Annelise Høegh (H) (ordfører for saken):

       Brystkreft er den hyppigst forekommende kreftform blant kvinner. Vi vet at kreft i seg selv øker drastisk i alle deler av befolkningen og vil gjøre det i de kommende år. Derfor er det svært gledelig at de prosjektene som har vært i gang i noen år her i landet for mammografiscreening av kvinner mellom 50 og 70 år, har vist seg å være meget effektive

       for å avdekke og for å identifisere både forstadier til kreft og tidlig kreft. Det betyr nemlig at flere kvinner enn i dag kan få behandling og helbredes.

       Derfor er det så viktig at dette tilbudet nå blir gjort landsdekkende. Hvis vi ikke gjør det, vil vi kunne komme opp i en helt umulig, urettferdig situasjon. Hvis vi satser på en trinnvis og etappevis utbygging - den veien Stortinget la inn på før jul i budsjettbehandlingen, da vi vedtok å utvide tilbudet om mammografiscreening fra dagens fire fylker til å omfatte åtte fylker - vil det komme an på i hvilket fylke man for tiden bor, om man skal få denne muligheten til mammografiscreening, som alle vet og erkjenner er meget effektiv for å avdekke kreft.

       Det er derfor hele komiteen anbefaler at man igangsetter mammografiscreening i hele landet, helst umiddelbart. Det er noe ulik begrunnelse, men flertallet - som jeg først og fremst snakker på vegne av, selv om det er en enstemmig innstilling, heldigvis - mener at det å igangsette mammografiscreening i hele landet nå vil fremtvinge en raskere fremskaffelse av personell og utstyr enn det vi ellers ville få. Vi vet jo at dette som et livsnødvendig tilbud allikevel vil måtte konkurrere med mange andre nødvendige og ikke tilstrekkelige tilbud i dag, både innen helsevesenet og på andre områder i vårt samfunn. Vi tror, som sagt, at det å vedta en igangsettelse i hele landet vil gjøre at vi får mer personell og mer utstyr på banen raskere enn ellers. Men det skal ikke stikkes under stol at problemet med å gi et landsdekkende tilbud så raskt som det overhodet lar seg gjøre, vil kunne komme til å konkurrere med helt nødvendig utbygging og oppbygging av strålebehandlingen. Man må dessverre si at Norge ligger uakseptabelt lavt når det gjelder tilbudet på strålebehandling til både kvinner og menn som har eller har hatt kreft.

       Jeg tror likevel at denne mulige konkurransen mellom to helt nødvendige tilbud vil kunne reduseres betydelig dersom det offentlige går inn for et systematisk samarbeid og tilbud om samarbeid med alle de private røntgeninstituttene som vi etter hvert har fått ganske godt spredt i hele landet, eller iallfall i den aller største delen av landet, for de private instituttene har betydelige ressurser så vel utstyrsmessig som når det gjelder personell. Ifølge en oversikt jeg har fått, disponerer de i dag 22 mammografimaskiner, og de aller fleste av dem er av meget ny dato. De disponerer over 44 heltidsansatte og 15 deltidsansatte radiografer og 22 heltidsansatte og 6 deltidsansatte radiologer, altså det personellet som det er knapphet på. Dersom disse private instituttene får langsiktige avtaler med det offentlige, vil de kunne gå til ytterligere investeringer og kunne gi et enda større tilbud enn i dag. Det er ingen grunn til å betvile kvaliteten i de private instituttene. Det er jo personellet her som faktisk har den lengste erfaringen med mammografi i vårt land.

       I et brev av 22. april 1998 til meg uttaler lederen for Røntgeninstituttenes Fellesorganisasjon, Roy Magnus Løken:

       « De fleste private institutter er interessert i å delta også i den offentlige screeningen ... »

       Mot denne bagrunn tror jeg at det ikke er grunn til å frykte en konkurranse mellom oppbygging av et landsdekkende mammografiscreeningstilbud til kvinner mellom 50 og 70 år og den helt nødvendige utvidelsen av strålebehandlingskapasiteten. Under ingen omstendighet vil tilbudet kunne være fullt utbygd i alle fylker fra første dag, men vi unngår at alle kvinner i noen fylker vil være helt uten mammografitilbud ennå i mange år. For det det dreier seg om i denne saken, er å gi kvinner større trygghet for ikke å bli rammet av kreft.

       Jeg vil derfor anbefale komiteens enstemmige innstilling, som er en tilslutning til det Dok.nr.8- forslag som er fremmet av flere representanter fra Fremskrittspartiet om at mammografiscreening skal gjelde i alle fylker. Jeg anbefaler som sagt komiteens enstemmige innstilling.

Einar Olav Skogholt (A) : Jeg er glad for at en samlet komite foreslår at Stortinget skal be Regjeringen i stortingsproposisjonen om nasjonal kreftplan å legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde hele landet.

       For noen år tilbake var mange usikre på effekten av masseundersøkelser for brystkreft med mammografi for kvinner mellom 50 og 69 år. Både internasjonale og nasjonale erfaringer har nå eliminert denne usikkerheten.

       Arbeiderpartiet ønsker å innføre screening for hele landet til tross for usikkerheten med hensyn til mangel på personell. Personellmangelen kan bli vår store utfordring for å få et landsomfattende screeningprogram. Derfor må alle krefter settes inn for å utdanne tilstrekkelig personell, m.v. Hvis ordningen ikke blir gjort gjeldende for hele landet, kan resultatet bli at mange søker til private tilbud, uten at disse er en del av en helhetlig plan.

       Som det fremgår av NOU 1997:20 Norsk kreftplan, er slike usystematiske undersøkelser aldri berettiget. Derimot har en enstemmig komite anbefalt at fylkene kan inngå avtaler med private institusjoner der det er naturlig, slik at de blir en del av en helhetlig, offentlig plan for nasjonal mammografiscreening. Oppland fylkeskommune har allerede inngått en slik avtale med Røde Kors-klinikken.

       Det er med stor forventning vi ser fram til stortingsproposisjonen om nasjonal kreftplan, som Regjeringen legger fram i nær framtid.

Harald Tom Nesvik (Frp) : Det er gledelig at denne saken nå endelig kommer til behandling i Stortinget. Årsakene til at stortingsrepresentantene fra Fremskrittspartiet John Alvheim, Øystein Hedstrøm, Lodve Solholm og jeg fremmet dette forslaget om å legge til rette for en utvidelse av tilbudet med mammografiscreening til å gjelde alle fylker, er flere. Men den desidert viktigste er helt klart at det må bli slutt på at det er avhengig av hvor en bor geografisk, hvorvidt man skal kunne få et tilbud om mammografiundersøkelse uten at det på forhånd er bekreftet mistanke om at man har fått denne forferdelige sykdommen, brystkreft, som rammer svært mange kvinner i Norge.

       I 1994 satte Sosial- og helsedepartementet i gang et prøveprosjekt med masseundersøkelser for brystkreft med mammografi. Dette skulle omfatte kvinner i alderen 50-69 år, da dette er den store risikogruppen. Fire fylker ble utpekt som prøvefylker, i tillegg til Oslo kommunes screeningprogram. Interessen for dette viste seg å bli på hele 70-90 % i alle de fire fylkene.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) : Stadig flere personer blir rammet av kreft. I den landsdelen som jeg selv representerer, nemlig Sørlandet, ligger krefthyppigheten over gjennomsnittet når det gjelder alle krefttyper - også brystkreft.

       Heldigvis helbredes ca 50 % av alle kreftsykdommer i dag - hovedtyngden ved hjelp av kirurgi og stadig flere med strålebehandling. Utviklingen går fremover takket være at forskning på typiske kvinnesykdommer har fått høyere status. Det er gitt bedre helseinformasjon de siste årene, slik at kvinner kan undersøke seg selv. I tillegg har en startet med masseundersøkelser for brystkreft med mammografi for kvinner i den mest utsatte alderen, nemlig mellom 50 og 60 år.

       Egne forsøk og internasjonal erfaring viser at det nytter å forebygge. Oppdages kreft i et tidlig stadium, kan det redde mange liv. At interessen er stor blant kvinner, viser en fremmøteprosent på 90.

       Regjeringen er opptatt av å forebygge. Den har fulgt opp budsjettvedtaket fra i fjor og utvidet mammografiprosjektet med ytterligere fem fylker, slik at også de nordligste og sørligste deler av landet får et bedre tilbud. Da alle forsøk har vist seg å være effektive, er det en samlet komite som ønsker et landsdekkende tilbud så snart som mulig. Kristelig Folkeparti presiserer i en merknad at flaskehalsen her er mangelen på nøkkelpersonell, som radiologer og radiografer. Selv med nok økonomiske ressurser er det urealistisk å få til et landsdekkende screeningprogram umiddelbart på grunn av mangel på fagpersonell. Disse kan heller ikke innhentes fra utlandet, så vidt jeg vet.

       Vi må ikke stelle oss slik at pasienter som alt har fått en kreftdiagnose, må vente ytterligere på behandling. Disse må prioriteres først! Kristelig Folkeparti vil presisere at det haster med ekstraordinære tiltak for å sikre tilstrekkelig med kvalifisert helsepersonell. Det betyr at utdanning må prioriteres.

       Kristelig Folkeparti vil anbefale at en tar i bruk private institutter som har kapasitet, og lar dem bli en del av en helhetlig, offentlig plan. Oppland fylkeskommune er et godt eksempel på et slikt samarbeid.

       Vi synes det er bra at Regjeringen har åpnet pasientbro til Sverige, og vi vil støtte forslaget om å sende pasienter til andre land dersom de har ledig kapasitet.

       Til sist vil jeg peke på viktigheten av mer og bedre medisinsk utstyr, slik at strålebehandlingskapasiteten kan økes. Strålebehandlingen har to siktemål: Den er kurativ - dvs. helbredende - eller palliativ, som betyr symptomlindrende. Den kurative behandlingen må prioriteres først. Jeg er glad for at kreft er satt på dagsordenen, slik at en får fokusering på tiltak som kan bli bedre. Det gjelder utstyr, utdanning og ikke minst utvidelse av mammografiscreening, slik at stadig flere kvinneliv kan bli reddet.

Ola D Gløtvold (Sp) : Det er slått fast at masseundersøkelser og mammografiscreening er veldig effektfullt og positivt for å unngå at flere enn høyst nødvendig rammes av brystkreft - særlig er dette virkningsfullt for kvinner opp til 60-70 år. Det er bred enighet i sosialkomiteen om at en skal sette inn ressurser for å øke mammografiscreeningen for å få ned antall brystkrefttilfeller pr. år, og det store antall dødsfall som er en følge av disse.

       Konklusjonen på denne saken er da også likelydende - men det finnes nyanser her når man vurderer dette i forhold til virkeligheten. Et flertall i komiteen sier at det er diskriminerende ikke å ha mammografiscreeningstilbud i alle fylker. Det er jeg for så vidt enig i. Men jeg tror vi kan bruke den ordlyden i veldig mange sammenhenger innenfor ulike sider av samfunnslivet, også når det gjelder helse og helsetilbud. Legedekningen er høyst ulik distriktsvis og fylkesvis. Det samme gjelder fordeling av spesialister, utstyr, apotektilbud, tilbud om øyeblikkelig hjelp, osv. Mye kunne listes opp, og jeg er litt forundret over den sterke ordbruk som, i hvert fall tidligere - i dag synes jeg at vi diskuterer dette på et nøkternt og realistisk plan - har vært brukt her. Da vi klarte å få til fire nye fylker i fjor høst - bare noen få måneder siden - var alle glade for det, og plutselig blir det slik at man skal ha dette nærmest på dagen. Derfor synes jeg det var positivt å høre - og viktig å merke seg - representanten Høegh si at tilbudet under ingen omstendighet kan være utbygd i alle fylker fra første dag. Selvsagt skulle vi alle ønske det, men realistisk sett er det håpløst. Og, hvis vi skulle prioritere denne saken så høyt, hva ville det da komme til å gå ut over? Det er sagt fra representanters side at vi kan bruke private institutter - så vil ikke dette bety noe for kapasiteten i norsk helsevesen. Jo visst vil det det. Private institutter nyttiggjør seg vel også av helsepersonell, og det er summen av personell som her er problematisk. Så sies det at vi da kan hente inn personell fra utlandet. Men denne type helsepersonell er det ganske vanskelig å hente inn fra utlandet, etter de opplysninger jeg har fått. Derfor må vi ikke ha altfor store forventninger til dette, at det bare er å trekke inn personell fra utlandet. Radiologer og radiografer, bl.a., er mangelvare i flere land enn i Norge.

       Det sies også at det bare er å screene, så er det greit, for da tar det offentlige seg av resten. Strålebehandlingskapasiteten i Norge er dårlig, og jeg vil advare mot å skape for store forventninger om at dette skal skje, om ikke fra første dag, så i hvert fall fra første måned. Jeg tror vi må ha en suksessiv utvikling her, bl.a må strålebehandlingskapasitet og klinisk oppfølging av disse pasientene ligge i parallelle løp. Jeg har derfor store forventninger til at Regjeringen og statsråden kommer tilbake med et slikt løp i forbindelse med kreftplanen. Statsråden har for øvrig også fått ros før her fra Stortingets talerstol for at han har gått ut og hentet inn behandlingskapasitet fra utlandet. Det mener jeg, i likhet med representanten fra Fremskrittspartiet, vi fortsatt skal gjøre hvis det finnes ledig kapasitet, og hvis det ikke går ut over det behandlingstilbud som også medmennesker i andre land skal ha.

Hallgeir H Langeland (SV) : Masseundersøkingar med mammografi for brystkreft hos kvinner mellom 50 og 69 år fører med seg at kreft kan avdekkjast på eit tidleg stadium, og at fleire kvinner i denne aldersgruppa som får påvist brystkreft, vil kunna få tidleg behandling, som er livreddande eller livsforlengande.

       Denne erkjenninga fører til at mammografiscreeninga for kvinner i denne aldersgruppa må gjerast landsdekkjande. Stortinget vedtok òg i samband med budsjettbehandlinga i fjor at ordninga, etter prøveperioden, skal utvidast frå opphavleg fire fylke til å gjelda ytterlegare fire fylke. Sjølv kjem eg frå eit fylke, Rogaland, der ein har hatt dette tilbodet, og det har ført til ei veldig positiv fokusering på det.

       Når ordninga nå blir utvida, deler likevel SV fleirtalet si oppfatning om at dette reiser spørsmål om rettferd i høve til dei fylka som ikkje straks kjem med i ordninga. Den utfordringa me står overfor, er på den eine sida raskast mogleg å sikra at ordninga inkluderer alle fylke sånn at den blir landsdekkjande, og på den andre sida å sikra nødvendig tilgang på fagpersonell, som ein føresetnad for at ei landsdekkjande ordning skal kunna fungera etter intensjonen. SV sluttar seg dermed til intensjonen i forslaget om at mammografiscreeninga skal gjerast landsomfattande.

       Når det gjeld fleirtalsmerknadene frå sosialkomiteen, har SV på eitt punkt likevel valt å reservera seg. Fleirtalet uttrykker altså at me, dersom ordninga ikkje snarast blir gjort landsdekkande, står igjen med alternativet å måtta venta med ei utviding av ordninga til me er i stand til å innføra denne over heile landet. Ein slik argumentasjon er etter SV si meining ulogisk og lite konstruktiv. På ei rekkje andre felt knytte til befolkninga sitt helsetenestetilbod ser me store geografiske forskjellar i tilbodet. Etter SV si klare meining er det eit mål å få jamna ut desse. Men sjølvsagt kan ein ikkje la vera å bygga ut tenester der ein manglar tilbod, dersom me ikkje reint umiddelbart kan sikra det same tilbodet til heile befolkninga på ein gong.

       Sjølv om eit fleirtal i komiteen her har gått seg vill i sine formuleringar, har SV ingen problem med å slutta seg til den tilrådinga som sosialkomiteen har enda opp med, der Stortinget ber Regjeringa i samband med stortingsproposisjonen om nasjonal kreftplan å legga til rette for ei utviding av tilbodet om mammografiscreening til å gjelda i alle fylke.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Det er positivt å konstatere den brede politiske enighet det er om å gjøre tilbudet om mammografiscreening landsomfattende. Det er liten tvil om at en velorganisert mammografiscreening redder kvinner i aldersgruppen 50-69 år fra død av brystkreft. Denne effekten er veldokumentert. Det er videre dokumentert at en vellykket mammografiscreening krever et høyt utdannet og spesialisert nøkkelpersonell innen faggruppene radiografi, radiologi, kirurgi og patologi. En spesialist i radiologi trenger fra ett til to års spesialistutdannelse i screening før vedkommende kan delta som tyder i en mammografiscreening. Det samme gjelder for de andre spesialgruppene. I det norske prøveprosjektet er det brukt mye tid og ressurser på opplæring av alle typer spesialister forut for oppstart. Strenge kvalitetskrav innarbeidet i prøveprosjektet har medført at de foreløpige resultatene er blant de beste i verden.

       En mammografiscreening uten de nødvendige kvalitetskrav vil bl.a kunne føre til for mange falske positive og negative prøver. Falske positive prøver vil skape stor engstelse og vil kunne sykeliggjøre kvinner unødig i tillegg til at det fører til store kostnader til unødvendig oppfølging. Falske negative prøver fører til at noen tilfeller blir oversett. I en studie fra Canada viste resultatene av et screeningsforsøk en høyere dødelighet av brystkreft blant de kvinnene som var involvert i screeningen. Årsaken til dette var bl.a at screeningen ble satt i gang med tilgjengelig utstyr og personell uten spesialutdanning i screening.

       Som følge av Stortingets vedtak om styrking av budsjettet med 20 mill. kr i 1998 er departementet, styringsgruppen for mammografiscreeningsprosjektet og de aktuelle fylkene i full gang med å forberede igangsetting av mammografiscreening i fem nye fylker. Dette innebærer at det i løpet av året vil være ni fylker som kan tilby kvinner i aldersgruppen 50-69 år mammografiscreening. Det er derfor et høyt prioritert mål å gi et tilbud om mammografiscreening til kvinner i den aktuelle aldersgruppe over hele landet. Det er også et rettferdighetskrav at alle kvinner får samme kvalitative og forsvarlige tilbud i hele landet. Regjeringen vil derfor i proposisjonen om nasjonal kreftplan foreslå tiltak for å sikre tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse, slik at mammografiscreening kan utvides til en landsomfattende ordning raskest mulig. Når det gjelder personellsituasjonen, må det tas høyde for at nøkkelpersonell innen mammografiscreening også er sentrale innen andre typer kreftbehandling. Derfor er det nødvendig å gjøre en avveining mellom screening og behandling i opptrappingen. Den nasjonale kreftplanen som fremmes om kort tid, vil gi Stortinget det nødvendige beslutningsgrunnlag for å kunne prioritere mammografiscreening i en slik helhetlig sammenheng.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Det er et fullstendig fortegnet bilde av situasjonen at man planlegger og planlegger i uendelighet. Jeg må minne om at det så sent som i desember gjennom et forlik mellom Høyre, Fremskrittspartiet og regjeringspartiene ble enighet i Stortinget om å utvide mammografiscreeningen med fire nye fylker. Vi har klart å strekke det til fem ved å koble Finnmark til Troms. Som jeg redegjorde for i mitt innlegg, er dette arbeidet i full gang.

       Til de konkrete spørsmål som representanten Nesvik reiser: Departementet sitter ikke inne med en fullstendig oversikt over kapasiteten ved de private instituttene, men jeg er helt enig med komiteen i at en i utbyggingen av tjenestene på dette området også bør søke å utnytte den kapasiteten, om mulig gjennom slike avtaler som er antydet.

       Jeg har heller ingen ting imot å innhente personell fra utlandet, snarere tvert imot. I den situasjonen som oppstod på Det norske Radiumhospital i inneværende år, med uakseptable ventetider for strålebehandling, har vi nettopp hatt et omfattende arbeid med å rekruttere stråleterapeuter i utlandet for å sikre en nødvendig utnyttelse av den strålekapasiteten vi faktisk har. Det vil også kunne være aktuelt i den videre opptrapping av både strålebehandling og mammografiscreening. Jeg har også i den sammenheng vist at vi ikke går av veien for å kjøpe tjenester i utlandet hvis det er nødvendig for å sikre norske pasienter et minimum av forsvarlig behandling.

Annelise Høegh (H) : Jeg redegjorde i mitt første innlegg - da var dessverre ikke statsråden til stede ennå - for den oversikten jeg har skaffet meg fra de private instituttene over hvilke ressurser de rår over, og skal med glede overlevere den til statsråden etterpå. Det er betydelige ressurser de faktisk rår over, over 20 mammografimaskiner, nesten 60 radiografer og nesten 30 radiologer, så her er det betydelige ressurser å samarbeide med, og jeg forstår det slik at statsråden er innstilt på å inngå et forpliktende samarbeid med de private instituttene og ta initiativ til at fylkene også gjør det, og det er jeg svært glad for.

       Mitt spørsmål blir da: Ser ikke statsråden, som han jo var inne på i sitt innlegg, de grunnleggende rettferdskrav som ligger her, og at vi, når en undersøkelsesmetode som denne har vist seg så effektiv og så vellykket, får et grunnleggende problem om rettferdighet og fordeling av ressurser dersom vi får en for langstrakt etappevis utbygging av dette tilbudet? Jeg vil spørre om statsråden har noen problemer med det som flertallet sier, at det er bedre at de fleste kvinner i alle fylker får tilbudet i løpet av året, enn at alle kvinner i noen fylker får tilbud i år, og så må alle kvinner i halvparten av fylkene vente kanskje i årevis på i det hele tatt å få et tilbud om mammografiscreening. Det forsterker urettferdigheten, synes jeg, og det forsterker kanskje flyttestrømmen på en måte som iallfall ikke den nåværende regjering og heller ikke stortingsflertallet ville være tjent med, nemlig at kvinner flytter til de strøk av landet som gir et tilbud, og at vi får en utbredt såkalt villscreening som, som statsråden selv var inne på, kan gi falske både positive og negative resultater.

Statsråd Dagfinn Høybråten : Jeg takker for representanten Høeghs bidrag til å opplyse saken og tar gjerne imot de innspill hun der annonserte. Vi er helt klart tjent med en best mulig utnyttelse av de samlede ressursene på dette området. Men jeg må jo minne om at de private instituttene har nok å gjøre, så det vil under enhver omstendighet være snakk om hva slags prioriteringer man legger til grunn.

       Når det gjelder representanten Høeghs spørsmål om det ikke er rettferdskrav knyttet til det å gi et landsomfattende tilbud så raskt som mulig, så er jeg enig i det. Jeg mener at den konstaterte positive effekten av dette arbeidet tilsier at det å bygge ut til et landsomfattende tilbud raskest mulig er en høyt prioritert oppgave. Det vil være en høyt prioritert oppgave i Regjeringens forslag til nasjonal kreftplan. Like fullt er det å sikre en jevn og tilstrekkelig god kvalitet på dette tilbudet også et spørsmål om rettferdighet. Jeg tror det vil være riktig å ta den helhetlige drøftingen av dette i forbindelse med kreftplanen, hvor Stortinget får anledning til å se hele personellsituasjonen for kreftbehandling generelt i sammenheng, og får anledning til å ta stilling til de prioriteringene som der ligger. Mammografiscreeningen vil da, som sagt, være ett av de høyest prioriterte områdene fra Regjeringens side.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Gunn Olsen (A) : Da jeg begynte å engasjere meg for å få til et mammografiscreeningstilbud i Telemark midt på 1980-tallet, var det meget kontroversielt både politisk og også faglig. Jeg har derfor lyst til å gi uttrykk for min glede over at denne saken er kommet så langt. Jeg kjenner så mange jenter som har fått fjernet et bryst eller to, kanskje unødvendig, fordi de aldri hadde et tilbud verken om screening eller om å komme gjennom mammograf.

       Jeg er ikke så veldig opptatt av hva slags motiver og hva slags argumentasjon man har i denne saken for å få til et landsdekkende mammografiscreeningstilbud. Det som er viktig, er at dette på sikt vil komme kvinnene til gode.

       Og det er forferdelig viktig at kvinnesykdommer blir satt på den politiske dagsordenen. Det har ikke alltid vært tilfellet, det har ikke hatt den helt store politiske statusen å snakke om kvinnebryst.

       I Telemark har vi hatt mammografi i mange år nå. Vi har bygd opp en avdeling som har fått god erfaring og mye ekspertise på dette området. Og jeg tror det er svært viktig at man i tillegg til denne screeningen har et nødvendig tilbud om å iverksette medisinsk behandling umiddelbart dersom det er nødvendig. Jeg er enig med representanten Langeland i at det er nødt til å ta noe tid å bygge opp et fullgodt tilbud, og at vi ikke må skape urealistiske forventninger. Men det er startet opp, og jeg må bare takke komiteen for at den har vært såpass klar i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 2690)