TALERE:
Ivar Østberg (KrF) (ordfører for saken):
Innst.S.nr.115 (1997-1998) behandler forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar Ballo om å endre dagpengeforskriften slik at arbeidstakere i ideelle organisasjoner også gis rett til dagpenger ved permittering.
Ved behandling av Ot.prp.nr.35 (1995-1996) ble et forslag fra stortingsrepresentant Morten Lund på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti med samme ordlyd vedtatt oversendt Regjeringen.
Den urimelige forskjellsbehandling av ansatte i ideelle organisasjoner ved at disse mister rettigheter som andre arbeidstakere har, er hjemlet i dagpengeforskriften. Selve rettighetene er hjemlet i folketrygdloven, og avgiften til folketrygden er obligatorisk for alle. En må derfor forutsette at de som betaler inn, skal ha de samme rettigheter både med hensyn til folkepensjon, uføretrygd og dagpenger.
Kapittel 6 i Forskrift om dagpenger under arbeidsløshet omhandler permitterte.
§ 6-1 omhandler permittering i visse virksomheter. I denne paragrafs første ledd siste setning heter det:
« Videre ytes ikke dagpenger ved permittering i ideelle organisasjoner. »
Det er altså denne bestemmelsen som ønskes fjernet. En forutsetning for permittering med dagpenger ved driftsinnskrenkninger eller driftsstans vil være at det er « mangel på arbeid eller andre forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke », jf. folketrygdloven § 4-7, som hjemler adgang til permittering med dagpenger.
Komiteen er enig med departementet i at ideelle organisasjoner, jf. statsråd Løwers brev av 17. februar til komiteen, som foreligger som trykt vedlegg til innstillingen, kommer i en mellomstilling mellom de bedrifter og virksomheter som er underlagt ordinære markedsmessige betingelser og offentlig virksomhet i stat, fylke og kommune hvor permisjon med dagpenger ikke er aktuelt. Ideelle organisasjoner er altså virksomheter som i hovedsak har sine inntekter fra medlemskap, lotterier, innsamlinger, etc. Dersom virksomheten i hovedsak drives med offentlige midler, må de behandles etter de samme regler som offentlig virksomhet.
Komiteen har derfor i sine merknader presisert at regelverket må utformes tilstrekkelig begrensende. Komiteen peker på at det normalt er situasjonens karakter som bør avgjøre om det skal tildeles dagpenger ved permittering, ikke arbeidsgivers organisasjonsform.
Komiteen har likevel valgt å forholde seg kun til ideelle organisasjoner, som forslaget omfatter, og ikke andre typer virksomheter.
Komiteen har i sin behandling av forslaget drøftet om rettigheter og eventuelle begrensninger i rettigheter burde være hjemlet i loven og ikke i forskrift. Komiteen inviterer Stortinget til å be Regjeringen vurdere dette.
På denne bakgrunn viser komiteen til dokumentet og Innst.S.nr.115 og rår Stortinget til å fatte følgende vedtak:
« Stortinget ber Regjeringen endre bestemmelsen i dagpengeforskriftens § 6-1 slik at også ansatte i ideelle organisasjoner får rett til dagpenger ved permittering. Videre bes Regjeringen vurdere om bestemmelsen i § 6-1 i dagpengeforskriften bør tas inn i folketrygdloven. Stortinget vil be om at Regjeringen orienterer Stortinget på egnet måte om forskriftsendringen dersom Regjeringen ikke finner å ville fremme en lovproposisjon. »
Jeg anbefaler komiteens innstilling.
Signe Øye (A) : I den saken vi nå debatterer, foreligger det en enstemmig innstilling. Det betyr at det ikke er noen uenighet i prinsippet om at ansatte i ideelle organisasjoner også skal komme inn under dagpengerettighetene.
Forslag om dagpengerettigheter til frivillige organisasjoner har også vært oversendt tidligere regjeringer uten realitetsbehandling i Stortinget. At det ikke har skjedd noe, mener vi i Arbeiderpartiet kommer av at det har vært svært få saker, ja faktisk bare to saker inntil i dag, der arbeidsmarkedsetaten er kjent med at spørsmålet om dagpenger ved permittering i ideelle organisasjoner er tatt opp. Hvorvidt dette skyldes at behovet er lite, eller at organisasjonene er kjent med at de ikke har de samme rettighetene som andre arbeidstakere, gjenstår å se. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet det er grunn til en ny gjennomgang på dette området nå.
Statsråd Løwer uttaler også i et brev til Arbeiderpartiets stortingsgruppe at hun antar at permitteringer i ideelle organisasjoner vil bli benyttet i begrenset omfang, og at kostnadene vil være små. Men på spørsmål fra Arbeiderpartiet om hvordan regelverket skal håndheves, ser det ikke ut til at Regjeringen har noen politikk; den kan ikke gi noen signaler om i hvilke tilfeller det skal være mulig å få dagpengerettigheter for ideelle organisasjoner. Vil graden av støtte til driften fra det offentlige være avgjørende for å få dagpenger? Vil det være mulig å få støtte i deler av året, om støtten fra det offentlige blir mindre et år? Det er mange spørsmål som fortsatt er åpne. Derfor var det for Arbeiderpartiet umulig å gi en blankofullmakt selv for en forskriftsendring, som det vanligvis tilligger Regjeringen å avgjøre. Det er vel grunnen til at innstillingen til Stortinget er blitt slik den nå foreligger. Det betyr at Regjeringen må komme tilbake til Stortinget uansett om det her blir en lovendring eller en forskriftsendring.
Karin Andersen (SV) : Jeg er veldig glad for den enstemmige innstillingen, og for at vi nå har fått rettet opp en urettferdighet, sjøl om urettferdigheten kanskje ikke har rammet så mange. Å ha trygghet for inntekt ved permitteringer bør være en rettighet som er lik for alle som betaler inn til folketrygden, dersom slik trygghet ikke er sikret gjennom annet avtale- eller lovverk.
Noe av begrunnelsen for denne forskjellsbehandlingen har vært frykt for misbruk av ordningen. En slik frykt kan være reell. Men den bør vel ikke være større i forhold til frivillige organisasjoner enn den er i forhold til arbeidslivet for øvrig? Kontrolltiltak for å sørge for at misbruk ikke forekommer, bør i så fall kunne settes i verk og utøves på samme måte for ideelle organisasjoner som for andre.
Det har også vært knyttet frykt til kostnadene ved en slik forskriftsendring. Nå har vi hørt at antall tilfeller foreløpig er lite. For meg virker det litt merkelig, fordi situasjonen har jo vært den at slike organisasjoner har vært nødt til å si opp personer. Da har man rett til dagpenger, eventuelt må man gå på sosialkontoret og få penger til livsopphold der. Ingen av delene er gratis, slik at det totale pengeforbruket for det offentlige vil umulig kunne komme til å øke så voldsomt.
Men det er altså en gruppe som det fremdeles knytter seg en del usikkerhet til, og som komiteen ikke fant å ville gå inn på nå. Det gjelder ansatte i kulturinstitusjoner som har mer enn 50 % støtte til driften sin fra offentlige budsjetter. Kulturinstitusjonene har jo en slik finansiering, men det er veldig uklart om arbeidstakerne i slike institusjoner har den samme trygghet for inntekt som ansatte i offentlig sektor har. Der er det ikke adgang til å permittere, men de har trygghet for inntekt på annen måte - i og med at de ikke kan permitteres, mister de jo heller ikke lønna. Så det at finansieringen kommer over offentlige budsjetter, gir iallfall ingen automatisk garanti for at de samme bestemmelsene gjelder for dem som for offentlig ansatte. Jeg har i et brev bedt departementet om å redegjøre for om det er slik at disse reglene faktisk gjelder, eller om det er andre avtaler som sikrer trygghet for inntekt ved permittering for arbeidstakere i kulturinstitusjoner, men jeg fikk ikke noe svar som klargjorde det. Så her kan det fremdeles finnes noen små hull der vi ikke helt har fått klarhet. Jeg håper at Regjeringa vil ta seg tid til å se på dette for å finne ut om det finnes slike hull. Og hvis de finnes og det ikke er noen god begrunnelse for det, håper jeg at Regjeringa kommer til Stortinget og ber om å endre loven, eller at den sjøl på eget initiativ endrer forskriften, slik at ingen faller utenom.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 2133)