Anne Helen Rui (A) (ordfører for saken):

       Mitt spørsmål er da som følger: Når og på hvilken måte vil Arbeiderpartiet starte sin deltakelse i innsparingstiltak innenfor Forsvaret? Arbeiderpartiet ønsker ikke å øke rammen til Forsvaret, men vil samtidig pålegge Forsvaret å drive videre med aktiviteter det ikke har behov for. Jeg etterlyser hvor troverdigheten til Arbeiderpartiets forsvarspolitikk er i denne sammenheng.

       Saksordføreren har tatt for seg de mer prinsipielle synspunktene i proposisjonen, og jeg finner det derfor unødvendig å gjenta dette, men ikke desto mindre vil jeg understreke betydningen av det. De mest betydningsfulle faktorer som det må legges vekt på når en velger plassering av de tre sjøforsvarsdistriktene det er fremlagt forslag om, er de militærfaglige forhold, herunder de operative og geografiske prioriteringer til forsvarssjefen og generalinspektøren, oppgaver vedrørende totalforsvaret i regionen, utnytting av eksisterende infrastruktur, kommunikasjonsforhold, kommandoplass m.m. samt at stedene er økonomisk gunstige.

       Sjøforsvarsdistriktene bør videre samlokaliseres med en orlogsstasjon, slik at en oppnår størst synergieffekt i forhold til stordrift og administrasjon.

       Disse viktige vurderingene tatt i betraktning, virker det mildest talt merkelig at Regjeringen foreslår Sjøforsvarsdistrikt sør lagt til Marvika ved Kristiansand. Ut fra de foran nevnte motivene som også er lagt til grunn når Regjeringen har foreslått at Sjøforsvarsdistrikt nord legges til Olavsvern ved Tromsø og Sjøforsvarsdistrikt vest legges til Haakonsvern ved Bergen, skulle det være svært interessant å få vite Regjeringens virkelige motiv for å legge Sjøforsvarsdistrikt sør til Marvika ved Kristiansand på tross av forsvarssjefens og generalinspektørens faglige anbefalinger, og på tross av departementets utredning, som viser at Marvika-alternativet vil bli 29 mill. kr dyrere over ti år enn plassering ved Karljohansvern i Horten.

       Forsvarssjefens og generalinspektørens anbefaling er altså at Sjøforsvarsdistrikt sør blir lagt til Karljohansvern ved Horten. Karljohansvern ligger nær de fleste samarbeidspartnere i totalforsvaret. Eksisterende infrastruktur og lokal virksomhet kan utnyttes ved at sjøforsvarsdistriktet blir samlokalisert ved Karljohansvern orlogsstasjon. En løsning med en distriktsstab og orlogsstasjon på Karljohansvern er beregnet å gi en innsparing på ca 80 årsverk og ca 116 mill. kr.

       Ut fra disse enkle fakta vil Fremskrittspartiet anbefale at Sjøforsvarsdistrikt sør blir lagt til Karljohansvern ved Horten.

       Imidlertid har Marvika orlogsstasjon uomtvistelig et meget stort antall anløp av fartøy, noe som gjør at Fremskrittspartiet i likhet med resten av komiteen legger stor vekt på at Marvika må sikres et tilstrekkelig antall årsverk, slik at orlogsstasjonen kan løse sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende i forbindelse med allierte besøk m.v.

       Videre vil Fremskrittspartiet foreslå at Sjøforsvarsdistrikt vest blir lagt til Haakonsvern ved Bergen, noe som er beregnet å gi en innsparing på ca 70 årsverk og ca 138 mill. kr.

       Sjøforsvarsdistrikt nord er foreslått lagt til Olavsvern ved Tromsø, noe som Fremskrittspartiet støtter. Sjøforsvarsdistriktet vil da bli liggende nær de operative enhetene i Marinen som opererer derfra, og som dekker de enorme havområdene i våre nordområder. Løsningen er beregnet å gi en innsparing på ca 80 årsverk og ca 144 mill. kr.

       De fremlagte endringene med hensyn til de sju sjøforsvarsdistriktene og nedlegging av Hysnes øvingsavdeling gir et vesentlig potensial for innsparing. Det viser seg at dersom Hysnes øvingsavdeling opprettholdes, vil det bli utdannet personell det ikke er behov for i Kystartilleriet. Det fører til behov for å nedlegge utdanningskapasiteten andre steder for å unngå overproduksjon av nærforsvarspersonell og styrker til Kystartilleriet. Det viser seg også at innsparingspotensialet for omorganisering reduseres ved å opprettholde Hysnes øvingsavdeling, slik det fremgår av proposisjonen.

       Den samlede reduksjon, som fremgår av innstillingen, vil kunne utgjøre rundt 220 årsverk og driftsinnsparing etter fullført organisasjonsendring på rundt 370 mill. kr. Enhver forandring i forhold til det foreslåtte i innstillingen vil svekke forsvarsbudsjettet.

       For meg er det primært, og det burde det være for alle, at når vedtak er fattet i Stortinget, skal det lojalt følges opp og realiseres. Jeg har et sterkt inntrykk av at så ikke alltid er tilfellet med hensyn til Forsvaret, og jeg kunne nevne eksempler på dette. Mitt inntrykk er at det i altfor stor grad etter at vedtak er fattet, blir nedsatt utvalg som skal vurdere. Det virker ofte meningsløst og unødvendig og avslører propper i systemet. Dette må det bli slutt på, og jeg forventer iverksettelse av vedtakene som er fattet i denne sal, og ikke påfølgende ørkesløse vurderinger av mer eller mindre selvoppnevnte utvalg - ikke minst i respekt for Stortinget og for enkeltindividene som slike omorganiseringer ofte medfører problemer for.

       Prosessen fram til behandling i Stortinget har tatt lang tid og har skapt usikkerhet og uro i organisasjonen. Komiteen mener det må være en målsetting å redusere tiden for utredningsarbeidene til omstillingsprosesser i Forsvaret. Fremskrittspartiet vil påpeke at når omorganisering er gjennomført, må den evalueres for å stadfeste om målsettingen er nådd - dette i forhold til oppgaveløsningene, årsverksreduksjoner og de økonomiske gevinstene.

       For øvrig vil jeg vise til innstillingen.

       Fremskrittspartiet burde nettopp være opptatt av å gi det stedet som mottar våre allierte, en status som gjør at vi kan ta imot dem med verdighet. Mener Fremskrittspartiet at operative sjefers anbefaling, som øverstkommanderende for Sør-Norge - ØKS - bare skal ses bort fra?

Per Ove Width (Frp) : Det viser seg altså at representanten Eriksen også er en av dem som ikke har klart å skille mellom hva et sjøforsvarsdistrikt er, og hva en orlogsstasjon er.

       I det innlegg som jeg nå holdt, la jeg nettopp vekt på å tilføre materiell til Marvika orlogsstasjon, fordi den har så mange anløp som den har, ikke minst internasjonale. Jeg kan derfor ikke helt se hva Eriksen mener med dette. Hvis hun blander sammen sjøforsvarsdistrikt og orlogsstasjon, skjønner jeg hva hun mener.

       Sjøforsvaret er som Forsvaret for øvrig preget av krav til bevegelighet. Tiden med fastboltede kanoner er definitivt forbi. Nå kreves det mobilitet. Når så krav om omdisponeringer og utfasing av aktiviteter møter lokalbefolkningen rundt om i Norge, blir forsvarspolitikken kommunalisert. Med det mener jeg at andre hensyn enn de fagmilitære spiller inn som beslutningsgrunnlag. Den tid da Forsvaret kunne gro fast i enhver by og grend, er forbi. Det stasjonære er da i ytterste konsekvens i motsetning til det mobile.

       Anbefalingen om å opprette tre sjøforsvarsdistrikter er basert på en tilpasning til nye oppgaveprioriteringer i Forsvaret. Dette bygger på endret operasjonskonsept, endret kompetansebehov og strammere driftsbudsjett. Regjeringen har etter en samlet vurdering valgt å fremme Marvika som forslag til lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt sør. Karljohansvern er et godt alternativ og synes på kort sikt å gi noe bedre innsparing enn Marvika. Hensynet til samarbeidet med den regionale planstaben i Hæren og det sjømilitære samarbeidet med våre allierte er vektlagt når Marvika velges fremfor Karljohansvern. I forbindelse med den praktiske etableringen av distriktsstaben i Kristiansand skal forskjellen i kostnader i forhold til alternativet Horten minimaliseres.

       Lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt nord til Olavsvern ved Tromsø vil på en god måte ivareta hensynet om nærhet til militære og sivile samarbeidspartnere. Nedleggelse av Hålogaland sjøforsvarsdistrikt vil ramme Harstad og Lødingen. 42 årsverk av de 117 totalt som er foreslått fjernet, blir ført videre i andre virksomheter. I samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet vil Forsvarsdepartementet legge opp til et spesielt oppfølgingsprogram for kommunene Lødingen og Rissa. Innholdet i programmet vil bli trukket opp i Regjeringens forslag til budsjett for år 2000 innenfor en økonomisk ramme på 24 mill. kr fordelt over tre år.

       Noen ord om endringer i styrkeproduksjonen: Hysnes øvingsavdeling utdanner i dag nærforsvarspersonell til Kystartilleriets krigsstruktur. Utfasing av en rekke fort opp gjennom 1990-årene gjør at behovet for nærforsvarspersonell er mindre. Man kan si at en videreføring av Hysnes ville medføre at man utdannet personell man ikke har bruk for, med penger man ikke har. Innsparingspotensialet ved å legge ned Hysnes er vesentlig - det vesentligste økonomiske argument for å fremme denne proposisjonen.

       I går var det 55 år siden D-dagen i Normandie. Ifølge avisen Fosna-Folket 25. mai er dagen i dag utropt til D-dag for Hysnes. Jeg har sympati med ordførere og andre som slår på stortromma for sine lokalmiljøer. Forsvaret har mange steder vært det vesentligste distriktspolitiske virkemiddel, med sikre arbeidsplasser og en forutsetning for annen virksomhet. Ved overgang til ny krigsstruktur med vektlegging på mobilitet vil dette endre seg dramatisk for mange lokalsamfunn framover. Omorganisering og utfasing av virksomhet er nødvendig skal Forsvaret løse framtidens oppgaver. Forsvarets distriktspolitiske rolle skal selvsagt videreføres der dette er tjenlig for Forsvarets framtidige oppgaver. Med denne begrunnelse vil Kristelig Folkeparti støtte Regjeringens forslag om å nedlegge Hysnes øvingsavdeling med virkning fra 1. august år 2000. Jeg viser for øvrig til Regjeringens bebudede oppfølgingsprogram for Rissa kommune.

       Jeg vil med dette få ta opp forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, om lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt sør til Marvika, Kristiansand.

       Den saka me no handsamar, ser diverre ut til å bli eit eksempel på dette. Og lat meg seia det slik: Eit storting som vik unna for det som er upopulært, men nødvendig, er ei ulukke for landet. I slike saker kviler eit heilt spesielt ansvar på regjeringspartia. Ei regjering som i kontroversielle saker ikkje blir bakka opp av eigne stortingsgrupper, er neppe til særleg velsigning for landet.

       Når det så gjeld dei konkrete sakene som no er til handsaming, støttar Høgre Regjeringa på alle punkt. Me er einige i at talet på sjøforsvarsdistrikt blir redusert frå sju til tre, og at dei bør lokaliserast til Olavsvern, Haakonsvern og Marvika. I nord er det openbert mest å spara ved å legge det til Olavsvern, og eg ser heller ingen faglege grunnar som skulle tilseia noko anna enn å legge det dit.

       Når det gjeld spørsmålet om Sjøforsvarsdistrikt sør skal leggast til Kristiansand eller Horten, legg Høgre avgjerande vekt på tilrådinga frå øvstkommanderande i Sør-Noreg. Det er han som skal vera øvste operative sjef i landet i krig. Horten var vår viktigaste operative marineby i fortida, og vil framleis ha mange viktige oppgåver innanfor Sjøforsvaret. Men Kristiansand med Marvika har for lengst segla opp til å bli den viktigaste marinebyen i vår tid i Sør-Noreg, nest etter Bergen med Haakonsvern. Ikkje minst det allierte øvingsmønsteret i Nordsjøen og Skagerrak understrekar dette.

       Når det gjeld den økonomiske sida av saka, har me merka oss at Asplan Viak AS, som har gått gjennom berekningane, konkluderer med at dei er så lause at dei ikkje bør tilleggast avgjerande vekt når det gjeld lokaliseringa av sjøforsvarsdistriktet. Dermed er det kontakten med det operative miljøet og synet til ØKS som blir avgjerande for Høgres konklusjon.

       Når det gjeld Hysnes øvingsavdeling, må me berre ta til etterretning at utviklinga i Forsvaret, med eit sterkt redusert tal på kystfort, gjer at det ikkje lenger er bruk for denne. Beredskapsoppgåver har vore trekte inn, men dei er det andre som tek seg av. Spørsmålet er om Hysnes øvingsavdeling eller Trondenes skal fasast ut. Regjeringa konkluderte med Hysnes, og Høgre har etter ei grundig vurdering kome til den same konklusjonen. Det er aldri med lett hjarte ein går inn for å legge ned forsvarsverksemd som har fått ein sterk plass i eit lokalsamfunn, og det er eit sterkt ynske i lokalsamfunnet om å halde fram med verksemda. Men som eg var inne på tidlegare, går det ikkje an berre å halde oppe verksemd av omsyn til fortida. Det har me ikkje råd til.

       Dersom eit fleirtal her i dag går inn for å halde oppe Hysnes øvingsavdeling på dagens nivå, slik Arbeidarpartiet og Senterpartiet går inn for, vil dette innebera at Stortinget nødvendigvis snart vil få seg førelagt framlegg om å legge ned Trondenes, med mindre innsparing som resultat. Det tener ikkje noko føremål å leike blindebukk med fakta. Hysnes vil elles bestå som ein orlogsstasjon med viktige oppgåver. Når det gjeld framtida til Hysnes, er det etter mitt syn langt viktigare å finne fram til ny aktivitet som med fordel kan leggast dit, framfor å klamre seg til fortida.

       Elles har eg berre til slutt lyst til å seia, som saksordføraren var inne på, at denne proposisjonen var svært tynn. Han var heilt klårt i grenselandet til å bli returnert. Det er ikkje den no sittande statsråds ansvar, men eg vil be om at statsråden merkar seg dette, og at me får proposisjonar som er meir gjennomarbeidde i framtida, og der det ikkje krev så mykje arbeid for oss i komiteen å finne fram til dei verkelege fakta i forholda som i dette tilfellet.

Tron Erik Hovind (Sp) : I denne proposisjonen behandles omorganisering i den regionale organisasjon og i soldatutdanningen i Sjøforsvaret. Formålet er å tilpasse organisasjonen til dagens oppgaver og rammer.

       Dagens regionale organisasjon, med sju distrikter, nedlegges, og en ny regional organisasjon, med tre sjøforsvarsdistrikter og noe endrede oppgaver, opprettes. Senterpartiet er enig i denne endringen.

       Naturlig nok har det vært noe diskusjon om hvor disse tre distriktene skal lokaliseres. Diskusjonen har gått både i fagmilitære og i politiske miljøer. Vår konklusjon er at Sjøforsvarsdistrikt sør legges til Marvika ved Kristiansand. Argumentasjonen for dette fremgår av vår fellesmerknad med Kristelig Folkeparti og Høyre. I kortform dreier det seg om nærhet til samarbeidspartnere i totalforsvaret, å utnytte eksisterende infrastruktur, at distriktets personell kan yte bistand ved allierte flåtebesøk samt sjømilitær tilstedeværelse i det sørlige Norge. Vi peker samtidig på at den beregnede merkostnad i forhold til lokalisering i Horten må søkes minimalisert ved den praktiske etableringen.

       Sjøforsvarsdistrikt vest legges til Haakonsvern, Bergen. Her er det full enighet. Samtidig tar vi til etterretning at Regjeringen sier den vil komme tilbake med en gjennomgang av den samlede militære virksomhet i Bergensområdet med sikte på innsparings- og effektiviseringstiltak.

       Vår konklusjon når det gjelder Sjøforsvarsdistrikt nord, er lokalisering til Olavsvern, Tromsø. I forhold til det alternativet som har vært sterkest inne i diskusjonen nå i sluttfasen, Ramsund, er infrastrukturen ved Olavsvern, som kontorplasser, kommandoplasser, samband m.m., bedre tilrettelagt, slik at dette etter vårt syn er den beste plasseringen. Olavsvern har også et av de distriktene som nå nedlegges.

       Ramsund vil med sin orlogsstasjon og sin forsyningskommando allikevel opprettholde en betydelig aktivitet og sysselsetting knyttet til Forsvaret. Dette er viktig for lokalsamfunnet. Tjeldsund kommune er en av de mest forsvarsavhengige kommunene her i landet.

       Lødingen kommune mister sitt sjøforsvarsdistrikt uten at ny aktivitet tilføres. Tidligere har kommunen mistet andre statlige arbeidsplasser. Det er derfor meget positivt at Regjeringen vil gå inn med ekstraordinære midler i en treårsperiode for å legge grunnlaget for å skape ny aktivitet i kommunen og regionen. Vi støtter dette.

       Senterpartiet har ingen tradisjon for å binde gruppen i lokaliseringssaker. Det kan derfor hende at enkelte representanter vil stemme annerledes enn etter de konklusjoner jeg nå har presentert.

       Regjeringen foreslår å redusere kapasiteten på soldatutdanning til Kystartilleriet ved å nedlegge Hysnes øvingsavdeling i Rissa kommune. Vår vurdering er at det er veldig lite forsvarsaktivitet igjen i denne delen av Norge, og at det er viktig å opprettholde en tilstedeværelse i denne landsdelen. Vi har også merket oss at kystartilleriinspektøren sier at en fortsatt delt løsning mellom Hysnes øvingsavdeling og Trondenes øvingsavdeling ved Harstad tilfredsstiller alle ufravikelige krav. Men vi har også merket oss at ministeren sier i et brev til komiteen at dersom Hysnes øvingsavdeling opprettholdes, vil Regjeringen måtte vurdere å komme tilbake til Stortinget med forslag om andre tiltak til kostnadsreduksjoner. Vi tar dette til etterretning. Vår vurdering er at Hysnes øvingsavdeling opprettholdes for soldatutdanning, og vi har sammen med Arbeiderpartiet en merknad om dette. Det betyr at en får en delt løsning mellom Hysnes og Trondenes. På Trondenes er det under bygging en simulatorhall. Derfor kan det være naturlig å legge den utdanningen som er avhengig av simulator, til Trondenes og beholde nærforsvarsutdanningen på Hysnes. Hysnes har slik utdanning i dag, og de fleste anlegg og fasiliteter er på plass. Dette burde derfor bli den løsning som utnytter eksisterende ressurser best.

Hallgeir H Langeland (SV) : Lokaliseringsdebattar er ikkje enkle. Det viser denne saka godt. Men i motsetning til operadebatten klarar me i dag å avslutta denne lokaliseringsdebatten, sjølv om det er usikkert kor fleirtalet ligg, slik eg har forstått det.

       I SV har me vurdert om ein ikkje også i denne saka burde venta til regjering og storting hadde bestemt kva for eit forsvars- og tryggingskonsept Noreg skal ha, før me føretar desse endringane. Og det hadde nok vore betre å ha forsvarskonseptet klart, men vår konklusjon i denne saka er at det ikkje er nødvendig å venta.

       La meg starta med Midt-Noreg. Det er merkeleg at delar av sentrumspartia ser ut til å vilja legga ned Hysnes. Å halda på denne øvingsavdelinga har klare distriktspolitiske argument i tillegg til dei meir militærstrategiske. Og kystartilleriinspektøren avviser altså ikkje denne løysinga. Det er dessutan eit viktig poeng at Hysnes øvingsavdeling nyleg har renovert det meste av bygningsmassen. Ja, faktisk blei undervisningsbygg, kantine og velferdsbygg seinast renovert i 1998, altså for eit år sidan. Det må vera lov å seia at det vitnar om svært dårleg planlegging om ein nokre år etter å ha brukt mykje pengar på renovering, seier at dette har me eigentleg ikkje bruk for. Konklusjonen er altså at Hysnes ikkje bør bli lagd ned, og at Hysnes bør halda fram med å utdanna nærforsvarspersonell i like stor grad som i dag.

       Når det gjeld Sjøforsvarsdistrikt nord, er dette noko vanskelegare, men ut frå ei heilskapsvurdering, der også distriktspolitiske omsyn inngår, går SV inn for å legga sjøforsvarsdistriktet til Ramsund. I spørsmålet om Sjøforsvarsdistrikt sør skal eg ikkje argumentera for plassering i min eigen heimby - Stavanger - men her støttar SV ei plassering i Marvika, dette ikkje minst ut frå dei fagmilitæres klare og overtydande anbefalingar, ikkje minst frå øverstkommanderende i Sør-Noreg. Denne løysinga utnyttar dessutan eksisterande infrastruktur, samtidig som Marvika frå før har dei fleste anløpa frå dei allierte.

       Forsvaret er i endring, og det vil koma mange nye omstruktureringar og lokaliseringsdebattar. Og det vil nok bli mange omkampar også, slik me nå ser tendensar til når det gjeld Regionfelt Østlandet. Regionfeltsaka og delvis denne saka viser at me må få ein generaldebatt om kva slags forsvar me skal ha.

Hallgeir H Langeland (SV) : SV har eit anna forsvarskonsept enn Framstegspartiet. SV har ved gjentatte høve i denne sal bedt om at ein får ein diskusjon om kva slags forsvarskonsept dette landet skal ha for framtida. Det ein får nå, er delløysingar heile vegen. Det er etter SVs meining ikkje ein konstruktiv politikk, og det skal me koma tilbake til i neste sak.

       SVs modell inneber at ein skal ha forsvar òg i distrikta, og syta for at ein har eit totalforsvar der ein kan forsvara seg same kvar ein er i landet. Det inneber at me inkluderer distriktspolitikk i vår militærstrategiske tenking. Det er ikkje vårt mål å svekka Forsvaret. Tvert imot meiner me at vårt forsvarskonsept er mykje betre, og dessutan mykje billigare.

Einar Holstad (KrF) : Representanten Langeland vektla i forbindelse med vurderingen av Hysnes det bygningsmessige vedlikeholdet. Jeg undres vel på om godt vedlikeholdte bygninger i Forsvaret heretter skal være et argument for opprettholdelse av videre drift. Jeg er tilfreds med at statlig eiendom blir ivaretatt, og jeg ser helst at ikke hus råtner på grunnmur, enten det er i Forsvaret eller innenfor annen statlig virksomhet.

       Mitt spørsmål til Langeland blir: Ønsker SV på denne måten å markedsføre et nytt argument for å videreføre dagens virksomhet innen Forsvaret, nemlig godt vedlikeholdte bygninger?

Hallgeir H Langeland (SV) : Lat meg seia følgjande til Holstad: Poenget med å nemna dette med vedlikehald var at ein sette i verk ei renovering av desse bygningane og var ferdig med det i 1998, og året etter kjem Kristeleg Folkeparti og andre og vil svekka Hysnes si stilling og seier at det vedlikehaldet ein gjorde i fjor, eigentleg var utan verd.

       Det eg prøver å peika på, er at forsvarspolitikk må innebera at ein tenkjer langsiktig og har eit konsept som ein følgjer opp. Eg illustrerte at Stortinget ikkje har gjort det ved at ein brukar store midlar på noko ein går vekk ifrå eit år etter. Det var hovudpoenget.

Børge Brende (H) : Det var et veldig eiendommelig innlegg representanten Langeland her holdt. Han står selvsagt for SVs linje, som innebærer en halvering av bevilgningene til Forsvaret. Samtidig hevder han at SV ikke vil svekke Forsvaret. I og for seg er det interessant å merke seg at SV i alle fall på et område mener at lakmustesten på politisk virksomhet og aktivitet ikke nødvendigvis er hver krone man bevilger. I andre typer debatter er det jo slik fra SVs side at det er den siste kronen som teller i forhold til om man er sosial eller har hjertelag.

       Men det mest eiendommelige er at når SV vil rasere Forsvaret ved minst å halvere det og omlegge hele Forsvarets struktur, er man i enhver sammenheng hvor Forsvaret skal foreta en viss omstrukturering, imot dette. Det er altså ikke bare det at de vil halvere forsvaret, men de er også imot et forsvar som skal være mest mulig effektivt. Samtidig vil det nye SV gjerne at Forsvaret skal delta i aktiviteter utenlands. Når det gjelder Kosovo, har Erik Solheim og Kristin Halvorsen kappes med det øvrige politiske landskapet om å være mest mulig aktiv for at vi skal få ryddet opp i den etniske rensingen som Milosevic står for.

       Ser ikke Langeland at det er et ganske stort gap mellom det han utbasunerer i forhold til Forsvaret, og det som er realitetene? De som tross alt går inn for forsvarsbevilgninger, og forsvarsbevilgninger som også oppfyller kravene i Forsvarskommisjonens innstilling, har selvsagt også anledning til å gå inn for å opprettholde nærforsvar av Midt-Norge, men det er selvsagt ikke mulig innenfor ansvarlige rammer når man vil halvere forsvarsbudsjettet.

Hallgeir H Langeland (SV) : Lat meg først seia til representanten Brende at han er litt dårleg informert om SVs forsvarspolitikk - noko som for så vidt ikkje er til å undra seg over. SV går ikkje inn for ei halvering av forsvarsbudsjettet. Det er faktisk feil. Vedtaket frå landsmøtet vårt er at ein skal redusera med 25 % i løpet av perioden. Det er ikkje ei halvering, så vidt eg veit, i alle fall ikkje i min matematikk.

       Så til dette som han var oppteken av når det gjeld bruk av midlar og forholdet til utanlandsoperasjonar. Det er mi oppfatning, og eg skal koma tilbake til det i neste sak, at den utanforområde-aktivitet som NATO nå driv, og som er stikk i strid med folkeretten, har liten suksess. Tvert imot viser han seg å vera veldig mislukka. Eg meiner at NATOs nye konsept vil vera ein fare for verdas tryggleik. Det er mitt utgangspunkt. Eg ønskjer at ein skal satsa på FN. Om FN enkelte gonger kan ha bruk for NATO, stiller eg meg open for det. Det er altså ei FN-styrd verd eg vil ha, ikkje ei NATO-styrd, slik ein nå ser på Balkan, med dei tragiske konsekvensane dette har. Kva andre partikameratar av meg måtte meina, veit Brende godt, og eg ser ikkje nokon grunn til å kommentera det frå denne talarstolen.

       Men så er det selvfølgelig politikk - og ikke minst distriktspolitikk og regionalpolitikk - i en del av de øvrige problemstillinger. Selv med de differanser som er lagt inn i komiteinnstillingen, er det minimale avvik i forhold til hovedformålet, nemlig en innsparing i den størrelsesordenen som jeg nevnte. Og forskjellen for Arbeiderpartiets vedkommende målt opp mot regjeringspartienes syn, er marginal, kanskje 10-15 mill. kr hvis en går løs på de enkelte elementer og analyserer dem. Med de usikkerhetsfaktorer som slike tall er beheftet med, særlig når en tar utgangspunkt i en tiårsperiode, synes jeg for så vidt ingen av partiene i denne sal bør ha noe særlig dårlig samvittighet i forhold til de avvik som ligger i dagens innstilling - enten disse avvikene går den ene eller den andre vei. Når det er så bred enighet, skyldes det selvsagt at hele Stortinget har pålagt seg selv som en hovedretningslinje at vi skal ha mest mulig forsvar ut av hver krone, og vi må kunne organisere virksomheten slik at det i all hovedsak oppnås.

       Et par ord om Arbeiderpartiets og andres støtte til forslaget om å legge distriktsorganisasjonen i nord til Ramsund. Det framgår av fraksjonsmerknaden at det er en helhetsvurdering som gir det resultatet. Ramsund har i motsetning til andre alternativer i nord - ikke Olavsvern - også en orlogsstasjon og har også viktige funksjoner på forsyningssiden. Det vesentligste motargumentet jeg har møtt når det gjelder Ramsund, som i og for seg ikke går så klart fram av proposisjonen heller, er det som går på at Ramsund er lite attraktivt sett fra befalets og personellets side i Forsvaret. Det er et legitimt argument selvsagt, kanskje like legitimt eller like lite legitimt som å si at Tromsø er et pressområde. Uansett tror jeg vi må avfinne oss med at den type argumenter forsvarer sin plass i en slik debatt, gitt at de militære og faglige råd gir alternativene en noenlunde likeverdig status som vi mener at de gjør. Jeg mener også at selv om en skal vektlegge sterkt hensynet til de ansattes organisasjoner og befalsorganisasjoner i en slik sak, kan det selvsagt tenkes at en ut fra overordnede synspunkter, både militære og andre, kommer fram til en plassering som personalpolitisk ikke alltid er den beste. Forsvaret er fullt av det gjennom det beordringssystem en legger til rette for, og som kan gi helt andre resultater når det gjelder geografisk plassering og forlegning enn det den enkelte ønsker ut fra et personlig behov og et personlig synspunkt. Slik sett må vi være forberedt på å gå inn i debatten om Ramsund i nord. Noen av oss har vært der, ganske mange, og jeg tror det på mange måter er et mer attraktivt sted med de tilbud som finnes lokalt, enn det mange i utgangspunktet er klar over. Men slik går det selvfølgelig ofte når en analyserer med utgangspunkt i byfolks interesser, enten de er fra Oslo, Tromsø, Bergen eller andre steder.

       Så vil jeg avslutningsvis ta opp det forslag fra Arbeiderpartiet som står på side 5 i innstillingen, og som går på opprettelse av Sjøforsvarsdistrikt nord fra 1. januar 2001 med plassering i Ramsund.

       I forbindelse med denne saken har vi hørt at denne omstillingsprosessen egentlig bare er en start på flere eller iallfall én mulig omorganisering til. Det blir nevnt at man kanskje i framtida tenker seg eventuelt to baser eller ett helt distrikt for hele Norge. Jeg mener at Sjøforsvaret trenger ro. Jeg håper at de forlydender som er kommet oss for øre ikke er riktige, og at de får gjort omstillingen nå riktig og kan greie å gjøre jobben framover under den strukturen som vi i dag vedtar her.

       Men jeg vil gjerne spørre statsråden om hun vil medvirke til at Sjøforsvaret får ro og at man ikke starter en ny omstillingsprosess med en eneste gang igjen, med henblikk på et annet resultat.

Statsråd Eldbjørg Løwer : Først en liten kommentar til omstillingsprosesser. Jeg har av egen erfaring lært at omstillinger, når de trengs, må gjøres raskt, både for å gi trygghet for dem det berører, og også for å komme til målet raskest mulig for å få ut potensialet. Det har jeg med meg som erfaring når jeg går videre med omstillinger generelt og i Forsvaret spesielt.

       Det er mulig at det kommer flere omstillinger. Hvis vi klarer å få lite ut ved de små skritt, må vi ta noen store skritt. Men det står også i proposisjonen hvilke områder innenfor Sjøforsvaret som ikke er berørt av omorganiseringen i denne omgang. Det kan jeg ikke love at vi ikke tar tak i, selv om denne saken behandles her nå. Men den kommentaren som ble gitt av en tidligere taler her i dag om at vedtak i Stortinget skal gjennomføres, tar jeg selvfølgelig meget alvorlig, så det har ikke noe med gjennomføringen av vedtak å gjøre. Men jeg kan ikke love at det ikke blir gjort endringer videre på de områdene vi ikke har berørt i denne proposisjonen.

Hans J Røsjorde (Frp) (komiteens leder) :

       Jeg vil gjerne fortsette der statsråden slapp: Hva skjer videre? Det er riktig som statsråden pekte på, at i punkt 1 i proposisjonen, før sammendraget, omtales det en del av de tingene som er i bevegelse; innstillingen gir i mindre grad noen anvisning på det som er nevnt i den delen av proposisjonen. Det heter at utgreiinger vil på sikt kunne påvirke utviklingen av den regionale organisasjonen i Sjøforsvaret. Det gjelder for det første utgreiingen av forvaltningene som kan komme inn i dette bildet, og åpenbart også andre virksomheter knyttet bl.a til Haakonsvern orlogsstasjon.

       Det er slik jeg opplever det. Dette dokumentet er så vidt jeg kan skjønne, en slags mellomstasjon fordi departementet ikke våget eller ikke ville eller ikke var ferdig - hva vet jeg - til å gå videre med organisasjonen i Sjøforsvaret. Da blir naturlig nok spørsmålet hvilken tidshorisont statsråden nå ser for seg når det gjelder en videre omorganisering i Sjøforsvaret, basert på det departementet selv har skrevet i proposisjonen. Hva er det vi nå vil få se? Er det STYFOR som vil styre dette, eller er det slik at statsråden nå har i sinne å akselerere utviklingen på organisasjonssiden for å foreta ytterligere innsparinger på driftssiden? Hvilken tempoplan og tidsplan ser statsråden for seg - ikke minst i lys av hva forsvarskomiteen som komite sier om at når man går videre med utvikling, skal det skje raskt og greit, slik at man slipper å få noen seigpining når det gjelder omstrukturering av organisasjonen.

       Så til det andre spørsmålet. Dersom statsråden skulle få tilslutning til sitt forslag om å legge ned Hysnes øvingsavdeling, er det sjølvsagt av veldig stor interesse å kunne få ny aktivitet til Hysnes som med fordel kan leggast dit i framtida. Vil statsråden i så fall ta initiativ i så måte?

Statsråd Eldbjørg Løwer : Først til problemstillingen trygghet/utrygghet. Det er klart at forandringer medfører utrygghet, og for noen mennesker medfører det mer utrygghet enn for andre. Derfor er det viktig at disse prosessene går i en slik retning at folk som er berørt av dem, ser at de selv i en utrygg situasjon kan føle en viss trygghet for hvor det ender. Det syns jeg er et veldig viktig element å ha med seg i bunnen av forandringsprosesser.

       Hvis Hysnes blir opprettholdt, vil det, som jeg sa i mitt innlegg, bli en overkapasitet - en utdanner flere enn dem vi har bruk for. Jeg har i et brev til komiteen sagt at det vil måtte bety at vi må legge ned et annet sted, fordi vi ikke har råd til - og har ikke behov for - overkapasitet på dette området. Det vil jeg komme tilbake til Stortinget med, hvis det blir utfallet her, så snart det lar seg gjøre og i en sammenheng hvor det hører hjemme.

       Når det gjelder ny aktivitet til Hysnes, er det fra Regjeringens side foreslått noe. Det er ikke mye, men det er foreslått et planelement, og det er også ment å bruke distriktspolitiske virkemidler i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet.

       Men ellers vil jeg si: Dette tankekorset, å forandre uten at noen berøres, må vi komme bort fra. Noen vil bli berørt av forandringer. Og jeg vil si til de ordførere som er avhengige av Forsvaret og bare Forsvaret i framtida, at de snarest mulig bør orientere seg i retning av et mer sammensatt næringsliv, for jeg kommer ikke til å kunne stå på denne talerstolen og love alle ordførere i dette land som er avhengige av Forsvaret, at det skal gi trygghet for framtidig næringsgrunnlag.

       Når dette er sagt, vil jeg presisere én ting. Jeg fratar ikke politikere retten til å ta helhetlige hensyn i enkelte saker. Vi har et ansvar for å opprettholde forsvarsviljen i landet vårt. Derfor er ikke dette en blankofullmakt fra Kristelig Folkepartis side til de fagmilitære om at det kun er militærstrategiske hensyn som skal tas. Vi må tenke samfunnshelhet. Men argumentasjonen vår bør aldri være at det er et lokalsamfunns eksistensgrunnlag, uten fagmilitære og overordnede samfunnshensyn, som skal avgjøre i forsvarssaker. Argumentasjonen bør heller ikke være økonomiske argumenter alene uten fagmilitær forankring. Vi fraskriver oss ikke ansvaret for disse lokalsamfunn. Eksistensgrunnlaget til lokalsamfunn vil Kristelig Folkeparti arbeide aktivt for over andre budsjett.

       Striden om Sjøforsvarsdistrikt sør har ikke sin bakgrunn i lokalsamfunns eksistensgrunnlag. Jeg tror verken Horten eller Kristiansand trenger disse stillingene for å overleve. Men Regjeringen har i denne saken tatt de overordnede hensyn som jeg tidligere snakket om, men med god forankring i operative sjefers anbefaling. Jeg kan her henvise til øverstkommanderende i Sør-Norges standpunkt i skriv av 18. august 1997 til FO, hvor nærheten til totalforsvaret vektlegges, og på den bakgrunn anbefaler FKS at Sjøforsvarsdistrikt sør blir lagt til Marvika.

       Hensynet til allierte og andre internasjonale fartøysbesøk har også stått sentralt for Regjeringen. Air Chief Marshal Sir John Cheshire uttalte under sitt besøk at Norge med Marvika som base til PFP-øvelser i Nordsjøen var midt i blinken. Marvika hadde 97 fartøyer i 1998, mens Karljohansvern hadde 24 i 1998. Her er det snakk om hvilket signal vi gir våre allierte venner. Skal de bli mottatt av en lagerfunksjon, eller bør vi som nasjon gi en annen status til mottaksbasen? For Norge er det viktig med allierte øvelser på norsk grunn. Vi er attraktive som vertsnasjon til PFP-øvelser. Marvikas beliggenhet er ypperlig i så måte. Det å skulle seile inn innerst i Oslofjorden mellom alle fritidsbåtene gjør at fartøyene mister både tid og øker drivstofforbruket når de skal øve i Skagerrak.

       Jeg har lyst til å presisere overfor en tidligere taler at selv om primæroppgaven til et sjøforsvarsdistrikt ikke er å klarere fartøyer, har Kristelig Folkeparti vært opptatt av at det har vært en bit av totaliteten å gi signaleffekt til våre allierte. Vi har lagt vekt på andre argumenter: fagmilitære argumenter, som jeg har gjort rede for, at omkostningene skal minimaliseres - og jeg henviser til Asplan Viaks uttalelse - hensynet til totalforsvaret ved DKSV som en samarbeidspartner, og med den infrastrukturen.

       I denne saken er jeg skuffet over Vidar Kleppes og Fremskrittspartiets - med Røsjorde i spissen - vinglete opptreden. Det er det partiet som har gått høyt på banen i denne saken og stadig uttalt at vi kan stole på Fremskrittspartiet, og at Marvika er det beste alternativet. Nå kan vi alle lese i innstillingen om vi burde stolt på dem.

       At enhver politiker kan gå på nederlag i sine gruppebehandlinger, det skjønner jeg, men da bør man ikke love noe på hele gruppas vegne.

Gunn Karin Gjul (A) : En omorganisering av Sjøforsvaret må ha som mål å gjøre Sjøforsvaret mer effektivt og utnytte ressursene bedre.

       Vi er for å omorganisere og redusere antall sjøforsvarsdistrikt, og som representant fra Trøndelag godtar jeg at Trøndelag sjøforsvarsdistrikt nedlegges. Men at Regjeringa foreslår å legge ned Hysnes øvingsavdeling, er uforståelig, ikke minst ut fra et sikkerhetspolitisk synspunkt. Midt-Norge er definert som et avgjørende område for å forsvare Norge, og Trøndelag har store amerikanske forhåndslagre, og Sjøforsvarets tilstedeværelse i Midt-Norge ved Hysnes øvingsavdeling er nødvendig for å sikre og utøve vakthold av disse forsterkningslagrene. Dessuten er det grunn til å framheve at Hysnes øvingsavdeling har som hovedoppgave å sikre Kråkvåg Fort, anlegget i Namsen, Sjøforsvarets stasjon på Rinnleiret, Sjøforsvarets lager i Steinvika samt anleggene og områdene rundt Hysnes og Brettingen.

       I en spent situasjon er Hysnes øvingsavdeling de eneste militære styrkene som kan ta et slikt oppdrag i Midt-Norge før det eventuelt blir aktuelt med en mobilisering. Disse forholdene blir også framhevet sterkt i uttalelsene fra Totalforsvarsnemnd Trøndelag. De peker på Midt-Norges betydning for forsvaret av Norge, og er bekymret for den svekkelsen en ytterligere reduksjon av Forsvaret i Midt-Norge gir. Totalforsvarsnemnda peker også på betydningen av at Norge oppfyller sin del av avtalen i forbindelse med forhåndslagringen i Trøndelag.

       Den strategiske betydningen av Sjøforsvarets tilstedeværelse i Midt-Norge er den viktigste grunnen til at Arbeiderpartiet går inn for å opprettholde Hysnes øvingsavdeling.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre, påstår i innstillingen at dersom Hysnes øvingsavdeling opprettholdes, vil det bli utdannet personell det ikke er behov for i Kystartilleriet. Dette er i sterk kontrast til det KOMSJØSØR v/kontreadmiral Paus, som er sjef for krigsoppsettingen for Sør-Norge, sier i et brev datert den 3. mars 1999:

« Skulle det medføre riktighet at det ikke er behov for nærforsvarsutdanning ved Hysnes burde krigslistene » - mobiliseringslistene - « vært fylt opp. Rapporter viser at dette ikke er tilfellet. »

       Det blir påstått at innsparingspotensialet for omorganiseringen reduseres ved å opprettholde Hysnes øvingsavdeling.

       Til å kvalitetssikre utredningsarbeidet som danner grunnlaget for stortingsproposisjonen, har firmaet Asplan Viak vært engasjert. I sin rapport sier de at flere forhold burde ha vært belyst før en beslutning ble tatt. Med de gitte forutsetningene er forskjellen mellom Hysnes og Trondenes så vidt liten at små drifts- og vedlikeholdsmessige ulikheter vil kunne forrykke resultatet. Etter Asplan Viaks mening foreligger det derfor ikke tilstrekkelig materiale til å kunne fatte en beslutning på det økonomiske grunnlaget.

       Hysnes tilfredsstiller krav til tidsmessig utdanning av nærforsvarsmannskaper til Sjøforsvarets fort, baser og stasjoner. Forsvaret disponerer her mellom 2.000 og 3.000 mål egne områder til øvelser, og disse ligger alle i gangavstand fra forlegningene. Alle skytebanene ligger også i gangavstand, og nesten alle bygg er restaurert på slutten av 1980- og 1990-tallet.

       Blir flertallets forslag vedtatt i dag, vil vi få en tilnærmet utradering av Sjøforsvarets virksomhet i Trøndelag. Men nedlegging av Hysnes vil også få en alvorlig distriktspolitisk konsekvens. Et helt lokalsamfunn vil bli hardt rammet. I bygda Hasselvika vil nærmere halvparten av innbyggerne bli tvunget til å flytte. Når så stor andel forlater bygda, er både skoler, barnehager, postkontor og andre servicefunksjoner truet av nedleggelse.

       Nedlegging av 70-90 arbeidsplasser i en distsriktskommune som Rissa er dramatisk. Gjør vi en tilsvarende sammenligning for en storby som Trondheim, tilsvarer det 2.500 arbeidsplasser.

       Jeg er glad for at Senterpartiet gjør alvor av sitt distriktspolitiske engasjement og går imot anbefalingen fra sin egen regjering. Sammen med Arbeiderpartiet og SV kan Senterpartiet hindre at et helt lokalsamfunn på Trøndelagskysten blir nedlagt.

Aud Blattmann (A) : Med fare for å bli beskyldt for å mangle objektivitet i spørsmålet om lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt sør vil jeg likevel med stor frimodighet hevde at Sjøforsvarsdistrikt sør bør legges til Marvika i Kristiansand.

       Jeg er enig med departementet, som har lagt vekt på at samarbeid med den regionale planstaben i Hæren ivaretas bedre der enn om lokaliseringen blir i Horten. Totalforsvarsvirksomheten til distriktsstaben kan bli innfridd i Kristiansand. Det sjømilitære samarbeidet med våre allierte gjennom mange sjømilitære besøk i Kristiansand er også viktig.

       Jeg registrerer at Arbeiderpartiets fraksjon og Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen har lagt vekt på den tidligere forsvarssjefens vurderinger og vil støtte en lokalisering til Horten. Det må være tillatt å lure på hva nåværende forsvarssjef mener om dette.

       Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har i innstillingen pekt på at proposisjonens begrunnelse for en del av forslagene er svært knappe og gir et svakere beslutningsgrunnlag enn ønskelig. Jeg tillater meg derfor å peke på at komiteflertallet, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, neppe kan sies å ha vært særlig utfyllende i sine merknader og begrunnelser for lokaliseringen til Horten.

       Det disse partiene har lagt vekt på, er at en lokalisering til Marvika i Kristiansand vil koste 29 mill. kr mer over ti år enn en plassering ved Karljohansvern i Horten.

       La meg gi uttrykk for at regnekunsten i Forsvaret har jeg fra denne talerstol stilt spørsmål ved tidligere, og jeg blir heller ikke denne gangen særlig overbevist om at regnestykkene holder mål. Først foretok tidligere forsvarssjef økonomiske beregninger, så bad departementet om supplerende beregninger, som ble utført av Sjøforsvarets forvaltningsskole, og til slutt engasjerte departementet Asplan Viak AS for å utføre kvalitetssikring av forvaltningsskolens beregninger.

       La meg sitere et par linjer fra denne rapporten:

       « Vi vil derfor tilrå at de gjennomførte nåverdiberegninger ikke bør tillegges særlig stor vekt når det gjelder lokal plassering av sjøforsvarsdistrikt. »

       Og videre:

       « ... det vil være uklokt å fokusere for mye på den økonomiske nåverdiberegningen isolert sett. »

       Jeg beklager at det nettopp er det Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har gjort i denne saken.

       I en replikkordveksling understreket Arbeiderpartiets saksordfører at man i denne saken hadde lagt vekt på gode faglige, militære løsninger. Da er det viktig for meg å understreke de sterke argumenter fra operative sjefer i Sjøforsvaret for en lokalisering i Marvika.

       Med disse ord vil jeg slutte meg til mindretallets forslag - fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet.

       Nå er det oppnådd noen viktige omstillingstiltak som vil gi økonomiske gevinster. Antall sjøforsvarsdistrikt blir redusert fra sju til tre, og antall årsverk i den nye organisasjonen blir redusert med ca 200 årsverk. Avstemningen senere i kveld vil vise hvor store de økonomiske gevinstene blir, men utgangspunktet som var i POSEIDON, vil nok neppe bli oppfylt.

       Det er jo slik i lokaliseringssaker at representantene ofte vil legge vekt på de argumenter som passer for egen landsdel. Når det gjelder plassering av Sjøforsvarsdistrikt sør, er det fra mitt ståsted klare argumenter for at sjøforsvarsdistriktet bør legges til Kristiansand. Det er i Skagerrak og i Nordsjøen at aktiviteten er stor. Det er til Kristiansand NATO legger sine besøk av fartøyer og ubåter. Det er ikke noe annet sjøforsvarsdistrikt som har så mange besøk, og nesten alle uttalelser fra operativt militærpersonell anbefaler Kristiansand. Samarbeid med Totalforsvaret er viktig, og i Kristiansand er som kjent Distriktskommando Sør- og Vestlandet, DKSV, landsdelspolitimesteren osv. Jeg vil derfor anbefale at Sjøforsvarsdistrikt sør blir lagt til Marvika i Kristiansand.

       Til slutt vil jeg fremheve - og be statsråden merke seg - den enstemmige merknaden fra komiteen om at Marvika orlogsstasjon sikres et tilstrekkelig antall årsverk, slik at stasjonen kan løse sine oppgaver tilfredsstillende.

Hans J Røsjorde (Frp) (komiteens leder):

       Jeg hadde tenkt innledningsvis å si noe om det vi omtalte i forbindelse med replikkordskiftet med statsråden. Jeg skal la den delen ligge, men kanskje gi litt plass til noe som jeg så på som en interessant vinkling i representanten Gjuls innlegg, som formelig oste av forsvarsvennlighet, for så å slå over i luntetrav mot distriktspolitikk. Noe annet hadde jeg vel heller ikke ventet.

       Det som var interessant, var at en representant som - så vidt jeg husker - var sterkt imot et regionfelt for å øve avdelinger av Hæren på Østlandet, brukte som argument at der oppe var skytebanen i gangavstand. Det er jo en besnærende parallellitet når det gjelder Rena og Kavaleriet. Men det er fort gjort å glemme! La oss håpe at forsvarsengasjementet hos representanten Gjul blir sterkere, mer intensivt og mer konsistent i tiden som kommer.

       Så litt tilbake til proposisjonen. Det er riktig som mange har hevdet, at det å drive overproduksjon i hvert fall ikke er noe man gjør i en bedrift. Nettopp der har jeg store problemer med å forstå Arbeiderpartiet, som når det gjelder Hysnes, åpenbart vil fortsette en produksjon som det etter fagmilitære råd ikke er behov for. Da blir det ikke vanskelig å forstå det dithen at det dreier seg om distriktspolitikk. Man har forsøkt å vinkle det litt inn på forhåndslagring og betydningen av å ha en militær avdeling i nærheten, og det er i og for seg et greit argument, men det synes som om det mer er en dekkoperasjon enn en realitet i dette. Det er jo valg snart.

       Når det gjelder Marvika orlogsstasjon, mener en samlet komite at det er viktig å sikre Marvika orlogsstasjon et tilstrekkelig antall årsverk, slik at orlogsstasjonen kan løse sine arbeidsoppgaver tilfredsstillende i forbindelse med allierte besøk, osv. Og det er fra komiteen en klar påvisning av noe som åpenbart gjør Kristiansand til et spesielt sted for Sjøforsvaret, nettopp fordi Kristiansand, på samme måte som Stavanger og Haakonsvern, ligger lettvint til for allierte fartøyer som øver, enten det er i ren NATO-sammenheng eller Partnerskap for fred-øvelser. Derfor er det viktig at departementet nøye vurderer bemanningen innenfor de ressurser som man nå har, slik at man får ivaretatt orlogsstasjonens behov for å betjene de allierte styrker som vi har sett har øvd og som vi vet vil øve i området.

Svein Ludvigsen (H) : Stortinget stiller krav til Forsvaret om effektivisering, kostnadsreduksjoner og kvalitet i styrkeproduksjonen. Til gjengjeld bør Forsvaret kunne forvente at Stortinget lar det være samsvar mellom mål og virkemidler, enten vi snakker om driftsmidler og investeringer eller om strukturer.

       For Høyre er forsvarspolitiske argumenter og prioriteringer overordnet de distriktspolitiske. Hvis Stortinget velger kostnadskrevende løsninger ut fra regionale ikkeforsvarspolitiske prioriteringer, trekkes ressurser ut av de samlede forsvarsbudsjettene og øker et allerede altfor stort misforhold mellom mål og virkemidler. Det er det Arbeiderpartiet gjør når de kutter både i forsvarsbudsjettet og velger Ramsund framfor Olavsvern. Det blir ikke bedre forsvar av den slags politikk.

       Forsvarsdepartementet foreslår at Olavsvern skal bli sete for Sjøforsvarsdistrikt nord, og Arbeiderpartiet velger den dårligste og dyreste løsningen ved å foreslå Ramsund, slik representanten Bjørn Tore Godal foreslo. For Høyres vedkommende legger vi avgjørende vekt på faglige og økonomiske vurderinger, og Olavsvern er det beste valget, det er ingen tvil om det, og ingen har ført forsvarspolitiske argumenter til fordel for Ramsund. Høyre går inn for å velge Olavsvern også fordi vi her allerede har infrastruktur knyttet til Olavsvern orlogsstasjon og operative enheter i Marinen. Ved en slik løsning er innsparingen for Forsvaret 80 årsverk, og ca 144 mill. kr over en tiårsperiode, og ved å si nei til Olavsvern må disse 144 millionene tas fra andre trange forsvarsbudsjett.

       Når saksordfører Rui fra Arbeiderpartiet gjør valget mellom Ramsund og Olavsvern til et spørsmål om 15 stillinger i distriktet eller i Tromsø, ser Arbeiderpartiet helt bort fra de forsvarspolitiske argumentene. Forsvaret selv sier jo at både Ramsund og Lødingen er lite tilfredsstillende ut fra deres behov, og da nytter det ikke at Arbeiderpartiet skjøtter seg inn under noe som de kaller en helhetsvurdering - hva nå det enn måtte bety.

       Flere burde ha gjort som Høyre, lagt avgjørende vekt på Forsvarets behov og evne til styrkeproduksjon. Etter mitt skjønn blir Arbeiderpartiets forslag om Ramsund ytterligere anskueliggjort som relativt søkt når Forsvaret selv sier at Harstad er vurdert som det nestbeste alternativet etter Olavsvern. I så måte kan man undres over at Arbeiderpartiet argumenterer mot Olavsvern og for Ramsund med at i Tromsø er det en pressituasjon. Hvis man gjør dette til et distriktspolitisk spørsmål, har man samtidig gjort det helt klart at man har forlatt en linje hvor man legger vekt på de forsvarspolitiske argumentene.

       La meg også si at jeg syns det blir litt underlig når det samme Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet nå foreslår å videreføre Hysnes. Innsparingspotensialet ved å legge ned Hysnes og videreføre Trondenes er jo betydelig, og hvis Hysnes nå blir vedtatt, oppfatter jeg at det må være en trussel for Trondenes i tiden fremover. Da har man i to konkrete tilfeller fra Arbeiderpartiets side valgt distriktspolitikk og kostnadsdyre løsninger.

Morten Lund (Sp) : Det er et stort omstillingsbehov og en stor omstillingsvilje i Forsvaret, og det er helt nødvendig for å nå det overordnede mål, som dreier seg om å beholde vår forsvarsevne og helst forbedre den innenfor en begrenset økonomisk ramme. Blant de vurderingene som må gjøres i en slik omlegging, er å beholde befolkningens velvilje til Forsvaret. I en vurdering av totalforsvaret tror jeg ikke det er tvil om at den velviljen ikke kan overvurderes. Der jeg kommer fra, Fosen, merker jeg at velviljen lokalt bare vokser. På tross av mye flystøy og skyting og arealbruk på land og på havet som virker begrensende for folk vokser velviljen. Det har sammenheng med stabile og gode arbeidsplasser som Forsvaret byr på, i tillegg til at Forsvaret etter hvert har vist større vilje til samarbeid. Vi har i vårt område opplevd det enestående at det har blitt tatt lokalt initiativ for å etablere et skytefelt for fly. I andre steder i landet er det protester mot slike ting.

       I Rissa, der Hysnes øvingsavdeling ligger, har kommunen og innbyggerne lagt alt til rette for Forsvaret. Forsvarets aktivitet har blitt integrert i bygdas og kommunens virke. Det er også slik at barna i barnehagen bryr seg om det som nå skjer.

       Forsvaret har etter min mening ikke råd til å legge ned Hysnes, bl.a ut fra dette med velvilje til Forsvaret, men også av forsvarshensyn. Totalforsvarsnemnd Trøndelag har bl.a uttalt:

       « TNT vil derfor sterkt frarå en modell som måtte innebære en ytterligere svekkelse av Forsvarets stilling i landsdelen. »

       De har, som det tidligere har vært nevnt, måttet ta hensyn til forhåndslagringen og til kystfortet på Kråkvåg, der sikringen på og rundt anlegget både i fredstid og i en krisesituasjon er helt avgjørende. Og mange vil si at hvis Hysnes blir nedlagt, vil investeringen i kystfortet på Kråkvåg være bortkastede penger. Det er ikke et problem for Forsvaret å beholde Hysnes. Storsamfunnet har ikke råd til å legge ned Hysnes. Det er en betydelig svekkelse av et utsatt område hvis det skjer. Stortinget må etter min mening vektlegge verdien av lokalsamfunn og de arbeidsplassene som bærer disse lokalsamfunnene.

       Norsk institutt for by- og regionforskning har beregnet et tap på totalt 70-90 arbeidsplasser som følge av en eventuell nedleggelse på Hysnes. Asplan Viak har pekt på at de angitte økonomiske innsparingene ikke er sikret nok. Det er ikke grunnlag for å trekke konklusjoner på økonomisk grunnlag, sier de i en rapport laget på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Transport til øvingsområdet er bl.a ikke vektlagt i de beregningene. Aktiviteten ved Hysnes øvingsavdeling vil være tilpasningsdyktige til også i framtida. De vil ikke insistere på å gjøre akkurat det som de gjør i dag, men for å være med på en videre omstilling, trenger de trygghet.

Odd Eriksen (A) : Flere av representantene har vært inne på at omstilling er vanskelig, og det skal jeg underskrive på.

       La oss gå noen år tilbake og se på hva Stortinget vedtok under behandlingen av langtidsmeldingen for Forsvaret 1994-98, der man skulle ha et snittnedtrekk blant de langtidsansatte i størrelsesorden 25 %. Dette gjaldt også Forsvarets overkommando på Huseby. Jeg tror at statsråden kan skaffe seg interessant informasjon ved å se på i hvor stor grad man på dette område har jobbet for å innfri Stortingets krav om nedbemanning. Det er i alle fall ikke minus 25 %, sannsynligvis er sannheten nærmere pluss 25 %

       Så sa statsråden at ordførere må tenke mer mot et variert næringsliv. Det er min erfaring gjennom arbeidet med omstillingen av landforsvaret i Hæren at de små og mellomstore kommunene i Distrikts-Norge er veldig opptatt av å tenke positivt i forhold til omstilling og variert næringsliv. I denne sammenhengen vil jeg si at støyen fra Lødingen, som blir sterkt berørt av omstillingen i Sjøforsvaret, er vesentlig mindre enn støyen var fra Bergen, da vi flyttet en general fra Bergen til Kristiansand ved opprettelsen av Distriktskommando Sør- og Vestlandet. Så det er ikke i de små og mellomstore kommunene man har hatt problemer med å få gehør for behovet for omstilling i Forsvaret, det er nok mer de områdene av landet med høyt antall innbyggere som ikke ser det helt store behovet for omstilling.

       Så til Sjøforsvarsdistrikt nord, med anbefalinger knyttet til Tromsø. Begrunnelsen for at man skal velge Tromsø kan nok være på mange måter relevant, men på andre områder er det en merkelig begrunnelse. I proposisjonen er en av begrunnelsene for lokalisering til Tromsø nærhet til sivile og militære myndigheter. Hvor er så de militære og sivile myndighetene i Nord-Norge? Jo, Forsvarskommando Nord-Norge ligger i Bodø! De som har det samordnede beredskapsansvaret for sivilt beredskap for hele Nord-Norge - fylkesmannen i Nordland - ligger i Bodø. Det er ubegripelig at argumentet for lokalisering til Tromsø liksom skulle være nærhet til sivil og militær myndighet, når avstanden fra Tromsø til Bodø visstnok er lengre enn f.eks avstanden fra Ramsund til Bodø.

       Så var representanten Width, tror jeg, inne på hva som er forskjellen på sjøforsvarsdistrikt og orlogsstasjon. Det vi snakker om, er et planelement i Forsvarets fredsorganisasjon, hvor de operative hensyn som sådan er såkalt underordnede. Statsråden begrunnet lokalisering til Tromsø med interesser i Nord-Troms og Finnmark, men det er altså sånn at Sjøforsvarsdistrikt nord har ansvaret fra grensen i Trøndelag/Nordland til grensen mot Russland. Da blir det litt lite bare å konsentrere seg om Nord-Troms og Finnmark. Så jeg er veldig glad for at Arbeiderpartiet og SV samlet går inn for lokalisering av Sjøforsvarsdistrikt nord til Ramsund.

Ola T Lånke (KrF) : Et av de mest kontroversielle forslagene i St.prp.nr.33 er naturlig nok at man vil legge ned Hysnes øvingsavdeling. Dersom dette skulle bli vedtatt, betyr det ikke bare en styrt nedbygging av Sjøforsvarets utdanningskapasitet, men at man også fjerner en viktig base for nærforsvaret av Midt-Norge, som av forsvarssjefen er definert som et geografisk område av avgjørende betydning for forsvaret av Norge i krise og krig.

       Trøndelag er samtidig lokaliseringssted, som andre også har nevnt, for store allierte forsterkningslagre, og det er viktig å understreke den betydning Sjøforsvaret har når det gjelder sikring og vakthold av disse lagrene. Vi skal være oppmerksom på at mannskapene ved Hysnes har årlige øvinger nettopp med sikte på å ivareta denne viktige sikringsfunksjonen. Dersom Hysnes legges ned, betyr det at andre instanser må overta dette ansvaret. Det er, så vidt jeg har registrert, ikke antydet andre løsninger, og da er politiet den nærliggende instans å sette til denne oppgaven. Men det sier seg selv at politiet ikke kan overta dette uten betydelige forsterkninger.

       Hysnes øvingsavdeling har vært kontinuerlig opprustet og vedlikeholdt, og består i dag av et tidsmessig anlegg med bygningsmasse, skytebaner og idrettsanlegg. Det har vært sådd tvil om omfanget av det reelle investeringsbehovet ved Hysnes. Asplan Viak AS, som har vært engasjert for å gå gjennom dette, har konkludert med at det materialet som ligger til grunn for utredningen, ikke er godt nok til å fatte beslutning på et økonomisk grunnlag. Det forundrer meg på denne bakgrunn at nettopp de økonomiske aspektene synes å kunne være de dominerende i saken. Det faktum at en nedleggelse av Hysnes vil ramme 70-90 arbeidsplasser i et sårbart landdistrikt, burde også telle med i vurderingen. Jeg har for øvrig registrert Kystartilleriinspektørens uttalelse om at en fortsatt delt løsning mellom Hysnes øvingsavdeling og Trondenes øvingsavdeling tilfredsstiller alle ufravikelige krav.

       Jeg er kommet til at jeg ikke kan dele min egen partigruppes syn når det gjelder Hysnes-saken og vil derfor gå imot en nedleggelse.

Vidar Kleppe (Frp) : Det en ser i alle slike saker som den vi behandler nå, om organisasjonsendringer i Forsvaret, er at alle er enige om at noe må gjøres fordi en må utnytte ressursene på en best mulig måte og koordinere det arbeidet som skal gjøres. Men når det er snakk om lokalisering oppe i det hele, ser vi at representanter fra samtlige politiske partier plutselig blir uenige hvis saken omfatter og berører deres egen hjemkommune. Slik er det kanskje ofte, en har et nærmere forhold til det stedet en bor og der en ferdes i det daglige.

       Når det gjelder denne innstillingen fra forsvarskomiteen, om omorganiseringer i Forsvaret, syns jeg at det har tatt altfor lang tid. I 1996 startet en dette arbeidet, og en har hatt som et mål å spare inn 350 mill. kr - 220 årsverk! Men når en ser på alt som blir smuldret vekk i løpet av den tiden arbeidet pågår - når politikerne kommer inn i det - forstår en at overordnede mål og distriktspolitikk er blitt en viktig del av forsvarspolitikken i Norge. Det kan en like eller mislike. Fra Fremskrittspartiets side har vi hele tiden i forsvarsdebatter understreket viktigheten av at Forsvaret må få økonomiske rammer som medfører at vi klarer å utføre de oppgavene vi har pålagt hverandre.

       Så til realitetene - og oppfølgingen av Regjeringens forslag - i den innstillingen som foreligger. Jeg tar det som en selvfølge at det en enstemmig komite har sagt i sine merknader, blir fulgt opp, bl.a når det gjelder Marvika, og oppfølgingen og vektleggingen av våre allierte og den servicen de skal ha.

       Ellers må jeg si at jeg er enig med min partikollega hr. Width, som sa at når det gjelder denne saken, organisasjonsendringer i Forsvaret, må vi ikke oppleve at vi får trenering av vedtak og nye utredninger. Det som blir vedtatt her i dag, må følges opp, for vi er helt avhengig av å ha et best mulig forsvar, som kan utnyttes til å gi folket det forsvar av landet som de har krav på. Når en ser på innstillingen samlet sett, tror jeg nok at det er en del symbolpolitikk i det som gjelder lokalisering. Men tross alt tror jeg at Forsvaret kommer ned på beina hvis en jobber videre med å følge opp det som ligger i disse vedtakene her.

       Til slutt må jeg si at jeg også reagerer på den måten en her legger fram sakene på. Jeg reagerer også på en del av de kommentarene og den dokumentasjonen som har kommet fram når det gjelder enkelte av disse lokaliseringene. Og når det gjelder Sjøforsvarsdistrikt sør, er det vel kanskje ikke så rart at det blir lagt til Horten, når en ser på den forhistorien den byen har med forskjellige forsvarsministere som bor i byen, og når en også ser på den oppfølgingen og de hyggelige møtene de har hatt i Forsvarsforeningen i Horten med flotte torskemiddager og andre ting.

Bjørn Hernæs (H) : Jeg merket meg at representanten Aud Blattmann var bekymret for sin objektivitet i saken. Jeg går ut fra at jeg, med nedslagsfelt fra Mjøsa og Glomma, ikke behøver å ha en tilsvarende bekymring i anledning plasseringen av sjøforsvarsdistriktene. Men jeg er villig til som et kompromiss å tilby en plassering i Hamar.

       Jeg har lyst til å henvise til en komitemerknad fra flertallet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, hvor vi påpeker at proposisjonens begrunnelser for en del av forslagene er svært knappe og « gir et svakere beslutningsgrunnlag enn ønskelig ». Jeg synes det er grunn til å merke seg det. Dette er noe vi har påpekt, i hvert fall fra Høyres side, gjentatte ganger. Jeg synes at den eneste naturlige konklusjon av flertallets merknad ville ha vært at man hadde sendt hele proposisjonen tilbake til Regjeringen, slik at man kunne fått et bedre grunnlag å fatte et vedtak på.

       Denne saken om plasseringen av Sjøforsvarsdistrikt sør har hatt en lang forhistorie, helt fra den forrige forsvarskomiteen. Jeg har særlig lyst til å henge meg litt opp i den snuoperasjonen som Fremskrittspartiet har foretatt i forhold til plassering i Kristiansand. Forsvarskomiteens leder har flere ganger hatt høy sigarføring i forhold til plassering i Kristiansand. Jeg må bare konstatere at det er representantene i Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet med tilknytning til Vestfold som har vunnet denne saken.

       Når jeg såpass sterkt fastholder og går inn for at Sjøforsvarsdistrikt sør burde vært lagt til Marvika, er det ikke minst av hensyn til, og kanskje hovedårsaken for en innlandsbonde - en militær tilstedeværelse langs hele kysten fra svenskegrensen til - Haugesund. Det synes jeg vektlegges altfor dårlig. Det var et argument som vi også konsekvent brukte i forbindelse med behandlingen av Heimevernet, hvor nettopp den militære tilstedeværelsen på viktige områder ble brukt som en begrunnelse for det standpunktet vi inntok.

       Det er ikke bare representanten Aud Blattmann som kan ha problemer med objektiviteten. Det gjelder tydeligvis også flere. Da er det betryggende å kunne stå her og vite at det neppe kan reises tvil om min objektivitet i forhold til lokaliseringen.

Ansgar Gabrielsen (H) : Jeg skal i mitt lille innlegg bare si noen få ord i forhold til det som går på lokaliseringen av Sjøforsvarsdistrikt sør - Horten kontra Marvika.

       Det er klart at når en skal foreta den slags endringer i Forsvaret, er det alltid vanskelig. Enhver endring er vanskelig. Det viser at vi alle er konservative. Men det er enkelte ting i denne saken som skuffer meg mer enn andre forhold. Og det ene er den måten Forsvaret selv, dets ledelse, har håndtert dette på - argumentasjonen, både det som står skrevet og det som står mellom linjene. Nå skal ikke jeg i så sterk grad komme inn på torskemiddagene og andre ting som er blitt antydet, men skulle alt det vi har hørt i korridorene og rundt bordene, vært fremført fra denne talerstol, så hadde det blitt en selsom seanse.

       Fra en som har den lavest mulige befalsutdannelse det vel går an å ta i dette landet, men som allikevel stolte blindt - inntil han kom på Stortinget - på hva som kom fra dem med flest stjerner og bredest gullbånd, må det sies at det er ingenting igjen av illusjonene. Det må jeg virkelig ha lov til å si. Og når ledende forsvarspolitikere entydig argumenterer for en merbesparelse på 3 mill. kr pr. år for det ene alternativet fremfor det andre, kan man jo lure på om anbud blir det neste.

       De økonomiberegningene som til det kjedsommelige er understreket at vi må ta med en klype salt - selv om ikke det er den formuleringen man bruker i Forsvaret, så er det det som står - er de som allikevel fremføres som det avgjørende argument. Vi har sett disse regnestykkene før. Vi så dem da det var snakk om Krigsskolen på Gimlemoen og Linderud. Det gikk bare noen uker før man kom tilbake og måtte ha titalls, for ikke å si hundretalls millioner, og man måtte sette det ene regnestykket helt til side. Når jeg ser hva dagens forsvarssjef, og han er tross alt Norges øverste operative leder i krig, skrev mens han var øverstkommanderende i Sør-Norge, at slike ting kan underkjennes, så må jeg si at det er mer enn underlig.

       Det andre som forundrer meg i denne saken, er nettopp komitelederen i forsvarskomiteen og hans sigarføring som Hernæs refererte til. Det er for meg komplett uforståelig at Fremskrittspartiets stortingsgruppe så til de grader skulle ydmyke sin leder av komiteen, som har stor integritet, som har stor troverdighet på området, og som blir hørt på både av sivile og av Forsvaret, av fremskrittspartipolitikere og andre. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne at det skal være slik at når vi for fremtiden skal diskutere disse sakene, er det postadressen som blir avgjørende, og makkeren til forsvarskomiteens leder som egentlig skal ha det avgjørende ordet.

Hans J Røsjorde (Frp) : Det var visst på høy tid jeg fikk ordet etter de siste « salvelser ».

       La meg med en gang slå fast følgende når det gjelder de bemerkninger som er kommet angående Fremskrittspartiets håndtering av spesielt Marvika: For egen del har jeg hele tiden sagt at jeg synes Marvika la inn en god søknad da matchen om dette begynte. Det er ingen grunn til å legge skjul på at det har vært diskusjoner i vår stortingsgruppe om valgene. Vi i gruppen har lagt vekt på de økonomiske forholdene, og når man har forsøkt å få svar fra departementet for å underbygge tall og forsøke å se litt på om også andre regnestykker kan forsvare Marvika, har det altså ikke vært like lett. Da er det greit nok å ha det litt moro med Fremskrittspartiet. Det er greit, det - vi tåler det. Jeg får bare innrømme at jeg har lidd et nederlag, og jeg vil tro, når jeg ser på en del representanter rundt omkring i salen, at det ikke er første gang noen har vært innom dette. Jeg skulle hatt moro av å se på voteringsutfallet i en del saker som synes klare i komiteen. Da tror jeg vi ville få se at det nok er flere som burde hatt mot til å innrømme at de har fått seg en « trøkk » av gruppen. Greit - det tåler jeg. Men så har vi også gjort hva vi kan for å sørge for at orlogsstasjonen får en best mulig bemanning. Det var det som var politisk mulig. Så er det opp til salen å ordne opp i dette.

       Så til dette med objektivitet, som er nevnt. Objektivitetsspesialisten Hernæs er det jo interessant å få en belæring av i så henseende. Når det gjelder høy sigarføring, er det meget vanskelig å se mange konkurrenter til representanten Hernæs, uten at jeg skal begynne å gå i detaljer om hvem som i så fall hadde vunnet matchen.

       Så til representanten Ola T Lånke: Hvis jeg hørte riktig, så hadde det vært behov for å oppklare en åpenbar misforståelse, for det er da ikke slik at om utdanningen ved nærforsvarsavdelingen ved Hysnes skulle legges ned, skulle politiet få oppgavene. Hva i all verden er nå dette for noe? Det finnes mobiliseringsavdelinger rundt omkring som har disse oppdragene. Det finnes et heimevern. Hvis representanten Lånke ikke er bedre orientert om hvorledes nærforsvar av Trondheimsfjorden og området med forhåndsinstallasjoner er ivaretatt, så har han behov for et kurs på Forsvarets høgskole - minst.

       Når Forsvaret må gjøre visse organisasjonsendringer, er det mange hensyn å ta. Følgende faktorer har vært vektlagt med hensyn til valg av lokalisering for de nye sjøforsvarsdistriktene: militærfaglige forhold, herunder forsvarssjefens operative og geografiske prioriteringer, oppgaver i totalforsvaret i regionen og utnyttelse av eksisterende infrastruktur og selvsagt også økonomisk gunstighet. Med andre ord: Det er militærfaglige og nødvendigvis økonomiske grunner som ligger bak når det blir foreslått at Sjøforsvarsdistrikt nord blir lagt til Olavsvern ved Tromsø. I vurderingen som er gjort fra fagmilitært hold, har det vært lagt vekt på at den eksisterende infrastrukturen utnyttes ved en samlokalisering med Olavsvern orlogsstasjon, og at man også vil ha en nærhet til de operative enhetene i Marinen som opererer fra Olavsvern, samt at samferdsel og kommunikasjon også er godt utbygd i dette distriktet.

       Den økonomiske gevinsten er beregnet å gi en innsparing på ca 80 årsverk og ca 144 mill. kr over en tiårsperiode.

       Det å legge Sjøforsvarsdistrikt nord til Olavsvern har også mange andre fordeler, og da tenker jeg spesielt på nærheten til Tromsø by og de mulighetene av sivil karakter som tilbys dem som skal jobbe ved Olavsvern, og også familie som de har med seg, eventuelt etablerer når de kommer dit.

       Av de fagmilitære blir Harstad vurdert som det beste alternativet etter Tromsø, men Harstad gir mindre reduksjon i innsparte årsverk og også en mindre økonomisk besparelse enn Tromsø. Av de samme fagmilitære blir Ramsund vurdert som mindre tilfredsstillende. Ramsund mangler infrastruktur i forhold til både Tromsø og Harstad og mangler også nærhet til militære og sivile samarbeidspartnere.

       Jeg må si at det er med forundring jeg ser at Arbeiderpartiet går inn for å legge Sjøforsvarsdistrikt nord til Ramsund. Her klarer Arbeiderpartiet det kunststykket å blande sammen forsvarspolitikk og distriktspolitikk, med det resultat at Ramsund støttes fremfor Olavsvern. Begrunnelsen for å støtte Ramsund er distriktspolitisk: Grisgrendte strøk skal tilføres offentlige arbeidsplasser, selv om det er langt mer gunstig å bruke Olavsvern både militærfaglig og økonomisk. Jeg blir ganske betenkt når forsvarspolitikk blir en form for distriktspolitikk, og når Arbeiderpartiet helt klart går imot de økonomiske og militærfaglige grunnene det er for å velge Olavsvern.

       Til slutt: Når Arbeiderpartiet skal føre distriktspolitikk nærmest under mottoet « koste hva det koste vil », så håper jeg ikke prisen blir for høy for kommende generasjoner.

Per Ove Width (Frp) : Ja, det er rørende å høre Høyres omsorg for Fremskrittspartiets indre liv og ikke minst for komitelederens liv. Jeg kan bare forsikre Høyre om - og det tror jeg de vet også - at komitelederens styrke er til stede i høyeste grad, og det tror jeg de kommer til å få merke i tiden framover, ikke noe problem med det.

       Men jeg synes en del argumenter som Høyre bruker i forhold til hvor man har tenkt å plassere sjøforsvarsdistriktene er underlige, spesielt konstellasjonen Horten-Marvika. De tilsidesetter fullstendig forsvarssjefens og generalinspektørens vurdering og anbefaling av dette, og henviser til øverstkommanderende for Sør-Norge, som nå riktignok er blitt forsvarssjef, og som har hatt en del uttalelser rundt dette. Det er naturligvis tatt med i departementets og Regjeringens utredning. De har lagt det til grunn, tatt det inn og vurdert det og funnet at det ikke var godt nok. Forsvarssjefens og generalinspektørens vurderinger veide tyngst. De bruker også argumenter fremført av et konsulentfirma. Mener de at det skal overprøve forsvarssjefens og Regjeringens vurdering? Jeg må si det undrer meg. Hvis det skal være det Høyre for fremtiden bruker som grunnlag for å vurdere saker, dvs. tilfeldige konsulentfirmaer i forhold til ekspertisen, må jeg si jeg er svært forundret.

       Jeg synes også det er ubetimelig at Gabrielsen til de grader nærmest harselerer over striper og stjerner i Forsvaret og deres vurderingsevne. Det synes jeg skulle være helt unødvendig. Jeg har stor tillit til Forsvarets øverste ledelse.

Bjørn Hernæs (H) : Denne debatten kunne stort sett tjene på å bli avsluttet. Jeg syntes bare at jeg måtte ta ordet i forhold til Widths argumentasjon.

       Har ikke representanten fått med seg at Regjeringen går inn for Marvika? Det er jo tatt hensyn til de anbefalingene som har kommet fra sjømilitært hold, så det er stikk motsatt av det han sa i sitt innlegg.

       Når jeg først har tatt ordet, kan jeg kanskje også kommentere i hvert fall en liten ting av det som Røsjorde var så elskverdig å ta opp. Det var, punkt 1, ikke noen salvelse han fikk, i hvert fall ikke fra min side. Hvis jeg skal bruke noe som ligner, var det en salve, eller i hvert fall et forsøk på en. Og dette med objektivitet var fra min side forsøkt konkretisert til akkurat denne saken. Ellers vedkjenner jeg meg, med den lærdom som man har fått fra komitelederens kateter i en fireårsperiode, at det nok av og til kan være så som så med objektiviteten. Det gjelder sannsynligvis ikke bare for de menige medlemmene av komiteen, enten det nå er tidligere eller nåværende medlemmer.

       Ellers var det hyggelig at representanten Width kom med denne strålende attesten til komitelederen på ikke uvesentlige områder, så den kan jeg støtte og slutte meg til. Men det som jeg mente med min påpeking av den meget høye sigarføring - jeg gjentar ordet - som komite-lederen førte til fordel for Marvika i forrige periode, er at det er greit: Noen hver kan oppleve at det kan komme avstemninger som kan bli vanskelige, men jeg har lyst til å understreke at om man overhodet ikke har dekning i egen gruppe, så kunne det kanskje være en idé å være noe mer tilbakeholden når man uttaler seg. Men jeg innser selvfølgelig at i forhold til et stortingsvalg kan det kanskje ha en annen interesse enn i forhold til et lokalvalg. Da blir det mer et spørsmål om hvor man vektlegger interessene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 3719)