Einar Olav Skogholt (A) : Tidligere var det til dels stor uenighet om om det var et riktig behandlingstilbud å gi metadonassistert behandling til hardt belastede opiatavhengige misbrukere.

       I august 1994 startet et forsøksprosjekt i Oslo for metadonassistert behandling av 50 hardt belastede misbrukere. Av de 36 personene som i september 1996 var i aktiv metadonassistert behandling, var 26 i ordnet beskjeftigelse, 11 i hel- eller deltidsarbeid, 8 under opplæring og 5 i arbeidstrening. 50-60 % av dem som deltok i prosjektet, klarte seg godt.

       Prosjektet er under evaluering, men må allerede nå kunne betegnes som vellykket.

Einar Olav Skogholt (A) : Jeg vil få takke statsråden for svaret. Kostnadene ved metadonassistert behandling må også ses mot de kostnader samfunnet må bære på grunn av at misbrukere stjeler for å skaffe penger til stoff.

       I dagens utgave av Aftenposten er det en artikkel om en 40-åring som i 26 år har brukt stoff, de siste 23 årene opiater som morfin og heroin. Han stjeler for ca 1 mill. kr i året. For øvrig har misbrukeren under institusjonsopphold skaffet seg en god ingeniørutdannelse. Misbruket har dessverre ødelagt de arbeidsforhold vedkommende har hatt.

       I Oslo er det 300-400 misbrukere som er berettiget til metadonassistert behandling. Det skal trekkes lodd blant søkerne om hvem som skal få de 100 plassene for behandling i inneværende år. Jeg er klar over at dette er en svak gruppe. Ja, det er kanskje derfor reaksjonene ikke er sterkere enn de er, selv om det dør en narkoman i Oslo hver 56. time. Det kan ikke bli slik at metadonprosjektene er avhengig av fylkeskommunal økonomi.

       Jeg er noe overrasket over at statsråden sår tvil om bruken av metadon i rehabilitering av opiatmisbrukere. Jeg er klar over at statsrådens parti var i mindretall da stortingsflertallet uttalte at alle som var berettiget til metadonassistert behandling, skulle få det. Jeg hadde allikevel ikke ventet en omkamp om ordningen med metadonassistert behandling. En enstemmig sosialkomite uttalte under budsjettbehandlingen i desember 1997 at Regjeringen skulle komme tilbake til Stortinget med forslag om ekstrabevilgninger under revidert nasjonalbudsjett. Og med henvisning til det store antallet søkere man har til metadonassistert behandling, vil jeg gjerne få statsrådens kommentarer til det forslaget. Vil man komme tilbake til Stortinget med forslag om økte bevilgninger til metadonassistert behandling?

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : La meg fyrst streka under kva som har skjedd frå Stortinget si behandling våren 1997 og fram til i dag. Eg meiner eg har grunn til å meina at vi ved utgangen av 1998 har kome eit langt skritt vidare i etableringa, at langt fleire misbrukarar har fått tilbod om behandling, og at tilbodet ved gradvis oppbygging så raskt som mogleg blir gjort tilgjengeleg for alle som fyller vilkåra.

       Representanten Skogholt oppfatta mitt innlegg dit hen at eg no bad om omkamp både i forhold til kven som skal omfattast av dette tilbodet, og i forhold til kriterium. Det vil eg avvisa og seia fylgjande: Eg sa innleiingsvis at eg reknar med at alle misbrukarar som fyller vilkåra, skal få tilgang til metadonassistert rehabilitering i takt med at det landsdekkjande tilbodet blir bygt opp. Men la meg streka under at dette er eit tilbod som skal vera reservert dei mest forkomne rusmiddelmisbrukarane når andre løysingar alt er prøvde ut, og det må etter faglege råd skje ei tett oppfylging av den einskilde som får dette tilbodet, for at det skal vera mogleg å venta eit positivt utfall.

       Ein samrøystes komite bad i fjor, under budsjetthandsaminga, Regjeringa koma tilbake til dette i revidert nasjonalbudsjett. Eg ser det som naturleg at vi då både orienterer om kor langt oppbygginga på det tidspunktet er komen i forhold til Stortinget sine føresetnader, og korleis ein ligg an i forhold til dei midlane som så langt er stilte til disposisjon. Det er altså slik at utbygginga no er godt i gang i dei tre regionane, men ikkje minst kvalifisert personell er ein føresetnad for å lukkast.

       Ved behandlingen av stortingsmeldingen om narkotikapolitikk for et år siden vedtok Stortinget at metadonbehandling skulle etableres som et fast tiltak, det skulle utvides og denne formen for behandling skulle gjøres tilgjengelig på landsbasis. Det ble foreslått etablert et nasjonalt senter i Oslo som skulle ha det overordnede ansvar for metadonbehandlingen i Norge.

       Oslo bystyre har fulgt opp dette, men venter nå på Regjeringen. Regjeringen snakker ikke lenger om et nasjonalt senter for metadonbasert behandling, men går inn for at en etablerer regionale sentre. Senteret i Oslo skal derfor gi et tilbud til klienter fra Akershus, Østfold, Hedmark og Oppland, uten at disse fylkene får bevilget penger. Det vil da kunne oppstå en situasjon hvor økt tilstrømming fra andre fylker kan bety ytterligere press på Oslo kommunes sosialvesen, som fra før er sterkt presset.

       Sosialdepartementet må derfor avklare hvem som skal ha ansvaret for sosialhjelpsutgifter, bokostnader m.m. for klienter fra andre fylker. Den nå vedtatte bevilgning innebærer at Oslo kommune ikke kan følge opp forutsetningene for metadonbehandlingen slik staten selv hadde initiert overfor kommunen. Dette fremgår i brev fra Oslo kommune til statsråden.

       Statsråden må derfor revurdere beløpets størrelse eller det faglige opplegget, og si fra om hvem som skal ha det

       økonomiske ansvaret for klienter fra andre fylker som vil måtte ta opphold i Oslo for å dra nytte av behandlingsopplegget. Dette mener også regjeringskollega Kristelig Folkeparti.

       Vi trenger flere plasser for metadonbehandling, ikke færre.

       Jeg vil utfordre statsråden til å svare på hva Regjeringen vil gjøre for å øke behandlingskapasiteten, for, som også statsråden har vært inne på, det er stor nød for den enkelte. Vi har satt strenge kriterier for å komme med i behandlingen. Vi vet at det også er mye kriminalitet knyttet til dette. Og den gruppen vi her snakker om, har ikke noe alternativ. Det haster for å redde liv!

John I Alvheim (Frp) : Så tidlig som på begynnelsen av 1990-tallet fremmet jeg på vegne av mitt parti forslag om å etablere et metadonprosjekt i Oslo, som omsider kom i gang på Gaustad sykehus med 50 klienter. Stortinget har siden bl.a bestemt at det skal etableres et senter i Oslo for 350 klienter. Oslo har fått tildelt 21 mill. kr til metadonsenteret, men så langt, nå i slutten av april, er ikke prosjektet i gang, og ingen vet når det eventuelt vil skje. Imens dør unge mennesker.

       Ifølge Dagsavisen den 30. mars 1998 skal metadonprosjektet i Oslo ha hele 70-80 ansatte, men så langt er det kun lederen som er ansatt. Ifølge Dagsavisen er heller ikke lokalitetene hvor behandlingen skal drives, klare. Dette er skandaløst. Jeg mener at sosialministeren må dele dette ansvaret med Oslo kommune. Jeg mener at departementet ikke må tillate at fagfolkene får frie hender til å bygge opp et byråkrati rundt seg selv hvor en betydelig del av ressursene går med til personalkostnader og ikke til pasientbehandling.

       Jeg er gjort kjent med at lederen for Oslo-prosjektet skal ha uttalt til media at opptak av klienter for metadonbehandling i Oslo skal skje ved loddtrekning blant dem som fyller kriteriene. Dette tar jeg sterkt avstand fra. Dette må sosialministeren ikke tillate! Selv disse ulykkelige menneskene må ha krav på å bli behandlet som enkeltmennesker og enkeltindivider og ikke tvinges til et system hvor de selv må trekke lodd om om de skal få leve eller de skal dø.

       I april stilte jeg et spørsmål til sosialministeren nettopp om Oslo-prosjektet. Sosialministeren lovet da å ta kontakt med Oslo kommune. Jeg er veldig spent på om det er gjort og i tilfelle hvilke svar Oslo kommune har når det gjelder behandling av 350 klienter i 1998.

Åse Gunhild Woie Duesund (KrF) : Stortinget har tidligere i dag behandlet et Dok.nr.8-forslag om forbud mot varer og reklame som relaterer seg til narkotika. Det er en negativ utvikling i Norge, der selgere av narkotika stadig blir mer utspekulerte og kyniske overfor stadig nye og yngre brukere.

       I markedet er tilgangen på sterke vanedannende stoffer stor. Nye stoffer introduseres i ungdomsmiljøer som knyttes til visse ungdomskulturelle trender. Det er trist å konstatere at så mange er helt avhengig av disse rusmidlene. I kjølvannet av dette ser vi store problemer med dårlig helse, økt kriminalitet, prostitusjon og voldsbruk. Det er også en ny trend at tyngre stoffmisbrukere har fått innpass i de fleste av de største byene i landet vårt. Tidligere var dette et hovedstadsproblem. « Død av overdose », leses i alle aviser i landet. I fjor ble det registrert 177 narkotikarelaterte dødsfall på landsbasis. Alle disse livene kunne ikke vært reddet om metadon hadde vært tilgjengelig over hele landet. Det som er positivt, er at misbrukere over hele landet nå ønsker å komme ut av sin negative situasjon, ut av de hardt belastede sprøytemisbrukermiljøene.

       Kristelig Folkeparti er enig med sosialministeren, som presiserte i sitt svar at den tradisjonelle behandlingen fremdeles skal være vårt viktigste tilbud. Vi regner med at i den handlingsplanen for redusert bruk av rusmidler som snart kommer, vil det bli foreslått konkrete tiltak, forslag om et enda mer effektivt medikamentfritt og tilpasset behandlingstilbud for rusmisbrukere.

       Jeg merket meg at sosialministeren sa at det mange steder i landet er stor mangel på akutt- og avrusningsplasser, og at en god del av de midlene som fylkeskommunene hadde bedt om, var tenkt å styrke slike tiltak.

       Metadon er også et vanedannende stoff, og bør bare anvendes der andre tiltak ikke lykkes. Kriteriene skal være strenge, og kontrollen må være god. Tett oppfølging er påkrevd og kanskje det viktigste kriteriet for å lykkes. Mange stoffmisbrukere har passert dette « nåløyet ». Jeg håper at disse får hjelp raskere enn innen utgangen av 1999. Det er viktig å være klar over at dette ikke lenger er noe Oslo-fenomen. Sosialkomiteen hilste på noen av dem som venter på hjelp på T5-senteret i Arendal. Fredag venter de på besøk og hjelp av sosialministeren.

       Helt til slutt: Når det gjelder forslagene, kan Kristelig Folkeparti støtte disse, da de i stor grad er en oppfølging av tidligere enstemmige vedtak.

Sonja Irene Sjøli (H) : Det er urovekkende at så mange narkomane dør av overdoser hvert år. Behandlingstilbudet er ikke tilstrekkelig for dem som er mest belastet, men metadonassistert behandling har gitt et håp for mange. Erfaringene fra Metadonprosjektet i Oslo har vist at frafallet har vært lite, og at det har gitt en del av de tyngste stoffmisbrukerne en betydelig økt livskvalitet og mulighet til å leve et verdig liv. Mange av dem som er med i dette prosjektet, er ute i arbeid eller holder på med utdanning, og det synes jeg er gledelig og positivt. Metadonassistert behandling viser seg å være et godt tilbud til dem som har vært misbrukere i mange år, og som har prøvd det meste av annen behandling.

       Metadonbehandling er ikke noen lettvint vei ut av rusmiddelmisbruket, det er den siste muligheten mange har til å komme inn på et spor som kan gi håp om en bedre og mer verdig livssituasjon.

       Jeg vil fremheve de tilbudene som drives av organisasjoner og frivillige krefter. De gjør en uvurderlig innsats.

       Sosialkomiteen var tidligere i vår på reise bl.a til Arendal og besøkte T5-senteret for narkomane, et senter som har vokst fram og drives av idealister og mye frivil-

       lig innsats i samarbeid med de narkomane selv, og det er et svært positivt tilbud. Noen av rusmiddelmisbrukerne vi traff, var sterkt belastet og hadde nå forventninger om at de kunne få tilbud om metadonbehandling. Det var deres siste håp og mulighet etter 15-20 års misbruk.

       Ved behandlingen av den såkalte rusmeldingen, som flere har vært inne på, ble det slått fast at misbrukere som oppfyller kravene til behandling, skal få det. Fylkeskommunene har lagt fram sine behandlingsplaner, som skal iverksettes i løpet av dette året, og bevilgningene viser seg altså å være for små i forhold til behovet.

       For å kunne gi et godt tilbud må det opprettholdes en helhetlig tiltakspakke, som boligtilbud i rusfritt miljø og arbeids- og utdanningsmuligheter. Det er viktig at tilbudet ikke stanser opp på grunn av dårlig kommunal økonomi, og det er viktig at behandlingen ikke gjøres avhengig av i hvilken kommune den enkelte bor.

       Høyre mener vi må sikre dette tilbudet for de mest belastede. Brukt med forsiktighet for virkelig langtkomne narkomane kan metadonassistert behandling være et godt tilbud. Det må det ikke reises tvil om.

Ola D Gløtvold (Sp) : Jeg kan tiltre det siste som foregående taler sa, at brukt på en riktig måte og vurdert ut fra den virkning det har, er det klart at metadonassistert rehabilitering og dette metadonprosjektet må fullføres og gi et tilbud til alle. De mange tragiske dødsfallene blant rusmiddelmisbrukere må stanses, og de tunge og mest slitne misbrukerne skal få hjelp. Det er også i tråd med det som Stortinget sa i 1997.

       Det er en del ulike syn på metadonbehandling, og det må det få lov til å være. Hvis vi hadde en helt ukritisk holdning til en såpass alvorlig ting, ville det etter min mening virkelig være fare på ferde. Jeg synes at den nåværende sosialminister og departementet har fulgt opp dette på en positiv måte. De har bl.a justert aldersgrensen for potensielle personer for behandling ned til 25 år. De har også sagt noe om dette med lange fengselsstraffer og behandling mens man sitter i forvaring. Disse tingene er, synes jeg, signal om at man ønsker å gjøre noe.

       Jeg er ganske forundret og nesten litt opprørt over det som blir sagt her fra Arbeiderpartiets side: Når sosialministeren legger opp til en vurdering av metadonbruk, er det å be om omkamp. Igjen: Skal vi ha en nøktern holdning til dette, eller skal vi ha en overdreven tro på metadonbehandling og en ukritisk tilnærming til hva som kan skje i forhold til metadonbehandling? Dette er ingen enkel vei ut av rusmiddelmisbruket, har det blitt sagt, og det er heller ingen enkel vei for politisk håndtering av rusmiddelmisbruk og mistilpasning i samfunnet. Det heter metadonassistert rehabilitering, og da er det en rehabilitering som innebærer mer enn å utlevere metadon. Derfor synes jeg det er forunderlig at interpellanten her sier at uavhengig av fylkeskommunal og kommunal økonomi må dette gå sin gang. Det er klart at hva kommunene og fylkeskommunene kan gjøre her for å følge opp, er veldig viktig. Jeg er enig i at økonomiske argumenter ikke skal legges til grunn, men en kan i hvert fall heller ikke snu seg vekk fra hva som gjøres i kommuner og fylkeskommuner. Opplegg med ansvar og tilrettelegging for bl.a psykososial rehabilitering påhviler disse to forvaltningsnivåene. Derfor synes jeg det er rart at rådgiverne til Jagland-regjeringen ikke var sterkere i sin framføring av budskapet før statsbudsjettet fra Jagland-regjeringen ble lagt fram, med forslag om 22 mill. kr - for tross alt er det økt med 40-50 % nå av denne regjeringen og denne statsråden.

Gunn-Vivian Eide (V) : Venstre er glad for at metadonbehandling av tunge stoffmisbrukere er utvidet fra å være et lokalt prøveprosjekt til å bli en landsomfattende ordning som kan komme flere til gode.

       Det er vel ingen overdrivelse å hevde at organiseringen av dette tilbudet har tatt lang tid - for lang tid. På den annen side er det vesentlig at tilbudet som nå er i ferd med å etableres, blir godt og faglig forsvarlig. Ingen er tjent med at tilbudet på grunn av hastverk og tidsnød blir dårligere enn det bør være. Venstre har forståelse for at prosessen med å bygge opp et faglig forsvarlig nivå tar noe tid. Vi skal være klar over at denne type behandling dreier seg om langt mer enn bare det å fordele metadon til dem som fyller kriteriene. Samtidig er det nå avgjørende at de som venter på behandling, raskt vil få det. Som politikere har vi skapt forventninger hos en stor gruppe mennesker, og det kan oppleves svært krenkende for den enkelte å måtte vente unødig lenge for å motta behandlingen. Det spørs om samfunnet hadde akseptert et slikt tempo i etableringen av et behandlingstilbud hvis dette hadde dreid seg om en annen pasientgruppe med samme dødelighet.

       Jeg tror det vil være nokså avgjørende for behandlingstilbudets fremtidige skjebne at det enkelte menneske settes i sentrum. Vi har den dårlige tradisjon i norsk stoffmisbrukeromsorg at den raskt blir altfor ideologisk styrt. Det er viktig at dette prosjektet utvikler seg i en annen retning, at individet settes i sentrum fremfor systemet. For Venstre er det også viktig å understreke at bakgrunnen for partiets positive holdning er hensynet til den enkelte misbruker. Det er ikke samfunnskostnadene ved et høyt misbrukertall som må være drivkraften, men ønsket om en bedre tilværelse og et verdigere liv for den enkelte.

       Det ligger nok også liten realisme i et sterkt ønske om total rehabilitering av den enkelte misbruker så snart denne får behandling med metadon. Det er respekten for individet som må telle i denne sammenheng. Vi vil nok aldri oppleve at alle, kanskje heller ikke de fleste av dem som nå vil få behandling, kommer ut i jobb eller skole. Poenget må være å ha en realistisk målsetting og se verdien i at mange vil få et bedre liv enn tidligere - om enn ikke på den måten vi selv definerer det gode liv.

       Jeg sitter til vanlig som medlem av Bergen bystyre. I Bergen er vi glad for at Bergensklinikkene har fått ansvaret for region vest. Tilbudet vil som kjent, som statsråden sa, starte opp i høst med ca 30 plasser. Bare i Bergen regner vi med å ha ca 50 aktuelle pasienter. Når vi da vet at region vest dekker hele Sørvestlandet, sier det

       seg selv at kapasiteten ikke er stor nok. Vi vet også at behandlingen kan bli langvarig for den enkelte. Det er derfor viktig å være forberedt på at kapasiteten må økes, antakelig allerede til neste år. Oppfølging med f.eks bolig og arbeid er også, som statsråden sa, nøkkelen til suksess. Kommuneøkonomien er derfor heller ikke uvesentlig i denne problemstillingen.

Tore Nordseth (A) : Helt siden vi begynte med forsøk med metadonbehandling i Norge har behandlingsformen vært relativt omstridt, og jeg skal være den første til å innrømme at det finnes flere gode argumenter for å være på vakt når det gjelder denne behandlingsformen. Jeg har bl.a forståelse for argumentasjonen om at det er betenkelig å bruke ett narkotisk stoff for å behandle misbruket av et annet, spesielt når også metadon er et avhengighetsskapende stoff.

       Andre spørsmålstegn som kan settes ved behandlingsformen, er at et relativt stort antall av dem som får denne behandlingen, samtidig ruser seg på andre stoffer, og at veien mot en stoff-fri tilværelse dermed ikke synes åpenbar på tross av behandlingen.

       Allikevel mener jeg det er av stor betydning at de narkotikamisbrukerne som oppfyller kravene, får den behandlingen de har krav på. Vi snakker om mennesker som står langt nede på rangstigen i samfunnet og samtidig lever et liv som for mange kan synes uten livskvalitet og godt nok innhold. Behandling med metadon kan gi dem noe av denne livskvaliteten tilbake, samtidig som det setter dem i stand til å forsøke å komme seg ut av denne tilværelsen. De får muligheten til å komme seg ut av en tilværelse som i stor grad kan være fylt av kriminalitet og vold. I tillegg vet vi at risikoen for å bli smittet av hiv og aids reduseres ved at flere blir behandlet med metadon og dermed ikke utsetter seg for den fare som sprøytebruk innebærer. Dette alene er argumentasjon for at liv kan reddes og understreker viktigheten av behandlingsformen.

       I min kommune, Trondheim, er det pr. i dag 50 personer som er underlagt behandling, og det er flere i kø, både i Trondheim og i resten av landet. Det er derfor viktig at bevilgningene er tilstrekkelige, slik at alle dem som oppfyller kravene til behandling, kan få dette tilbudet.

Jørn L Stang (Frp) : Landets fylkeskommuner har fått henvendelse om å søke om midler for oppstart av metadonbehandling i eget fylke. De fleste fylkeskommuner har fått nei til en slik tildeling. Østfold fylke var en av dem som søkte om midler for å kunne gi et tilbud til hardt belastede narkotikamisbrukere. Svaret fra departementet var for Østfolds del at man burde bruke Oslo som en samarbeidspartner - dette fordi departementet inntil videre godkjenner kun tre prosjekter for igangsetting av metadonisert rehabilitering, nemlig prosjektene ved Ullevål sykehus i Oslo, Lade Rehabiliteringssenter i Trondheim og Bergensklinikkene i Bergen. Det er for Østfolds del lite tilfredsstillende, siden fylket har en del tungt belastede narkotikamisbrukere. Østfold er den største innfallsporten til Norge og har mye av trafikken langs vei og bane fra utlandet. Det resulterer i at fylket er mer utsatt for at ulovlige varer omsettes, og er ekstra belastet av narkotikaomsetning, slik Oslo er.

       Østfold fylkeskommune har tatt til etterretning at de ikke har fått tildelt noen midler for oppstart av et eget tilbud i Østfold. Det man har gjort, er enstemmig å oversende et forslag fra Fremskrittspartiet til helse- og sosialkomiteen i Østfold fylkeskommune før sak om bevilgning legges fram for fylkestinget. Komiteen vil da se nærmere på muligheten for å få til en oppstart i egen regi for å kunne gi et rehabiliteringstilbud til tungt belastede narkotikamisbrukere i Østfold fylke. Usikkerheten hos fylkeskommunens helseadministrasjon ligger imidlertid i om Sosialdepartementet kommer til å legge hindringer i veien for oppstart hvis departementet står bombastisk på sine retningslinjer, og er den som eventuelt skal godkjenne sådanne prosjekt, til tross for egenfinansiering fra fylkeskommunens side

       Når statsråden er utgått fra en regjering som vektlegger mest mulig selvråderett i kommunene, tar jeg det nærmest som en selvfølge at statsråden er garantist for at hindringer ikke blir lagt i veien for verken Østfold fylkeskommune eller andre fylker som selv tar ansvaret for en utvidelse av de sosiale tilbudene til de mest behandlingstrengende blant befolkningen.

Britt Hildeng (A) : Kravene for å komme inn under metadonprosjektet er meget strenge. Metadon inngår således ikke som et allment behandlingsopplegg i vår narkotikaomsorg, men er å forstå som et omsorgstiltak rettet inn mot en helt spesiell og nærmere definert gruppe. Det er en gruppe stoffmisbrukere som har brukt store deler av sitt liv i jakt etter stoff, og som har flere avbrutte behandlingsopplegg bak seg, en gruppe mennesker som er så nedkjørt at både de selv og behandlingsapparatet nærmest har gitt opp deres mulighet til å leve et rusfritt liv.

       Metadonprosjektet slik det er lagt opp og praktisert i Oslo, med en sterk og tett oppfølging av dem som går inn i prosjektet, har vist at det er mulig også for dem med en lang og tung misbrukhistorie bak seg å få tilbake livskvalitet og et mer verdig liv. Men forutsetningen for at metadonprosjektet skal virke etter intensjonen, er at en har et sterkt oppfølgingsapparat med botilbud, rusfritt miljø og muligheter for arbeid eller utdanning.

       Målgruppen som metadonprosjektet er begrenset til, er, som tidligere sagt, en helt spesiell gruppe spesifisert gjennom strenge regler og kriterier. Det er et omsorgstilbud for svært vanskeligstilte mennesker. Dersom en erkjenner at dette er et omsorgstilbud for en helt spesiell gruppe, og at dette omsorgstilbudet kan gi grunnlag for et mer verdig liv, kan vi ikke si at det bare er noen utvalgte i denne gruppen - avhengig av hvor de bor i landet - som skal få dette tilbudet. Det er derfor noe urimelig i de føringene og den måten departementet hittil har begrenset tilbudet på. Vi ber derfor departementet komme tilbake med en handlingsplan for hvordan metadon

       prosjektet kan bygges opp, slik at de som fyller kriteriene, får dette omsorgstilbudet.

Einar Olav Skogholt (A) : Jeg er glad for og takker for tilslutningen i dagens interpellasjonsdebatt. Jeg er selvsagt klar over at metadonassistert behandling ikke skal gjøres tilgjengelig for alle misbrukere. Stortinget har gitt klare føringer for hvem som kan få behandling, men det er også vedtatt at denne gruppen skal få behandlingstilbud. Det er også helt avgjørende at de som deltar i behandlingsopplegget, får et botilbud i rusfritt miljø, og at arbeids- og utdanningsmuligheter gjøres tilgjengelige.

       Til representanten Gløtvolds innlegg vil jeg få knytte følgende kommentar: Representanten Gløtvold var glad for at statsråden hadde endret kriteriene for opptak til metadonbehandling, at aldersgrensen er redusert fra 30 til 25 år, og at de med uoppgjorte straffesaker skal få tilgang til behandlingstilbudet. Statsråden har her fulgt opp Stortingets vedtak. Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet stemte for denne endringen. Jeg synes for øvrig det er noe merkelig at Jagland-regjeringen skal ha skylden for at det ble bevilget for lite penger i 1998-budsjettet, når både Jagland-regjeringen og regjeringen Bondevik foreslo en fordobling av bevilgningene fra 1997 til 1998. Det var først i desember 1997, man kunne registrere et behov langt større enn forventet. Jeg er heller ikke ute etter en krangel om hvem som har bevilget for lite til formålet, men jeg er sterkt opptatt av at vi snarest mulig skal gi et tilbud til alle som er berettiget til metadonassistert behandling.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa : Eg oppfattar det slik at denne debatten har vist at det er brei semje om at metadonassistert behandling er eit tilbod til ei lita, men svært belasta gruppe rusmisbrukarar. Eg oppfattar det òg slik at det her er eit utolmod i forhold til å byggja ut dette tilbodet i større grad enn i dag slik at det blir landsomfattande. Det er eit utolmod eg deler. Det er også streka under at midlane må brukast på ein slik måte at dei kjem flest mogleg misbrukarar til del.

       Eg fekk eit spørsmål om kor langt ein er komen i Oslo. Det er halde eit møte mellom sosialministeren og den ansvarlege byråden i Oslo, Erling Lae, der eg fekk stadfesta det eg sa i mitt innelgg, at dei no er i gang med å auka kapasiteten i forhold til i dag. Det neste talet på plassarer 150, og dei held på å ta inn klientar. Ytterlegare oppbygging er bl.a avhengig av rekruttering av kvalifisert personell.

       Når det gjeld Østfold, er vi kjende med planane der. Ein føresetnad for at dei blir realiserte, er det same som i oppbygginga elles, at ein har eit fagleg forsvarleg tilbod. Det er noko vi vil koma tilbake til.

       Så vil eg til slutt seia at vi òg hadde eit anna møte førre veke - ein idédugnad blant dei som i dag driv rusomsorg, for å sikra ein sterkare kvalitet. Det vart òg streka under at det var behov for å styrkja den tradisjonelle rusomsorga og at det var uro for at metadonassistert behandling skal få all merksemd. Eg har merka meg at det er engasjement i Stortinget for ei vektlegging som òg inneber ei styrking av den tradisjonelle rusomsorga.

Presidenten: Debatten i sak nr. 4 er dermed avsluttet.

       (Votering over forslag, se side 2690 f.)