Ivar Kristiansen (H) (ordfører for saken):

       Dette er en sak som har sin bakgrunn i et Dok.nr.8-forslag fra representanten Steinar Bastesen. Den har preg av å være så vidt innfløkt at man nærmest bør være kystskipper av en eller annen valør for å klare å henge helt med i hva denne saken egentlig går ut på.

       Bakgrunnen er imidlertid at Norge er part i STCW-konvensjonen - en internasjonal konvensjon som i 1995 endret kvalifikasjonskravene for navigatørsertifikaters rettigheter. Nå som Norge er part i denne konvensjonen, ligger det i kortene at nasjonen er pålagt å følge den internasjonale rett.

       Det er en enstemmig komite som legger fram sitt forslag til vedtak. Helt kort kan man slå fast at innholdet i denne saken går på måling av fartøyer. Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 1969 trådte i kraft i 1994 og avløste en tidligere konvensjon. Det betyr at skip som blir målt etter ikrafttredelsesdatoen, vil bli målt i tonnasjeenheten bruttotonn, mot tidligere bruttoregistertonn. De nye reglene medfører at sertifikater som etter dagens regler gjelder for skip med tonnasjerettigheter på 200 bruttoregistertonn, for ettertiden vil gjelde for 500 bruttotonn. Endringene er utelukkende knyttet opp mot skipets tonnasjeenhet, og vil gjelde uavhengig av om navigatøren har kystskippersertifikat eller annet skipsførersertifikat. Videre vil sertifikat som etter dagens regler gjelder for skip på 1.600 bruttoregistertonn, etter de nye regler gjelde for skip på 3.000 bruttotonn.

       Høyre har alene stått for noen tilleggsmerknader, og det er egentlig litt beklagelig at vi ble stående alene om disse merknadene. Bakgrunnen er at det vil vise seg at en rekke skip ikke vil falle inn under kvalifikasjonskravene med de rettigheter som navigatører har, med den nye måleenheten. Det betyr at de som seiler langs kysten, kanskje mellom 2.000 og 3.000 skip, kan risikere å falle utenfor med denne omregningen til nye regler, og det vil si at disse i fremtiden må basere seg på dispensasjonsordninger. Komiteen har fått statsrådens forsikring om at dette skal være en smidig overgang, hvor direktoratet som er satt til å håndtere dette, nærmest har fått ordre om at det skal bli behandlet som ren proforma når man leverer inn en dispensasjonssøknad. Svært mange båter har navigatører som ikke vil tilfredsstille de nye krav og de nye regler, selv om de har stått som navigatører i 20-30-40 år langs kysten og vil stå på de samme skip, stå på den samme brua, med den samme kysten og den samme bakgrunnen.

       Hvis det skulle vise seg at de navigatørene som i dag har stått i en rekke år, får problemer med sine rettigheter, og at det dermed skaper vanskeligheter for mange hundre av disse som hele nasjonen er avhengig av står til rors, vil vi ta det for gitt at statsråden kommer tilbake til Stortinget og sørger for at vi får andre overgangsregler.

       Fra Høyres side har vi anbefalt at man legger seg på en høyere omregningsfaktor enn den som nå blir anbefalt. Det anbefales fra Regjeringens side å legge seg på en omregningsfaktor på 2,5. Høyre har anbefalt 4.

       På denne bakgrunn legger jeg fram saken på vegne av komiteen.

Steinar Bastesen (TF) : I forrige sak var jeg oppe og snakket om vern. Det har mye med vern å gjøre dette også. Det har med vernet om dine rettigheter som borger i dette landet å gjøre. Det har å gjøre med vernet om rettigheten til fortsatt å få lov å utøve sitt yrke, som en har gjort i 30 år. Det er en sak som har versert nokså lenge, og som har vært ute på forskjellige høringer. Det handler om Norges tilpasning til et internasjonalt regelverk for måling av fartøy. Jeg er enig med saksordføreren i framstillingen. Det er vanskelig for folk som ikke har et sertifikat selv, å forstå dette. Men én ting som jeg er helt overbevist om, er at hele salen forstår at hvis man har et bilsertifikat og har lov til å kjøre bil opp til 7.500 kg - de fleste har av den gamle typen - så har man lov til det. Det er ikke spørsmål om en har kjørt en bil på 7.500 kg, men en har lov til det. Det forstår alle i denne salen. Så skriver Norge under en internasjonal avtale som gjør at vi skal regne om på en annen måte. Man får ikke lov til å kjøre en bil som er større enn 1.500 kg. Man mister altså en vesentlig del av sitt sertifikat. Det er det det dreier seg om. Det er det denne regelen dreier seg om. Jeg tror ikke komiteen har fått det med seg. Og jeg tror ikke departementet eller statsråden forstår det heller, for jeg har mistanke om at han er overkjørt av sitt eget byråkrati i Sjøfartsdirektoratet.

       Jeg har et kystskippersertifikat av klasse 2. Det er utstedt i 1967. Det er en liten lapp inni hvor det står hva man har lov til eller ikke. Der står det: Det attesteres at ovennevnte fyller vilkår i § 4 i lov av 10. oktober 1958 om navigatører. Altså: Jeg har rett til å føre en båt på 300 bruttoregistertonn i dag. En båt på 300 bruttoregistertonn kan vi si er en helt vanlig ferskfisktråler. Den er tett oppunder 1.000 bruttotonn. Altså: Med forslaget som ligger på bordet her med 2,5 i omregningsfaktor, får ikke jeg lov å gå ombord på den båten og være skipper lenger hvis jeg ikke blir innvalgt på Stortinget for en ny periode. Mens jeg er på Stortinget, fratar Stortinget meg retten til å utøve mitt yrke som skipper, og det er flere tusen andre i min situasjon. Leia som båten går i, har ikke forandret seg. Fartøyet har ikke forandret seg. Men regelverket blir plutselig forandret.

       Komiteen har fornuftig nok gjort en anmerkning på slutten:

« Komiteen forutsetter at de nye forskriftene ikke skal føre til at navigatører med dagens sertifikater mister opparbeidede rettigheter. »

       Ja vel. Jeg har her etter lov av 10. oktober 1958 i form av fartstid og i form av skole opparbeidet meg rettigheter. Hva menes det med « opparbeidede rettigheter »?

       På siste side i innstillingen står brevet fra departementet. Jeg skal lese fra det:

       « Utkast til forskrift gir overgangsregler som gir navigatøren adgang til å fortsette tjenesten om bord på samme skip etter en nærmere vurdering. Bestemmelsene ivaretar hensynet til skipsførerens erfaring og kompetanse. Dispensasjon utstedes etter søknad i det enkelte tilfelle.

       Ved tjenestegjøring om bord i nybygde eller nyinnkjøpte skip som får økt tonnasjeenhet etter det nye systemet, kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad også gi dispensasjon. Forutsetningen er at skipet har tilnærmet de samme fysiske mål som det skip vedkommende tidligere hadde tjeneste på og dispenseringen kan anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Adgangen til tjenestegjøring etter unntak er uavhengig av om navigatøren eier skipet eller ikke.

       På bakgrunn av Næringskomiteens henvendelse og innspill fra noen av høringsinstansene synes det som utformingen av bestemmelsene om unntak er uklare. Sjøfartsdirektoratet vil gjennomgå teksten i forskriften på nytt med sikte på å gjøre reglene om muligheten til å søke om unntak for tjeneste på tilsvarende skip klarere.

       Når det gjelder bestemmelsene om at unntak ikke kan innvilges uten etter søknad, er Norge pålagt ordningen etter IMO's vedtatte retningslinjer for sertifikatrettigheter ved overgangen til det nye målesystemet. Til orientering vedlegges retningslinjene og utdrag fra utkastet til norsk forskrift. »

       Jeg aksepterer at vi har internasjonale regler som Norge må rette seg etter, men overgangsreglene og omregningsfaktoren er en nasjonal sak. Med mitt sertifikat får jeg ikke lov til å føre fartøy som er større enn 750 bruttotonn - det er maks. Når jeg i dag kan gå om bord på et fartøy på 1.200 bruttotonn, må jeg igjen rette oppmerksomheten mot det som komiteen sier:

« Komiteen forutsetter at de nye forskriftene ikke skal føre til at navigatører med dagens sertifikater mister opparbeidede rettigheter. »

       Hva er « opparbeidede rettigheter »? Er det min fartstid og min skolegang som er opparbeidede rettigheter? Eller skal jeg være nødt til å ta permisjon fra Stortinget for å gå om bord i en båt som er maksimalt stor i tonnasjeenhet i henhold til 300 bruttoregistertonn? Det er det som blir mitt spørsmål. Det gjelder for meg, men det gjelder også for tusenvis av andre som har vært navigatører på kysten i 30-50 år. Dette skal vi altså godta.

       Jeg er glad for én ting i forbindelse med dette forslaget som ligger på bordet. Det er at det ikke er avvist, men foreslått vedlagt protokollen. Jeg er også glad for en liten ting til, nemlig at departementet innrømmer at det er grunn til å se litt nærmere på disse reglene og gjøre dem klarere. Ja, jeg håper det. Jeg håper at man kan gjøre dem klarere og ta innover seg at en urett er i ferd med å bli gjort mot flere tusen mennesker som er navigatører på kysten vår. Og det vil skape kaos på kysten hvis disse folkene, som er blant de mest erfarne og dyktige navigatører vi har, mister de rettighetene som de har opparbeidet. Så jeg håper anmerkningen til komiteen blir tatt til følge - jeg ser jo at departementet har nevnt det i sitt brev - for jeg skal garantere departementet at hvis disse reglene blir innført slik de er tenkt, blir det mer bråk i dette stortinget!

Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg skal være ganske kort. Jeg hadde faktisk trodd at saksordførers redegjørelse for komiteens innstilling ville ha vært tilstrekkelig, men etter Steinar Bastesens innlegg føler jeg det er nødvendig med en presisering.

       For det første: Dette er et utkast til forskrift som er sendt ut på høring av Sjøfartsdirektoratet. Det er kommet inn en rekke høringsuttalelser, og på bakgrunn av disse skal de endelige forskriftene utformes. En enstemmig komite har nå sagt kort og greit at man forutsetter at ingen skal miste sertifikatrettigheter som man har opparbeidet, ingen skal miste rettigheter som man har i dag. Det er da ikke sånn at man bare kan håpe på at direktoratet eller departementet tar dette til følge. Det er et enstemmig storting som forutsetter at det blir gjort, og jeg går ut fra at forskriftene utformes på en sånn måte at de som har sertifikatrettigheter for en fartøystørrelse, beholder disse. Ingen skal få reduserte rettigheter i de framtidige forskriftene. Det ligger til grunn for komiteens behandling. Komiteen har i aller høyeste grad forstått hva dette dreier seg om, det kan jeg forsikre representanten Bastesen om.

       Nå er det heller ikke så enkelt at det bare er å bruke en omregningsfaktor for å finne ut hvordan dette skal bli. Det er klart at direktoratet og departementet blir satt på en hard prøve når de skal utforme et regelverk som skal omfatte absolutt alle sertifikatgrupper. Dette er ganske komplisert. Derfor har komiteen valgt ikke å gå inn på detaljer, men har forutsatt at man makter å utforme regelverket på en sånn måte at eksisterende sertifikatrettigheter ivaretas. Det burde være tilstrekkelig.

Presidenten: Debatten om sak nr. 7 er dermed omme.

       (Votering, se side 2819)