Karin Andersen (SV) : Dette er en veldig grei innstilling. Slik ble det gjort i fjor også, og da stod det å lese i avisen litt utpå høsten da det ble klart at Regjeringa ikke hadde tenkt å kompensere lønnsoppgjørene i kommunesektoren: Ikke engang det lønnsoppgjøret som staten sjøl hadde framforhandlet i kommunesektoren, nemlig for lærerne, ble kompensert i statsbudsjettet. Og det var flertallet i Stortinget enig i.

       Jeg hadde en interpellasjon om temaet, og Stortinget sa at det var ikke rimelig å kompensere krone for krone, det ble feil. Men i egen virksomhet syns Stortinget og Regjeringa at det er slik det skal være. Jeg syns også at det er slik det skal være. Men jeg klarer ikke helt å skjønne hvorfor vi skal gjøre slik forskjell, og hva det er som gjør at kommunesektoren kan makte tilpassinger der de ikke får kompensert for et lønnsoppgjør, mens statens egen virksomhet skal bli behandlet på en annen måte. Jeg syns det er urimelig, og jeg savner en sammenheng i det vi gjør, både fra Regjeringas og fra Stortingets side, at lønnsoppgjøret i offentlig sektor blir håndtert på en litt mer helhetlig og sammenhengende måte heretter.

       Jeg regner med at vi får samme runden til høsten, og i år er ikke spriket så stort i og med at lønnsoppgjøret hadde et helt annet omfang i år enn det hadde i fjor. Men i fjor betydde det fantastisk mye. Det var et riktig og bra oppgjør. Det var et nødvendig oppgjør som kom, og det var det i staten også. Det er et oppgjør for lærerne vi snakker om her, og kommunalministeren har bl.a vært på talerstolen i dag og sagt at antakeligvis bør lærerne også få bedre lønn, for det er nødvendig skal skolen bli bra nok. Jeg gir min fulle tilslutning til det. Men jeg har bare lyst til å minne både Regjeringen og Stortinget på at det er altså et lønnsoppgjør som også slår inn i kommunesektoren. Sjøl om staten ikke sitter og forhandler ved alle bord der, sitter de tross alt ved noen.

       Jeg syns det hadde vært rimelig og redelig at man i hvert fall hadde kompensert det lønnsoppgjøret man hadde framforhandlet sjøl, og at man hadde sett at det sikkert er et like stort behov for å ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i kommunesektoren som det er i staten. Det håper jeg at statsråden merker seg, for da jeg reiste interpellasjonen i høst, var vedkommende som er statsråd nå, en av de personene jeg rådførte meg med, og som syntes at det var en nyttig interpellasjon, som absolutt pekte på et område der det var stort sprik, som man burde rette opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

       (Votering, se side 4061)