Ulf Erik Knudsen (Frp) (ordfører for saken):

       Jeg går ut fra at jeg har alle stortingsrepresentantene med meg når jeg slår fast at informasjonsteknologi er et stadig viktigere område i samfunnet vårt. Et høyt utviklet kunnskapsnivå i denne sektoren vil være avgjørende for vår mulighet til å skape og opprettholde et tilfredsstillende sysselsettingstilbud. Slik sett er et høyt kunnskapsnivå når det gjelder IT, en betingelse for å opprettholde og videreutvikle vårt velferdssamfunn.

       Jeg går også ut fra at jeg har alle med meg når jeg slår fast at vi henger etter når det gjelder IT-utdanning. Vi ser tegnene bl.a i form av et sterkt press i arbeidsmarkedet.

       Denne saken som vi i dag har til behandling, er en spesiell sak av to grunner. For det første er det svært lite av merknadene, faktisk ingen, som komiteen har samlet seg rundt. For det annet har en del av saken allerede vært gjenstand for betydelig interesse i media, en del som ikke var med i det opprinnelige forslaget, men som er kommet til senere. Jeg snakker her om et kunnskapssenter på Fornebu.

       Hvorfor mente både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet at det var riktig å trekke inn Fornebu i denne saken?

       Arbeiderpartiet får svare for seg selv, men Fremskrittspartiet så det som svært vanskelig å komme utenom dette store og aktuelle prosjektet når man skal snakke om IT-utdanningens fremtid i Norge. Når man snakker om dette temaet, kan man ikke se bort fra det mest aktuelle nye prosjektet som eksisterer.

       Som man vil se av innstillingen fra komiteen, er komiteflertallet enig om tre konkrete ting:

       Blir dette også resultatet av Stortingets behandling, vil dette bli en historisk dag, der vi tar et stort steg i retning av noe som kan bli et kraftfullt sentrum innenfor utdanning i og praktisk anvendelse av IT. Og gjør vi det på riktig måte, tror jeg vi kan få til et senter som kan ha en lokomotivfunksjon for landet vårt.

       Fremskrittspartiet gikk i sin tid til valg på et slagord om at fremtiden ikke kan vedtas - den må skapes. Vi kan ikke som politikere vedta at vi skal få et stort og kraftig senter som skal kunne drive utviklingen fremover i Norge. Det vi derimot kan gjøre, er å legge til rette for denne utviklingen.

       Vi vet at det allerede er en del kunnskapsbaserte bedrifter som er etablert i nærområdet til Fornebu. Får man i tillegg etablering av utdanning i området, er det svært sannsynlig at vi kan få den ønskede utvikling.

       Fremskrittspartiet vil ikke legge skjul på at vi ser Norsk Investorforums prosjekt IT Fornebu som den mest aktuelle samarbeidspartner i etableringen av et kunnskapssenter, særlig hvis man skal få prosjektet raskt på bena.

       Det er ikke rettferdig verken overfor dokumentforslaget fra Grete Knudsen eller de merknader som er lagt inn i innstillingen fra komiteen, at denne debatten bare skal dreie seg om Fornebu. Som det fremgår av merknadene, er komiteens flertall, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, enig om en rekke andre punkter som jeg tror kan føre til et løft for IT i Norge. Jeg vil nevne noen:

       Det første er at vi går sammen og ber om en økt satsing på utdanning innenfor IT og bruk av IT. Det er veldig bra, og jeg vil gi honnør til saksordfører for et skikkelig arbeid med å lose gjennom forslaget når det gjelder dette.

       Det andre vi er enige om, er at det er ønskelig med et kompetansesenter i tilknytning til Fornebu. Detaljer rundt det vil man komme tilbake til i den IT-meldingen som næringskomiteen og utdanningskomiteen nå har til behandling.

       Vi i Arbeiderpartiet er også enig i at en etablering av IT Fornebu vil kunne være et lokomotiv i den norske IT-næringen hvis vi gjør dette riktig. Men saksordfører har rast av gårde - særlig i media - etter at denne innstillingen ble lagt fram. I Adresseavisen dagen etter kunne vi lese at han så for seg 500 - 1.000 nye studieplasser i året på alle nivåer på Fornebu, og da er vi i ferd med å bli noe betenkt.

       Vi mener det er avgjørende at de eksisterende institusjonene - NTNU, andre universiteter og høyskoler - skal være med, og det er de som skal stå for den utdanningen som skal være der, og det er de som skal avgjøre nivået rundt dette. Det er vårt opplegg. Når Fremskrittspartiet nå legger fram forslag om at det skal opprettes en egen utdanningsstiftelse på Fornebu, at man skal etablere egne utdanninger osv., må jeg få lov å spørre saksordføreren: Hvordan har Fremskrittspartiet tenkt å sikre at de eksisterende institusjoner med NTNU i spissen ikke blir støvsugd for kompetanse? Hvordan vil de - gjennom sine forslag - sikre at vi får en utvikling som kommer hele landet til gode? Jeg håper vi kan få klargjort dette i løpet av debatten.

Ulf Erik Knudsen (Frp) : Representanten Norvoll brukte en del av sitt innlegg til å peke på en del enighet mellom oss, så det trenger jeg ikke komme tilbake til, føler jeg.

       Når det gjelder de vyer som Adresseavisen drog fram, dreier det seg om mine personlige tanker om hva det kan bli på lang sikt, slik at dette er ikke et konkret forslag om hva det skal bli i 1999.

       Mangel på forelesere, lærerkapasiteter, er et generelt problem når det gjelder IT. Jeg tror en av genistrekene ved å få utdanning lagt til Fornebu er at veldig mye av miljøet finnes i området rundt. Man vil bl.a få en mye bedre tilgang på gjesteforelesere, timeforelesere etc., og det er noe av det bedre ved forslaget.

Inge Lønning (H) : Saksordføreren nevnte at saken under behandlingen i komiteen har vært gjenstand for betydelig interesse fra media. Det er utvilsomt riktig, og saksordføreren er vel vært den som ivrigst har medvirket til akkurat det.

       Saksordføreren nevnte også at det ville være urimelig om behandlingen av saken utelukkende skulle dreie seg om problemstillingen Fornebu. Grunnen til at det har kommet til å bli slik, er vel også det opplegget som saksordføreren selv har valgt for saken.

       Jeg vil gjerne feste oppmerksomheten ved det forslaget som Fremskrittspartiet selv har fremmet, og som det en tid under behandlingen i komiteen virket som om også Arbeiderpartiet var tilhenger av. Det har vist seg ikke å være tilfellet. Men i dette forslaget går man jo ekstremt langt i retning av å oppfordre staten til å gi fra seg alle kort gratis - ja, til og med å gjøre det på vegne av Oslo kommune, som ikke har vært brakt inn under forberedelsen av saken i det hele tatt, og som fant det nødvendig diskret å gjøre oppmerksom på at det er Oslo kommune som er eier av en vesentlig del av arealet.

       Hvordan i all verden kan Fremskrittspartiet mene at det er en ansvarlig politikk fra den norske stats side å gi bort et område som dette? Og for det annet: Hvorledes

       forestiller man seg at et utdanningssenter på Fornebu skal kunne « komme på lufta » fra 1. januar 1999, når alle de berørte utdanningsinstitusjoner har presisert at de overhodet ikke er interessert i å legge noen virksomhet til Fornebu før de store teknologibedriftene har slått seg ned der? Det er ikke en eneste utdanningsinstitusjon som har noen interesse av å flytte inn i en tom hangar!

Ulf Erik Knudsen (Frp) : Jeg kan opplyse representanten Lønning om at jeg i denne saken ikke aktivt har søkt kontakt med journalister. At jeg har blitt løpt ned av journalister, er en mer riktig beskrivelse.

       Når det gjelder Fremskrittspartiets konkrete forslag, er det foreløpig ikke satt fram i denne sal i dag. Det står i innstillingen, men jeg har formelt ikke tatt det opp ennå, og kommer til å vurdere det utover dagen.

       Det bør være kjent for Lønning at utdanning koster. Jeg tror vi ved å stille dette bygget gratis til rådighet vil få en mye billigere utbygging enn det vi normalt ville ha fått, og det er noe av grunnen til at vi har foreslått det.

Marit Tingelstad (Sp) : Som tidligere replikanter har gjort, vil også jeg peke på den store medieaktiviteten som det har vært rundt saksordføreren i denne saken. Det er isolert sett greit nok, men det kan hende han må ta seg litt inn igjen i svingene etter hvert.

       Det er interessant å sammenlikne denne innstillingen, særlig det som kommer fra saksordføreren, med det strateginotatet som IT Fornebu har sendt komiteen. Jeg skal ikke bruke tiden på å sitere, men bare henvise til innstillingen og de ulike dokumentene.

       Det er ytterligere meget interessant å registrere Fremskrittspartiets raushet med statlige midler i denne innstillingen - et parti som ellers er svært opptatt av skattebetalernes penger og hvordan vi forvalter dem. Her vil jeg vise til Fremskrittspartiets forslag, punkt 2, som er gjengitt i innstillingen, der de går inn for at terminalbygget på Fornebu skal kunne overdras til utdanningsstiftelsen « vederlagsfritt ». Ulf Erik Knudsen sa nettopp at « utdanning koster ». Har Fremskrittspartiet regnet ut hvor store millionbeløp det terminalbygget representerer? Og hvordan vil de forholde seg til dette i forhold til de store behovene for nybygg og tilbygg ved ulike høyskoler og universiteter ellers i landet? Det ønsker jeg å få en vurdering av.

       Videre synes jeg det var interessant å høre at det ville bli lettere å få gjesteforelesere til Fornebu. Betyr det at den private stiftelsen vil operere med markedslønn og dermed ha en enda større støvsugereffekt?

Ulf Erik Knudsen (Frp) : Jeg kan selvfølgelig ikke si noe om hvilken lønnspolitikk en eventuell privat stiftelse på dette feltet vil stille med. Det har jeg ingen forutsetninger for å mene noe om. Jeg synes ikke vi bør ha noen meninger om det her.

       Når det gjelder kostnadene ved bygget, har jeg allerede kommentert det. Hvis vi skal få til en nødvendig utbygging av IT-kompetanse og IT-utdanning i Norge, vil det koste en del. Uansett tror jeg at en utbygging i forbindelse med et kunnskapssenter på Fornebu vil bli billigere enn en ordinær utbygging.

       For øvrig - en liten forglemmelse fra i stad: Det står også i merknadene at vi må føre « en parallell prosess » i forhold til Oslo kommune. Oslo kommune må selvfølgelig få godt betalt for sine områder.

       Den teknologiske utviklingen gjør at verden i stadig større grad blir én. Informasjonsteknologien gjør at informasjonsflyten er enorm. Den digitale revolusjonen gjør at tekst, bilde og telefoni smelter sammen i elektroniske nettverk. Alt kan sendes i den samme kabelen og tas ned i hver enkelts datamaskin. Om kort tid har vi i Norge flere datamaskiner tilkoplet det internasjonale datanettverket Internett enn vi hadde telefonapparater i 1960-årene. Fiberoptikk, satellitter og andre tekniske nyvinninger omformer verden og vårt eget samfunn økonomisk og kulturelt fra topp til bunn.

       Teknikken synes å være underveis mot en slik perfeksjon at mennesker snart kan klare seg uten seg selv.

       Samtidig finnes det både her hjemme og andre steder mennesker som ikke har en sjanse til å følge med om ikke samfunnet går inn med en resolutt holdning, tro på fremtiden og kraftige virkemidler, nettopp for å sikre likeverd og like muligheter. Her står våre utdanningsinstitusjoner og våre skoler og folkebibliotek - de bør vi også ta med - sentralt. Å leve med omstillinger og forandringer er både smertefullt og frydefullt - alt etter hvem vi spør - men endringer er en naturlig del av vår tilværelse.

       IT- revolusjonen har også inntatt Stortinget - ja, til og med her i huset har den nå endret måten vi arbeider på. Nå har vi alle egne telefoner - til og med mobiltelefoner og personsøkere. Hele huset er elektronisk overvåket, og debattene kan følges på skjermer i alle rom. Vi har elektroniske adgangskort, vi har fått bankautomat i første etasje, og vi skriver på PC i nett. Vi kan gå inn i referatene fra forhandlingene - de ligger i database, der vi kan finne de innlegg vi ønsker å polemisere mot. Biblioteket er koplet opp til alle andre bibliotek i landet, der vi kan søke etter stoff vi ønsker, hvis vi da ikke henter det fra avisenes hjemmesider. Kort sagt: IT-revolusjonen har satt sitt preg på Stortinget også, og vi representanter arbeider på andre måter i dag enn vi gjorde tidligere.

       Ikke bare er våre arbeidsformer her i huset endret. Informasjonsteknologien endrer alle bransjer - altså ikke bare vår egen måte å jobbe på. Flybilletter kjøper vi nå via nett, og hver koffert registreres via strekkoder. Avisene tegnes på skjerm. Sykehusoperasjoner skjer via kikkhull, der legen ser på en skjerm og ikke på pasienten. Og Smart-kortet erstatter kontantene.

       Dermed bestemmes også vekstkraft og sysselsetting i vårt næringsliv av vår egen evne til å bruke og anvende den nye teknologien. Telenor bakser for å ligge i front. TV2 selger sine værvarslingssystemer til utlandet. Og nettopp fordi IKT- teknologien endrer alle bransjer, står vi nå overfor en kompetansekrise i Norge. Det utdannes altfor få fagfolk, ikke bare på videregående skoles nivå - den type som kan installere Windows på jobb eller i hjemmet - gapet er like stort på universitets- og høyskolenivå. I fjor økte lønningene i IKT-bransjen med 10-15 %, og hundrevis av norske bedrifter mangler fagfolk. Et godt inntrykk får vi ved å lese stilling ledig-annonser. I deler av offentlig forvaltning er situasjonen prekær. De mister egne folk og kjøper de samme tjenestene tilbake for dobbelt betaling fra de samme personene, som konsulenter.

       Studenter lokkes ut av fullstendige løp i utdanningssystemet fordi de får så gode tilbud. Læresteder mister lærere, og det er vanskelig å rekruttere folk til undervisningsstillinger ved de høyere lærestedene. De høyere lærestedene har vansker med å konkurrere om lønn når multinasjonale selskaper og næringslivet ellers byr opp for å få de folkene de trenger.

       Når bedriftene mangler fagfolk her hjemme, drar de ut for finne dem. Telenor har etablert en utviklingsavdeling i Irland - et av landene med velutbygd IT-utdanning. Den største faren for Norge ligger derfor ikke i Oslo, som Regjeringen synes å mene, men nettopp i utlandet. Får vi ikke utdannet nok fagfolk her hjemme, vil utkantene rammes hardest. De store selskapene, som Telenor, Statoil eller Ericsson, vil alltid finne og ha råd til å ansette de fagfolkene de trenger. Det vil ikke skolekontoret på Røst.

       Den kompetansekrisen vi nå opplever i vårt land, er ikke særnorsk. Det er globalt underskudd på arbeidskraft innen dette feltet. Mange multinasjonale selskaper kjøper nå opp den kompetansen de trenger fra alle land - det være seg fra Øst-Europa eller fra India.

       Den viktigste jobben vi nå har å gjøre, er å øke utdanningskapasiteten ved alle de læresteder som gir slik utdanning i dag. Da trengs flere studieplasser. Én ting er at alle bransjer svekkes om det er mangel på fagfolk, men det driver også opp lønningene. En annen viktig oppgave er å bruke de høyteknologiske bedriftene og utdanningsinstitusjonene i et samspill som til sammen vil utgjøre en enda bedre kompetanse enn den vi har i dag. Ved bedriftene kan studenter få deler av sin utdanning, deler av sin hovedoppgave, veiledning av kompetent personell og samtidig bruke utstyr som er à jour. En forutsetning er det da at det er kort avstand mellom utdanningsinstitusjon og høyteknologibedrifter. Slike koplinger ser vi utvikle seg flere steder i landet vårt, ved Flesland IT-park, der Universitetet i Bergen og Nera er med, og ved Høgteknologisenteret i Grimstad, der Høgskolen i Agder og Ericsson er med - for å nevne noen. Den tredje utfordringen er å etablere nettverk der Norgesnettet, som vi nå har etablert, kan ta opp i seg disse basene med spesialisering og arbeidsdeling mellom de ulike knutepunktene, slik at det kan skje en utveksling både av studenter og av bedriftsprosjekter.

       Stortinget, alle unntatt SV, har alt gitt sin tilslutning til at det skal etableres et kompetansesenter for informasjonsteknologi på Fornebu, men på en slik måte at både miljøer og kompetanse kan videreutvikles utover i landet. Det har vært Stortingets forutsetning. Å si at alt skal til Fornebu, er meningsløst, da de fleste bedrifter som kan delta på dette området, allerede ligger langs Drammensveien - Hydro, Kværner, Veritas og Saga. Det er særlig to områder kunnskapssenteret kan sikte mot. Det er å delta i den siste delen av utdanningsløpet, f.eks om utdanningsinstitusjonene selv ønsker det og inngår avtale om det, og at Fornebu blir et knutepunkt som utveksler kompetanse med andre knutepunkter, enten disse befinner seg i Norge eller i utlandet.

       Forslagene som er inntatt i innstillingen, er i tråd med det jeg nå har nevnt, og de gjenspeiler et oppriktig ønske om å utnytte alle gode krefter for å øke utdanningskapasiteten på ulike nivåer i samsvar med det både høyskoler og universiteter har gitt uttrykk for. Jeg vil understreke at det er utdanningsinstitusjonene som har ansvar for utdanningen, og de velger selv sine samarbeidsformer. Jeg ber om at statsråden lytter til den enkelte institusjons planer og ønsker i denne sammenhengen.

       Idet jeg anbefaler innstillingen, vil jeg gjenta at det viktigste når det gjelder utdanning innenfor IT-sektoren, er at vi akselererer. Vi må i gang straks. Det er nyttig å ta med seg at ingen av de studentene som vi tar opp i høst, vil være ferdig med sin utdanning på denne siden av århundreskiftet.

       Etter min mening vil det lønne seg å ta utgangspunkt i allerede eksisterende utdanningsmiljøer og utdanningsplasser for å øke kapasiteten. På den måten kan vi også få opp kapasiteten rundt omkring i landet. Dette har også vært et viktig hensyn for Kristelig Folkeparti når vi har vurdert planene om et kunnskapssenter for IT på Fornebu. Men i denne saken har jeg inntrykk av at Arbeiderpartiet har vært mest opptatt av å øke kapasiteten og få etablert et nasjonalt IT-senter på Fornebu. De regionale mulighetene har ikke vært så framtredende. Jeg lurer derfor på om det ikke ville vært naturlig å drøfte hele konseptet og innholdet når det gjelder et kunnskapssenter på Fornebu, før man vedtar å etablere et slikt senter.

Grete Knudsen (A) : Først må jeg vise til hva Dok.nr.8-forslaget dreier seg om. Det dreier seg om å øke utdanningskapasiteten og antall studieplasser ved alle utdanningsstedene som makter det. Og komiteen har mottatt meldinger spesielt fra Høyskolerådet, men også fra universitetene om hvor mye de kan greie å øke antall plasser. Regjeringen har sagt at man kan øke antall plasser med 500, mens universiteter og høyskoler antyder at de kan øke med rundt 1.000 plasser pr. år. Det er ut fra det som er kommet fra utdanningsinstitusjonene selv, vi har laget den malen som er gjengitt i innstillingen.

       Når det gjelder IT Fornebu og andre slike IT-sentre som nå vokser fram, vil det være svært negativt om Stortinget ikke skulle se at det i den nye tid dreier seg om å bruke bedrifter og utdanningsinstitusjoner i samspill. Vi har sett det klart i Narvik-miljøet, og jeg nevnte i innlegget også IT Flesland og IT Sørlandet, som makter disse koplingene. Samtidig kommer det initiativ fra en gruppe rundt Fornebu - Investorforum - som vil ta utgangspunkt i de bedriftene som reelt sett ligger i området rundt Oslo. Omtrent 80 % av IT-næringene ligger i Oslos nedslagsfelt. Da ville jeg synes det var merkelig om vi ikke hadde tatt det med i den totale vurderingen av IT-situasjonen. Det er ingen motsetning mellom det og en utvikling i regionene.

Petter Løvik (H) : Som det har vore sagt tidlegare, har det vore gitt litt uklare og ulike signal frå Arbeidarpartiet om IT Fornebu i den prosessen vi har vore gjennom. I innstillinga viser fleirtalet, der bl.a. Arbeidarpartiet er med, til høyringsfråsegn frå IT Fornebu, som vil arbeide i tråd med den strategien som dokumentforslaget frå Grete Knudsen legg opp til.

       Eg har tre spørsmål.

       Det eine er: Betyr det at Arbeidarpartiet vil svelgje det med ei frittståande stifting på Fornebu? Ligg det det i det, eller er det slik som ein del av oss andre har sagt, at vi kanskje ikkje har kome så langt at vi kan ta stilling til dette enno?

       Det andre går på at det i innstillinga av det same fleirtalet blir sagt at ei rekkje av dei etablerte utdanningsinstitusjonane vil inngå forpliktande samarbeid med IT Fornebu. Eg synest det er grunn til å spørje kva slags forpliktande avtalar fleirtalet og Grete Knudsen viser til her.

       Det tredje og siste går på at medlemene frå Arbeidarpartiet i ein merknad er med på å be Regjeringa « snarest komme tilbake med alle nødvendige praktiske tiltak i forbindelse med etablering av et kompetansesenter på Fornebu ». Det er grunn til å spørje: Kva ligg det i dette? Kva skal Regjeringa og Stortinget sin aktive medverknad i denne fasen bestå i?

       Det var tre klare spørsmål. Eg håpar på tre klare svar.

Grete Knudsen (A) : Jeg vet ikke hvilke uklare signaler Petter Løvik her viser til. Det Arbeiderpartiet mener ligger i innstillingen, er en oppfølging av både vårt langtidsprogram, som ble lagt fram av Jagland-regjeringen, og det vi sa i budsjettinnstillingen i høst.

       Når flertallet viser til den strategi som IT Fornebu har lagt fram, gjelder det en strategi for å øke antall utdannings- og studieplasser. Det angis der at en bør øke antallet ved alle de eksisterende utdanningsinstitusjoner, samt at en ny tid betinger andre måter å kople utdanningsinstitusjonene til bedrifter på. Vi i flertallet mener at det vil være en riktig utvikling.

       Når det gjelder forpliktende avtaler mellom utdanningsinstitusjonene og IT Fornebu, har vi ikke ønsket å konkretisere hvordan det skal gjøres. Det er det den enkelte utdanningsinstitusjon selv som må gå inn på, og der kan det kanskje finnes ulike løsninger.

       Vi har fått et brev til komiteen der universitetene angir at de muligens vil plassere en avdeling på IT Fornebu på sine egne premisser. Det kan være andre som ønsker å gå inn i en stiftelse, f.eks. BI eller andre. Men vi mener at premissene skal legges fra utdanningsinstitusjonenes egen side.

       Så til det siste, at vi ber Regjeringen komme raskt igjen. Her dreier det seg om bl.a de konkrete tomtene og arealdisponeringen.

       Han seier vidare at han ventar med å ta stilling til denne saka til behandlinga av meldinga om IT-kompetanse. Det kan på mange måtar skape litt tvil om Kristeleg Folkepartis haldning til desse spørsmåla.

       Når det gjeld å ta stilling til IT-utviklinga i framtida, viser representanten Lyngstad til St.meld.nr.39, den såkalla dimensjoneringsmeldinga, og St.meld.nr.38, IT-meldinga. Nå er det slik at komiteen har bestemt at dimensjoneringsmeldinga skal utsettast til hausten. Er det da slik å forstå at representanten Lyngstad òg vil utsette behandlinga av IT-meldinga til hausten, for å sjå desse to meldingane i samanheng? Me er allereie seint ute når det gjeld å halde tritt med den teknologiske utviklinga, og det begynner å haste. Mi utfordring til representanten Lyngstad er at han klarar opp i desse spørsmåla som eg nå har stilt han.

Arne Lyngstad (KrF) : Jeg er litt forundret over at IT Fornebu på en måte blir en stor sak, for det må utvilsomt ha blitt en viktig symbolsak i og med at det også har blitt kastet inn i behandlingen av et Dok.nr.8-forslag, selv om komiteen visste at en senere skulle behandle hele dette i en sammenheng. Det jeg egentlig stusser litt på, er at en her ønsker å gjøre vedtak før en klarer å se alle vurderingene i sammenheng og få gjort seg opp en mening om det.

       Når det gjelder utdanningskapasiteten, er det riktig at det er tatt opp i dimensjoneringsmeldingen, men Stortinget får jo også anledning til å drøfte det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i vår, hvor Regjeringen allerede har lagt inn en økning av kapasiteten når det gjelder IT-utdanningen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A) (frå salen):

       President! Kan eg få ordet til ei openberr mistyding?

       I innlegget fra representanten fra Kristelig Folkeparti var det en liten visitt til oss om at vi ukritisk hadde tatt til oss en interessegruppes holdninger. Møter måtte ha foregått, ble det påstått. Ja, det har skjedd møter. Fremskrittspartiet kan bekrefte at vi er meget positiv til å ha møter med alle som har en god idé. Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er at vi ikke tar penger for det!

Arne Lyngstad (KrF) : Jeg synes det for så vidt er greit nok at en har møter, men jeg skulle ønske at en når en deltar på møter, hører på det som blir sagt, med en kritisk holdning. Det var vel det jeg egentlig etterlyste i forhold til Fremskrittspartiet og det som har blitt sagt her.

       Så spør representanten Ulf Erik Knudsen om ikke også kapitalister kan gjøre noe av idealisme. Jo, det tror jeg nok. Men det er også en kjensgjerning at når det gjelder IT Fornebu-prosjektet, er det ønskelig at staten skal stille bygninger vederlagsfritt til disposisjon, og det betyr betydelige overføringer fra staten til disse interessene. Så jeg tror nok at kapitalistene også har tenkt litt penger oppe i dette.

Rolf Reikvam (SV) : Det burde ikke forundre Arne Lyngstad at IT Fornebu er blitt en viktig del av denne debatten. Han har jo egentlig selv vært med og åpnet for denne debatten i og med det vedtaket han var med på å fatte før jul i forbindelse med budsjettbehandlingen, der han var med i et flertall som sa at det burde utvikles et IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Med dette vedtaket og med de mange uklarhetene som er rundt dette, er det klart at denne saken vil bli trukket fram gang på gang.

       Det som likevel gjorde at jeg bad om ordet, var noe Lyngstad sa i sitt innlegg. Han brukte formuleringen: Man skal være « forsiktig » med å etablere grunnutdanning på Fornebu. Det som sjokkerte meg en god del, var ordet « forsiktig ». Det må jo bety at Arne Lyngstad ser for seg at det i fremtiden kan bli aktuelt å etablere grunnutdanning der ute. Og da får dette en helt ny dimensjon, for da snakker vi om å etablere en ny utdanningsinstitusjon. Jeg vil gjerne at Arne Lyngstad skal kommentere det. I og med at han brukte ordet « forsiktig », ser han overhodet den muligheten for seg at det kan bli en egen utdanningsinstitusjon på Fornebu, at vi får en ny utdanningsinstitusjon i regi av eksempelvis stiftelsen IT  Fornebu? Jeg tror det er viktig at han presiserer dette, slik at vi vet hva vi har å forholde oss til fra Kristelig Folkepartis side. Det kan jo også være med på å dempe den forvirringen som etter hvert rår.

       Det som forbauser meg noe, er at Stortinget allerede nå vil gjøre konkrete vedtak, før en har begynt å diskutere innholdet i og konseptet rundt IT Fornebu. Den diskusjonen er vi midt inne i, men Stortinget inviteres til å fatte vedtak i dag.

       Når det gjelder det jeg sa om grunnutdanningen, brukte jeg - det er riktig - ordet « forsiktig », og det er en forsiktig trønder som uttrykker seg på den måten, og som er uttrykk for stor skepsis til dette. Men det som er viktig i forhold til det tilbudet, er at det er utdanningsinstitusjonene selv som styrer og har regien når det gjelder tilbudene, og jeg tror at det er mest formålstjenlig å legge høyere grads utdanning og etter- og videreutdanning der.

Presidenten: Presidenten er einig i at merknaden om at det er ein « forsiktig trønder » som uttrykkjer seg, var oppklarande i dette høvet.

       Replikkordskiftet er dermed slutt.

       Petter Løvik (H) : Ingen er i tvil om behovet for auka kompetanse på IT-området - både i spiss og i breidd. Vi har vore inne i ein periode der entusiastane har dominert IT-arenaen og teknologien har utvikla seg svært raskt. Vidare framover har vi behov for fleire personar med spisskompetanse både i teknologiutviklinga og i programutviklinga, men vi må også allmenngjere bruken av IT i næringsliv og utdanning. Alternativet er eit sterkare klasseskilje mellom dei som klarer å gjere seg nytte av den nye teknologien, og dei som av ulike grunnar har barrierar mot desse hjelpemidla. Moglegheitene for ei slik allmenngjering er betre enn nokon gong før. Medan programvarene er blitt stadig meir avanserte, teknisk og innhaldsmessig, er dei blitt stadig enklare å bruke for folk flest.

       I Dok.nr.8-forslaget er det skissert ein del tiltak for å hjelpe på mangelen på kompetanse. Dette er stort sett nyttige og gode tiltak. Når Høgre likevel stemmer mot desse i dag, er det fordi vi meiner at det ikkje gagnar saka å trekke ut nokre enkeltelement frå ei større sak som Stortinget har til behandling, nemleg IT-meldinga som vi skal behandle i ein breiare samanheng i løpet av eit par veker.

       IT Fornebu var ikkje med då vi starta debatten om Dok.nr.8:82, men det dukka opp. IT Fornebu er eit positivt element, men, som vi har merka også her i dag, har dette skapt ein god del debatt både i det politiske miljøet og i pressa. Eg vil seie at dei reelle motsetnadene nok ikkje er så store som det kan verke ut frå det som har kome fram i forskjellige fora. Når ein skrellar vekk ein del retorikk og markeringsbehov, er eg sikker på at ein vil kome ned på jorda med ei løysing som vil vere nyttig for både Utdannings-Noreg og det totale IT-miljøet i landet vårt.

       Høgre har sagt - og vi står ved det - at vi støttar planane om at det blir oppretta eit nasjonalt IT- og kompetansesenter på Fornebu. Vi meiner også at det er svært positivt at private investorar medverkar til å få fram auka kapasitet i IT-utdanninga, og at det blir skapt nye verdiar gjennom eit samspel mellom næringsliv, utdanning og forsking. Det som står att å ta avgjerd om, er m.a. sals- og leigeforholda, organiseringa av utdanningsdelen og tidsperspektivet.

       Framstegspartiet vil gå langt i å legge føringar på desse områda allereie i dag, iallfall etter det ein kan lese i innstillinga. Høgre vil kome tilbake til dette, først og fremst i samband med behandlinga av IT-meldinga. Likevel føler vi at det er rett frå Høgre si side å signalisere iallfall tre ting når det gjeld IT Fornebu.

       Det eine er ein skepsis til at staten skal gå inn i ein frittståande utdanningsinstitusjon på Fornebu.

       Det andre er skepsis - for å vere forsiktig som førre talaren var i sin uttrykksmåte - til å gi bort eller låne bort vederlagsfritt bygningar på området.

       Det tredje er at vi frå Høgre si side finn grunn til å minne om signala frå dei viktigaste eksisterande utdanningsinstitusjonane som det er vist til i innstillinga. Desse er ikkje interesserte i å gå inn i samarbeid på ein halvferdig byggeplass. Men når bedriftsmiljøet er godt utvikla, vil dei sjå positivt på eit samarbeid med bedriftene om utdanning i sluttfasen av studietida, f.eks på doktorgradsnivå. Eit slikt samarbeid helsar vi i Høgre med stor glede.

       Eg merka meg at representanten Grete Knudsen tidlegare ikkje svarte på det eg spurde om når det gjeld det som Arbeidarpartiet og Framstegspartiet skriv i innstillinga om at dei « er gjort kjent med at en rekke av de etablerte undervisningsinstitusjonene vil inngå forpliktende samarbeid med IT-Fornebu ». Eg tolkar dette med « forpliktende samarbeid » slik at det er ikkje noko meir, som det har vore sagt frå andre, enn ein del positive viljeserklæringar.

       Konklusjonen frå Høgre si side blir då: Sidan Stortinget om få dagar skal behandle ei melding som omfattar alle dei problemstillingane som er tekne opp i Dok.nr.8-forslaget, og som set desse inn i ein større, breiare og fagleg betre samanheng, vil vi stemme mot alle framlegga i innstillinga.

Marit Tingelstad (Sp) : Senterpartiet tilhører mindretallet, som av prinsipielle grunner ikke vil stemme for noen av forslagene, selv om vi kan være enig i intensjonen i mye av innholdet. Det er etter mitt skjønn uheldig å behandle disse sakene før innstillingen fra næringskomiteen foreligger. Dette er ikke jeg og sentrumspartiene alene om å mene. Ifølge oppslag i Adresseavisen 22. mai uttrykker Børge Brende fra Høyre og Øystein Djupedal fra SV henholdsvis skuffelse og sinne. Men Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er altså av en annen oppfatning, og her er det som kjent makta som rår.

       Dette er typisk stortingsregjereri i tråd med Fremskrittspartiets ønsker, men som Arbeiderpartiet i posisjon var nøye med å advare mot.

       Det kan være nærliggende å oppfatte situasjonen slik at det har vært tungt for forslagsstilleren, som var svært nær dette saksfeltet i regjering, å vandre fra posisjon til posisjon, og at det av den grunn utvises en stor utålmodighet på dette området. Det er en ærlig sak, men i dette tilfellet ganske unødvendig. Men dersom dette framstilles som et tiltak fordi Regjeringen er for treg med sine saker, må jeg avvise en slik påstand. Regjeringen har absolutt IT som et satsingsområde. Det framgår av bl.a regjeringserklæringen, næringsministerens redegjørelse om IT, de ulike budsjettproposisjoner, der det nettopp satses på økte studieplasser innen IT, og - ikke minst - den nylig framlagte IT-meldingen. Dette burde være kjent for alle i Stortinget. I tillegg har statsråd Jon Lilletun i brev av 16. april svart positivt og konstruktivt på alle spørsmålene som komiteen sendte over. Jeg mener derfor det ikke skulle være noen tvil om Regjeringens IT-satsing.

       Komiteflertallet legger vekt på at høringsuttalelsene støtter Dok.nr.8:82. Til det vil jeg si: Det skulle bare mangle at de ikke ville støtte en økt satsing på IT! Likevel vil jeg vise til uttalelsen fra Norsk Studentunion, som etter mitt skjønn har et interessant syn på IT generelt og IT-utdanning spesielt. Her framheves betydningen av IT som et redskap og hjelpemiddel. I sitt brev til komiteen 21. april sies følgende:

       « I tillegg til dette vil vi påpeke en frykt for at det for tiden er en veldig ensidig fokusering på IT-utdanning i seg selv, og ikke bruk av IT, som er minst like viktig. »

       Norsk Studentunion uttrykker videre en viss skepsis til å knytte IT-utdanningene tettere til høyteknologiske bedrifter og undervisningsinstitusjoner innen IT-utdanning. Det framgår også av uttalelsen fra Studentunionen at dette kan føre til at en for lav del av institusjonenes midler og kunnskap innen IT blir brukt til grunnforskning.

       Jeg var i min replikk inne på Fremskrittspartiets forslag om å overdra terminalbygget på Fornebu vederlagsfritt til en utdanningsstiftelse der det står sterke kapitalkrefter bak. Fremskrittspartiet uttaler også at det vil være teknisk mulig å komme i gang med IT-utdanningen i terminalbygget allerede i januar 1999, altså 2  1/2 måned etter at siste flyavgang har skjedd. Da må en spørre om dette er seriøst ment.

       Når det gjelder forslag til vedtak I, mener jeg dette er unødvendig da Stortinget allerede har gitt sin tilslutning til dette under behandlingen av statsbudsjettet for 1998. Når det gjelder forslag til vedtak III med fem underpunkter, er dette områder som er omtalt i IT-meldingen og derfor kommer til debatt når innstilling er avgitt. Dessuten er samme saker omtalt i dimensjoneringsmeldingen som kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har til behandling.

       Jeg innser imidlertid at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har behov for å sette sitt eierskapsstempel på denne saken, og det må vi i mindretallet ta til etterretning.

       Men så sier representanten Tingelstad at de vil se utdanning, IT og alt i sammenheng. Nå er vi jo i den situasjonen at komiteen har dimensjoneringsmeldingen til behandling, og hvorfor vil ikke representanten Tingelstad da avvente behandlingen av både IT-meldingen og dimensjoneringsmeldingen og se dette i sammenheng? Det virker veldig kortfattet i forhold til den måten hun uttrykker seg på her fra talerstolen, bare å henvise til IT-meldingen, når hun først understreker det totale bildet og sammenhengen. Så spørsmålet er enkelt: Hvorfor og på hvilken måte vil representanten Tingelstad unngå å avvente hva behandlingen av dimensjoneringsmeldingen vil føre til av endelige vedtak her i salen?

Marit Tingelstad (Sp) : Først til Rune Kristiansens forsøk på å lære meg en del ting: Det er jeg takknemlig for. Men jeg sa ikke at SV og Høyre hadde samme utgangspunkt, jeg sa bare at de uttrykte henholdsvis « skuffelse og sinne » over den måten dette er behandlet på. Det var mitt anliggende her.

       Ja, vi ønsker å se alt i sammenheng. Det er jo nettopp derfor vi mener at framgangsmåten her er uheldig. Det hendte ikke så sjelden i forrige periode at Arbeiderpartiet belærte oss nettopp om det uheldige i at Stortinget kom med sterke føringer før den vanlige maktfordelingsprosessen ble virkeliggjort. For det er jo slik at Regjeringen lytter til det Stortinget sier. Det har de gjort, de har lyttet til det som stortingsflertallet sa i høst, der de sier at det må legges sterke politiske føringer for at kunnskapssenteret skal tjene samfunnsmessige målsettinger. Det var Arbeiderpartiet med i flertallet og sa, og da er nettopp det mandat Regjeringen har, å komme tilbake til Stortinget og legge disse føringene. Men så kommer det altså et Dok.nr.8-forslag plutselig opp innimellom dette, innimellom alle de meldingene og redegjørelsene som er kommet. Og da synes jeg - jeg står fast på det - at det er en uheldig behandlingsmåte, men innrømmer at vi er i mindretall med å ha den oppfatningen. Jeg er forresten kjent med at det ikke er alle i det største partiet som er helt enig i denne prosessen, det har blitt sagt meg helt personlig og også på andre måter.

       Når det gjelder hvordan en skal se på dimensjoneringsmeldingen, som vi skal behandle til høsten, er det klart at den har med opptak til mange ulike studier å gjøre, men den legger særlig vekt på økning av studieplassene.

Rolf Reikvam (SV) : Det blir litt merkelig når Senterpartiet på mange måter gjør dette til en prosedyresak også. Jeg synes det er viktig å slå fast at det vedtaket Senterpartiet var med på i fjor, i desember, egentlig er ganske identisk med det flertallet nå legger seg på, nemlig at de går inn for et IT-senter, et kunnskaps- og kompetansesenter, på Fornebu. Det er de faktiske forhold.

       Jeg føler nok at slik som Marit Tingelstad legger opp denne debatten nå, virker det som de prøver å distansere seg litt fra det vedtaket de var med på før jul, og det synes jeg er direkte uheldig. Så jeg skulle nok ønske at Marit Tingelstad kom inn på, og var villig til å diskutere, hva Senterpartiet legger i et kunnskaps- og kompetansesenter. De må jo ha gjort seg noen refleksjoner om hva de egentlig ønsker der ute.

       På bakgrunn av det vedtaket Senterpartiet var med på før jul, blir mitt spørsmål til Marit Tingelstad: Hva ser de for seg av statlig engasjement i dette kunnskaps- og kompetansesenteret, hva ser de for seg av utdanningsplasser? De må jo ha tenkt gjennom det, i og med at de før jul var med på å gjøre et sånt vedtak - så allerede nå burde de iallfall være i stand til å si litt rundt dette.

       Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Marit Tingelstad (Sp) : Nei, vi distanserer oss ikke fra det vi var med på før jul. Er det noen som distanserer seg, er det SV, for de setter seg på sidelinjen. Da vil jeg bare henvise til St.meld.nr.38, der står det nettopp hva vi vil legge vekt på. Vi står bak det Regjeringen har lagt fram her, og jeg vil tillate meg å lese hva som bl.a ble sagt av flertallet her før jul:

« Formålet er å skape et senter av internasjonal betydning som skal bidra til ny næringsvirksomhet og nye utdanningsfunksjoner i et samspill mellom forskning, utdanning og næring. Flertallet legger avgjørende vekt på at det bygges et nettverkssamarbeid som sikrer en tilstrekkelig informasjons- og kompetanseflyt mellom de internasjonale, nasjonale og lokale miljøene. »

       Og videre sier Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet at

« utviklingen av et slikt senter på Fornebu ikke må gå på bekostning av næringsliv og utdanningsinstitusjoner i landet for øvrig ».

       Og videre:

« Dette flertallet vil understreke nødvendigheten av at et nasjonalt IT- og kunnskapssenter på Fornebu må bidra med veiledning, fjernundervisning og informasjonsutveksling gjennom nettilknytning både til bedrifter og utdanningsinstitusjoner. »

       Og videre sier vi:

« ... staten deltar aktivt i arbeidet med å realisere visjonen om et internasjonalt attraktivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu. »

       Denne leksen har Regjeringen gjort, og det er nedfelt her, og jeg trodde at det var etter det Stortinget skulle komme med sine kommentarer og vedtak.

       Denne saken tok en litt merkelig retning. Utgangspunktet er forslaget fra Grete Knudsen i fem punkter - et forslag som ikke burde virke provoserende på noen. Snarere er det gode grunner til å understreke behovet for økt privat og offentlig satsing på IT-utdanning og IT-relaterte arbeidsplasser. Det som gjør saken vanskelig er at flertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet med støtte fra Høyre, har gjort dette til en sak om utvikling av et IT-kompetansesenter på Fornebu. Et kompetansesenter trenger heller ikke være problematisk hvis ikke flertallet hadde forutsatt at etablerte utdanningsinstitusjoner og det offentlige skal delta i utviklingen av dette senteret. Fremskrittspartiet går lengst og foreslår at staten skal stille nærmere 40.000 m2 til disposisjon - og det skal stilles gratis til disposisjon - for denne stiftelsen. Jeg regner med at Fremskrittspartiet har foretatt en del økonomiske vurderinger av tapte leieinntekter for det offentlige. Jeg vil tro at beløpet kan dreie seg om 50-100 mill. kr med dagens leiepriser, som de tydeligvis er villig til å bruke av offentlige midler på en privat stiftelse. Det er i hvert fall ganske nye toner fra Fremskrittspartiets side.

       Når det gjelder IT Fornebu, føler jeg at det er behov for en del begrepsavklaringer fra min side. Dette er en privat stiftelse, og Stortinget har således begrensede muligheter til å blande seg bort i de prioriteringer og valg av strategi som de måtte gjøre. Stiftelsen skal bl.a legge til rette for og koordinere arbeidet slik at IT-bedrifter etablerer seg på Fornebu. Det er da rimelig interessant å registrere at Fremskrittspartiet, som vanligvis engasjerer seg sterkest mot statlig innblanding og deltakelse når det gjelder næringsetablering, i denne saken er de som ivrer mest for at staten på en eller annen måte skal gå inn i stiftelsen - ikke bare skal de gå inn, men de skal også bidra med årlige driftsutgifter, som jeg nevnte, i størrelsesordenen 50-100 mill. kr.

       Vi innser at når det gjelder den delen av Fornebu som blir regulert til næringsvirksomhet, er det begrenset hvilke muligheter en har politisk til å påvirke hvilke virksomheter som etablerer seg der. Det har i den senere tid vært liten vilje til å bruke næringsetablering eksempelvis i distriktspolitisk sammenheng.

       Det som gjør at dette blir en spesielt alvorlig sak, er at den private stiftelsen IT Fornebu ønsker å drive utdanningspolitikk. Det er det saken dreier seg om for oss. Alle de vakre ordene om IT som satsingsområde for næringslivet er greie nok, men for oss er det spørsmål om å utvikle et utdanningstilbud som har kapasitet til å dekke fremtidig etterspørsel etter denne type arbeidskraft. Ansvaret for IT-utdanningen på høyskole- og universitetsnivå er i dag delt mellom de statlige høyskolene og de fire universitetene. Disse har utviklet faglig sterke og gode miljøer og tverrfaglighet som gjør at de er gode både på spisskompetanse og det å integrere IT i andre fag og fagkombinasjoner. Årlig uteksamineres det et sted mellom 350 og 400 kandidater på hovedfagsnivå, sivilingeniør- og cand.scient.-nivå.

       Fra de statlige høyskolene kommer det ut om lag 1.000 kandidater hvert år med alt fra ett til fire års utdanningstid. Både universitetene som utdanner folk med spisskompetanse og høyskolene kan øke kapasiteten, det har de gitt klar beskjed om. Når det gjelder kandidater på hovedfagsnivå, kan både Trondheimsmiljøet og Universitetet i Oslo fordoble kapasiteten. De statlige høyskolene er i ferd med å vri tilbudet over fra tradisjonelle ingeniørfag - med lavere etterspørsel - over til IT-fag. Flere av disse skolene har i dag ledig kapasitet og kan ta opp flere studenter dersom de får bevilgninger til dette.

       Med dette som bakteppe finnes det kapasitet både på kort og lang sikt til å øke kapasiteten ved de etablerte institusjonene. På denne bakgrunn er det en feilsatsing å legge inn penger på Fornebu framfor å styrke de miljøene som vi allerede har.

       Et stort utdanningsmiljø på Fornebu er også galt ut fra et utdanningspolitisk ståsted. IT-utdanningen må ikke bli definert som så spesiell at den isolerer seg fra resten av fagmiljøene som vi har ved høyskolene og universitetene. IT-kandidater trenger det samspillet og det korrektivet som de kan få fra samfunnsvitenskapelige og humanistiske miljøer.

       I tillegg må det føyes til at det Stortinget, alle unntatt SV, står sammen om, ja allerede i høst stod sammen om - er ikke å gi en blankofullmakt til investorforum, ikke å si ja til stiftelse, vi er for et kunnskapssenter. Mitt spørsmål til SV blir da: Hadde det ikke vært hyggelig for SV i denne saken å melde seg inn i debatten om hvordan vi skal legge til rette slik at informasjonsteknologien ikke bidrar til sentralisering, hvordan vi skal styrke utdanningen i distriktene, og ikke bare være mot?

Rolf Reikvam (SV) : Det er en ganske grov påstand at vi melder oss ut av debatten og at vi er mot. Jeg prøvde å skissere hva vi er for, hva som er våre alternativ. Våre alternativer har hele tiden vært å styrke de etablerte miljøene, og jeg føler at vi er på lag med disse miljøene etter hvert. I Dagens Næringsliv for i dag er rektor ved NTNU i Trondheim rimelig klar på hva de ønsker seg. De ønsker seg flere kroner til Trondheims-miljøet, og får de det, får de disse kronene som eksempelvis Fremskrittspartiet er villig til å gi til Fred. Olsen og hans private aktører, kan de øke kapasiteten. Det er det de ønsker. Vi vet at Universitetet i Oslo har kapasitet til å øke antallet studenter. Det føler jeg er å være med i debatten. Vi er på lag med de sentrale utdanningspolitiske miljøene i Norge: Universitetet i Oslo, NTNU, og jeg vil også tro, uten at jeg vet det helt sikkert, at Bergensmiljøet, Universitetet i Bergen - de har iallfall gitt uttrykk for det tidligere - har det samme syn, nemlig at de ønsker å styrke sine egne miljøer, og at de har muligheten til det og kapasitet til det. Det føler jeg er å være med, istedenfor å lage vakre begrep som kompetansesenter og si at dette er det viktige i den utdanningspolitiske debatten i dag. Det er i beste fall å være på et klart sidespor. Den utdanningspolitiske debatten i dag foregår på høyskoler og på universiteter, og der skal den fortsatt foregå - også når det gjelder IT.

       La meg få lov til å si en liten ting til slutt. Hvis det blir etablert et tungt kompetansemiljø innenfor IT på Fornebu, er det klart at vi ikke har noe imot at utdanningsinstitusjonene benytter seg av det i samarbeid med dette miljøet. Det skulle i anstendighetens navn bare mangle at de ikke skulle gjøre det, for vi ønsker selvsagt et tett samarbeid mellom disse institusjonene og næringslivet når det gjelder denne type utdanning.

       Helene Falch Fladmark (V) : La meg først få lov til å gi honnør til representanten Grete Knudsen for hennes engasjement på dette saksområdet. Dette engasjementet deler jeg med henne. Jeg stiller meg derfor undrende til motviljen fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet mot å få en grundig behandling av innholdet i Dok.nr.8-forslaget ved å se dette i sammenheng med den stortingsmeldingen om IT-kompetanse som to komiteer nå har til behandling. Jeg er også svært forundret over hvordan IT Fornebu-problematikken plutselig dukket opp i dette dokumentet, når det var klart for alle at den foreliggende stortingsmelding, på oppdrag fra Stortinget, drøfter ulike modeller for hvordan et slikt kompetansesenter kan realiseres og samtidig inviterer Stortinget til å ta en beslutning i saken. Her har tydeligvis behovet for markering gått foran en forsvarlig saksbehandling, etter min mening.

       Når dette er sagt, vil jeg påpeke at Venstre deler forslagsstillerens syn på at det er behov for å øke kapasiteten for IT-utdanningen. Det er mange gode forslag i Dok.nr.8:82, og som det framgår av IT-meldingen, er dette for en stor del tiltak Regjeringen allerede arbeider med.

       Venstre deler også flertallets syn på det at Fornebu kan være en god lokalisering for et kompetansemiljø for informasjons- og kommunikasjonsteknologi - IKT, som vi nå kaller det - bl.a slik at høykompetansebedrifter samarbeider med utdanningsinstitusjoner om den avsluttende delen av høyere grads IT-utdanning. La det samtidig være sagt at det ikke er noe nytt at utdanningsinstitusjonene samarbeider med bedrifter om hovedfagsoppgaver og doktorgradsarbeid. Slik har NTNU, og tidligere NTH, jobbet i mange år. Selv skrev jeg min hovedfagsoppgave på NTH ute i en organisasjon i 1991.

       Tilbake til Fornebu. Jeg må innrømme at jeg er litt forvirret over Fremskrittspartiets krumspring i denne saken. I henhold til budsjettinnstillingen i høst mente dette partiet at

« investorer som ønsker å utvikle et IKT-senter på Fornebu må basere seg på å betale markedspris for eiendommene ».

       Et halvt år etter setter Fremskrittspartiet alt inn på å dele ut goder til de kapitalsterke investorene bak IT Fornebu Eiendom. Forvirringen blir total når Fremskrittspartiet i dag antyder at de muligens allikevel ikke står på forslagene sine.

       Det er samtidig grunn til å stille spørsmål om hvor dypt utdanningsentusiasmen stikker hos disse investorene. Til Dagsavisen uttaler en representant fra IT Fornebu AS om situasjonen dersom gruppen må betale markedspris for eiendommene:

« IT Fornebu er villig til å betale, men dette vil naturlig nok gå ut over undervisningsplanene ».

       Hvis det er slik at en må gi rabatter eller subsidier for at undervisningsplanene skal gjennomføres, har vi som politikere plikt til å spørre oss: Er dette den mest effektive og samfunnsøkonomisk beste måten å bruke statlige midler på for å øke utdanningskapasiteten? Ville vi ikke kunne få mye mer igjen for pengene hvis vi gir det samme beløp direkte til universitetene og høyskolene våre, som er profesjonelle på utdanning?

       Det er slike spørsmål Stortinget må gå grundig inn i når stortingsmeldingen om IT-kompetanse skal behandles, og det er slike spørsmål flertallet i denne innstillingen ser helt bort fra.

       Jeg stiller meg også undrende til hastverket i saken. Vi kan konstatere at nytteeffekten av at utdanningen skjer i samarbeid med høyteknologiske bedrifter ikke kan inntre før det er etablert slike bedrifter på Fornebu. Den viktigste aktøren, Telenor, er først i gang etter år 2000.

       En annen sak er alle de formelle vedtak og prosesser som må til før en eventuell avhending av tomter og oppstart av et senter der ute kan skje. Oslo kommune har vært nevnt. Men har man glemt at Bærum kommune er reguleringsmyndighet og har lagt ned bygge- og deleforbud for området? Kommunedelplanen for området blir sannsynligvis ikke ferdig før til vinteren, sannsynligvis neste vår.

       Jeg stiller meg også undrende til påstandene i merknadene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet om at de er gjort kjent med at en rekke av de etablerte utdanningsinstitusjonene vil inngå forpliktende samarbeid med IT Fornebu. Faktum er at verken NTNU, Universitetet i Oslo eller SINTEF ønsker å inngå i en slik stiftelse som IT Fornebu AS har skissert. Senest i dag uttaler prorektor ved NTNU at dette universitetet føler seg brukt av investorene bak IT Fornebu.

       Det er også interessant at SINTEF ønsker å etablere et etter- og videreutdanningssenter på Fornebu i samarbeid med NTNU, Universitetet i Oslo og BI, helt uten statlige subsidier.

       Med andre ord: Det finnes flere aktører som kan oppfylle Stortingets mål for et kompetansesenter på Fornebu. Da går spørsmålet mitt til Arbeiderpartiet: Det er fremdeles uklart for meg om det primære mål for dette partiet er et kompetansesenter på Fornebu, eller er det viktigste at investorene bak IT Fornebu skal stå bak prosjektet? Redegjørelser fra ulike representanter fra Arbeiderpartiet i dag har ikke gitt meg noen større klarhet i så måte.

       Nå skjer det en grundig behandling av hele sakskomplekset i to av Stortingets komiteer. I denne prosessen håper jeg alle partier låner øre til flere enn den ene grupperingen av kapitalsterke investorer som hittil har lykkes i å sette dagsorden.

       Punkt 1: Den ene representanten etter den andre går opp og sier at en grundig behandling av IT pågår nå i to komiteer, bl.a i forbindelse med IT-meldingen. Jeg har vært så pass lenge i Stortinget at jeg ikke vil karakterisere en behandling av en IT-melding som varer i to uker, som en grundig behandling. Men det er mulig at regjeringspartiene finner det meget grundig og å være et forsvarlig verk, fordi Regjeringen har kommet så sent til Stortinget med en melding.

       Punkt 2: Arbeiderpartiet har i forhold til IT Fornebu sagt klart og tydelig fra, slik Grete Knudsen har uttrykt det fra talerstolen tidligere i dag, at dette er et kunnskapssenter. Og vi vil ikke bygge opp og drive et kunnskapssenter med utgangspunkt i investorers bekymring.

       Så må jeg også få lov å si: En av grunnene til at Arbeiderpartiet ønsker å være en pådriver, er nettopp at vi har gjort vedtak tidligere i denne sal vedrørende kunnskapssenter på Fornebu. Jeg har så langt det har vært mulig fulgt hver eneste debatt, når Regjeringens representanter har vært i denne sal i forbindelse med IT, og det er nesten umulig å vite hva Regjeringen vil og hvilke mål den har.

       Senest for fire uker siden sa hr. Sponheim, næringsministeren ifølge Nationen:

« Denne regjeringa vil ikkje gå inn med statlege midlar for oppbygging av eit nytt informasjonsteknologisk (it) miljø på Fornebu, men vil vera med på å styrkja dei eksisterande it-miljøa kringom i landet. »

       Ja, hvis man mener det, så støtt SVs forslag! Det er det SV har sagt både før jul og tidligere, og de sier det i dag.

       Og hva er årsaken til at vi igjen tar dette opp? Jo, selvfølgelig at Regjeringen tydeligvis må ha flere vedtak i salen her for å finne ut hva det er Stortinget egentlig mener. Jeg oppfattet Tingelstad slik at Regjeringen følger nøye det Stortinget gjør vedtak om. Og nå er muligheten her igjen: et nytt vedtak i tråd med det som er gjort tidligere.

Helene Falch Fladmark (V) : Først når det gjelder dette med grundighet, undrer jeg meg på om Rune Kristiansen mener at et Dok.nr.8-forslag er grundigere enn en stortingsmelding. Det er jo klart at bak en stortingsmelding ligger det et grundig forarbeid i Regjeringen.

       I tillegg har jeg sett at næringskomiteen ønsker å ha en høring om IT Fornebu. I vår komite kom dette forslaget opp to dager før det opprinnelig var sagt at innstillingen skulle avgis. Vi hadde høring med én aktør: IT Fornebu. Det er klart at det å lytte til flere aktører, er viktig i en sånn sammenheng.

Ulf Erik Knudsen (Frp) : Representanten Falch Fladmark har rett i at denne saken har modnet i Fremskrittspartiet, men vi har da kommet til at det er behov for å komme raskt i gang på basis av de store og skrikende behov som finnes for utdanning.

       Når det gjelder forslaget vårt, som jo ikke er fremmet i denne saken foreløpig - og som jeg har sagt tidligere i debatten, er dette noe vi ville vurdere nærmere - vil jeg nå gjøre klart at vi ikke kommer til å ta det opp. Vi ser det som naturlig at vi kan komme tilbake til det i forbindelse med den IT-meldingen som behandles i næringskomiteen, dersom det skulle vise seg at Regjeringen ikke raskt tar tak i denne saken og forstår marsordren som blir gitt i denne saken.

       Når det gjelder hvilke prinsipper som bør ligge for avhending, har vi jo sagt noe om dette med terminalbygget. Når det gjelder resten av tomteområdene, står det også i våre merknader:

« Avhending kan skje i form av salg, langsiktig leieavtale eller felles selskapsdannelse med private aktører. »

       Helt til slutt: Det har vært mye spørsmål, bl.a i forbindelse med en avisartikkel, om hvor reelt det er at bl.a. NTNU ønsker seg inn i prosjektet, og jeg vil der få lov å sitere fra et brev som er signert rektor ved NTNU:

       « Innledningsvis la oss gjøre det klart at vi i utgangspunktet er positive til at det utvikles et nasjonalt kunnskapssenter for IT i Oslo-området. Våre institusjoner er interessert i å delta i dette, og vil gjerne bidra med synspunkter på hvordan dette bygges opp. »

       Det er et tresiders brev med en rekke punkter om hvordan man ønsker seg samarbeidet fra NTNUs side, og hvor det står veldig klart og tydelig at man ønsker seg inn i Fornebu-prosjektet konkret.

Helene Falch Fladmark (V) : For det første: Det jeg glemte å si i stad, var at jeg selvfølgelig er veldig glad for den avklaringen Arbeiderpartiet kom med i sitt spørsmål til meg når det gjelder dette med investorer og Fornebu. Da ser det faktisk ut som vi deler syn i denne saken.

       Det ser også ut til at Fremskrittspartiet ser at det har gått litt fort her, og at de er innstilt på å se saken i en bredere sammenheng, slik vi hele tiden har ønsket. Dette er vi selvfølgelig også veldig glad for.

       Når det gjeld IT Fornebu og korleis Regjeringa held seg til det, er det nok rett at det har kome noko ulike signal. Det skal vi vedgå. Vi hadde heller ikkje behandla saka ferdig og trong noko tid på det. Men så fekk vi ei komiteinnstilling her i Stortinget som var god, vi begynte å arbeide vidare med det, og no ligg det altså ei stortingsmelding på bordet som seier kva Regjeringa meiner. I stortingsmeldinga om IT-kompetanse i eit regionalt perspektiv har vi innarbeidd planar for bruk av framtidig kompetansemiljø innanfor IT på Fornebu. Regjeringa legg vekt på at utdanningsinstitusjonane og eit næringsmiljø innanfor IT på Fornebu skal kunne ha eit aktivt og godt samarbeid når det gjeld høgre studium og forsking. Det er viktig i eit slikt samarbeid at dette er basert på løysingar som skal vere til beste for studentane, og som skal gje best mogleg studiekvalitet samtidig som det skjer ei kompetanseoverføring mellom studiet og forskingsmiljø og det private næringsliv. Dette må igjen byggje på institusjonane sine eigne prioriteringar. Der vil eg imøtekome det representanten Knudsen sa: Sjølvsagt skal vi lytte godt til korleis institusjonane tenkjer - og dei to hovudinstitusjonane innanfor denne utdanninga seier i dag både i Aftenposten og Dagens Næringsliv at dei kjenner seg misbrukte av IT Fornebu. Eg håpar dei kan finne ut av dette, slik at vi får nytta kompetansemiljøet på Fornebu på ein god måte til beste for heile nasjonen.

       Elles vil eg føye til at Regjeringa framleis vil leggje vekt på satsing på studieplassar innanfor IT, og at utdanningsinstitusjonane med basis i ei slik auka satsing kan etablere utdanningsløp som på ein best mogleg måte kan bidra til kompetanseutvikling, næringsutvikling og regional utvikling. Regjeringa vil arbeide aktivt for at eit framtidig kompetansemiljø innanfor IT Fornebu kan bidra til ei slik målsetjing. Og her vil eg nok seie meg samd i det som representanten Reikvam sa. Dei offentlege midlane som det i utgangspunktet såg ut til at Framstegspartiet tenkte å bruke når det galdt Fornebu, skulle denne ministeren gjerne fått høve til å disponere. Då kunne eg garantere ikkje berre det talet som representanten Reikvam la på bordet, men eit ganske anna tal som er minst på det nivået som institusjonane i dag seier dei kan ta imot. Så det er heilt opplagt at å gå inn med den typen subsidiering av noko ein heller ikkje heilt veit kva er, ville vore ein meiningslaus politikk. Heldigvis er det ikkje det Stortinget vedtek i dag.

       Eg meiner at dei vedtaka som fleirtalet tenkjer å gjere i dag, er unødvendige. Vi har lytta til Stortingets signal, vi har kome med framlegg i forhold til dei og skal arbeide vidare. Men sjølvsagt vil vi òg i framtida ha eit ope øyre i forhold til det Stortinget seier, og arbeide konstruktivt. Vi ser sjølvsagt med spenning fram til behandlinga av dei meldingane som no ligg føre.

       Så svinger statsråden seg til de store høyder og snakker om den satsingen Regjeringen har gjort på IT-studenter. Jeg vet ikke om Stortingets talerstol er rette sted å gjøre det, men jeg må jo få gratulere statsråden med gjennomslag i revidert budsjett for å få til over 300 studieplasser. Men jeg må også si at under forrige budsjettbehandling i komiteen lå faktisk Arbeiderpartiet høyere enn det statsrådens våpendragere gjorde når det gjaldt midler til IT studieplasser - 10 mill. kr mer. Så vi kan vel slåss om hvem som har vært best her, men det er kanskje ikke det mest interessante. Grunnen til at dette forslaget fra Grete Knudsen ble lagt fram, var et ærlig ønske om å få en økt satsing på IT-utdanningen. Det tror jeg ingen er i tvil om var hensikten. Da forslaget ble fremmet, var det ikke lagt fram noen IT-melding, og det var ikke lagt fram noen dimensjoneringsmelding. Det hang mer eller mindre i luften. Vi ønsket å få et grep om dette og sikre en satsing framover.

       Når det gjelder IT Fornebu: Grunnen til at vi nå finner det riktig - jeg ser det fra flertallets side - å slå fast at dette skal vi ha på plass, er at Regjeringen jo har talt med minst to tunger i denne saken. Det er ikke lenge siden Lars Sponheim stod på denne talerstolen og omtalte initiativtakerne bak Fornebu som mer eller mindre tilfeldige mennesker som famlet i mørket, og det er jo ikke akkurat noen bra måte å gå inn i denne debatten på. Jeg føler derfor at det er grunnlag for å slå fast en del ting her i Stortinget.

       Jeg må få stille statsråden et konkret spørsmål. Han sier han fortsatt skal lytte til det Stortinget sier, og jobbe videre med saken. Men hvordan vil statsråden følge opp særlig punkt 1 og 2 i det vedtaket som blir fattet i dag, hvor man ber om en grundig gjennomgang, og hvor man ber om en plan for å øke antall utdanningsplasser? Anser statsråden at det er gjennomført gjennom dimensjoneringsmeldingen, eller har han planer om å jobbe videre med det for å få til noe mer skikkelig?

       Per Ove Width hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Jon Lilletun : Det å furte er i grunnen ikkje denne statsråden sin fremste eigenskap, så i den grad det høyrdest ut som eg furta, må eg seie til representanten Norvoll at det er ei feiloppfatning. Men det var nok eit visst engasjement i høve til det som vart sagt om at ein ikkje hadde fylgt opp frå Regjeringa si side, for det meiner eg at både statsråd Sponheim og eg og Regjeringa har gjort.

       Eg har rosa representanten Knudsen både for framlegga og for det perspektivrike innlegget ho hadde i dag, som eg synest det var kvalitet over. Men det som eg kommenterte, var at eg faktisk meinte å ha svara komiteen at vi var i god gjenge med dette, og når først denne stortingsmeldinga kom, meiner vel eg at her burde behandlinga vore samordna. Eit fleirtal har bestemt noko anna, og det aksepterer eg sjølvsagt, og det skal vi nok ta omsyn til. Men eg må få lov til å seie mi meining, og så skal vi ta omsyn til det.

       Når det gjeld korleis eg ser på desse framlegga, meiner eg at vi treng noko meir. Vi har lagt fram to meldingar, men vi held sjølvsagt på å konkretisere den auken på 500 som er varsla, korleis vi har tenkt å gjennomføre den i høve til konkrete studieplassar.

       Vidare held vi på å prøve å få til ei omstilling innanfor høgare utdanning som òg skal gje ein del utdanningsplassar. Når det gjeld dei andre tinga som på ein måte ligg implisitt i vedtaket i dag, trur eg vi må vente på behandlinga av IT-meldinga før vi ser kva som ligg av premissar som samsvarar med vedtaket av i dag. Summen av dette garanterer eg at Regjeringa skal fylgje opp, men vi treng faktisk òg at ein har behandla IT-meldinga før vi kan sjå heile breidda av vegen.

Petter Løvik (H) : Eg skal ikkje legge meg opp i debatten om kva regjering som har gjort minst for å auke IT-utdanninga. Eg skal heller ikkje snakke noko meir om det som har vore mest dominerande her, det som gjeld universitetsperspektivet og høgskuleperspektivet og IT Fornebu, men eg vil litt lenger nedover i systemet.

       Som eg sa i innlegget, er vi frå Høgre si side veldig opptekne av at dette med IT-utdanning ikkje berre må bli i spiss, sjølv om det i seg sjølv er viktig. Eg har òg merka meg at Regjeringa legg opp til ei fagutdanning i vidaregåande skule når det gjeld IT-vaktmeister eller kva ein skal kalle det - det er brukt litt forskjellige namn.

       Partane i arbeidslivet har etterlyst dette fleire gonger, og fleire gonger har også Stortinget uttalt seg positivt om dette, og det er derfor gledeleg at statsråden no vil følgje opp.

       Det eg gjerne vil spørje om, er tidsperspektivet i dette. Her er ein skrikande mangel på fagfolk på det nivået, noko som fører til at oppgåvene anten ikkje blir løyste eller at ein må bruke topputdanna folk til å løyse oppgåver som kunne vore løyste med ei utdanning på eit litt lågare nivå. Eg vil derfor gjerne få spørje statsråden: Er det råd å seie noko konkret om kva tid vi kan komme i gong med eit slikt tilbod i den vidaregåande skulen som alle meiner vi må få snarast mogleg?

Statsråd Jon Lilletun : Eg aksepterer at representanten Løvik og Høgre ikkje vil leggje seg opp i mannjamninga om kven som har gjort mest, men med dei gode evnene som representanten Løvik har i matematikk, trur eg han klarar å rekne seg fram til kva for ei regjering som har gjort mest akkurat i haust. Det føler eg meg nokså trygg på.

       Elles vil eg takke representanten Løvik og Høgre for den gode drahjelpa som dei saman med resten av komiteen gav i høve til at vi kunne kome tilbake med ei viss lyfting av dette no i revidert. Det har eg lyst til å takke heile komiteen for og ikkje minst Høgre, som hadde det framlegget i Stortinget.

       Så til det konkrete spørsmålet. Fyrst til namnet. Der må eg nok seie at eg har gått i meg sjølv etter ganske mange oppmodingar, og vil seie at IT-vaktmeister berre må vere ein arbeidstittel. Det mange i miljøet seier, er at om ein kallar det vaktmeister, vil det hindre jenter i å søkje, og no treng vi jentene inn på denne banen for fullt. Eg har derfor utfordra til ein dugnad for å finne fram til eit namn som er høveleg, og eg vonar vi kan finne eit namn som er norsk og forståeleg, og ikkje eit eller anna koordinatornamn eller noko slikt som har ein tendens til å kome.

       Når det gjeld tidsperspektivet, er mitt klare mål at ferdighandsama læreplanar skal liggje føre i så god tid at skulane kan førebu seg til hausten 1999. Det Rådet for fagopplæring seier, er at dette er ganske ambisiøst i høve til korleis framdrifta brukar å vere for nye fag, men eg meiner at ut frå det perspektivet representanten Løvik trekte opp, har vi ikkje meir tid å bruke.

       I går hadde vi eit spennande møte med Telemark fylkeskommune og ein vidaregåande skule der som er i gang med prosjektarbeid når det gjeld akkurat dette, og vi utfordrar då alle fylke til å begynne å tenkje og å ha kontakt med departementet mens dei utviklar fagplanane i lag med partane i arbeidslivet.

Rolf Reikvam (SV) : Det var et viktig signal statsråden gav om at han vil lytte til institusjonene når det gjelder IT Fornebu og kompetansesenteret der. Det synes jeg var en klar og grei understreking av et viktig forhold.

       Nå har signalene fra disse universitetene og høyskolene vært litt uklare av og til, mildt sagt. Men etter hvert begynner de å bli noe klarere, føler jeg. De er rimelig klare både i Oslo og Trondheim på at de ikke er interessert i at det bygges opp en omfattende utdanningsvirksomhet på Fornebu. Det er et rimelig klart signal som er kommet de siste dagene. Det kom også fram på det seminaret som SINTEF hadde tirsdag, der både representanter fra SINTEF, representanter fra NTNU og representanter for Universitetet i Oslo var til stede. Der var signalene rimelig tydelige og ikke til å misforstå, tror jeg.

       Mitt spørsmål til statsråden blir da: Kan jeg oppfatte ham dit hen - hvis min oppfatning av hvorledes universiteter og høyskoler ser på dette er riktig - at han iallfall ikke vil å prøve å presse dem til å etablere noe på Fornebu som de ikke ønsker ut fra sine faglige og pedagogiske vurderinger?

Statsråd Jon Lilletun : Det kan eg stadfeste. Eg vil ikkje presse nokon av dei etablerte institusjonane inn i eit samarbeid dei ikkje ønskjer. Men det må også slå andre vegen - at i den grad dei ynskjer det, må det leggjast til rette for det. Eg meiner jo at det er klokt at eit så avansert teknologisk miljø går inn i eit tett nettverksamarbeid. Det er fyrst og fremst hovudfags- og doktorgradsnivå dei fleste har uttala seg i høve til, og eg meiner det er det som er mest aktuelt.

       Eg står sjølvsagt bak det Regjeringa har sagt i si melding, og eg meiner ho prøver å sortere dette på ein god måte. Det som er mitt håp, er at dei ledige midlane, for å seie det slik, som vert synleggjorde gjennom forslaget frå Framstegspartiet, kunne kanaliserast gjennom dei offentlege institusjonane. Dette nettverksamarbeidet med det sterke miljøet vi vil få her, vil gje resultat for heile nasjonen, og det vil i alle fall eg prøve å hjelpe til med. Men det er nok ein jobb som må gjerast fyrst.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Inge Lønning (H) : Ved denne debattens åpning uttalte saksordføreren i replikkordskiftet at han ville vurdere utover dagen hvorvidt Fremskrittspartiets forslag som står i innstillingen, skulle tas opp eller ikke. Og han har nå mot slutten meddelt at den vurderingen har gitt som resultat at forslaget ikke vil bli tatt opp.

       Det er vel omtrent det eneste konkrete som har skjedd i denne debatten. Det som er litt underlig, er å oppleve at en relativt omfattende debatt som denne i så høy grad minner om øvelsen tørrsvømming.

       Nå forklarte representanten Rune Kristiansen at grunnen til at Arbeiderpartiet insisterte på at disse forslagene må behandles nå, et par uker før Stortinget skal ha en omfattende behandling av en melding om samme sak, var at det er nødvendig å gi Regjeringen beskjed mange ganger fordi den åpenbart har tungt for det. Det er et synspunkt man kan ha en viss forståelse for, men hvis det skal bli en vane i Stortinget fremover at man hver 14. dag skal kjøre repetisjon på det samme, kan det bli en relativt belastende arbeidsform for Stortinget.

       Høyre har i sine merknader gitt klart uttrykk for at vi ikke ser noen grunn til en fordobling av en saksbehandling, og det er heller ingen grunn til å tro at et saksområde blir viktigere ved at man behandler det hver 14. dag. Vi har derfor sagt at vi akter å ta standpunkt til det innholdsmessige i spørsmålene ved behandlingen av meldingen, og at vi derfor ikke ser noen grunn til nå å ta noe standpunkt til de forslagene som er fremmet i denne sak.

Inge Myrvoll (SV) : Det som gjør at denne debatten ikke er så veldig konstruktiv, er ikke egentlig det opprinnelige Dok.nr.8-forslaget, det er heller ikke hovedinnholdet f.eks i Grete Knudsens innlegg i dag, men det er den praktisk-politiske koblingen til IT Fornebu.

       Representanten Konglevoll sa at SV meldte seg ut av debatten. Nei, men vi prøver å påpeke at vi har fått feil debatt hvis vi skal løse spørsmålet om IT-kompetanse og ikke minst hva IT skal bety for landet som helhet.

Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg må få lov å erkjenne at jeg syns dette har vært en merkelig debatt. Fremskrittspartiet har nå prestert det kunststykket ikke å fremme sine egne forslag. Etter at man har jobbet med en sak i månedsvis, etter at man har hatt saksordfører for saken, kommer man i stortingssalen og skal i løpet av dagen foreta en vurdering av hvorvidt man skal fremme sine egne forslag eller ikke, og ender opp med ikke å gjøre det. Dette er en merkverdig form for behandling av en sak.

       I utgangspunktet burde ikke Dok.nr.8-forslaget som er lagt fram fra Grete Knudsens side, føre til de helt store debatter i denne salen. Jeg tror vi alle sammen er enige om at de fem punkter som er inntatt i dette forslaget, er det nødvendig å ta på alvor. De aller fleste av disse punktene er da også fulgt opp av Regjeringen i ulike sammenhenger. Det er fremmet ikke mindre enn to stortingsmeldinger om disse temaene, og jeg er enig med statsråden i at vi i dag har en helt unødvendig debatt.

       Siden i vinter har næringskomiteen hatt liggende til behandling Dok.nr.8:64, hvor man ber Regjeringen fremme en stortingsmelding om en eventuell etablering av et IT- og kompetansesenter på Fornebu. Arbeiderpartiets Torstein Rudihagen er saksordfører for dette dokumentet, og det har vært enighet i komiteen om å la dette ligge i påvente av stortingsmeldingen om en IT-plan fra Regjeringen, som Regjeringen på dette tidspunkt hadde varslet - en ryddig og grei behandling. Denne stortingsmeldingen, St.meld.nr.38, er fremmet, og Torstein Rudihagen er valgt til saksordfører når det gjelder denne meldingen i komiteen. Et av kapitlene skal sågar behandles i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

       Etter at meldingen er lagt fram, presterer altså komiteen å avgi innstilling i en sak som omhandler sentrale spørsmål på dette området - den samme komiteen som skal behandle de samme spørsmålene i meldingen. Jeg må slutte meg til det representanten Inge Lønning sa: Dette er en unødvendig øvelse i tørrsvømming.

       Representanten Norvoll må gjerne mene det han sa i sitt innlegg om behandlingen av IT Fornebu. Det er mulig at Arbeiderpartiet har et behov for å slå fast ting, men det bemerkelsesverdige er tidspunktet for når man har behov for å slå dette fast. Etter at meldingene er lagt fram for Stortinget, etter at Presidentskapet har besluttet hvilken komite som skal behandle disse sakene, behandler man altså en sak som legger veldig sterke føringer for hvordan dette skal håndteres fra Stortingets side. Alle de spørsmål som her er tatt opp i Dok.nr.8-forslaget, er behandlet i de to meldingene fra Regjeringens side.

       Det er reist tvil i dag om hvorvidt næringskomiteen kommer til å behandle disse sakene i vårsesjonen. Det kan jeg garantere at den kommer til å gjøre. Det er en enstemmig komite som har sagt at disse sakene skal ha prioritet, nettopp fordi det haster å få avklart en del spørsmål. Nettopp fordi det haster å få økt kapasiteten på utdanningen bl.a., har komiteen til hensikt å foreta en øvelse som sjelden har vært foretatt i denne sal, nemlig å foreta en behandling - i dette tilfelle av St.meld.nr.38 - i løpet av svært kort tid. Så den tvilen burde herved være fjernet.

Grete Knudsen (A) (fra salen):

       Hr. president! Kan jeg få oppklare en misforståelse?

Odd Roger Enoksen (Sp) : Jeg må si at jeg er ikke i stand til å forstå hvordan representanten Grete Knudsens Dok.nr.8-forslag vil avhjelpe en slik eventuell situasjon, for i III ber man Regjeringen om å foreta en grundig gjennomgang av situasjonen osv. på flere ulike områder. Det vil jo ytterligere forsinke dette, mer enn en utsettelse av behandlingen av dimensjoneringsmeldingen vil komme til å gjøre. Jeg er helt uenig med representanten Knudsen i at dette vil føre til en forsinkelse av denne saken.

       Når det gjelder næringskomiteens behandling av dette, vil alt bli sett i sammenheng nå i vår. Jeg forutsetter at også kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil behandle kapittel 5 i vårsesjonen, slik som det er lagt opp til fra næringskomiteens side.

Harald Hove (V) : Det har vært sagt at dette har vært en unødvendig debatt, og ut fra den formelle behandlingsmåten for stortingssaker er det også nærliggende å mene at det har det vært. Samtidig må jeg si at slik debatten har utviklet seg, har den hatt sine klart positive sider og kanskje ikke vært helt unødvendig likevel. Det er ikke tvil om at stemningen, slik det oppleves i hvert fall fra min side, mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene klart har blitt bedre etter hvert som debatten har skredet fram.

       Saken har en forhistorie. Slik vi har oppfattet det, har det vært et nært samarbeid mellom investorene bak IT Fornebu og Jagland-regjeringen. Det har vært overskrifter i retning av « Nytt nederlag for Sponheim og Regjeringen » koblet mot « Gjennombrudd for IT Fornebu », og da i betydningen investorgruppen IT Fornebu. Derfor er det etter vår oppfatning en meget nyttig avklaring når Arbeiderpartiet ved representanten Rune E Kristiansen i en replikk til Helene Falch Fladmark klart gav uttrykk for at det ikke var interessene til investorene bak IT Fornebu som var sentrale for Arbeiderpartiet.

       Det har også vært framført sitater fra Lars Sponheim som har gitt et lite presist uttrykk for hans synspunkter. Statsråd Sponheim har hele tiden gitt uttrykk for en positiv holdning til etablering av IT-miljø på Fornebu, men statsråden har vært meget opptatt av hvem som skulle ha styring særlig i forhold til utdanning og forskning, og dessuten av hvordan statlige midler skulle brukes i en slik sammenheng. På dette punkt synes det også som om det i dag er langt større samsvar mellom uttalelsene fra Arbeiderpartiet og det Lars Sponheim tidligere har gitt uttrykk for, enn vi ofte har opplevd at det har vært.

       Dessuten, Venstre har vært svært opptatt av det regionale perspektivet og av informasjonsteknologi. Vi har vært opptatt av å satse på mange miljøer rundt omkring i Norge. Det er mange slike miljøer, og dem skal det satses videre på. Utvikling av IT står og faller ikke med om det etableres noe på Fornebu. Men en etablering av virksomhet der vil - på riktig måte - være et godt og nyttig bidrag.

       Det har vært brukt ulike bilder. Mange, bl.a fra Arbeiderpartiet, har sagt at IT Fornebu skulle være lokomotiv. I St.meld.nr.38 sies det:

       « Regjeringen legger avgjørende vekt på at et slikt senter samarbeider og vekselvirker likeverdig med tilsvarende miljøer i andre deler av landet. »

       Her er det nok fortsatt nyanser i formuleringer, kanskje også i realiteter, men de er blitt betydelig mindre.

Tore Nordseth (A) : Det er ingen tvil om at det er av største betydning å få etablert flere utdanningsplasser innenfor informasjonsteknologi. Det er bred enighet om at Norge må unngå å bli hengende etter på dette området. I så måte er innholdet i dette forslaget svært positivt, spesielt med tanke på samarbeid mellom utdannings/forskningsinstitusjoner og høyteknologisk industri.

       Men det er en del elementer i denne saken som også gjør det nødvendig å være på vakt. Jeg tenker da på innholdet i IT Fornebu. Spesielt bekymringsfullt blir det hvis det legges opp til et tilnærmet femte universitet på Fornebu, og det blir det fort hvis det legges opp til at prosjektet også skal inneholde grunnutdanning. Grunnutdanningen bør ligge ved de allerede etablerte utdanningsinstitusjonene, og hovedtyngden av studenter på dette området bør utdannes ved NTNU, som i dag. NTNU er den utdanningsinstitusjon som i dag sitter på den største kompetansen på området, og som uteksaminerer flest studenter, og på denne måten bør det fortsette. Legges grunnutdanningen inn i IT Fornebu, er det store muligheter for at de andre utdanningsinstitusjonene kan bli tappet for lærerkrefter, noe som igjen kan føre til et stort press på lønningene for disse lærerkreftene. De positive intensjonene i forslaget kan da forsvinne, og situasjonen kan tvert om bli vanskeligere.

       Det er derimot svært positivt at det legges opp til at IT Fornebu kan stå for utdanningen av et gitt antall hovedfagsstudenter i siste delen av studiet, og det er i denne forbindelse at samarbeidet mellom industrien og utdannings/forskningsmiljøene kan blomstre. Etter min mening er det på dette området man må satse.

       Rektor på NTNU, Emil Spjøtvoll, sier i dagens aviser at han er tilhenger av IT Fornebus hovedkonsept om å utvikle næringsvirksomhet, men han slår også fast at grunnutdanningen skal ligge ved de etablerte utdanningsinstitusjonene. Etter min mening bør Stortinget legge vekt på nettopp Spjøtvolls råd i denne saken.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

       (Votering, se side 3251 f.)