Etter at det var ringt til votering i
fem minutter, uttalte presidenten : Det skal da voteres over
sakene på dagens kart.
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget ber Regjeringa om å endre forskrift om retildeling av tillatelser til oppdrett av matfisk av laks og ørret i sjøvann i Finnmark og Troms fastsett av Fiskeridepartementet 11. juni 1998 i medhald av § 3, jf. § 4, § 6 og § 13 i lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. slik at
| 1. | Samtlige 31 konsesjonar blir lyst ut no og alle skal tildelast dersom søknadsmassen tilseier det. |
| 2. | Det
kan tildelast 2 eller fleire konsesjonar også til selskap som er i næringa, til
selskap som har fem eller fleire konsesjonar, løyver, eller selskap der ein fysisk
eller juridisk person direkte eller indirekte har kontroll med fem eller fleire
konsesjonar. |
Stortinget ber Regjeringa om å bli
grundig informert om retildelinga i
St.prp.nr.1 (1998-1999)
.
Inge Myrvoll (SV) : Ettersom vi ikke er representert i komiteen, er det vanskelig å lese vårt standpunkt i innstillinga, men ingen vil vel være overrasket over at vi er sterke tilhengere av lokalt eierskap og sterkt skeptiske mot eierkonsentrasjoner. Jeg vil be SVs gruppe om å stemme mot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 00.21.27)
Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:
- forslag nr. 1, fra Harald Tom Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslagene nr. 2-8, fra Harald Tom Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet
Det voteres først over forslagene fra Fremskrittspartiet, så over forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Grunnbeløpet i folketrygden fastsettes til kr 45.915 med virkning fra 1. mai 1998. »
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med retningslinjer om at dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet i folketrygden, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. »
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Det innføres en endring i Stortingets retningslinjer for regulering av pensjonistenes inntekter slik at inntektsutviklingen for yrkesaktive fastsettes med utgangspunkt i Det tekniske beregningsutvalgets indikator « årslønnsvekst for alle grupper ». »
Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en økning av særtillegget med kr 12.000 pr. år fra 1. mai 1998 for både høy og lav sats, uavhengig av økningen av grunnbeløpet. »
Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om at pensjonsytelser som samlet utgjør mindre enn 2G, holdes utenfor samordningen, med en viss begrensning av fradraget i forhold til de vanlige reglene for samlet pensjon som overskrider denne grensen. »
Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at fribeløpet før beregning av vederlag for opphold i institusjon i henhold til Forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.m. blir øket til kr 18.000 pr. år. »
Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| Kap. 660 | Krigspensjon: | |||
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 11.000.000 | |
| fra kr 293.000.000 til kr 304.000.000 | ||||
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 18.000.000 | |
| fra kr 707.000.000 til kr 725.000.000 | ||||
| Kap. 664 | Pensjonstrygden for sjømenn: | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | kr | 10 500.000 | |
| fra kr 193.000.000 til kr 203.500.000 | ||||
| Kap. 666 | Avtalefestet pensjon (AFP): | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | kr | 15 500.000 | |
| fra kr 253.000.000 til kr 268.500.000 | ||||
| Kap. 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring: | |||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 163.500.000 | |
| fra kr 3 124.000.000 til kr 3 287.500.000 | ||||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 12.000.000 | |
| fra kr 804.000.000 til kr 816.000.000 | ||||
| Kap. 2660 | Uførhet: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 527.900.000 | |
| fra kr 9 596.000.000 til kr 10 123.900.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 723.700.000 | |
| fra kr 13 238.000.000 til kr 13 961.700.000 | ||||
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 500.200.000 | |
| fra kr 774.000.000 til kr 1 274.200.000 | ||||
| Kap. 2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 4 700.000 | |
| fra kr 86.000.000 til kr 90 700.000 | ||||
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |||
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 156.100.000 | |
| fra kr 2 700.000.000 til kr 2 856.100.000 | ||||
| 72 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 26 700.000 | |
| fra kr 455.000.000 til kr 481.700.000 | ||||
| Kap. 2670 | Alderdom: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 1 271.500.000 | |
| fra kr 23 710.000.000 til kr 24 981.500.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 1 449.000.000 | |
| fra kr 26 940.000.000 til kr 28 389.000.000 | ||||
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 13.000.000 | |
| fra kr 242.000.000 til kr 255.000.000 | ||||
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 2 339.700.000 | |
| fra kr 3 920.000.000 til kr 6 259.700.000 | ||||
| Kap. 2680 | Ytelser til gjenlevende ektefelle: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 44 700.000 | |
| fra kr 845.000.000 til kr 889.700.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 48.000.000 | |
| fra kr 919.000.000 til kr 967.000.000 | ||||
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 38 300.000 | |
| fra kr 35 500.000 til kr 73 800.000 | ||||
| Kap. 2681 | Ytelser til tidligere familiepleiere: | |||
| 71 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 3 600.000 | |
| fra kr 8 500.000 til kr 12 100.000 | ||||
| Kap. 2682 | Barnepensjoner: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 12 600.000 | |
| fra kr 227.000.000 til kr 239.600.000 | ||||
| Kap. 2683 | Stønad til enslig mor eller far: | |||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 131.300.000 | |
| fra kr 2 844.000.000 til kr 2 975.300.000 » |
(Voteringsutskrift kl. 00.22.26)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta beregninger over hva som er den korrekte satsen for trygdeavgiften for pensjonister. »
(Voteringsutskrift kl.
00.22.48)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt
til kr 45.370 med virkning fra 1. mai 1998.
Særtillegget i folketrygden, ordinær
sats, økes med kr 9.132 og blir da 79,33 prosent av grunnbeløpet med
virkning fra 1. mai 1998. Minste sats øker med kr 9.144 og blir da 74
prosent av grunnbeløpet med virkning fra 1. mai 1998.
På statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| Kap. 660 | Krigspensjon: | |||
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 8.000.000 | |
| fra kr 293.000.000 til kr 301.000.000 | ||||
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 22.000.000 | |
| fra kr 707.000.000 til kr 729.000.000 | ||||
| Kap. 664 | Pensjonstrygden for sjømenn: | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | kr | 9.000.000 | |
| fra kr 193.000.000 til kr 202.000.000 | ||||
| Kap. 666 | Avtalefestet pensjon (AFP): | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med | kr | 13.000.000 | |
| fra kr 253.000.000 til kr 266.000.000 | ||||
| Kap. 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring: | |||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 144.000.000 | |
| fra kr 3 124.000.000 til kr 3 268.000.000 | ||||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 12.000.000 | |
| fra kr 804.000.000 til kr 816.000.000 | ||||
| Kap. 2660 | Uførhet: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 450.000.000 | |
| fra kr 9 596.000.000 til kr 10 046.000.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 600.000.000 | |
| fra kr 13 238.000.000 til kr 13 838.000.000 | ||||
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 300.000.000 | |
| fra kr 774.000.000 til kr 1 074.000.000 | ||||
| Kap. 2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 4.000.000 | |
| fra kr 86.000.000 til kr 90.000.000 | ||||
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |||
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 130.000.000 | |
| fra kr 2 700.000.000 til kr 2 830.000.000 | ||||
| 72 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 24.000.000 | |
| fra kr 455.000.000 til kr 479.000.000 | ||||
| Kap. 2670 | Alderdom: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 1 070.000.000 | |
| fra kr 23 710.000.000 til kr 24 780.000.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 1 220.000.000 | |
| fra kr 26 940.000.000 til kr 28 160.000.000 | ||||
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 10.000.000 | |
| fra kr 242.000.000 til kr 252.000.000 | ||||
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 1 425.000.000 | |
| fra kr 3 920.000.000 til kr 5 345.000.000 | ||||
| Kap. 2680 | Ytelser til gjenlevende ektefelle: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 36.000.000 | |
| fra kr 845.000.000 til kr 881.000.000 | ||||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 41.000.000 | |
| fra kr 919.000.000 til kr 960.000.000 | ||||
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 23.000.000 | |
| fra kr 35 500.000 til kr 58 500.000 | ||||
| Kap. 2681 | Ytelser til tidligere familiepleiere: | |||
| 71 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 2.000.000 | |
| fra kr 8 500.000 til kr 10 500.000 | ||||
| Kap. 2682 | Barnepensjoner: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 10.000.000 | |
| fra kr 227.000.000 til kr 237.000.000 | ||||
| Kap. 2683 | Stønad til enslig mor eller far: | |||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med | kr | 127.000.000 | |
| fra kr 2 844.000.000 til kr 2 971.000.000 |
Stortinget ber Regjeringen sammen med organisasjonene drøfte prosedyrer for regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Det er særlig viktig å få avklart hvilken rolle Det tekniske beregningsutvalget skal ha, og hvordan avviket mellom forventet og faktisk inntektsutvikling for yrkesaktive skal forstås og brukes i arbeidet med å regulere folketrygdens grunnbeløp.
Presidenten: Under debatten har John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram et forslag som lyder:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette den nye regioninndelingen først når funksjonsfordelingen mellom regionsykehusene som skal betjene helseregion 1 og 2, er klarlagt. »
(Voteringsutskrift kl. 00.23.35)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld.nr.37 (1997-1998) - Ett sted må grensen gå. Om ny inndeling av helseregionene på Sør-Østlandet - vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten har Annelise Høegh på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, og Sosialistisk Venstreparti, satt fram et forslag som lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 1999 vurdere å gi poliklinikkene rett til å forskrive medikamentell kreftbehandling/cellegiftpreparater på blå resept. »
(Voteringsutskrift kl.
00.24.24)
Komiteen hadde innstillet:
I.
I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| Kap. 730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |||
| 64 | Tilskudd til sykehus, kan overføres, forhøyes med | kr | 300.000.000 | |
| fra kr 165.000.000 til kr 465.000.000 | ||||
| Kap. 734 | Det norske Radiumhospital (jf. kap. 3734): | |||
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, | |||
| forhøyes med | kr | 60.000.000 | ||
| fra kr 38.000.000 til kr 98.000.000 |
Stortinget ber Regjeringen ta
utgangspunkt i forslaget fra NOU 1997:20 om ventetider for kreftpasienter i
forslaget til pasientrettighetsloven.
Stortinget ber Regjeringen invitere
fylkeskommunene og de private røntgeninstituttene til et samarbeid innenfor
rammen av en helhetlig offentlig plan slik at mammografiscreening for
kvinner mellom 50 og 69 år kan bli et landsdekkende tilbud så raskt som
personellsituasjonen tillater det.
Stortinget ber Regjeringen i sin årlige budsjettproposisjon redegjøre for de fylkeskommunale utstyrsplanene, slik at bevilgende myndigheter fortløpende er kjent med behovet for fornyelser og nyanskaffelser av inventar og medisinsk-teknisk utsyr ved sykehusene, samt hvilke kostnader disse vil medføre.
Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres først over forslagene fra
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, så over forslaget fra
Fremskrittspartiet og Høyre og deretter over innstillingen.
Eirin Faldet (fra salen):
President! Kan vi stemme over hvert av forslagene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti?
Presidenten: Det kan vi gjøre. Da tar vi først opp til votering forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge til rette for at opptrappingsplanen for psykisk helse gjennomføres innen år 2005. »
(Voteringsutskrift kl. 00.25.46)
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen overføre Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri til Rikshospitalet slik at det kan utgjøre kjernen i det av sosialkomiteens uttrykte ønske om at Rikshospitalet også skal ha et kompetansesenter for psykiatri. »
(Voteringsutskrift kl. 00.26.11)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utvide antallet driftsavtaler for privatpraktiserende fysioterapeuter med videreutdanning eller spesialistkompetanse i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi med 50 prosent. »
(Voteringsutskrift kl. 00.26.35)
Komiteen hadde innstillet:
I.
I statsbudsjettet for 1998 gjøres følgende endringer:
| Kap. 730 | Fylkeskommunenes helsetjeneste: | |||
| 61 | Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v., | |||
| forhøyes med | kr | 8.000.000 | ||
| fra kr 2 875.000.000 til kr 2 883.000.000 | ||||
| 67 | Andre tilskudd, forhøyes med | kr | 500.000 | |
| fra kr 18.000.000 til kr 18 500.000 | ||||
| Kap. 743 | Statlige stimuleringstiltak for psykisk helsevern: | |||
| 21 | Spesielle driftsutgifter, forhøyes med | kr | 2.000.000 | |
| fra kr 17 300.000 til kr 19 300.000 | ||||
| 61 | Tilskudd til psykososialt arbeid for flyktninger, | |||
| kan overføres | ||||
| , forhøyes med | kr | 500.000 | ||
| fra kr 11 500.000 til kr 12.000.000 | ||||
| 70 | Tilskudd til forskning, videre- og etterutdanning, | |||
| kan overføres, kan nyttes under post 60 | ||||
| , forhøyes med | kr | 9.000.000 | ||
| fra kr 70 400.000 til kr 79 400.000 |
Stortinget gir sin tilslutning til at
det gjennomføres en opptrappingsplan for styrking av tilbudet til mennesker
med psykiske lidelser i tråd med hovedlinjene i
St.prp.nr.63 (1997-1998)
.
Stortinget samtykker i at Statens
senter for barne- og ungdomspsykiatri overdras vederlagsfritt fra staten til
Oslo kommune i samsvar med avtale vedlagt
St.prp.nr.63 (1997-1998)
.
Stortinget ber Regjeringen fremme
konkrete tiltak for å sikre forpliktende samarbeid mellom
arbeidsmarkedsetaten, trygdekontor, sosialkontor og helsevesenet, samt
mellom kommuner og fylkeskommuner.
Stortinget ber Regjeringen fremme en
sak om hvordan en kan sikre gode og fleksible arbeidstilbud for mennesker
med psykiske lidelser, hvor det bl.a må legges vekt på avklaring av
ansvarsforholdene mellom kommunene og arbeidsmarkedsetaten.
Stortinget ber Regjeringen fremme sak
om at psykiatere og kliniske psykologer skal kunne utløse refusjon også når
undersøkelse/behandling finner sted utenfor eget sykehus, poliklinikk eller
distriktspsykiatrisk senter.
Presidenten: Det voteres først over alle romertall unntatt III.
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens III, og presidenten antar at Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 00.27.31)
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 1998 blir det gjort følgjande endringar
| Kap. 2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetenesta m.v.: | |||
| 70 | Refusjon spesialisthjelp, blir auka med | kr | 22.000.000 | |
| frå kr 690.000.000 til kr 712.000.000 | ||||
| 71 | Refusjon psykologhjelp, blir auka med | kr | 4.000.000 | |
| frå kr 122.000.000 til kr 126.000.000 | ||||
| Kap. 2755 | Helsetenesta i kommunane: | |||
| 61 | Tilskot til fastlønsordning allmennlegar, | |||
| kan nyttast under post 70 | ||||
| , blir auka med | kr | 7.000.000 | ||
| frå kr 196.000.000 til kr 203.000.000 | ||||
| 62 | Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, | |||
| kan nyttast under post 71, | ||||
| blir auka med | kr | 4.000.000 | ||
| frå kr 123.000.000 til kr 127.000.000 | ||||
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttast under post 61, | |||
| blir auka med | kr | 54.000.000 | ||
| frå kr 1 382.000.000 til kr 1 436.000.000 | ||||
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, | |||
| blir auka med | kr | 18.000.000 | ||
| frå kr 590.000.000 til kr 608.000.000 |
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 9. juni 1998:
« Stortinget ber Regjeringen utbetale den innsatsbaserte sykehusfinansiering fra 1. januar 1999 direkte til det sykehus hvor pasienten får sin behandling. »
(Voteringsutskrift kl. 00.28.23)
Komiteen hadde innstillet:
I.
På statsbudsjettet for 1998 bevilges under følgende kapitler:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
| Utgifter: | |||
| 1826 | (nytt) | Hjemfalte anlegg (jf. kap. 4826) | |
| 60 | Overføring til kommunale næringsfond | 75 333.000 | |
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
| Inntekter: | |||
| 4826 | (nytt) | Hjemfalte anlegg (jf. kap. 1826) | |
| 01 | Driftsinntekter | 36.000.000 | |
| 03 | Salgsinntekter | 190.000.000 |
Salg av hjemfalte Daja kraftverk
Stortinget samtykker i:
| 1. | avtale mellom staten ved Olje- og energidepartementet og A/S Salten Kraftsamband |
| 2. | avtale mellom staten ved Olje- og energidepartementet og A/S Balmi Kraftlag |
| 3. | at kommunene Fauske og Saltdal tildeles andeler av salgssummen og øvrige driftsinntekter i tråd med forutsetningene i St.prp.nr.70 (1997-1998) . |
Presidenten: Under debatten er det satt fram 13 forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Gunn Karin Gjul, på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 2 - 4, fra Øyvind Korsberg, på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslagene nr. 5 - 13, fra Hallgeir H Langeland, på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Hallgeir H Langeland (SV)
(fra
salen):
President!
« Det henstilles til Regjeringen å utrede mulighetene for å finansiere enøk-tiltak i private husholdninger over nettleien. »
Forslag nr. 6 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen i statsbudsjettet for 1999 å foreslå ordninger som stimulerer til økt produksjon av CO2-fri fornybar energi. »
Forslag nr. 7 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å arbeide for harmonisering av avgiftene på fyringsolje med Sverige i forslaget til statsbudsjett for 1999. »
Forslag nr. 8 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å nedsette et tempoutvalg, som foretar en fullstendig gjennomgang av aktiviteten på norsk sokkel, med tanke på å få fram forslag til tiltak som kan bidra til reduserte klimautslipp så vel nasjonalt, som internasjonalt. »
Forslag nr. 9 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen gjennom økonomiske incentiver, å legge til rette for at holdbarheten på komponenter i produkter skal økes, og fremme forslag om å innføre fra vugge til grav prinsippet for produsent, med krav om at « utbrukte varer » skal tas i retur. »
Forslag nr. 10 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å opprette et nasjonalt program for forskning og utvikling av alternative fornybare energikilder. »
Forslag nr. 11 lyder i endret form:
« Det henstilles til Stortinget å innføre et merkesystem som viser energibruk i alle husholdningsprodukter og etablere minimumsstandarder som vil bidra til å fjerne de mest energisløsende produkter fra markedet. »
Forslag nr. 13 lyder i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å sørge for at fylker og kommuner utarbeider egne planer for hvordan disse kan senke sine klimagassutslipp. »
Presidenten foreslår at disse forslagene oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Vi skal da votere over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen stortingsmelding med tiltak for å fremme bruk av nullutslippsbiler. »
Presidenten: Det skal så voteres over forslagene nr. 2, 3, og 4, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre ensidige nasjonale miljøavgifter som kan svekke konkurranseevnen til norsk næringsliv. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avvikle ensidige nasjonale miljøavgifter som svekker konkurranseevnen til norsk næringsliv. »
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge forholdene til rette for å stille seg positiv til en konsesjonssøknad fra Industrikraft Midt-Norge DA om etablering av kraftvarmeverk basert på bruk av naturgass i Skogn i Nord- Trøndelag. »
(Voteringsutskrift kl. 00.30.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå plan- og bygningsloven, byggeforskriftene og aktuelle retningslinjer med sikte på å øke energieffektiviteten og sikre økt bruk av alternative fornybare energibærere. »
(Voteringsutskrift kl. 00.31.17)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld.nr.29 (1997-1998) Norges oppfølging av Kyotoprotokollen, vedlegges protokollen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:39 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm og Per Sandberg om å legge forholdene til rette for og stille seg positiv til en konsesjonssøknad fra Industrikraft Midt-Norge DA om etablering av kraftvarmeverk basert på bruk av naturgass i Skogn i Nord-Trøndelag - avvises.
(Voteringsutskrift kl.
00.32.17)
Flere fra salen : Vi stemte feil.
Presidenten: Var det flere som stemte feil? Da må vi ta voteringen på nytt.
(Voteringsutskrift kl. 00.32.49)
Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Erik Dalheim på vegne av Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte |
| - | forslag nr. 2, fra Erik Dalheim på vegne av Arbeiderpartiet |
| - | forslagene nr. 3 og 4, fra Terje Johansen på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre |
| - | forslag nr. 5, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre |
| - | forslagene nr. 6-8, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres først over mindretallsforslagene, fra minste fraksjon og fram til største, deretter voteres det over innstillingen.
Det voteres over forslagene nr. 6, 7 og 8, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999 legge fram forslag på følgende områder:
1. Emballasje: Butikker må kunne pålegges å beholde unødig emballasje forbrukerne ikke vil ta med seg.
2. El-biler, Hybrid-biler: Ladestasjoner må utbygges, og staten bør kjøpe inn flere slike biler på bekostning av bensinbiler.
3. Piggdekkavgift: Avgift kan innføres fra 1. januar 1999. I de største byene i Sør-Norge bør det være forbud.
4. Veiprising: Det bør utarbeides en strategi for å erstatte dagens bomringsystem med et system for veiprising der satsene differensieres etter de ulike veiers trafikkbelastning. » Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa fremme forslag om en konsekvent CO2-avgift, basert på merknadene fra Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti i denne innstillinga, i forbindelse med Statsbudsjettet med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1999. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa om å fremme følgende forslag i forbindelse med Statsbudsjettet for 1999:
- Krav til miljøattester for bedrifter som staten gjør innkjøp fra. Staten skal som hovedregel velge den bedrift som er mest miljøvennlig.
- Staten skal lage miljøregnskap for sine egne virksomheter. » Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.
Presidenten: Det skal voteres over forslag nr. 5, fra Høyre. Forslaget lyder:
« F.
Om økning av minstefradraget
Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en kombinasjon av økt minstefradrag og redusert toppskatt som følge av vedtak om grønn skattereform i statsbudsjettet for 1999. »
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 87 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.34.20)
Presidenten: Det skal så voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.
Forslag nr. 3 lyder:
« I vedtak om særavgifter til statskassen for 1999 skal I Miljøavgifter på mineralske produkter m.v. A. CO2- avgift lyde:
A. CO2-avgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter
b) Kull og koks m.v.: 44,5 øre pr. kg
c) Karbonholdig elektrodemasse m.v.: 34 øre pr. kg
d) Bensin: 89 øre pr. liter
e) Gass: 24 øre pr Sm3
f) Kalkstein: 4,5 øre pr. kg
g) Dolomitt: 4,5 øre pr. kg
h) CO2-utslipp fra ilandførings-, prosesserings- og raffineringsanlegg: kr 100 pr. tonn CO2.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 26 øre pr. liter
b) Kull m.v.: 24 øre pr. kg
c) Koks m.v.: 34 øre pr. kg
d) Bensin: 24 øre pr. liter Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav h skal ilegges produkter som forårsaker CO2- utslippet.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
1. Mineralolje til bruk i
a) Fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
c) Treforedlings- og sildemelsindustrien.
d) Godstransport i innenriks sjøfart.
2. Kull og koks m.v. til bruk som/til
a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
3. Bensin til bruk i
a) Fly, unntatt Forsvarets fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen. § 3
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
3. Bensin til bruk for
a) Diplomater m.m.
b) Teknisk og medisinsk formål.
c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt
d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
4. Gass til bruk i
a) Framdrift av motorvogn.
b) Ferger § 4
På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 7
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. »
Forslag nr. 4 lyder:
« E.
Om fastsetting av arbeidsgiveravgift for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-2 fastsettes:
For året 1999 svares arbeidsgiveravgift etter følgende satser:
§ 1
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 %. Denne sonen omfatter:
- i Finnmark fylke, alle kommuner,
- i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord. Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 19. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
- b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 5,0 %. Denne sonen omfatter:
- i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
- i Nordland fylke, alle kommuner,
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
- c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,3 %. Denne sonen omfatter:
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
- d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,5 %. Denne sonen omfatter:
- i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
- i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
- i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
- i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
- i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
- i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
- i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
- i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
- i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
- i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
- i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord-Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
- i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
- e) Ellers skal satsen være 14,0 %. Dette øvrige området kalles sone I. Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 2, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd.
- f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 10,0 % på det overskytende. F.
Om økning av minstefradraget
Stortinget ber Regjeringen legge følgende forutsetninger til grunn ved utarbeidelsen av forslag til statsbudsjett for 1999:
Det resterende provenyet fra grønne skatter etter kompensasjon og reduksjon av arbeidsgiveravgiften skal benyttes til å øke satsen i minstefradraget med 1 prosentpoeng og til å øke øvre grense i minstefradraget. »
Votering:
Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ble med 66 mot 35 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.34.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
« F.
Om økning av minstefradraget
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning i sats og øvre grense i minstefradraget for inntektsåret 1999 som provenymessig tilsvarer de avgiftsøkninger som følger av forslagene i denne innstilling. »
Presidenten har fått opplyst at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget.
Per-Kristian Foss - til stemmeforklaring.
Per-Kristian Foss (H) : En del av de forslagene vi nå har stemt over, dreier seg om skatt. Forslagene fra sentrumspartiene har falt, forslaget fra Høyre har falt. Det gjenstår forslag fra Arbeiderpartiet, som vi er delvis enig i. Det går kun på minstefradraget. Vi ville gjerne også hatt noe om toppskatt, men når det forslaget har falt, vil vi ikke stemme mot en anbefaling om å øke minstefradraget. Så vi støtter subsidiært dette forslaget - forslag nr. 2 - ved denne voteringen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til stemmeforklaring.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes enstemmig.(Voteringsutskrift kl. 00.36.01)
Presidenten: Det skal da voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte. Forslaget lyder:
« I vedtak om særavgifter til statskassen for 1999 skal V Avgift på flyging av passasjerer lyde:
V.
Avgift på flyging av passasjerer
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging av passasjerer fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.
Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.
§ 2
1. For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 106 pr. passasjer.
2. For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 53 pr. passasjer. § 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift på:
a) Flyging av luftbefordrerens ansatte på tjenestereise.
b) Flyging av barn under 2 år.
c) Transitt- og transferpassasjerer, såfremt reisen står i direkte forbindelse med annen flyreise. Fritaket gjelder ikke for flyging som nevnt under bokstav d i direkte tilknytning til annen avgiftspliktig flyreise.
d) Flyging av mannskap til og fra anlegg eller innretning på kontinentalsokkelen i Nordsjøen i tilknytning til utnyttelse av naturforekomster der. § 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales. »
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte ble med 59 mot 42 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.36.28)
Komiteen hadde innstillet:
A.
Om særavgifter til statskassen for 1999
I. Miljøavgifter på mineralske produkter m.v.
A. CO2-avgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 44,5 øre pr. liter.
b) Kull og koks m.v.: 44,5 øre pr. kg.
c) Bensin: 89 øre pr. liter.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 22,25 øre pr. liter.
b) Bensin: 24 øre pr. liter. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:
1. Mineralolje til bruk i
a) Fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
c) Godstransport i innenriks sjøfart.
2. Bensin til bruk i
a) Fly, unntatt Forsvarets fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak for produkter som
a) Utføres.
b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Innføres som reisegods og reiseutstyr.
d) Benyttes som råstoff i industriell virksomhet på en slik måte at det ikke oppstår utslipp av karbon til luft eller utslippet er vesentlig lavere enn den benyttede mengde råstoff skulle tilsi.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann.
c) Fiske og fangst i nære farvann.
d) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
3. Bensin til bruk for
a) Diplomater m.m.
b) Teknisk og medisinsk formål.
c) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper, samt
d) Bensin gjenvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
4. Kull og koks m.v. til bruk som/til
a) Reduksjonsmiddel eller råvare i industrielle prosesser.
b) Fremstilling av klinker i forbindelse med sementproduksjon og løs leca (leca-klinker).
c) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 4
På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 7
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
B. Svovelavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter og utslipp i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.
b) SO2-utslipp fra bruk av kull og koks m.v.: kr 3 pr. kg SO2.
c) SO2-utslipp fra raffineringsanlegg: kr 3 pr. kg SO2.
2. Redusert sats, jf. § 2 1,3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 % vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 % vektandel svovel eller mindre.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter og utslipp som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at avgiften etter nr. 1 bokstav b og c skal ilegges produkter som forårsaker SO2-utslippet.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette skal det betales redusert sats, refunderes eller gis tilskudd i henhold til § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:
a) Fly.
b) Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på produkter til følgende anvendelsesområder:
1. Generelle fritak
a) Utførsel. b) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1. Dette gjelder ikke når det skal betales avgift etter § 2.
c) Reisegods og reiseutstyr.
d) Utslippet av svovel til atmosfæren er mindre enn det som svovelinnholdet i de benyttede produkter skulle tilsi.
e) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
2. Mineralolje til bruk i
a) Skip i utenriks fart.
b) Fiske og fangst i fjerne farvann. i
§ 4
På vilkår fastsatt av departementet kan det gis refusjon for nærmere angitte merkostnader knyttet til bruk av mineralolje med særlige miljømessige egenskaper, som leveres til bruk i busser i rutegående drift som mottar driftsstøtte.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Departementet kan ved overtredelse av §§ 2 eller 3 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 7
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Presidenten: Fremskrittspartiet vil her stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.37.25)
Videre var innstillet:
C. Avgift på smøreolje m.v.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,07 pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på smøreolje m.v. til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Utenriks fart.
c) Fiske og fangst i fjerne farvann.
d) Anlegg på kontinentalsokkelen og spesialskip (supplyskip) til transport mellom land og slike anlegg.
e) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
f) Er påfylt kjøretøy, maskiner o.l. ved innførsel eller utførsel.
g) Fly, unntatt olje til Forsvarets fly.
h) Råstoff i industriell virksomhet som i sin helhet inngår og forblir i det ferdige produkt.
i) Omsettes i detaljforpakninger med innhold mindre enn 0,15 liter.
j) Verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg på museumssektoren.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Departementet kan i tilfelle overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
II.Avgift på bensin
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/ l: kr 4,87,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,36,
c) for blyfri bensin: kr 4,11. Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter m.v.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse. Departementet kan videre fastsette nærmere bestemmelser om at det skal betales avgift av annet flytende brennstoff som anses anvendelig som motordrivstoff. Departementet avgjør hva som er anvendelig som motordrivstoff.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på bensin til følgende anvendelsesområder:
a) Utførsel.
b) Fly, unntatt Forsvarets fly.
c) Diplomater m.m.
d) Teknisk og medisinsk formål.
e) Anlegg m.v. på kontinentalsokkelen.
f) Båter og snøscootere i veiløse strøk.
g) Legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
h) Reisegods og reiseutstyr.
i) Motorsager og andre arbeidsredskaper med 2-taktsmotor der den benyttede bensin har særlige helse- og miljømessige egenskaper.
j) Bensin gjennvunnet i VRU-anlegg (Vapour Recovery Unit).
§ 3
I tilfelle misbruk kan departementet nekte avgiftsfritak eller tilskudd for kortere eller lengre tid.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
III.Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift)
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,43 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
Avgiften kommer i tillegg til avgift som skal betales i henhold til Stortingets vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter m.v.
§ 2
Når oljer er merket i samsvar med nærmere forskrift fastsatt av departementet, skal det ikke ilegges avgift etter § 1 første ledd.
Departementet kan i særskilte enkeltstående tilfeller bestemme at:
a) fritak for avgiftsplikten kan skje på annen måte enn bruk av merket olje, eller
b) avgift skal betales ved bruk av merket olje.
§ 3
På vilkår fastsatt av departementet kan det benyttes merket olje:
1. I følgende motorvogner:
a) traktorer,
b) motorvogner registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) tilhørende fremmede lands diplomatiske tjenestemenn som er tilsatt her og er offisielt anmeldt. Det samme gjelder for mineralolje til framdrift av motorvogn som nyttes av utsendt generalkonsul, konsul og visekonsul i den utstrekning tilsvarende norske tjenestemenn nyter samme fordel i vedkommende fremmede land.
2. Til annen bruk enn framdrift av motorvogn.
§ 4
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på autodiesel som bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 5
Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 6
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 7
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Avgift på sluttbehandling av avfall
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på avfall som er innlevert til sluttbehandling etter følgende satser:
1. opplagsplasser for avfall (fyllplasser); kr 300 pr. tonn.
2. anlegg for forbrenning av avfall;
a) grunnavgift kr 75 pr. tonn,
b) tilleggsavgift kr 225 pr. tonn. På vilkår fastsatt av departementet fritas, refunderes eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:
a) Innleveres til særskilt behandling i henhold til forskrift av 19. mai 1994 om spesialavfall.
b) Innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.
c) Består av ensartet, uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass.
d) Er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere regler om avgrensning og utfylling av reglene i §§ 1 og 2.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere regler om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Presidenten: Fremskrittspartiet har her opplyst at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.38.16)
Videre var innstillet:
V.Flyseteavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på ervervsmessig flyging fra norsk lufthavn til utlandet og mellom Oslo og følgende steder: Bergen, Kristiansand, Stavanger og Trondheim.
Departementet kan bestemme hva som skal anses som ervervsmessig flyging og nærmere om avgrensning av avgiftsplikten.
§ 2
a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 106 pr. sete.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 53 pr. sete.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette fritas eller refunderes avgift på:
a) Seter montert for flyets personell.
b) Flyging til/fra anlegg i Nordsjøen.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Erik Dalheim (A) (fra salen):
Her vil Arbeiderpartiet stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 38 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.38.53)
Videre var innstillet:
B.Om kompensasjon/tilskudd for 1999
Stortinget slutter seg til at det gis;
a) kompensasjon for autodieselavgift til bussdrift med ruteløyve (også leasede busser) herunder kompenseres for økt merverdiavgiftsbelastning. Kompensasjonen gis til fylkeskommunen som øremerkede midler,
b) tilskudd til produksjon i vindkraftanlegg tilsvarende halv forbruksavgift på elektrisk kraft.
Presidenten: Fremskrittspartiet vil også her stemme imot.
Kjellaug Nakkim (H) (fra salen):
Høyre vil her stemme mot punkt b og for punkt a.
Presidenten: Det voteres da først over innstillingens punkt a, så over punkt b.
Votering:
1. Komiteens innstilling til punkt a bifaltes med 86 mot 14 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.40.13)
2. Komiteens innstilling til punkt b bifaltes med 73 mot 28 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 00.40.36)
Videre var innstillet:
C.Om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999
I.
§ 1
1. Fra 1. januar 1999 skal det betales 23 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift.
2. Fra 1. januar 1999 skal det betales 11,11 % avgift av omsetning som nevnt i lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift § 39 og godtgjørelse som nevnt i samme lov § 41.
§ 2
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av Postverkets bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensing av avgiftsplikten.
II. § 1
Fra 1. januar 1999 skal det betales 7 % avgift etter bestemmelsene i lov av 19. juni 1969 om avgift på investeringer m.v.
§ 2
Avgift skal ikke betales av bygninger, anlegg og andre driftsmidler til bruk
a) under fabrikkmessig produksjon av varer,
b) under bryting, utvinning og bearbeiding i bergverk. Departementet avgjør med bindende virkning hva som skal anses som « fabrikkmessig produksjon » og « bergverk ».
§ 3
Bestemmelsene i § 2 gjelder ikke for
a) virksomhet innen bygg og anlegg,
b) jordbruk, skogbruk, fiske og fangst,
c) produksjon og forsyning av elektrisk kraft, gass og vann, herunder damp og varmtvann. Unntatt fra bestemmelsen i første ledd bokstav c er produksjon av damp og varmt vann som prosessvarme og produksjon av mottrykkskraft til egen bruk som nevnt i § 2. Det samme gjelder utnyttelse av spillvarme i den utstrekning spillvarmen kommer fra driftsmidler som nevnt i § 2.
§ 4
Fiskere er fritatt for å svare avgift ved anskaffelse av linebruk, nøter, snurrevad, trål av alle slag og garn for sjøfiske.
§ 5
Avgift skal ikke betales av kommunale kloakkrenseanlegg og kloakkledningsnett.
§ 6
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte miljøinvesteringer i avfallshåndteringsanlegg. Det skal heller ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i lokale mottaks- og lagringsanlegg og de sentrale behandlingsanleggene for spesialavfall.
§ 7
Det skal ikke betales avgift av arbeid på bygninger og faste anlegg i Finnmark og Nord-Troms. Fritaket gjelder også varer som inkorporeres i bygning eller fast anlegg i forbindelse med slikt arbeid.
§ 8
Avgift skal ikke betales av nærmere angitte tilskuddsberettigede energiøkonomiseringstiltak.
§ 9
Det skal ikke betales avgift av lastebiler og trekkbiler for semitrailere. Det skal heller ikke betales avgift av tilhengere hovedsakelig innrettet for transport av gods til bruk for slike kjøretøyer.
Fritaket i første ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.
§ 10
Det skal ikke betales avgift av hogstutstyr til bruk for felling, kvisting, kapping o.l. i forbindelse med avvirking av skog.
Avgift skal heller ikke betales av lassbærer anskaffet for transport av tømmer i skogen.
§ 11
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer m.v. i vindkraftanlegg, bioenergianlegg og varmepumper. Det samme gjelder for fjernvarmeanlegg, tidevannanlegg samt mikro- og minivannkraftverk.
§ 12
Departementet kan
1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-11 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
Presidenten: Fremskrittspartiet vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.41.05)
Videre var innstillet:
D.
a. Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt offentlig utvalg av fagpersoner for å utrede et nasjonalt kvotesystem for klimagasser med utgangspunkt i Kyotoprotokollen. Mandatet for utvalget skal ta utgangspunkt i merknadene i denne innstillingen. Regjeringens forslag til kvotesystem bes lagt frem for Stortinget.
b. Utslipp som er regulert gjennom kvoter skal ikke ilegges avgift.
c. Utslipp som er regulert gjennom kvoter skal ikke reguleres gjennom forurensningsloven.
Presidenten: Det voteres først over D punkt a.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 86 mot 14 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.41.33)
Presidenten: Det voteres over D punkt b.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 81 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.41.55)
Presidenten: Det voteres over D punkt c. Her vil Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 49 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 00.42.21)