Trond Helleland (H) (ordfører for saken):

       Behandlingen av årsmeldingene for presse og kringkasting har ofte utviklet seg til å bli mer en debatt om framtidens medieutvikling enn en behandling av en årsmelding. Det er 1996 vi behandler i denne årsmeldingen, og det tilsier at det blir mer en oppsummering av de hendelsene i medieverdenen man hadde i 1996. Likevel har det vanligvis utviklet seg til å bli mer en debatt om framtidens medieutvikling.

       Komiteen har i sine merknader vedrørende årsmeldingen for presse og kringkasting for 1996 avgitt en tilnærmet enstemmig innstilling. Dette betyr ikke at det for tiden ikke er noen mediepolitisk debatt her på Stortinget, men det er mer et uttrykk for at komiteen ønsker behandling av mediepolitiske problemstillinger som selvstendige saker. Dette betyr at komiteen ikke har lagt opp til en detaljert gjennomgang av ulike kanaler og mediepolitiske rammebetingelser i forbindelse med denne årsmeldingen. Senere i dag skal f.eks. Stortinget behandle flere saker som angår presse og kringkasting, noe som understreker poenget om at mediepolitiske problemstillinger behandles i egne saker.

       Fra Regjeringens side er det i denne stortingsmeldingen heller ikke lagt opp til den store mediepolitiske debatten. Det blir gitt en orientering om forberedelsene til den digitale radiorevolusjonen, overgang til Digital Audio Broadcasting - DAB - digital radio. Digital radio vil ha høy kvalitet, i praksis CD-lyd på radio, lytterforholdene vil være like gode overalt, noe som ikke minst vil bety mye for bilradioen. Komiteen viser til den brede enigheten som har vært om innføring av DAB, og er fornøyd med de forberedelsene som er gjort så langt. Det er imidlertid viktig å understreke i denne sammenheng at lokalradioen utgjør en viktig del av det totale radiotilbudet, og komiteen ber departementet derfor om å arbeide videre med løsninger knyttet til lokalradioens muligheter for å delta i den digitale radiorevolusjonen. Det er også understreket av komiteen at man ved tildeling av ledige frekvenser i den såkalte riksblokken legger vekt på å styrke mangfold og ytringsfrihet.

       Komiteen har merket seg at allmennkringkasterne fortsatt har høy lytter- og seeroppslutning. Man kan ha mange meninger om radio- og TV-tilbudet, men det er allikevel grunn til å framheve at allmennkringkasterne i Norge er garantister for bredde og mangfold. De gjør det dessuten svært bra dersom man sammenlikner med allmennkringkastere i andre europeiske land. Komiteen har også merket seg at departementet legger stor vekt på Allmennkringkastingsrådets rapport i forhold til omtalen av virksomheten i allmennkringkasterne NRK, TV2 og P4.

       NRK ble omgjort til et aksjeselskap 30. april 1996. Dette har gitt NRK større spillerom, men komiteen vil understreke at allmennkringkasteroppgavene ligger fast som hovedoppdraget for NRK. Opprettingen av NRK2 har gitt rom for større bredde og variasjon i programtilbudet. Dette synes komiteen er positivt.

       Når det gjelder den stadig tilbakevendende debatten om sponsing av programmer i NRK, viser komiteen til at departementet arbeider med dette som en egen sak som vil legges fram for Stortinget.

       Komiteen har merket seg at TV2 har en svært god økonomisk utvikling, og registrerer samtidig at TV2 engasjerer seg på stadig nye forretningsområder. Komiteen viser ellers til rapporten fra Allmennkringkastingsrådet og ber TV2 følge opp de punktene som rådet har pekt på.

       Når det gjelder P4, viser komiteen også der til at kanalen går godt økonomisk, og viser ellers til meldingen når det gjelder omtalen av kanalen.

       I stortingsmeldingen blir det også gitt omtale av virksomheten i lokalradio og lokalfjernsyn. Komiteen viser i den sammenheng til Stortingets vedtak i mars 1997 om å åpne for videresending av inntil 25 % av programstoffet fra sentral leverandør.

       Departementet viser til at man tidligere har gitt en detaljert gjennomgang av den økonomiske situasjonen for avisene i forbindelse med årsmeldingene for presse og kringkasting. Departementet har valgt ikke å gjøre det i denne årsmeldingen og sier at de heretter vil gi denne omtalen i forbindelse med framleggelse av statsbudsjettet. Komiteen slutter seg til dette.

       Når det gjelder Høyres syn i denne saken, finner vi liten grunn til å gå inn i de enkelte problemstillinger i forbindelse med årsmeldingen. Men jeg vil understreke et par forhold. Vi har blitt gjort kjent med at Statens medieforvaltning har lagt seg på en streng fortolkning i koblingen av samsending mellom konsesjonærer i tilgrensende konsesjonsområde og videresending av programstoff fra sentral leverandør. Stortinget har altså som før sagt, lagt opp til at inntil 25 % av sendingene kan være videresending av stoff fra sentral programleverandør. Etter vår oppfatning omfattes ikke samsending mellom tilgrensende konsesjonærer, dvs. konsesjonærer f.eks i nabokommuner, av denne prosentgrensen, og vi mener derfor at Medieforvaltningen praktiserer regelverket for restriktivt og ikke i samsvar med Stortingets intensjoner. Jeg vil gjerne høre statsråden og departementets tolkning av denne saken.

       Den digitale revolusjonen står for døren, og da snakker vi ikke bare om radio, vi snakker om radio, fjernsyn, overføring av lyd og bilde, interaktivitet osv. Vi vet ikke pr. i dag hvor lang tid det vil gå før digitale radio- og TV-sendinger blir det vanlige, men det er viktig at Norge ligger fremst i løypa i denne utviklingen. Med den topografi og geografi dette landet har, er det viktig at vi får tilgang på dataoverføringskraft enten det gjelder radio, TV, sending av filer osv. over hele landet.

       Det blir imidlertid stadig mer uklare grenser mellom dataoverføringer, tele og tradisjonelle etermedier. Det er viktig at Regjeringen ser sammenhengene her og planlegger i forhold til en fremtid som vil kreve stor kapasitet på overføring av lyd, bilde og skrift uavhengig av brukermedium. Utbygging av bredbåndnett til hele landet via eter eller kabel blir en stor utfordring, enten vi snakker om næringsliv, medier, undervisning eller kultur. Jeg og Høyre er sterkt i tvil om dagens politiske strukturer og departementsstrukturen er tilpasset en slik utvikling. Dette blir en av de store utfordringene på dette området, å avklare hvem som skal gjøre hva, enten det er i offentlig eller privat regi.

       Når det gjelder de øvrige mediepolitiske temaene som årsmeldingen berører, har jeg allerede signalisert at Høyre vil komme tilbake til disse når vi har saker til behandling i Stortinget.

       Ursula Evje hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Olav Alstad (A) : Årsmeldingen er et av de viktigste styringsredskapene vi har i norsk mediepolitikk. Da er det selvsagt ikke tilfredsstillende å behandle årsmeldingen for 1996 i 1998. Men på grunn av frister overfor TV-selskapene og Stortingets arbeidsform kommer vi altså opp i den situasjonen. Dermed er statistikken og de rapportene om hva som skjedde for to år siden ikke det mest interessante å diskutere. Derimot har meldingen utviklet seg til også å inneholde en del utfordringer vi står overfor i årene framover. Og komiteen har også vanligvis benyttet muligheten til å behandle en del dagsaktuelle saker.

       Ser vi på utviklingen, har vi i dag innenfor fjernsynet en positiv utvikling. Den strategien vi har vært med på å legge for å sikre de norske allmennkringkasterne en solid posisjon i konkurransen mot de utenlandske kommersielle, viser positive resultater De to store norske har en helt dominerende rolle i den norske eteren. Spesielt interessant er det å legge merke til at NRK faktisk har styrket sin posisjon i eteren den siste tiden, en helt annen utvikling enn vi ser i resten av verden. Det viser vel at NRKs utskjelte strategi faktisk gir en del av de resultatene vi ønsker oss.

       Innenfor radio har vi også etablert en strategi der de to allmennkringkasterne, i tillegg til lokalradioene våre, har hatt en solid dominans. Og hadde det ikke vært for stortingsflertallets famøse vedtak - som saksordfører også var inne på - om å legge lokalradioene åpen for de store kommersielle kanalene, hadde dette vært en situasjon vi kunne opprettholdt i årevis framover. Nå blir det interessant å se hvordan vedtaket om direkte videresending av kommersielle kanaler fra satellitt, som ble tillatt mot Arbeiderpartiets og SVs stemmer, vil slå ut. Jeg tror våre allmennkringkastere i stor grad vil beholde sin posisjon, og at lokalradioene blir taperne. Økonomien til lokalradioene vil selvsagt blir bedre, men hvor blir det av den lokale profilen og interessen rundt den? Er det fare for at den faktisk kan forsvinne?

       For avisene har situasjonen endret seg over natten. Fra å ha et trygt stortingsflertall i ryggen opplever de i dag en svært usikker situasjon. Først kom fjorårets angrep på pressestøtten, et kutt jeg har store forventninger til at statsråden retter opp til høsten. Så kom den ene ulykken etter den andre med Postens portoøkninger, momsdiskusjon, Statskonsults rapport, som jeg har forstått at departementet allerede har begynt å skjele til, og sist, men ikke minst kom diskusjonen om statsannonsene. Alt sammen er for så vidt kjent fra før, men under den forrige regjeringen klarte man å ha en såpass gjennomført holdning til kulturpolitikk at både Samferdselsdepartementet og Administrasjonsdepartementet også vurderte kulturpolitikken ut fra sine vedtak. Nå slapp alt sammen gjennom samtidig. Det er en uheldig sak for avisene, som opplever en usikkerhet rundt egen framtid med omfattende avisdød som resultat, dersom alle disse ulykkene kommer samtidig. Men jeg regner med at statsråden har ambisjoner om å unngå dette. Det er en jobb som først og fremst må gjøres av departementet. Det vil bli langt vanskeligere dersom andre er nødt til å starte dette arbeidet.

       Digitalisering av radio er behandlet i meldingen, og jeg skal ikke gå noe særlig detaljert til verks, bare fastslå at Arbeiderpartiet fortsatt har de samme høye målsettingene om framdriften i digitaliseringen som vi alltid har hatt. Og det er en forutsetning at det skal komme hver lytter i landet til gode. Poenget med digitaliseringen er ikke først og fremst kvaliteten på overføringene, men det tjenestetilbudet som følger i kjølvannet av den digitale teknologien. Det skal etter vår oppfatning ikke fordeles ujevnt i Norge.

       Så vil jeg bare minne om de vedtakene som Arbeiderpartiet og Høyre stod sammen om i forbindelse med budsjettet når det gjelder digitalisering i fjernsynet, og jeg forutsetter at statsråden har til hensikt å følge opp dette.

       Når det gjelder det norske folks eneste heleide kringkastingsselskap, NRK, har det samme flertallet bedt om å få en gjennomgang av prinsippene bak styringen av NRK. Jeg regner med at vi denne gangen unngår flåsete kommentarer fra sentrumspartiene når vi presiserer at det i dagens mediesituasjon er et helt klart behov for klare grensedragninger mellom storting, departement og styret i NRK. Det kommer den ene saken etter den andre - og de vil komme i stadig større grad i årene framover - noe som beviser at vi ennå ikke har et helt avklart forhold til dette.

       Bakgrunnen er nok en del tilpasningsproblemer på begge sider av bordet med hensyn til hvor ansvarsfordelingen går. Kanskje henger det igjen fra tiden som forvaltningsbedrift, men dagens mediesamfunn krever profesjonalisering av både oss som eiere og NRK som bedrift.

       Så til gårsdagens lille bombe. Vi behandlet politisk reklame i forrige periode. Stortingsflertallet var meget klart. Hvordan enkelte organ da klarer å unngå å registrere et klart og uttalt flertall mot politisk reklame på Stortinget, har jeg hatt problemer med å forstå, men jeg registrerer at det skjer. Derfor må vi sørge for å få skjerpet regelverket for å gjøre det så klart at også Markedsrådet og andre som er i tvil, skjønner at vi ikke vil ha politisk reklame på våre skjermer.

Ola T Lånke (KrF) : Det er en forholdsvis kort og langt på vei enstemmig innstilling som foreligger fra komiteen i anledning St.meld.nr.62. Meldingen som sådan foretar en bred gjennomgang av mediebildet for året 1996. Tatt i betraktning både at forholdene knyttet til mediesektoren endrer seg med raske skritt, slik at informasjonen trenger en løpende oppdatering, og at de ulike mediepolitiske problemstillinger blir behandlet som egne saker, vil det ikke være grunnlag for noen vidløftig debatt i tilknytning til denne meldingen. Det betyr ikke at meldingen som sådan er uviktig. Den gir mye verdifull informasjon av ulik karakter som er nyttig for Stortingets mediepolitiske arbeid. Jeg vil imidlertid her bare nøye meg med å berøre i høyden et par spørsmål nærmere.

       Det gjelder for det første den fremtidige utbygging av den skalte DAB-teknologien - Digital Audio Broadcasting. Meldingen har en bred gjennomgang av de problemstillinger som dette reiser. I denne sammenhengen har komiteen understreket betydningen av at lokalradioene blir tatt med i betraktningen, slik at de får gode fremtidige løsninger innenfor denne teknologien. I samme sammenhengen vil Kristelig Folkeparti også understreke at en ved tildeling av ledig kapasitet i den såkalte riksblokka bør legge vekt på styrking av mangfold og ytringsfrihet i eteren, og at det blir gitt plass til f.eks en eller flere meningsbærende radiokanaler. I den forbindelse er det ikke minst viktig at de økonomiske forholdene blir lagt til rette slik at dette også kan la seg realisere i praksis.

       Så helt til slutt kort til det forslag som representanten Grethe Fossum har lagt fram på vegne av Arbeiderpartiet. Det er et forslag som inneholder et viktig anliggende som Stortinget må ta fatt på. Jeg ser imidlertid at dette kanskje kan ha en rekkevidde som vi ikke ser i øyeblikket, og jeg vil derfor også anbefale at dette forslaget blir oversendt Regjeringen, slik at vi kan få et saksframlegg tilbake på det.

       For øvrig viser jeg til saksordførers redegjørelse i saken, som jeg langt på vei slutter meg til, og også de merknader som vi er med på i innstillingen.

Ågot Valle (SV) : Jeg er glad for at vi senere får anledning til å komme tilbake til en rekke sentrale problemstillinger når det gjelder mediepolitikken, og vil, i likhet med andre talere, ikke omtale det nå. Men den observante leser har sikkert merket seg at vi i SV har en egen merknad når det gjelder TV2 og P4, at de skal ha sine egne programråd. Rapporten fra TV2s nå nedlagte programråd og TV2s reaksjoner på nettopp meldinga fra det programrådet bestyrker meg i den meningen.

       Allmennkringkastingsrådet, som flertallet nå mener at TV2 og P4

       skal forholde seg til, skal som kjent ikke ta for seg det enkelte program, men bare den generelle profilen. Men alle erkjenner at Kringkastingsrådet har en viktig funksjon, fordi det her er mulig å bringe inn diskusjoner både på profil og på enkeltprogrammer og ta inn og diskutere kritikk som kommer opp både fra media og fra publikum. Vi i SV mener at TV2 og P4 burde ha slike programråd, på lik linje med NRK, og at de også burde ha interesse av det, fordi de bør ta mål av seg til å være seriøse aktører, og de er også allmennkringkastere.

       Så vil jeg si litt om utviklinga i dagspressa. Vi var sterkt imot at det skulle kuttes 15 mill. kr i pressestøtte. Departementet legger nå opp til kutt på en del småaviser ute i distriktene, og det underbygger vår bekymring over hvilken veg det går. Det bekymrer oss både i forhold til mangfoldet ute i distriktene og i forhold til disse distriktsavisenes rolle både som debattforum/utveksling av meninger og kulturbærere ute i distriktene.

       Til slutt til Arbeiderpartiets forslag og initiativ om et lovforbud mot livssynsreklame og politisk reklame i etermediene: Vi hilser det forslaget velkommen, og vi vil helhjertet støtte opp under det. Det er klart at TV2 og andre kommersielle medier vil ha sterk interesse av at Markedsrådets innstilling nå opprettholdes, fordi markedet øker, og de tjener penger. Men tjener politikken på det? Tjener det politiske budskapet og den politiske debatten i en valgkamp på det? Nei, vi mener at det vil forflate den politiske debatten. Det vil bli fritt fram for visning av politikere som sakte, og gjerne med et barn på armen, vandrer inn i solnedgangen, men forteller velgerne svært lite om partiets politikk.

       Noen av oss var og så på en film til ettertanke, « Wag the Dog », om tilstandene i Amerika. Den hadde jo også et ganske aktuelt budskap, men det er iallfall helt tydelig for oss, etter å ha sett den, at det å gå i den retning å tillate politisk reklame fører til at medierådgiverne tar over politikken. Det fremmer verken den politiske debatten eller demokratiet, som er avhengig av politisk debatt.

Grethe G Fossum (A) : Vi behandler i dag årsmelding for dagspresse og kringkasting. Når Arbeiderpartiet har funnet det nødvendig å fremme et forslag om forbud mot politisk reklame, har det sin bakgrunn i Markedsrådets avgjørelse i går, ikke om å tillate politisk reklame, som Fremskrittspartiets representant Bredvold og enkelte andre har lyst til å framstille det som, men om ikke å ha tilstrekkelig lovgrunnlag til å forby politisk reklame. Det har aldri vært tvil om hva stortingsflertallet har villet, helt fra 1990, da man fikk en forskrift i kringkastingsloven om forbud mot reklame for livssyn og politikk i etermediene, til man i 1995-96 fikk et Dok.nr.8-forslag fra Høyre om opphevelse av forbudet. På det tidspunktet fikk vi en forståelse av at forskriftsforbudet var tilstrekkelig. Men nå har det kommet fram at verken Sivilombudsmannen eller Markedsrådet har funnet lovgrunnlaget tilstrekkelig, og da har Arbeiderpartiet funnet det nødvendig å be Regjeringen starte dette arbeidet.

       Arbeiderpartiets bakgrunn for å forby reklame for politikk og livssyn er slett ikke å oppfatte som en innskrenkning av ytringsfriheten, snarere et forsøk på å sikre den. Vi ønsker ikke tilstander hvor reklame blir et politisk redskap for dem som kan betale.

       Budskapet i politisk reklame vil ofte være endimensjonalt, en forenkling av sannheten og svært ofte personfokusert. Mens man i redaksjonelle programmer kan få fram flere sider av en sak, vil politisk reklame svekke tilliten til politikerne og gi reklamemakerne altfor stor makt i politikken.

       Målet til Arbeiderpartiet har vært å skape ytringsmangfold gjennom både riksaviser og lokalaviser, riks-TV og lokal-TV med like muligheter til å presentere sine politiske standpunkter. Dette har Arbeiderpartiet lagt til grunn for sin p

       ressestøttepolitikk, for lisensfinansieringen av NRK samt opprettelsen av TV2 og P4 med sine særfordeler. For oss er det en selvfølge at ingen skal kunne kjøpe seg makt og posisjon. Derfor er et slikt forbud med på å sikre at de politiske partiene med mye penger og de « rike » organisasjonene ikke får urimelig store fortrinn.

       Debatten om ytringsfrihet er nødvendig og bør føres kontinuerlig. Det er oppnevnt en ytringsfrihetskommisjon som skal se på begrepet ytringsfrihet og forsøke å sette opp skillelinjer. Målet må være å komme fram til en ny grunnlovsbestemmelse som favner videre enn dagens bestemmelser, som bare verner om retten til selv å fremsette ytringer. Ett av målene for kommisjonen bør være å tilpasse lovverket i forhold til dagens medievirkelighet.

       Noen har hevdet at vi politikere alltid henger etter i medieutviklingen, og jeg skal være den første til å innrømme at den tekniske utviklingen i denne sektoren går fortere enn jeg liker. Men å gi opp å styre i en så viktig sektor er i hvert fall ikke Arbeiderpartiets politikk.

       Høyre og Fremskrittspartiet har brukt mye tid på å se forbud mot politisk reklame som en del av ytringsfrihetsdebatten. I sin ytterste konsekvens kan det bety at ethvert forbud mot reklame er brudd på ytringsfriheten. Hvis det er oppfatningen, bør de samme partiene vurdere om NRKs daglige reklamefrie sendinger er en trussel mot ytringsfriheten. Det må jo også være særlige grunner til at disse partiene vil ha amerikanske tilstander i norsk politikk, med elendig valgdeltakelse og enda mindre interesse for politiske spørsmål, hvis de da ikke har underholdningsverdi eller seksuell « verdi ».

       Noen særlig berikelse vil neppe politisk betalte ytringer være i den hjemlige politiske debatten. Til det er å si at de som kanskje vil berike seg mest, er de som ønsker politisk reklame for å tjene mer penger, og det er nettopp de kommersielle TV-kanalene. Til nå har det ikke vært noe folkekrav å få politisk reklame, heller ikke har folk gått på barrikadene her fordi forbudet er en hindring for ytringsfriheten. I grunnen viser det at det er mye sunt bondevett i det norske folk.

       Jeg vil få lov å fremme det forslaget som er omdelt. Jeg vil vurdere å omgjøre det til et oversendelsesforslag ut fra de signalene som bl.a statsråden gir i denne debatten.

       Saksordfører Helleland var inne på formen på meldingen og debatten som følge av det. Jeg kan slutte meg til ønsket fra komiteen om at prinsipielle mediepolitiske spørsmål bør fremmes som egne saker og ikke som ledd i de årlige meldingene. Det vil føre til at innholdet i disse meldingene blir begrenset til en kort omtale av aktiviteten hos allmennkringkasterne og utviklingen for øvrig.

       De årlige meldingene kan ikke legges fram før allmennkringkasterne har lagt fram sine årsrapporter. Dette skjer vanligvis i løpet av 2. kvartal. Det gjør det vanskelig å legge fram de årlige meldingene så tidlig at Stortinget kan rekke å behandle dem før sommeren, og dermed skjer debatten i praksis, som nå, mer enn ett år etter perioden meldingene omhandler.

       Dette kan tilsi at de årlige meldingene bør erstattes av en årlig muntlig redegjørelse om aktiviteten i allmennkringkasterne og lokalkringkastingen og om den generelle mediepolitiske utviklingen for øvrig. Dersom en slik redegjørelse holdes i vårsesjonen, vil debatten bli mer aktuell, og Stortingets synspunkter vil bli kjent for allmennkringkasterne og de øvrige medieaktørene på et hensiktsmessig tidspunkt, mer hensiktsmessig enn hva tilfellet er med den ordningen vi har i dag.

       Når det gjelder den foreliggende melding, er jeg glad for at komiteen slutter seg til planene om å bygge ut et nett for digital radio i Norge. Digital radio vil, når mottakerne ventelig kommer på markedet i løpet av året, bety en forbedring av radiotilbudet. Vi vil få en radio som teknisk sett holder høyere kvalitet enn dagens tilbud, vi vil få mulighet for flere radiokanaler, og vi vil få et radiotilbud som kan benyttes mer fleksibelt enn dagens system.

       I meldingen har departementet forutsatt at de digitale radiosendingene skal kunne mottas av hele befolkningen. Dette er viktig ikke bare ut fra beredskapsmessige hensyn, men også fordi en full utbygging vil bety at de som i dag bare har et begrenset radiotilbud, vil få et fullverdig tilbud. Jeg legger derfor vekt på at utbyggingen av selve nettet bør skje på en slik måte at det tar særlig hensyn til den delen av befolkningen som nå har mangelfullt radiotilbud. Jeg nevner i denne forbindelse at NRK i sine planer har lagt opp til at det tidlig i prosessen vil bli etablert sendere i Finnmark. Jeg vil nå gjøre nærmere undersøkelser omkring mulighetene for å vektlegge utbyggingen i distriktene.

       Jeg kan forsikre at departementet er opptatt av lokalradioene i den digitale utviklingen. Norsk Lokalradioforbund, som har de fleste lokalradioene som medlemmer, har en viktig rolle i denne sammenheng. Kulturdepartementet har gitt Lokalradioforbundet konsesjon til å drive forsøk med digitalradio i det frekvensbåndet man mener er særlig egnet for radioer med begrenset geografisk dekning. Forbundet har dessuten fått økonomisk støtte fra Audiovisuelt Produksjonsfond til disse forsøkene.

       Jeg har fått en rekke spørsmål allerede, og jeg vil gjerne kommentere litt de temaene som er tatt opp. Helleland var inne på Statens medieforvaltning og tolkningen av begrensningene knyttet til 25 %-regelen for videresending. Jeg må innrømme at det er vanskelig for meg å gi en klar uttalelse om hvordan jeg skal tolke den praktiseringen som er, men jeg kan forsikre representanten at jeg skal se på det og ta det opp med Statens medieforvaltning.

       Ellers var representanten Alstad inne på pressestøtte. Til det vil jeg si: Jeg syns det er ganske sterkt å se hvordan pressen nå rammes på flere områder - det er helt riktig. Omleggingen av portoen er en stor utfordring. Kutt i pressestøtten var ikke noen god sak og vanskelig å håndtere. Det må vi finne en løsning på.

       Jeg har også selvfølgelig sett på Statskonsults rapport og spørsmålet knyttet til pressestøtten generelt og til statsannonsene. Jeg kan forsikre Alstad at vi kommer til å følge opp dette over et bredt spekter. Spørsmål knyttet til fordelingen av det kuttet som ble gjort nå, har vi sett i sammenheng med hvordan avisene ble rammet av omleggingen av portoen. Når det gjelder oppfølgingen av Statskonsults rapport, vil vi selvfølgelig i det videre arbeidet legge vekt på det som er hensikten med pressestøtten, nemlig å sikre mangfold og å sikre en differensiert presse også ved at meningsbærende aviser som er landsdekkende, og nr. 2-avisene tas særlig hensyn til.

       Ellers var Alstad også inne på spørsmål knyttet til NRK, og oppfølging både med hensyn til styring og oppgavefordeling av NRK i en ny mediesituasjon. Jeg kan forsikre Alstad at jeg er veldig opptatt av at vi skal greie å gi NRK gode og riktige arbeidsvilkår i en ny medietid. Jeg vil også si at da jeg satte ned foten i forbindelse med planene om Nordic Shopping Channel, var det nettopp fordi jeg tar på alvor at vi her har mulighet til - og bør fra politisk side - å sette grenser for aktiviteten. Jeg er, som Alstad, opptatt av at NRK fortsatt skal være en meget tjenlig allmennkringkaster og få gode arbeidsvilkår. Også når det gjelder spørsmål knyttet til digitalisering, er dette store utfordringer som vi selvfølgelig tar på alvor. Vi har også lagt merke til, som Alstad pekte på, at Høyre og Arbeiderpartiet her stod sammen om et forslag i en merknad. Jeg vil så raskt som mulig ta nødvendige politiske grep for å få fram en sak om dette til Stortinget, slik at NRK kan få forsikringer og forvissning om at vi ønsker å gi dem de beste arbeidsvilkår innenfor den nye mediesituasjonen og innenfor de mål vi har for NRKs virksomhet. Dette må vi komme tilbake til.

       Når det gjelder den reklamesaken som dukket opp i går, er det slik, som Grethe Fossum var inne på, at Markedsrådet slett ikke sa at det er fritt fram for politisk reklame, men man pekte på at det lovmessige grunnlaget for å forby dette, slik som Forbrukerombudet gjorde, ikke var tilstrekkelig. Det er en sak som vi i Kulturdepartementet har vært oppmerksom på kunne få et slikt resultat, og derfor kan jeg melde tilbake at her har departementet allerede satt i gang arbeid med å finne en bedre lovhjemmel for det som helt åpenbart er Stortingets intensjon, nemlig et forbud mot politisk reklame i etermediene, inklusiv TV. Derfor kan jeg på dette punkt melde tilbake til representanten Fossum at vi så raskt som mulig - det er jo en viss prosess som skal til før en kan fremme lovendring - vil komme til Stortinget med forslag til et bedre grunnlag for lovhjemmel for å forby politisk reklame. Det er slik jeg har oppfattet det, Stortingets helt klare intensjon, og det skulle bare mangle om vi ikke sikrer også det politiske grunnlaget for det.

       Jeg kan vel kanskje også si at vi i departementet allerede merker en viss pågang når det gjelder aktører som er interessert i å søke om konsesjon for den delen av DAB-kapasiteten som ikke benyttes av NRK og P4. Etter debatten her i dag vil jeg sørge for at mulighetene til å søke om konsesjon blir kunngjort så raskt som mulig. Jeg har merket meg at komiteen legger vekt på at bruken av denne kapasiteten må styrke mangfoldet og ytringsfriheten. Dette er jeg helt enig i. Når det gjelder operatøransvaret for multiplekserne, vil det bli lagt vekt på at vi kan komme fram til ordninger som kan være tilfredsstillende for alle aktørene.

       La meg avslutningsvis si at når det gjelder TV2 og P4, har de gode økonomiske kår. Det går veldig bra med dem økonomisk. Vi vil selvfølgelig følge opp det. Allmennkringkastingsrådet vil nå etter nyordningen bli oppnevnt på fritt grunnlag, og det vil bli lagt vekt på at det skal være en bred sammensetning hvor både medieforskere og kulturlivet er representert. Vi er inne i en periode hvor allmennkringkastingen kommer under et stadig sterkere press fra kommersielle krefter, og i en slik tid har Allmennkringkastingsrådet en særlig viktig rolle å spille.

Inger Stolt-Nielsen (H) : Jeg vil knytte noen bemerkninger til det forslaget som Grethe Fossum har fremmet, om å forby reklame for politiske organisasjoner og livssynssamfunn, og jeg vil henvise til ytringsfriheten. Den er grunnlovsfestet nettopp for at enkeltmennesker og organisasjoner skal sikres retten til å kunne ytre seg om det som er verdifullt for dem.

       Forslaget fra representanten Fossum er etter Høyres syn et forsøk på å begrense denne ytringsfriheten, og jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være helt i utakt med vår tid. Politiske partier og livssynsorganisasjoner er verdibaserte organisasjoner, og da er det ganske påfallende at Arbeiderpartiet i en tid da hele nasjonen tilsynelatende er opptatt av å diskutere verdier, ønsker å forby verdibaserte organisasjoner å ytre seg. Det er det reklameforbudet egentlig går ut på.

       I et samfunn som favner stadig flere livssynsorganisasjoner og som blir et multireligiøst og multikulturelt samfunn, er det viktig at de som ikke akkurat står på journalistenes ønskeliste til Holmgang og Til debatt, også får en mulighet til å la sine meninger komme til uttrykk i etermediene.

       Arbeiderpartiet viser til at det å reklamere i mediene er noe som de store og rike organisasjonene kan tillate seg. De store og rike organisasjonene har ikke i den grad behov for reklame. De store og rike, både partiene og religiøse organisasjonene, kommer til orde i mediene likevel. Men det er altså veldig mange som føler at den politiske debatt og verdidebatten i stor grad styres av politiske journalister. Det å tillate reklame for livssyn og politiske partier kan være en korrigering til den dagsorden for debatt som ofte settes av journalister i pressen.

       Arbeiderpartiet har selv veldig god anledning til å reklamere. Det er ikke for ingenting vi har A-pressen. De har et påvirkningsapparat som er mye større enn noen annen organisasjon i vårt land. Og de går i spissen for å forby andre å komme til orde og ytre seg gjennom etermediene. En skal ha lov til å bruke aviser, en skal ha lov til å bruke blader, en skal ha lov til å bruke kino, men altså ikke etermediene. Dette er et angrep på ytringsfriheten!

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

       (Votering, se side 2258)