Børge Brende (H)
(ordfører for saken):

       Komiteen har avvist forslaget fra SV om at man skal gå til

       dobbeltbeskatning av aksjeutbytte for å bruke disse økte inntektene til å satse på etter- og videreutdanning. Spørsmål om økt satsing bør man ta stilling til i forbindelse med de årlige statsbudsjetter, og det er klart at kompetanseoppbygging, etterutdanning, videreutdanning og ikke minst forskning, noe som komiteen har vært inne på i en annen sak, er viktig og selvsagt vil stå høyt ved de prioriteringene som foretas. Komiteen kan da ikke slutte seg til SVs forslag om at man skal foreta en radikal økning av skatt på utbytte.

       Det mest interessante med dette forslaget er på mange måter svarbrevet fra finansministeren og ikke minst også sentrumspartienes tilslutning til den innstillingen som nå foreligger. Finansministeren har i sitt brev til komiteen argumentert forbilledlig og meget godt mot et forslag om å operere med en annen utbyttebeskatning enn den vi har i dag. Det står bl.a i brevet:

       « En ekstra utbytteskatt vil diskriminere aksjeutbytte i forhold til f.eks bankinnskudd som ikke beskattes når pengene tas ut av banken. »

       Det blir understreket at hvis man skulle operere med en mye høyere utbytteskatt i Norge, vil det ofte føre til at pengene ikke blir tatt ut av bedriften, men verdiøkningen vil jo komme på aksjene, slik at man da får en høyere pris på aksjene når man selger dem. Departementet har redegjort for hvorfor det er så lite hensiktmessig å gjøre det på den måten: Et aksjeutbytte som blir utbetalt, blir ikke hovedsakelig brukt til privat forbruk, som man kan få inntrykk av når man lytter til enkelte, men det blir investert i andre prosjekter, kanskje med enda bedre samfunnsøkonomisk avkastning. Slik opptrer man på en måte som gjør at man får en fornuftig ressursallokering.

       Nå har man i sentrumspartiene tidligere tatt til orde for høyere utbyttebeskatning, så vidt jeg forstår, også i Voksenåsen-erklæringen. Jeg måtte nesten slå opp i den etter at jeg så et avisoppslag her forrige dagen om denne innstillingen, og der står det at man vil sette i verk et utredningsarbeid med sikte på å øke utbyttebeskatningen. Jeg vil gjerne at noen fra sentrumspartiene, eller kanskje finansministeren selv, bekrefter i og med dette svarbrevet og tilslutningen i denne innstillingen at utredningen nå foreligger, og at konklusjonen er slik man faktisk sier her, at det er ikke klokt å operere med noen høyere utbyttebeskatning enn i dag - utbyttebeskatningen må være i tråd med den beskatningen man har generelt på kapitalavkastning. Nå har jeg forstått det slik at Regjeringen vurderer eventuelt å se litt nærmere på det, men dette gjelder da om en skal operere med noen forskjell mellom utbyttebeskatning og den generelle kapitalbeskatning.

       Som ordfører i saken er jeg selvsagt veldig fornøyd med resultatet. Det blir ikke noe fond, det er de årlige debattene i forbindelse med statsbudsjettet som skal avgjøre hvor mye man skal satse på etter- og videreutdanning. Det er også slik at komiteen - minus SV - er enig om at dagens utbyttebeskatning er fornuftig, og at det ikke bør være noen økninger her bare på utbyttesiden.

Per Erik Monsen (Frp) : Fremskrittspartiet er i denne saken en del av flertallet, og jeg vil bare utdype litt vår begrunnelse for det.

       For det første er det viktig for oss å presisere at vi ikke prinsipielt er motstandere av øremerkede skatter eller avgifter. Det kan faktisk i mange sammenhenger være hensiktsmessig å synliggjøre sammenhengen mellom innkreving og bruk av skatter og avgifter. Men vi mener ikke det i denne konkrete saken, og det av flere grunner. For det første ville vi ved å gå inn for forslaget gå inn for en skatteøkning, en urimelig dobbeltbeskatning på aksjer, som allerede er hardere beskattet i dette året med en økning av skatten på aksjeformuer. Vi ville også få en diskriminering i forhold til bankinnskudd, og vi ville ikke minst få en lang rekke skattemotiverte disposisjoner i forholdet mellom utbytte og verdistigning på aksjer.

       I tillegg har Fremskrittspartiet det prinsipielle standpunkt at det er partene i arbeidslivet som skal ha ansvaret for å sørge for finansieringen av etter- og videreutdanningen, og at statens bidrag eventuelt må behandles i forbindelse med budsjettet.

Øystein Djupedal (SV) : Bakgrunnen for at SV har fremmet dette forslaget, er todelt. Det ene er den dramatisk økte inntektsforskjellen vi har sett på slutten av 1980-tallet og gjennom 1990-tallet, der de som har sin

       inntekt fra kapital, stikker fra, mens de som har sin inntekt fra ordinær lønn, har hatt en helt annen inntektsutvikling.

       Disse forskjellene - og vi liker gjerne å kalle det Forskjells-Norge, som etter hvert har blitt et allment begrep - grunner seg nesten utelukkende i to forhold. Det ene er arv, og det andre er altså skattefritt aksjeutbytte. Det systemet vi har, premierer de som har sin inntekt fra kapital, der bedriften beskattes flatt med 28 % for aksjeutbytte, mens den altså er skattefri på mottakers hånd. Det er et urimelig system, hvis en tenker på at en vanlig lønnstaker kan beskattes helt opp til 50 % for sine marginalkroner. Det betyr altså at vi har et urimelig skattesystem. Dette er et forsøk på å gjeninnføre prinsippet om skatt etter evne, som er det prinsippet man bør lede etter når det gjelder skattepolitikk.

       Så sies det at man ikke ønsker å innføre « dobbeltbeskatning » av aksjeutbytte. Men det har vi allerede i dag. Vi vet at når det gjelder utenlandske aksjonærer, må bedriften betale 28 % flatt. I tillegg betales det en kildeskatt. Prinsippet om dobbeltbeskatning har vi også i forbindelse med ordinær arbeidsinntekt, der vi beskattes både personlig og gjennom arbeidsgiveravgiften.

       Det systemet vi har, har de siste dagene vist seg å være urimelig, ved at norske fonds- og meglerhus faktisk spekulerer åpent i at vi har et så gunstig beskatningssystem at utlendinger selger aksjer fiktivt til norske meglerhus, for så å kjøpe dem tilbake etterpå, for å unndra seg beskatning.

       Det viser seg altså at vi har et system med dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Vi ønsker å innføre et system der det er et rimelig forhold mellom den skatt man betaler av aksjeutbytte, og det man betaler i skatt av lønnsinntekt.

       Så ønsker vi også at de pengene som det dramatisk økte aksjeutbyttet har ført til, skal gå til et fornuftig formål, nemlig det vi snakket om også i forrige sak, en storstilt satsing på etter- og videreutdanning. Det er klart at fondsoppbygging gjennom en beskatning av aksjer hadde vært et meget fornuftig system, og det ville tilført et sånt fond betydelige midler. Det er da også til syvende og sist de norske bedriftene som gir aksjeutbytte, som vil nyte godt av et sånt fond, ved at de rett og slett vil få det tilbake igjen ved at de ansatte gis mulighet til etter- og videreutdanning.

       Det er mange ting å si videre om dette, men jeg skal ikke forlenge debatten unødvendig.

       Dette er altså bakgrunnen og begrunnelsen for hvorfor dette forslaget har vært nødvendig. Det er dessverre trist at det ikke får flertall. Allikevel tror jeg nok at de prinsippene som her er nedfelt, nemlig at man etter hvert er nødt til å beskatte aksjer hardere enn det man i dag gjør, vil være nødvendige, særlig fordi inntektsutviklingen ikke lenger bekymrer bare SV. Også den nye regjeringen er bekymret over de økte forskjellene i Norge. Det gjør at jeg regner med at det på et tidspunkt vil komme forslag fra Regjeringen som skal stramme inn dette, som gjør at det ikke vil være så lukrativt å være spekulant og aksjonær som det i dag er.

       På denne bakgrunn vil jeg ta opp det mindretallsforslaget som ligger i innstillingen, og annonsere at dette tema ikke er glemt, selv om vi taper kampen i Stortinget i dag.

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp det forslag han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

       (Votering, se side 2766)