Header dokumenter

Stortinget
Møte onsdag den 16. juni kl. 10 1999

Votering

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Det skal voteres over sakene på dagens kart.



Votering i sak nr. 1

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag: Det er:

-forslag nr. 1, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-forslagene nr. 2 og 3, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 4, fra Sverre J Hoddevik på vegne av Høyre
-forslagene nr. 5-10, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Det voteres først over forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, så over forslaget fra Høyre, deretter over forslagene fra Fremskrittspartiet, videre over forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, og til slutt over innstillingen.

       Det voteres over forslagene nr. 5-10, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 5 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i neste års budsjett legge fram forslag som kan redusere skatt på sjukdom og egenbetalingssatsene for barnehage og skolefritidsordning. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme endringer i inntektssystemet som øker inntektsutjamninga mellom kommunene slik at befolkningen kan få et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune eller fylkeskommune de bor i. »

       Forslag nr. 7 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen etablere en finansieringsordning for etableringskostnader knyttet til interkommunale tiltak. »

       Forslag nr. 8 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innrette overgangsordningen som følger av innføring av løpende inntekts- utjamning, slik at kommuner får kompensert mang- lende inntekt eller trekkes for økninger i inntekt for 1998 og 1999 på nivå med utjevningen etter gammel ordning. »

       Forslag nr. 9 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2000, foreslå en statlig toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.

       Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov utover dette. »

       Forslag nr. 10 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for statlig tilskudd til kollektivtrafikken. »

Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre.

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forslaget til statsbudsjett til høsten med forslag om å innlemme følgende øremerkede tilskudd til kommunene i rammetilskuddet:


Kap.  221 post 63 Tilskudd til skolefritids- ordningen
Kap.  221 post 66 Tilskudd til lønn, leirskoleopplæring
Kap.  221 post 67 Tilskudd til musikk- og kulturskoler
Kap.  234 post 60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger
Kap.  322 post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver
Kap.  326 post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler
Kap.  616 post 60 Tilskudd til forebyggende og kompetansegivende tiltak
Kap.  705 post 60 Rekruttering m.m. av helse- personell
Kap.  705 post 61 Turnustjeneste, videreutdanning m.v.
Kap.  705 post 62 Bedriftsintern utdanning m.v.
Kap. 1330 post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler
Kap. 1427 post 60 Kommunal naturforvaltning
Kap. 1427 post 62 Tilskudd til interkommunale friluftsråd
Kap. 1441 post 62 Lokal Agenda 21, utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn. »

Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.25.35)

      

       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen basere statsbudsjettet for 2000 på at basistilskotet vert redusert med ein tredjedel og at innsparinga ved dette vert inkludert i totalramma for overføringa til kommunesektoren. Basistilskotet vert å redusere med nye tredjedelar av dagen sitt nivå i 2001 og 2002, slik at det er heilt avvikla i 2003. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa om å oppheve Nord- Norge-tilskotet. »

Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.25.58)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:


« Skattøret for 2000 blir som følgende:
Staten 9,9 %
Fylkeskommunene 6,6 %
Kommunene 11,5 % »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 70 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.26.18)



       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 310.000.000 kroner for 2000, hvorav om lag 260 mill. kroner avsettes til overgangsordninger i forbindelse med løpende inntektsutjevning. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene.

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 82 mot 15 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.26.46)



       Videre var innstillet:
II.

       Det opprettes egne poster vedrørende overgangsordningen i forbindelse med løpende inntektsutjevning, under kap. 571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommunene for budsjetterminen 2000.

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.27.14)



       Videre var innstillet:
III.

       Stortinget ber Regjeringen utrede og senest i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tapskompensasjonsordningen skal håndteres etter at overgangsperioden er slutt i 2001.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
IV.

       Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om at kommuner som frivillig slås sammen, ikke skal få reduserte statlige overføringer som følge av kommunesammenslåingen. Regjeringen må også vurdere for hvor lang tid dette skal gjelde.

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 84 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.27.49)



       Videre var innstillet:
V.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som vil lette asylsøkeres og flyktningers mulighet til å komme raskt i arbeid og muliggjøre raskere bosetting utenfor asylmottak.

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.28.14)



Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:53 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad og Kjell Opseth om endring av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner slik at frivillige kommunesammenslåinger ikke medfører reduserte overføringer fra staten for de sammenslåtte kommunene - vert å leggje ved protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:

       « Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem forslag om lovrevisjon der medlemskap i studentsamskipnaden gjøres frivillig. »

Votering:
Forslaget ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.29.19)



Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding basert på en vurdering av organiseringen og økonomien forbundet med en rettighetsfestet adgang til opplæring i punktskrift for svaksynte og blinde som tillegg til ordinær undervisning for blinde og svaksynte. Opplæringen skal foregå enten i punktskriftmiljø eller integrert i den ordinære skole etter elevens eget ønske. »

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 5

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Bror Yngve Rahm på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre
-forslagene nr. 2-4, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-forslag nr. 5, fra Bror Yngve Rahm på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre
-forslagene nr. 6 og 7, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 8, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre
-forslag nr. 9, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Presidenten foreslår at voteringen legges opp slik: Først voteres det over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, så over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, videre over forslag nr. 8, fra Høyre, og så over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       Når vi har kommet så langt, går vi over til å votere over innstillingens forslag til vedtak, og presidenten vil i den sammenheng komme tilbake til forslagene nr. 1, 3 og 5.

       - Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram.

       Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

« 1. St.prp.nr.52 (1998-1999) om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler sendes tilbake til Regjeringen.

2. Regjeringen bes forhåndsklarere prinsippene for tildeling av kraftkontrakter med ESA før saken på nytt legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1999. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 70 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.31.45)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Forslaget lyder:

       « Prisen i industrikraftregimet settes til 12,50 øre, forutsatt bindende avtaler om energieffektivisering og klimagassreduksjoner. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

      

       Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve statens forkjøpsrett av kraftanlegg. »

       Forslag nr. 7 lyder:

       « Ordningen med hjemfall til staten av private kraftverk oppheves idet eiendomsretten til kraftverkene forblir hos nåværende eiere på permanent basis. »

Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 14 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.32.25)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at konsesjonærer som i årene 1957-66 inngikk avtaler med staten om foregrepet hjemfall gis tilbakekjøpsadgang for anleggene på vilkår tilsvarende dem som er hjemlet i endring av industrikonsesjonsloven § 41 og vassdragsreguleringsloven § 20a av 11. juni 1993. Statkraft SF blir gjennom foretaksmøtet pålagt å forhandle om salg av de aktuelle anleggene. »

       Fremskrittspartiet vil støtte forslaget subsidiært.

Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 70 mot 28 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.32.48)

      

       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å delprivatisere og børsnotere Statkraft. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 70 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.33.11)



       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Stortinget samtykker i at:

       Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby nye kraftkontrakter til de bedrifter og på de vilkår som er gjort rede for i St.prp.nr.52 (1998-1999) , med følgende endringer:

1.Ved fastsetting av den øvre grense for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter, som reduseres fra og med 2011, trappes denne ned lineært med 5 % pr. år, slik at den ved kontraktens utløp (31. desember 2020) utgjør 50 % av utgangspunktet.
2.Ved indeksering av industrikraftkontraktene innarbeides et element der det tas hensyn til engrosprisindeksen i tillegg til konsumprisindeksen.

       Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har innstillingen. Fremskrittspartiet og Høyre støtter subsidiært.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet under I:

3.Omfanget av industrikraftkontraktene utvides med ytterligere to bedrifter som begge plasseres i kategori 2 - Becromal, Notodden og Hunsfos, Vennesla.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « Omfanget av industrikraftkontraktene utvides med ytterligere én bedrift som plasseres i kategori 2 - Becromal, Notodden. »

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen og får subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Høyre støtter forslaget.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes innstillingen med 61 mot 38 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.34.34)

      

       Presidenten: Etter denne voteringen vil presidenten henlede oppmerksomheten på forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       Det er nå gjort et realitetsvedtak om det som er innholdet i henstillingsforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, og presidenten antar at forslagsstillerne nå vil trekke forslag nr. 3.

       Det nikkes. - Forslag nr. 3 er dermed trukket.

       Vi skal så votere over innstillingens II, og til dette foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby leieavtaler til de bedrifter og på de vilkår som er gjort rede for i St.prp.nr.52 (1998-1999) . »

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget. - Det nikkes.



       Komiteen hadde innstillet:
II.

       Stortinget samtykker i at:

       Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby ny leieavtale kun til Tysso II og Svelgen, som det fremgår av merknadene i Innst.S.nr.233 (1998-1999).

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre bifaltes forslaget med 55 mot 44 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.35.41)

       Presidenten: Presidenten vil nå la votere over romertallene III og IV.



       Komiteen hadde innstillet:
III.

       Stortinget samtykker i at:

       Statkraft og bedriften kan reforhandle vilkårene på forretningsmessig basis. På samme måte kan Statnett og bedriften reforhandle vilkår om effektregulering.

VI.

       St.meld.nr.29 (1998-1999) kap. 8 - Om Kraftkontrakter med industrien, vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det vil så bli votert over romertallene IV og V.



       Komiteen hadde innstillet:
IV.

       Stortinget samtykker i at:

       Anvendelsesbegrensninger på industriens krafttilgang justeres som beskrevet i St.prp.nr.52 (1998-1999) .

V.

       Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å avgjøre alle søknader om omdisponering av kraft.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 85 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.36.26)



Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Annelise Høegh, på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:

       « Stortinget ber Regjeringen i tråd med anbefalingene i NOU 1997:18, Prioritering på ny, opprette representative faggrupper som skal gi råd om prioritering innen eget fagfelt, og et samordnende, permanent prioriteringsutvalg som skal gi råd om prioritering mellom pasientgrupper. »


Voteringstavlene viste at det var avgitt 58 stemmer mot og 32 stemmer for forslaget fra Høyre.

       (Voteringsutskrift kl. 01.37.01)


       Anne Brit Stråtveit (KrF) : Jeg stemte feil.


Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.37.33)



Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen basert på NOU 1998:9 « Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap » er behandlet av Stortinget. »

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:51 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I Alvheim og Harald T Nesvik om videreføring av den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset Østfold - Askim - bifalles ikke.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes komiteens innstilling med 85 mot 14 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.38.28)



Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten har Britt Hildeng satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre den tidligere grensen om minsteinntekt på 50 % av G for å få innvilget sykepenger med virkning fra 1. september 1999. »

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:54 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot Valle og Olav Gunnar Ballo om endring i minstegrunnlaget for rett til sykepenger - vedlegges protokollen.

       Presidenten: Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.39.33)

2.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 9

      

       Presidenten: Under debatten har John I Alvheim satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, og dette forslaget er omdelt i salen. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at preparatet buprenorfin « Subutex » blir godkjent foreskrevet av spesialist i psykiatri, indremedisin og spesialist i almenmedisin for behandling av narkomane. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 15 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.40.19)

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Det henstilles til Regjeringen å vurdere følgende forslag:

-Det forebyggende arbeidet lokalt organiseres mer tverretatlig, med samarbeid mellom skolehelsetjenesten, politi, skole, PP-tjeneste og Barnevernet.
-Skolehelsetjenesten får en mer sentral oppgave i det forebyggende og sosiale arbeidet med barn og unge, blant annet gjennom oppbygging av foreldrekompetanse.
-Tilbud om metadonassistert behandling gjøres landsomfattende.
-Det gis tilbud om behandling med buprenorfin for de tunge misbrukerne som venter på metadonassistert behandling.
-Kommunene foretar kartlegging av tunge misbrukere og utarbeider handlingsplaner.
-Det etableres oppsøkende helseteam og lavterskel helsetilbud for narkomane i de større byene.
-Etablering av « sprøyterom » bemannet med helsepersonell utredes.
-Hospitsansatte skal gjennomgå kurs i overdoserelatert førstehjelp.
-Arbeidet mot overdosedødsfallene organiseres på linje med hvordan arbeidet med epidemilignende forhold med dødelig utgang organiseres.
-Det opprettes spesielle bokollektiv for utsatte grupper.
-Hovedansvaret for tiltak mot overdosedødsfall blant stoffmisbrukere legges til helseavdelingen i departementet.
-Preparatet buprenorfin blir godkjent forskrevet av spesialist i psykiatri og indremedisin for behandling av narkomane.
-Det utarbeides i samarbeid med Fagrådet innen Rusvernet i Norge en ny modell for å gjennomgå kapasitet og behov for behandlingstilbud etter nyere og moderne behandlingsprinsipper.

       Presidenten: Innstillingens forslag er i sin form et oversendelsesforslag, og presidenten foreslår at den oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.



Votering i sak nr. 10

       Komiteen hadde innstillet:

       På statsbudsjettet for 1999 blir det gjort følgjande endringar:

I.

Kap. Post Formål Kroner


731    Rikshospitalet
   50 Statstilskot, aukast med 13.000.000
     frå kr 1 201.900.000 til kr 1 214.900.000
739    Andre utgifter
   61 Tilskot til driftsavtalar, aukast med 7.000.000
     frå kr 180.000.000 til kr 187.000.000
2711    Diverse tiltak i fylkeshelsetensta m.v.
   70 Refusjon spesialisthjelp, aukast med 26.000.000
     frå kr 580.000.000 til kr 606.000.000
   71 Refusjon psykologhjelp, aukast med 3.000.000
     frå kr 120.000.000 til kr 123.000.000
2755    Helsetenesta i kommunane
   61 Tilskot til fastlønsordning allmennlegar, kan nyttast under post 70, aukast med 8.000.000
     frå kr 200.000.000 til kr 208.000.000
   62 Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, aukast med 4.000.000
     frå kr 140.000.000 til kr 144.000.000
   70 Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttast under post 61, aukast med 47.000.000
     frå kr 1 450.000.000 til kr 1 497.000.000
   71 Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, aukast med 21.000.000
     frå kr 665.000.000 til kr 686.000.000  



II.

       Stortinget samtykkjer i at kr 13.000.000 av kr 85.000.000 som blei overført frå 1998 til 1999 under kap. 739 Andre utgifter post 73 Erstatning for stråleskader, blir drege inn i 1999.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 11

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet
-forslag nr. 2, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
-forslag nr. 3, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 4, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, så over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, videre over forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og så over innstillingen.

       Det voteres da først over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I.

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 570 med virkning fra 1. mai 1999.

       II.

       På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:


Kap. 660    Krigspensjon:   
   70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 290.000.000 til kr 299.400.000 kr 9 400.000
   71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 690.000.000 til kr 712.300.000 kr 22 300.000
Kap. 664    Pensjonstrygden for sjømenn:   
   70 Tilskudd, forhøyes med fra kr 193.000.000 til kr 199.200.000 kr 6 200.000
Kap. 666    Avtalefestet pensjon (AFP):   
   70 Tilskudd, forhøyes med fra kr 378.000.000 til kr 390.200.000 kr 12 200.000
Kap. 2543    Ytelser til yrkesrettet attføring:   
   70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 420.000.000 til kr 3 530.600.000 kr 110.600.000
   71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 898.000.000 til kr 927.000.000 kr 29.000.000
Kap. 2660    Uførhet:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 11 200.000.000 til kr 11 562.100.000 kr 362.100.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 15 470.000.000 til kr 15 970.100.000 kr 500.100.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 225.000.000 til kr 1 264.600.000 kr 39 600.000
Kap. 2662    Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning:   
   70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 90.000.000 til kr 92 900.000 kr 2 900.000
Kap. 2663    Medisinsk rehabilitering m.v.:   
   70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 350.000.000 til kr 3 458.300.000 kr 108.300.000
   71 Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3.000.000 til kr 3 100.000 kr 100.000
   72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 397.000.000 til kr 409.800.000 kr 12 800.000
Kap. 2670    Alderdom:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 25 300.000.000 til kr 26 117.900.000 kr 817.900.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 29 900.000.000 til kr 30 866.600.000 kr 966.600.000
   72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 230.000.000 til kr 237.400.000 kr 7 400.000
   73 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 5 550.000.000 til kr 5 729.400.000 kr 179.400.000
Kap. 2680    Etterlattepensjonister:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 140.000.000 til kr 1 176.900.000 kr 36 900.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 962.000.000 til kr 993.100.000 kr 31 100.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 82.000.000 til kr 84 700.000 kr 2 700.000
Kap. 2683    Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):    
   70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 2 860.000.000 til kr 2 952.500.000 » kr 92 500.000

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 14 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.42.06)

      

       Presidenten: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I.

       Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 290 med virkning fra 1. mai 1999.

       II.

       På statsbudsjettet gjøres følgende endringer:


Kap. 660    Krigspensjon:   
   70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 290.000.000 til kr 298.200.000 kr 8 200.000
   71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 690.000.000 til kr 709.500.000 kr 19 500.000
Kap. 664    Pensjonstrygden for sjømenn:   
   70 Tilskudd, forhøyes med fra kr 193.000.000 til kr 198.400.000 kr 5 400.000
Kap. 666    Avtalefestet pensjon (AFP):   
   70 Tilskudd, forhøyes med fra kr 378.000.000 til kr 388.700.000 kr 10 700.000
Kap. 2543    Ytelser til yrkesrettet attføring:   
   70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 420.000.000 til kr 3 516.500.000 kr 96 500.000
   71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 898.000.000 til kr 923.300.000 kr 25 300.000
Kap. 2660    Uførhet:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 11 200.000.000 til kr 11 516.000.000 kr 316.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 15 470.000.000 til kr 15 906.400.000 kr 436.400.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 225.000.000 til kr 1 259.600.000 kr 34 600.000
Kap. 2662    Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning:   
   70 Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 90.000.000 til kr 92 500.000 kr 2 500.000
Kap. 2663    Medisinsk rehabilitering m.v.:   
   70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 350.000.000 til kr 3 444.500.000 kr 94 500.000
   71 Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3.000.000 til kr 3 100.000 kr 100.000
   72 Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 397.000.000 til kr 408.200.000 kr 11 200.000
Kap. 2670    Alderdom:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 25 300.000.000 til kr 26 013.800.000 kr 713.800.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 29 900.000.000 til kr 30 743.600.000 kr 843.600.000
   72 Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 230.000.000 til kr 236.500.000 kr 6 500.000
   73 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 5 550.000.000 til kr 5 706.600.000 kr 156.600.000
Kap. 2680    Etterlattepensjonister:   
   70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 140.000.000 til kr 1 172.200.000 kr 32 200.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 962.000.000 til kr 989.100.000 kr 27 100.000
   72 Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 82.000.000 til kr 84 300.000 kr 2 300.000
Kap. 2683    Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701):    
   70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 2 860.000.000 til kr 2 940.700.000 » kr 80 700.000

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget subsidiært.

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 18 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.42.32)

      

       Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Retningslinjer for årleg regulering av grunnbeløpet i folketrygda endres til:

       Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.

       Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.

       Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.

       Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er baserte på, og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 80 mot 19 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.42.52)

      

       Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tas så opp til votering. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for å oppnå bedre samsvar mellom utviklingen av grunnbeløpet og inntektsutviklingen for lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.

       Stortinget forutsetter at et eventuelt forslag blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter. »

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ble med 72 mot 27 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.43.12)



       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til kr 46 950 med verknad frå 1. mai 1999.

II.

       På statsbudsjettet for 1999 blir det gjort følgjande endringar:


Kap. 660    Krigspensjon:   
   70 Tilskott, militære, overslagløyving, blir auka med frå kr 290.000.000 til kr 297.000.000 kr 7.000.000
   71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med frå kr 690.000.000 til kr 706.000.000 kr 16.000.000
Kap. 664    Pensjonstrygden for sjømenn:   
   70 Tilskott, blir auka med frå kr 193.000.000 til kr 199.000.000 kr 6.000.000
Kap. 666    Avtalefesta pensjon (AFP):   
   70 Tilskott, blir auka med frå kr 378.000.000 til kr 388.000.000 kr 10.000.000
Kap. 2543    Ytingar til yrkesretta attføring:   
   70 Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 3 420.000.000 til kr 3 500.000.000 kr 80.000.000
   71 Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 898.000.000 til kr 903.000.000 kr 5.000.000
Kap. 2660    Uførhet:   
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 11 200.000.000 til kr 11 460.000.000 kr 260.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 15 470.000.000 til kr 15 830.000.000 kr 360.000.000
   72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 1 225.000.000 til kr 1 255.000.000 kr 30.000.000
Kap. 2662    Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning:   
   70 Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 90.000.000 til kr 92.000.000 kr 2.000.000
Kap. 2663    Medisinsk rehabilitering m.v.:   
   70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 3 350.000.000 til kr 3 425.000.000 kr 75.000.000
   72 Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 397.000.000 til kr 407.000.000 kr 10.000.000
Kap. 2670    Alderdom:   
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 25 300.000.000 til kr 25 880.000.000 kr 580.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 29 900.000.000 til kr 30 600.000.000 kr 700.000.000
   72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 230.000.000 til kr 235.000.000 kr 5.000.000
   73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 5 550.000.000 til kr 5 680.000.000 kr 130.000.000
Kap. 2680    Ytingar til gjenlevande ektefeller:   
   70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 1 140.000.000 til kr 1 165.000.000 kr 25.000.000
   71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 962.000.000 til kr 985.000.000 kr 23.000.000
   72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 82.000.000 til kr 84.000.000 kr 2.000.000
Kap. 2683    Stønad til einsleg mor eller far (jf. kap. 5701):     
   70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 2 860.000.000 til kr 2 925.000.000 kr 65.000.000



III.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.

       Regjeringen bes i den sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet.

       Stortinget forutsetter at forslaget blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter.

       Presidenten: Are Næss - til stemmeforklaring.


       Are Næss (KrF) : Jeg vil anbefale representantene for Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre å stemme imot innstillingens III.


Presidenten: Da får vi ta separat votering. Vi voterer da først over innstillingens I og II, og så over innstillingens III.

Votering:
1.Komiteens innstilling til I og II bifaltes enstemmig.
2.Komiteens innstilling til III bifaltes med 72 mot 26 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.44.33)



Votering i sak nr. 12

       Komtieen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i at det gis mellombels pensjonar frå statskassa i samsvar med framlagt forslag i St.prp.nr. 63 (1998-99).

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 13

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget samtykker i endringene av medlemskap i Statens Pensjonskasse i henhold til forslag i St.prp.nr.70 (1998-1999)

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 70 mot 28 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 01.45.23)



Votering i sak nr. 14

      

       Komiteen hadde innstillet:
I.

       Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av LO Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikernes Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 30. april 1999.

II.

       Stortinget samtykker i at det med virkning fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Politiets Fellesforbund i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 30. april 1999.

III.

       For alle embets- og tjenestemenn som ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavtale eller som er lønnet utenfor tariffavtalen og ikke får sin lønn fastsatt administrativt i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår som etter pkt. I.

IV.
1.Løpende pensjoner i Statens pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 1999.
2.Statens pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres i samsvar med pkt. I.
3.Arbeids- og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å regulere pensjoner av statskassen på samme måte som for statspensjonister etter pkt. I.

V.

       Stortinget samtykker i at Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, post 01 Driftsutgifter, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.

VI.

       På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:


Kap. Post Formål Kroner


2315    Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet
   01 Driftsutgifter bevilges med 281.269.000
1500    Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500)
   01 Driftsutgifter, økes med 400.000
     fra kr 111.520.000 til kr 111.920.000
1503    Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid
   70 Tilskudd, økes med 11 567.000
     fra kr 135.644.000 til kr 147.211.000
1541    Pensjoner av statskassen
   01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med 744.000
     fra kr 32 025.000 til kr 32 769.000
1542    Tilskudd til Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten
   01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med 199.490.000
     fra kr 5 345.922.000 til kr 5 545.412.000
   70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning, økes med 2 100.000
     fra kr 56 050.000 til kr 58 150.000
   72 For lærere i grunnskolen, økes med 8 400.000
     fra kr 225.091.000 til kr 233.491.000
1545    Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545)
   01 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med 15 961.000
     fra kr 163.588.000 til kr 179.549.000  

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


Votering i sak nr. 15

       Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 1999:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at åpningstidsloven oppheves. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 68 mot 29 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 01.46.11)