Leif Helge Kongshaug (V)
(ordfører for saken):

       Denne saken dreier seg om rammebetingelser for at blåskjell kan bli en vekstnæring og eksportnæring for Norge i framtiden. Bakgrunnen for næringskomiteens behandling av saken er et Dok.nr.8-forslag fra representantene Rita Tveiten, Mimmi Bæivi og Kjell Opseth. Saken er reist for at man på en konstruktiv måte kan se på hva som må til, og ut fra det legge til rette for gode rammebetingelser for oppdrett av blåskjell som kan gjøre slik oppdrett mer kommersiell interessant.

       Næringen har til nå ikke klart å etablere seg som eksportnæring. Årsakene kan være flere, men uforutsigbar produksjon og levering samt lav egenkapital blant aktørene har vært vesentlige faktorer.

       Skjell er i likhet med laks et produkt det finnes store internasjonale marked for. Den europeiske produksjonen er på 600.000 tonn, mens forbruket er på ca 800.000 tonn. I dag importeres det blåskjell fra fjerne land som Asia og New Zealand til Europa. En utfordring for norsk skjellnæring er å heve produksjonsnivået og sørge for jevn levering, for derved å kunne ta internasjonale markedsandeler. Dette fordrer oppbygging av større enheter og godt samarbeid mellom aktørene. Det er gledelig å registrere at man nå ser at oppbygging av større enheter er en prosess som har startet.

       I tidligere meldinger er skjellproduksjon blitt framhevet som framtidig satsingsområde innenfor havbruk. Det er en samlet komite som stiller seg bak forslaget om - og ser det som riktig og viktig - å satse på økt produksjon av blåskjell. Her ligger et potensial for en ny lønnsom distriktsnæring. Det krever et tilfredsstillende og effektivt kontrollsystem.

       I en utviklings- og overgangsfase må det offentlige bidra med økonomiske virkemidler på ulike måter, men på sikt må næringen stå på egne ben og dekke kostnader forbundet med kontroller og godkjenninger. Ellers vil SNDs virkemiddelapparat stå til disposisjon også for skjellnæringen på linje med andre næringer når det er økonomisk interessant å etablere aktører, som da har et fundament som har en god basis.

       Ellers vises det til innstillingen med komiteens merknader, som er enstemmig på alle punkt, og jeg anbefaler Stortinget å fatte beslutning i tråd med komiteens tilråding.

Rita Tveiten (A) : Skjelnæringa kan verta den nye store havbruksnæringa i landet. Me har frå naturen si sida vorte utrusta med dei beste føresetnadene for å lukkast i å skapa ei stornæring. Det er viktig at me også kan få til landbasert verksemd på vidareforedlingssida.

       Resultat av forsking syner at det også er råd å dyrka meir krevjande artar på kommersiell basis, eg tenkjer då på kamskjel.

       Dyrking av blåskjel høver godt som attåtnæring i Kyst-Noreg. Det er etter måten små midlar som skal til for å etablera anlegg, om lag 200.000 kr pr. anlegg.

       Blåskjelnæringa er altså etablert, men skal dette verta ei næring som verkeleg vil bety noko for kysten og landet, må tilhøva leggjast til rette. Det må leggjast til rette både for anlegg i fjordane og for mottaksapparat som også kan ta på seg å frakta skjela til ein større marknad.

       Vidareforedling er viktig. Det vert no produsert til innanlands bruk. Men den europeiske marknaden kan åleine ta om lag 100.000 tonn årleg frå Noreg. Dette utgjer ein eksportverdi på 1,2 milliardar kr basert på prisar frå 1997.

       Det er gledeleg at det er full semje i næringskomiteen og frå fiskeristatsråden si side om å satsa massivt på skjelnæringa. Potensial for eit verkeleg satsingsområde ligg framom oss.

       Sjølv om det er etablert eit kontrollorgan ved Fiskeridirektoratet i samarbeid med Statens næringsmiddeltilsyn, trengst det eit nærare samarbeid mellom næringa og kontrollverket, slik at det i røynda verkeleg verkar for næringa.

       Eg vil understreka at den semja som Stortinget uttrykkjer i denne saka, betyr at dette kontrollverket no skal « på lufta » utan omsyn til prestisje og kompetansestrid frå noko hald, om det no finst noko slikt. Veterinærhøgskulen, som representerer det fremste fagmiljøet på området, skal få tilfredsstillande rammevilkår som gjer at dei på førehand kan rekna seg til kva slags armslag dei har.

       Fram til at blåskjelnæringa og andre skjelnæringar har utvikla seg til eit berekraftig nivå, må det offentlege ta hovudbøra med dei kostnadene som er knytte til kontrollarbeidet.

       Det er rett slik fiskeristatsråden skriv til komiteen, at SND sitt engasjement når det gjeld skjel, har vore varierande og heller lite. Skjelaktørane har generelt låg eigenkapital. Dei har førebels lite eller inga røynsle med eksport, og verksemdene kan såleis karakteriserast som lite utvikla. Det er likevel slik at det no er aukande interesse frå investormiljøa knytte til skjelnæringa. Det er bra.

       Det trengst no at både SND, SIVA og BU syner godhug og forståing for kva denne næringa har av potensial for verkeleg å kunna gje Distrikts-Noreg fleire bein å stå på.

       Til slutt vil eg understreka at det er ein samla komite som ber om å verta orientert om utviklinga i saka i budsjettet for 1999, og at me vil følgja nøye med i om departementet og Regjeringa fylgjer opp saka, noko eg er overtydd om at fiskeristatsråden vil syta for, ettersom han har svart komiteen på ein svært positiv måte.

Anita Apelthun Sæle (KrF) : Ein samla komite sluttar seg til forslaget om å leggja til rette for å auka produksjonen av blåskjel. Igjen gjev havet oss mat, arbeid og eksportmoglegheiter. Blåskjel har eit svært stort potensial, og det må vera riktig og fornuftig å satsa på distriktsnæringar som kysten vår er som skapt for.

       Ei større blåskjelnæring vil tena også busetjinga i distrikta. Men skal dette lukkast og verta ei ekspansiv og framtidsretta næring, må kontrollsystemet byggjast ut slik at konsumentane veit at kvaliteten og helseaspektet er vareteke. Så vert vi altså både produsent og eksportør av meir sunn og rein sjømat, og det er bra.

       Eg trur det er dei små og mellomstore bedriftene som vil gje oss nye og sterke framtidsretta arbeidsplassar i åra som kjem. Når Amerika har 29 millionar fleire arbeidsplassar no enn dei hadde i 1980, er det faktisk fordi dei har satsa på småbedriftene. Til samanlikning har EU berre fått 4 millionar fleire arbeidsplassar i same perioden, og alle i offentleg sektor, ifølgje siste nummer av Foreign Affairs. Vekstpotensialet som småbedriftene har, tek pusten frå USA og skapar overskot på statsbudsjettet for fyrste gong på 30 år. Og eg trur at blåskjel har eit vekstpotensial som ikkje er til å kimsa av. Derfor vil vi satsa på det.

       Det er naturleg at SND er med på å utvikla ei eksportretta blåskjelnæring, og det er rimeleg at staten ber ein del av kostnadene ved kontrolltesting i ein overgangsperiode. På sikt vil denne næringa vera lønsam og subsidiefri - det er meininga - og derfor anbefaler eg tilrådinga frå komiteen.

Statsråd Peter Angelsen : Jeg er tilfreds med næringskomiteens interesse for den voksende skjellnæringen i Norge, og har spesielt merket meg at komiteen er enstemmig i sitt forslag til vedtak.

       Som komiteen bemerker, kan skjellnæringen bli en lønnsom og viktig distriktsnæring. Skjell er i likhet med laks et produkt det eksisterer store internasjonale markeder for. Å etablere seg som eksportnæring er spesielt krevende, fordi dette fordrer en jevn levering av relativt store kvanta. Her ligger en stor utfordring for norsk skjellnæring. Det arbeides med å få til mer effektive høstingsmetoder og videre prosessering, noe som er kapitalkrevende. I tillegg er det kostnadskrevende å etablere et tilfredsstillende markedsapparat.

       Med bakgrunn i at skjellnæringen er lite utviklet og at aktørene har en relativt lav egenkapital, har jeg sett behovet for ekstraordinære virkemidler øremerket denne næringen. Jeg ser at komiteen særlig har merket seg dette forholdet, og vil understreke betydningen av næringens tilgang til risikovillig kapital. Ekstraordinære midler vil være en viktig starthjelp, men ut fra næringens kapitalbehov er det nødvendig at de også får tilgang til ordinære virkemidler. Jeg ser behov for å gå inn i en konstruktiv dialog med Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, som har virkemidlene som SND disponerer. Jeg vil også vise til det arbeidet som er gjort for skjellnæringen gjennom NUMARIO-prosjektet.

       Som komiteen bemerker, vil skjellnæringen være helt avhengig av et tilstrekkelig kontrollsystem. Det er viktig å få et kontrollopplegg som sikrer konsumentenes sikkerhet samtidig som det er tilpasset næringens behov. Vi er pålagt å harmonisere dette med EUs regelverk, og arbeider aktivt med å tilpasse dette til norske forhold.

       Jeg har merket meg at komiteen legger til grunn at staten i en utviklings- og overgangsfase bidrar med en vesentlig del av kontrollkostnadene. Næringen vil være avhengig av en økt produksjon og jevn levering for å overleve som eksportnæring. Samtidig er det viktig å sikre næringsstrukturer som også vil være lønnsomme med de reelle testkostnadene.

       Skjellnæringen må forvente at kvalitetskontrollkravene ikke vil reduseres, verken i omfang eller kostnadsmessig, og må derfor innrette seg slik at de relative kostnadene for testing reduseres. Dette kan bare gjøres ved å øke volumet skjell som godkjennes for hver kontrollperiode. Det offentlige må sikre at næringen stimuleres til en organisering og utvikling som muliggjør dette.

       Etter min erfaring er oppbyggingen av nye næringer risikofylt og fordrer en langsiktighet i satsingen. Det offentliges utfordring er å sikre virkemidler som muliggjør en realisering av det betydelige potensialet som eksisterer for næringsutvikling basert på marine levende ressurser.

       Det vil alltid være slik ved etablering av nye næringer at det vil være terskler som det i startfasen vil ta tid å passere, men når man har maktet å passere de tersklene, vil løpet være lettere framover. Vi håper at vi gjennom de programmene som er gjennomført, og også gjennom dem som vi tar sikte på skal ivaretas gjennom det offentlige virkemiddelapparatet, skal greie å få en bedre flyt i utviklingen i skjellnæringen, slik at den kan vokse til det som man ser potensial for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4

       (Votering, se side 3419)