Leif Helge Kongshaug (V) (ordfører for saken):

       Stortinget har nå til behandling meldingen om gjennomføring av råfiskloven i 1995 og 1996. Av innstillingen går det fram at komiteen er enstemmig i sine merknader og når det gjelder tilråding til vedtak.

       St.meld.nr.15 omtaler mange vesentlige og også prinsipielle forhold vedrørende fiskerinæringen. Det gjelder omsetningsretten, der prøveordningen med langsiktige leveringsavtaler for makrell er evaluert, og det gjelder både norske kystfartøy og utenlandske havgående fartøy.

       Komiteen har med interesse merket seg at i forhold til den gjennomførte prøveordningen har denne omsetningsformen et stort forbedringspotensial, og at den bør være et alternativ i pelagisk sektor. Komiteen registrerer også synspunktene fra Norges Sildesalgslag, som uttrykker uro for at omsetning gjennom avtaler kan sette auksjonssystemet i fare.

       Da departementet vil komme tilbake til Stortinget med en nærmere drøfting av langsiktige leveringsavtaler generelt, mener komiteen at en grundigere politisk behandling bør utstå til da.

       Ellers er det gledelig å registrere at fiskerinæringen er i stadig utvikling og vekst. Næringen er nå Norges største eksportnæring etter oljenæringen. En næring i vekst har som oftest sin årsak i dyktige yrkesutøvere. Slik er det også i fiskerinæringen - det gjelder både fiskerne på sjøen og andre som er tilknyttet næringen, som de ulike salgslagene som her er omtalt.

       EU er fortsatt det viktigste markedet for norsk fiskeeksport, mens det største enkeltlandet, merker vi oss, er Japan. Det som for øvrig bemerkes, er at trenden i 1990-årene med økende eksport til de østeuropeiske landene, og særlig til Russland, fortsetter.

       Med disse korte kommentarene ber en om at Stortinget slutter seg til komiteens enstemmige tilråding.

Inge Myrvoll (SV) : Ettersom SV etter et bedrøvelig valg ikke er representert i komiteen, har vi ikke kunnet få lagt inn noen merknader i innstillingen. Jeg vil ta opp en side som er veldig lite berørt.

       Det har vært bitre strider innafor fiskerinæringa på 1990-tallet omkring innkreving av faglagsavgifter, med en dom i Høyesterett som konklusjon. Som en del av meldingen gjøres det en oppsummering av situasjonen etter dommen i Høyesterett. Det som er verdt å merke seg, er konklusjonen: Konsekvensene av dommen er at salgslagene har stoppet overføringene til Norges Fiskarlag og Norsk Sjømannsforbund - og det var det. Jeg er litt overrasket over den avgrensede konklusjonen, og at departementet i meldinga ikke foretar en mer helhetlig vurdering av konsekvensene av dommen. Jeg registrerer at en samlet komite heller ikke etterlyser en grundig gjennomgang av konsekvensene av dommen.

       I anbefalinger som ble gitt Fiskeridepartementet av lagmann Eidesen etter dommen, står det å lese at eventuelle tjenester fra Råfisklaget til fiskeriorganisasjoner må ytes likt overfor alle organisasjoner. Har fiskeriministeren vurdert denne løsningen, en løsning som beholder servicen, men innebærer likebehandling av alle organisasjoner? I anbefalingene ligger det også et annet klart signal fra lagmann Eidesen: Råfisklaget må demokratisere sin eierstruktur. Det hadde vært rimelig om Fiskeridepartementet i sin melding om gjennomgang av råfisklo-

       ven hadde gitt en orientering om hva som har skjedd i den forbindelse, hvordan det pålegget er fulgt opp. Tross alt er dette pålegget gitt etter en av de hardeste stridene innafor næringa i nyere tid, en strid som endte opp i rettsapparatet, og hvor Høyesterett tok den endelige avgjørelsen. Det hadde vært rimelig om departementet hadde gitt dette en litt bredere gjennomgang og kanskje hadde orientert om hva departementet har gjort som følge av dommen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2258)