsmessige resultatindikatorer og gode metoder for måling av kvaliteten.

       Prosjektområde nr. 2 vil være å se på de velferdsmessige og fordelingsmessige virkninger av den statlige virkemiddelbruken på postområdet. Her vil aktuelle temaer bl.a være enerettens betydning for å opprettholde et tilbud av landsdekkende posttjenester i hele landet og spørsmålet om geografisk fordeling av bevilgningen til statlig kjøp av posttjenester. Eller sagt på en annen måte: Hvilken nytte har samfunnet og distriktene av at staten kjøper bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenester? Hensikten med dette er å tydeliggjøre erfaringer med service og kvalitet. Spørsmålet er også å tydeliggjøre hvordan penger brukes. La meg da minne om at Posten for store deler av sin virksomhet er i en situasjon hvor de må konkurrere med andre. De har ikke enerett. Eneretten er avgrenset. Men Posten er pålagt å bruke enerettsinntektene sine til å sikre landsdekkende tjenester. Vi er allerede langt inne i den situasjonen som representanten Ballo tok opp, nemlig at landskapet har endret seg, det er ikke slik det var tidligere. I den situasjonen har stortingsflertallet klart slått fast - og det følger Regjeringen opp - at vi skal se på service og kvalitet, vi skal stille spørsmål om vi er gode nok, og det kommer vi uopphørlig til å gjøre. Samtidig er det klart at vi skal se på spørsmålet om kjøp av de såkalt ulønnsomme tjenester. Og det er det nødvendig for oss å tydeliggjøre. Blant annet for ikke å svekke våre muligheter innenfor EØS-området er vi tjent med å tydeliggjøre hvor og hvordan vi kjøper ulønnsomme tjenester. Det å avklare dette vil også være med på å sikre disse tjenestene på de steder i samfunnet - både geografisk og på andre tjenesteområder - hvor det er nødvendig at vi kjøper.

       Avslutningsvis vil jeg si at spørsmålet om å se på servicekontorer hvor ulike statlige etater og virksomheter samarbeider, har jeg tidligere svart på i spørretimen, og Regjeringen vil arbeide med å følge dette opp.

Sverre Myrli (A) : Det er en fornøyelse å høre representantene fra sentrumspartiene i dag, og jeg må innrømme at det varmer hjertet mitt å kunne være enig med disse partiene i en sak som omhandler postnettet. Særlig er det trivelig å høre at Senterpartiet har kommet etter i diskusjonen om postnettet.

       Noen har tidligere vært og noen er fortsatt uenig i den omstruktureringa av postnettet som har blitt gjennomført i Norge. Bakgrunnen for dette, bør vi alle være klar over: Antallet som bruker posthusene, har falt dramatisk. Vi kunne sjølsagt vedtatt å opprettholde ekspedisjonsnettet slik det var før. Vi kunne sjølsagt vedtatt i denne salen at alle landets posthus skulle vært opprettholdt. Men er Stortinget villig til å betale for det? Jeg er ganske sikker på at de pengene hadde sittet langt inne hos de partiene som har vært mot den omstruktureringa som har skjedd i Postverket, når vi ser hvor vanskelig disse partiene har for å finne penger til andre gode formål som tidligere har vært lovt. Resultatet av omorganiseringa kjenner vi til, og det kan være på sin plass med noe nyansering i forhold til de som har pratet så langt.

       Sjølsagt skal det innrømmes at posttjenestene ikke er fullkomne alle steder i landet. Når det påstås at mange får posten sin to-tre-fire-fem dager etter at den er sendt, så kan det sikkert være riktig i enkelte tilfeller. Men vi må også minne om at resultatet nå er at 30.000 i dette kongeriket har fått landpostbudtjenester, og totalt er faktisk postservicen i landdistriktene bedre enn den var tidligere. Det kan ikke være slik at servicenivået er ensbetydende med antall posthus som finnes rundt omkring i distriktene. Det er ikke slik at det at en har mange skoler og mange sjukehus i et fylke, er ensbetydende med at en har det beste skoletilbudet og det beste helsetilbudet. Jeg tror derimot at noe av det mest problematiske med omorganiseringa av postnettet finner vi ikke i distriktene våre, men i byområdene og spesielt her i Oslo-området. Prøv å gå på posthuset på Youngstorget eller på Egertorget, så ser en at store deler av uka er det lange køer der. Postverket innrømmer også at særlig i Oslo-området har ikke omorganiseringa virket 100 % ennå.

       Det som vi kanskje burde ta initiativ til - noe som den tidligere regjeringa hadde planer om, og som faktisk også står nedfelt i Arbeiderpartiet sine planer i forhold til utvidelsen av posttjenestene - er å se om en kunne innføre noe à la landpostbud også i byene, altså et slags bypostbud bygd over samme lesten som det en har i distriktene.

       Jeg synes at dette Dok.nr.8-forslaget er unødvendig; derfor kommer Arbeiderpartiet sine representanter i likhet med de fleste her i salen, skjønner jeg, til å stemme imot det forslaget som er framsatt av SV på bakgrunn av forslaget fra representanten Bastesen. Det er en selvfølge at Posten sitt tilbud er under kontinuerlig evaluering, at Regjeringen - som også samferdselsministeren nå redegjorde for, noe han også har gjort skriftlig - til enhver tid går gjennom de tiltak som skjer i Posten, at en til enhver tid evaluerer Posten sine tjenester og legger det fram for Stortinget, og så kan vi endre på det hvis vi er misfornøyd. Men det som er viktig i dag, er å si at omstruktureringa og omorganiseringa i Posten var og er riktig. Det var ikke riktig å opprettholde alle landets postkontorer. Vi må modernisere posttjenestene med mer landpostbud og nye tiltak også i byområdene, så kommer vi kontinuerlig tilbake også her i salen til hvordan posttjenestene utvikler seg.

Steinar Bastesen (TF) : Det forslaget vi behandler i dag, er fremsatt med bakgrunn i at folk både i byer og i landdistrikter er urolige for hva som skjer. Det griper nemlig inn i hverdagen deres. Det gjelder både private, trygdede og ikke minst næringsdrivende.

       Bakgrunnen for forslaget mitt var selvfølgelig at man må sette et stort spørsmålstegn ved det samfunnsnyttige i at folk må stå i kø - ikke minst i byer - og bruke av arbeidstiden sin for å få utført en service som i realiteten er statlig pålagt. De fleste institusjoner og bedrifter i dette landet utvider tilbudet de har, i konkurranseøyemed, og gjør det bedre. Jeg kan ikke forstå at departementet har dekning for det når de sier at tilbudet er blitt bedre, for det er i hvert fall ikke slik folk opplever det. Når det gjelder pakkepost f.eks., er det klart at det er et problem når småbedrifter - f.eks i Rendalen - sender et fresestål til sliping og så tar det 14 dager før de får det tilbake. Og så sier man at det er ikke noe problem - pakkene går normalt og alt er i orden. Folk som bor et par timers båttur fra der avisen blir trykt, får den om ettermiddagen, like før Dagsrevyen går på lufta. Hva slags tilbud er det når de tidligere fikk den om morgenen? Landpostbud er vel og bra, det er kjempebra for dem som er trygdet og for dem som bor slik at de får sin lønn i postkassen eller som er til stede når landpostbudet kommer på døra. Men han som ligger ute på fjorden og drar garn, har ikke stor nytte av det. Han må kanskje avslutte arbeidet sitt og dra til land og stå ved veien for å nå landpostbudet når han farer forbi. Det samme gjelder han som holder på med tømmerhogst i skogen, han når heller ikke å få tak i landpostbudet, for de kommer ikke inn i skogen med verken pakker eller brev. Det var mer lettvint å fare til posthuset og hente det der. Jeg skulle gjerne ha sett den dokumentasjonen som viser at dette er et bedre tilbud - som departementet seier.

       Faktum er at brevpost forsinkes, pakkepost forsinkes. Det sies at køproblemer ikke er noe problem på landsbygda. Nei vel, det kan så være, men det er også små

       byer rundt om i dette landet som har køproblemer på lik linje med Oslo og de større byene.

       Jeg må nevne et eksempel: I Båsmoen i Mo i Rana f.eks bodde det ved århundreskiftet noen få personer. I dag bor det bortimot et par tusen i det området. Postkontoret er nedlagt. Ingen må da komme og fortelle meg at det ikke er blitt et dårligere tilbud når antall oppsittere i området er nesten tusendoblet, og så er det ikke postkontor der lenger. Folk forstår det simpelthen ikke - etter at man har hatt posttjeneste fra gammelt av, blir det nedlagt. Det gjelder ikke bare næringslivet, som det har vært snakket mye om, det gjelder også syke og gamle.

       Men jeg må bare innrømme at jeg har et klart flertall imot meg i denne saken. Ikke engang SVs kompromissforslag, om at konsekvensanalysen utarbeides i forbindelse med den meldingen som skal framlegges til høsten, får flertall - det forundrer meg at det ikke gikk an å bli enig om å gå inn for det forslaget. Jeg opprettholder selvfølgelig det forslaget som jeg har fremmet, og vil subsidiært stemme for SVs forslag - i trygg forvissning om at postkontoret i dette huset er det siste som blir nedlagt, så vi vil fortsatt leve med det og ha det komfortabelt.

       Kirsti Kolle Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.

       Den omorganisering som nå foregår, burde ha begynt tidligere. Det som nå har begynt å skje, ser Fremskrittspartiet på som intet annet enn positivt. Og som en liten invitt til SV kan jeg si at hvis man vil ha status quo, kommer man jo heller ikke særlig videre i samfunnet.

       Jeg vil få redegjøre for noen eksempler fra mitt eget fylke. Tidligere postkontorer er lagt til bensinstasjoner, det være seg Statoil eller andre. Det betyr at folk som har problemer med det - kanskje er ute med sjarken sin - nå vil kunne benytte seg av posttjenestene nesten døgnet rundt. Man har også lagt noen til nærbutikkene. Da har man ikke bare lengre åpningstid, men også muligheten til å kunne handle og benytte posttjenestene samtidig. Dette vil muligens slå ut i en positiv effekt for lokalsamfunnet, pluss at det vil bli vesentlig lettere for forbrukerne å bruke posttjenester og handle samtidig.

       Samlet har vi den oppfatning at omorganiseringen er positiv for lokalmiljøet. På den bakgrunn mener vi det er innlysende hva omorganiseringen vil føre til, og hilser den velkommen, slik at vi kan få en økonomisk rasjonell posttjeneste her i landet, og at Posten kan bli langt mer konkurransedyktig enn hva den dessverre har vært.

Presidenten: Presidenten vil benytte anledningen til å gratulere Fredrik Färber med hans debut. Det er en litt spesiell anledning, fordi han er den yngste representanten - 18 år - som har møtt i Stortinget på 180 år.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Oddvard Nilsen (H) (komiteens leder): Jeg hadde faktisk ikke tenkt å ta ordet til denne saken, fordi den synes å være rimelig grei når man ser på innstillingen. Alle partier unntatt SV er enig i at vi skal ha en gjennomgang, men at vi får den i den sammenheng som vi har bedt om, nemlig en såkalt § 10-melding til Stortinget. I så måte burde det kanskje ikke være noe mer å tilføye.

       Men så opplever man da at en representant for et av regjeringspartiene går opp på talerstolen og nærmest høvler ned alt som er sagt og alt som er gjort knyttet til omstruktureringen i Posten. Det er en form for dobbeltkommunikasjon som jeg synes fortjener en kommentar.

       Hvis det var slik som Senterpartiets representant mente i denne salen, burde selvsagt den helt naturlige konsekvens vært å fremme et forslag om å gjøre det som ble sagt, direkte med en gang. Jeg har forstått det slik at flertallet ønsker nettopp en gjennomgang i samsvar med det Stortinget tidligere har lagt opp til, og at det også er synet til flertallet i Regjeringen og dermed er Regjeringens syn. Da blir det noe underlig at man opplever at representanter for den samme regjering går opp på talerstolen og taler sin egen regjering midt imot. Litt underlig! Jeg tar det til etterretning. Men det er ikke første gangen vi opplever dobbeltkommunikasjon i denne sal fra Regjeringen, og det er sannsynligvis heller ikke siste gang.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 1893)