Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Det skal voteres over
sakene på dagens kart.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram ti forslag: Det er: Det voteres først over forslagene fra
Sosialistisk Venstreparti, så over forslaget fra Høyre, deretter over
forslagene fra Fremskrittspartiet, videre over forslaget fra
Fremskrittspartiet og Høyre, og til slutt over innstillingen.
Det voteres over forslagene nr. 5-10,
fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 5 lyder:
![]()
- forslag
nr. 1, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
- forslagene
nr. 2 og 3, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet
- forslag
nr. 4, fra Sverre J Hoddevik på vegne av Høyre
- forslagene
nr. 5-10, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
« Stortinget ber Regjeringen i neste års budsjett legge fram forslag som kan redusere skatt på sjukdom og egenbetalingssatsene for barnehage og skolefritidsordning. »
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme endringer i inntektssystemet som øker inntektsutjamninga mellom kommunene slik at befolkningen kan få et mer likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune eller fylkeskommune de bor i. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen etablere en finansieringsordning for etableringskostnader knyttet til interkommunale tiltak. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innrette overgangsordningen som følger av innføring av løpende inntekts- utjamning, slik at kommuner får kompensert mang- lende inntekt eller trekkes for økninger i inntekt for 1998 og 1999 på nivå med utjevningen etter gammel ordning. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjettproposisjonen for 2000, foreslå en statlig toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.
Ordningen skal forutsette en fastsatt kommunal egenandel og en statlig fullfinansiering av behov utover dette. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for statlig tilskudd til kollektivtrafikken. »
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forslaget til statsbudsjett til høsten med forslag om å innlemme følgende øremerkede tilskudd til kommunene i rammetilskuddet:
| Kap. | 221 | post 63 Tilskudd til skolefritids- ordningen |
| Kap. | 221 | post 66 Tilskudd til lønn, leirskoleopplæring |
| Kap. | 221 | post 67 Tilskudd til musikk- og kulturskoler |
| Kap. | 234 | post 60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger |
| Kap. | 322 | post 61 Tilskudd til fylkeskommunale kulturoppgaver |
| Kap. | 326 | post 60 Mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler |
| Kap. | 616 | post 60 Tilskudd til forebyggende og kompetansegivende tiltak |
| Kap. | 705 | post 60 Rekruttering m.m. av helse- personell |
| Kap. | 705 | post 61 Turnustjeneste, videreutdanning m.v. |
| Kap. | 705 | post 62 Bedriftsintern utdanning m.v. |
| Kap. | 1330 | post 60 Avgiftskompensasjon rutebiler |
| Kap. | 1427 | post 60 Kommunal naturforvaltning |
| Kap. | 1427 | post 62 Tilskudd til interkommunale friluftsråd |
| Kap. | 1441 | post 62 Lokal Agenda 21, utvikling av miljøvennlige lokalsamfunn. » |
(Voteringsutskrift kl. 01.25.35)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen basere statsbudsjettet for 2000 på at basistilskotet vert redusert med ein tredjedel og at innsparinga ved dette vert inkludert i totalramma for overføringa til kommunesektoren. Basistilskotet vert å redusere med nye tredjedelar av dagen sitt nivå i 2001 og 2002, slik at det er heilt avvikla i 2003. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa om å oppheve Nord- Norge-tilskotet. »
(Voteringsutskrift kl. 01.25.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
| « Skattøret for 2000 blir som følgende: | |
| Staten | 9,9 % |
| Fylkeskommunene | 6,6 % |
| Kommunene | 11,5 % » |
(Voteringsutskrift kl.
01.26.18)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget gir Kommunal- og
regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 310.000.000
kroner for 2000, hvorav om lag 260 mill. kroner avsettes til
overgangsordninger i forbindelse med løpende inntektsutjevning. Midlene
foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572
Rammetilskudd til fylkeskommunene.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har innstillingen.
(Voteringsutskrift kl.
01.26.46)
Videre var innstillet:
II.
Det opprettes egne poster vedrørende
overgangsordningen i forbindelse med løpende inntektsutjevning, under kap.
571 Rammetilskudd til kommunene og kap. 572 Rammetilskudd til
fylkeskommunene for budsjetterminen 2000.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.
(Voteringsutskrift kl.
01.27.14)
Videre var innstillet:
III.
Stortinget ber Regjeringen utrede og senest i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, komme tilbake til Stortinget med forslag om hvordan tapskompensasjonsordningen skal håndteres etter at overgangsperioden er slutt i 2001.
Videre var innstillet:
IV.
Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om at kommuner som frivillig slås sammen,
ikke skal få reduserte statlige overføringer som følge av
kommunesammenslåingen. Regjeringen må også vurdere for hvor lang tid dette
skal gjelde.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.
(Voteringsutskrift kl.
01.27.49)
Videre var innstillet:
V.
Stortinget ber Regjeringen legge fram
forslag som vil lette asylsøkeres og flyktningers mulighet til å komme raskt
i arbeid og muliggjøre raskere bosetting utenfor asylmottak.
Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen.
(Voteringsutskrift kl. 01.28.14)
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:53 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Sylvia Brustad og Kjell Opseth om endring av inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner slik at frivillige kommunesammenslåinger ikke medfører reduserte overføringer fra staten for de sammenslåtte kommunene - vert å leggje ved protokollen.
Presidenten: Det voteres over forslag fra representanten Ulf Erik Knudsen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:
« Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem forslag om lovrevisjon der medlemskap i studentsamskipnaden gjøres frivillig. »
(Voteringsutskrift kl. 01.29.19)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding basert på en vurdering av organiseringen og økonomien forbundet med en rettighetsfestet adgang til opplæring i punktskrift for svaksynte og blinde som tillegg til ordinær undervisning for blinde og svaksynte. Opplæringen skal foregå enten i punktskriftmiljø eller integrert i den ordinære skole etter elevens eget ønske. »
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Bror Yngve Rahm på vegne av Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre |
| - | forslagene nr. 2-4, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre |
| - | forslag nr. 5, fra Bror Yngve Rahm på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre |
| - | forslagene nr. 6 og 7, fra Øyvind Korsberg på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 8, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre |
| - | forslag nr. 9, fra Inge Myrvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Presidenten foreslår at voteringen legges opp slik: Først voteres det over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, så over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, videre over forslag nr. 8, fra Høyre, og så over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Når vi har kommet så langt, går vi over til å votere over innstillingens forslag til vedtak, og presidenten vil i den sammenheng komme tilbake til forslagene nr. 1, 3 og 5.
- Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram.
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« 1. St.prp.nr.52 (1998-1999) om Statkrafts industrikontrakter og leieavtaler sendes tilbake til Regjeringen.
2. Regjeringen bes forhåndsklarere prinsippene for tildeling av kraftkontrakter med ESA før saken på nytt legges frem for Stortinget i løpet av høsten 1999. »
(Voteringsutskrift kl. 01.31.45)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslaget lyder:
« Prisen i industrikraftregimet settes til 12,50 øre, forutsatt bindende avtaler om energieffektivisering og klimagassreduksjoner. »
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å oppheve statens forkjøpsrett av kraftanlegg. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Ordningen med hjemfall til staten av private kraftverk oppheves idet eiendomsretten til kraftverkene forblir hos nåværende eiere på permanent basis. »
(Voteringsutskrift kl. 01.32.25)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at konsesjonærer som i årene 1957-66 inngikk avtaler med staten om foregrepet hjemfall gis tilbakekjøpsadgang for anleggene på vilkår tilsvarende dem som er hjemlet i endring av industrikonsesjonsloven § 41 og vassdragsreguleringsloven § 20a av 11. juni 1993. Statkraft SF blir gjennom foretaksmøtet pålagt å forhandle om salg av de aktuelle anleggene. »
Fremskrittspartiet vil støtte forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 01.32.48)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag for å delprivatisere og børsnotere Statkraft. »
(Voteringsutskrift kl.
01.33.11)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget samtykker i at:
Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby nye kraftkontrakter til de bedrifter og på de vilkår som er gjort rede for i St.prp.nr.52 (1998-1999) , med følgende endringer:
| 1. | Ved fastsetting av den øvre grense for dekning med nye myndighetsbestemte kontrakter, som reduseres fra og med 2011, trappes denne ned lineært med 5 % pr. år, slik at den ved kontraktens utløp (31. desember 2020) utgjør 50 % av utgangspunktet. |
| 2. | Ved
indeksering av industrikraftkontraktene innarbeides et element der det tas hensyn
til engrosprisindeksen i tillegg til konsumprisindeksen. |
Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har innstillingen. Fremskrittspartiet og Høyre støtter subsidiært.
Videre var innstillet under I:
| 3. | Omfanget
av industrikraftkontraktene utvides med ytterligere to bedrifter som begge plasseres
i kategori 2 - Becromal, Notodden og Hunsfos, Vennesla. |
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag. Det er forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:
« Omfanget av industrikraftkontraktene utvides med ytterligere én bedrift som plasseres i kategori 2 - Becromal, Notodden. »
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har innstillingen og får subsidiær støtte fra Fremskrittspartiet. Høyre støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 01.34.34)
Presidenten: Etter denne voteringen vil presidenten henlede oppmerksomheten på forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Det er nå gjort et realitetsvedtak om det som er innholdet i henstillingsforslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, og presidenten antar at forslagsstillerne nå vil trekke forslag nr. 3.
Det nikkes. - Forslag nr. 3 er dermed trukket.
Vi skal så votere over innstillingens II, og til dette foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:
« Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby leieavtaler til de bedrifter og på de vilkår som er gjort rede for i St.prp.nr.52 (1998-1999) . »
Presidenten antar at
Fremskrittspartiet vil støtte forslaget. - Det nikkes.
Komiteen hadde innstillet:
II.
Stortinget samtykker i at:
Olje- og energidepartementet får fullmakt til å tilby ny leieavtale kun til Tysso II og Svelgen, som det fremgår av merknadene i Innst.S.nr.233 (1998-1999).
(Voteringsutskrift kl.
01.35.41)
Presidenten: Presidenten vil nå la
votere over romertallene III og IV.
Komiteen hadde innstillet:
III.
Stortinget samtykker i at:
Statkraft og bedriften kan reforhandle
vilkårene på forretningsmessig basis. På samme måte kan Statnett og
bedriften reforhandle vilkår om effektregulering.
St.meld.nr.29 (1998-1999) kap. 8 - Om Kraftkontrakter med industrien, vedlegges protokollen.
Presidenten: Det vil så bli votert
over romertallene IV og V.
Komiteen hadde innstillet:
IV.
Stortinget samtykker i at:
Anvendelsesbegrensninger på
industriens krafttilgang justeres som beskrevet i
St.prp.nr.52 (1998-1999)
.
Stortinget samtykker i at Olje- og
energidepartementet får fullmakt til å avgjøre alle søknader om
omdisponering av kraft.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.36.26)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Annelise Høegh, på vegne av Høyre oversendt fra Odelstingets møte 10. juni 1999:
« Stortinget ber Regjeringen i tråd med anbefalingene i NOU 1997:18, Prioritering på ny, opprette representative faggrupper som skal gi råd om prioritering innen eget fagfelt, og et samordnende, permanent prioriteringsutvalg som skal gi råd om prioritering mellom pasientgrupper. »
(Voteringsutskrift kl.
01.37.01)
Anne Brit Stråtveit (KrF) : Jeg stemte feil.
(Voteringsutskrift kl. 01.37.33)
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen medvirke til at den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset i Askim blir videreført på nivået pr. 1. januar 1999 inntil akuttmeldingen basert på NOU 1998:9 « Hvis det haster ... Faglige krav til akuttmedisinsk beredskap » er behandlet av Stortinget. »
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:51 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, John I Alvheim og Harald T Nesvik om videreføring av den akuttmedisinske beredskapen ved sykehuset Østfold - Askim - bifalles ikke.
(Voteringsutskrift kl. 01.38.28)
Presidenten: Under debatten har Britt Hildeng satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre den tidligere grensen om minsteinntekt på 50 % av G for å få innvilget sykepenger med virkning fra 1. september 1999. »
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:54
(1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Ågot
Valle og Olav Gunnar Ballo om endring i minstegrunnlaget for rett til
sykepenger - vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres først over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen.
| 1. | Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 01.39.33)
| 2. | Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. |
Presidenten: Under debatten har John I Alvheim satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, og dette forslaget er omdelt i salen. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at preparatet buprenorfin « Subutex » blir godkjent foreskrevet av spesialist i psykiatri, indremedisin og spesialist i almenmedisin for behandling av narkomane. »
(Voteringsutskrift kl. 01.40.19)
Komiteen hadde innstillet:
Det henstilles til Regjeringen å vurdere følgende forslag:
| - | Det forebyggende arbeidet lokalt organiseres mer tverretatlig, med samarbeid mellom skolehelsetjenesten, politi, skole, PP-tjeneste og Barnevernet. |
| - | Skolehelsetjenesten får en mer sentral oppgave i det forebyggende og sosiale arbeidet med barn og unge, blant annet gjennom oppbygging av foreldrekompetanse. |
| - | Tilbud om metadonassistert behandling gjøres landsomfattende. |
| - | Det gis tilbud om behandling med buprenorfin for de tunge misbrukerne som venter på metadonassistert behandling. |
| - | Kommunene foretar kartlegging av tunge misbrukere og utarbeider handlingsplaner. |
| - | Det etableres oppsøkende helseteam og lavterskel helsetilbud for narkomane i de større byene. |
| - | Etablering av « sprøyterom » bemannet med helsepersonell utredes. |
| - | Hospitsansatte skal gjennomgå kurs i overdoserelatert førstehjelp. |
| - | Arbeidet mot overdosedødsfallene organiseres på linje med hvordan arbeidet med epidemilignende forhold med dødelig utgang organiseres. |
| - | Det opprettes spesielle bokollektiv for utsatte grupper. |
| - | Hovedansvaret for tiltak mot overdosedødsfall blant stoffmisbrukere legges til helseavdelingen i departementet. |
| - | Preparatet buprenorfin blir godkjent forskrevet av spesialist i psykiatri og indremedisin for behandling av narkomane. |
| - | Det
utarbeides i samarbeid med Fagrådet innen Rusvernet i Norge en ny modell for
å gjennomgå kapasitet og behov for behandlingstilbud etter nyere og moderne behandlingsprinsipper.
|
Presidenten: Innstillingens forslag er i sin form et oversendelsesforslag, og presidenten foreslår at den oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
På statsbudsjettet for 1999 blir det
gjort følgjande endringar:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 731 | Rikshospitalet | ||
| 50 | Statstilskot, aukast med | 13.000.000 | |
| frå kr 1 201.900.000 til kr 1 214.900.000 | |||
| 739 | Andre utgifter | ||
| 61 | Tilskot til driftsavtalar, aukast med | 7.000.000 | |
| frå kr 180.000.000 til kr 187.000.000 | |||
| 2711 | Diverse tiltak i fylkeshelsetensta m.v. | ||
| 70 | Refusjon spesialisthjelp, aukast med | 26.000.000 | |
| frå kr 580.000.000 til kr 606.000.000 | |||
| 71 | Refusjon psykologhjelp, aukast med | 3.000.000 | |
| frå kr 120.000.000 til kr 123.000.000 | |||
| 2755 | Helsetenesta i kommunane | ||
| 61 | Tilskot til fastlønsordning allmennlegar, kan nyttast under post 70, aukast med | 8.000.000 | |
| frå kr 200.000.000 til kr 208.000.000 | |||
| 62 | Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, aukast med | 4.000.000 | |
| frå kr 140.000.000 til kr 144.000.000 | |||
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp, kan nyttast under post 61, aukast med | 47.000.000 | |
| frå kr 1 450.000.000 til kr 1 497.000.000 | |||
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, aukast med | 21.000.000 | |
| frå kr 665.000.000 til kr 686.000.000 |
Stortinget samtykkjer i at kr 13.000.000 av kr 85.000.000 som blei overført frå 1998 til 1999 under kap. 739 Andre utgifter post 73 Erstatning for stråleskader, blir drege inn i 1999.
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Åse Gunhild Woie Duesund på vegne av Kristelig Folkeparti og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 3, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 4, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Det voteres først over forslaget fra Fremskrittspartiet, så over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, videre over forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet og så over innstillingen.
Det voteres da først over forslaget fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I.
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 570 med virkning fra 1. mai 1999.
II.
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
| Kap. 660 | Krigspensjon: | |||
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 290.000.000 til kr 299.400.000 | kr | 9 400.000 | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 690.000.000 til kr 712.300.000 | kr | 22 300.000 | |
| Kap. 664 | Pensjonstrygden for sjømenn: | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med fra kr 193.000.000 til kr 199.200.000 | kr | 6 200.000 | |
| Kap. 666 | Avtalefestet pensjon (AFP): | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med fra kr 378.000.000 til kr 390.200.000 | kr | 12 200.000 | |
| Kap. 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring: | |||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 420.000.000 til kr 3 530.600.000 | kr | 110.600.000 | |
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 898.000.000 til kr 927.000.000 | kr | 29.000.000 | |
| Kap. 2660 | Uførhet: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 11 200.000.000 til kr 11 562.100.000 | kr | 362.100.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 15 470.000.000 til kr 15 970.100.000 | kr | 500.100.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 225.000.000 til kr 1 264.600.000 | kr | 39 600.000 | |
| Kap. 2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 90.000.000 til kr 92 900.000 | kr | 2 900.000 | |
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |||
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 350.000.000 til kr 3 458.300.000 | kr | 108.300.000 | |
| 71 | Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3.000.000 til kr 3 100.000 | kr | 100.000 | |
| 72 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 397.000.000 til kr 409.800.000 | kr | 12 800.000 | |
| Kap. 2670 | Alderdom: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 25 300.000.000 til kr 26 117.900.000 | kr | 817.900.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 29 900.000.000 til kr 30 866.600.000 | kr | 966.600.000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 230.000.000 til kr 237.400.000 | kr | 7 400.000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 5 550.000.000 til kr 5 729.400.000 | kr | 179.400.000 | |
| Kap. 2680 | Etterlattepensjonister: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 140.000.000 til kr 1 176.900.000 | kr | 36 900.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 962.000.000 til kr 993.100.000 | kr | 31 100.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 82.000.000 til kr 84 700.000 | kr | 2 700.000 | |
| Kap. 2683 | Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): | |||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 2 860.000.000 til kr 2 952.500.000 » | kr | 92 500.000 |
(Voteringsutskrift kl. 01.42.06)
Presidenten: Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« I.
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til kr 47 290 med virkning fra 1. mai 1999.
II.
På statsbudsjettet gjøres følgende endringer:
| Kap. 660 | Krigspensjon: | |||
| 70 | Tilskudd, militære, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 290.000.000 til kr 298.200.000 | kr | 8 200.000 | |
| 71 | Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 690.000.000 til kr 709.500.000 | kr | 19 500.000 | |
| Kap. 664 | Pensjonstrygden for sjømenn: | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med fra kr 193.000.000 til kr 198.400.000 | kr | 5 400.000 | |
| Kap. 666 | Avtalefestet pensjon (AFP): | |||
| 70 | Tilskudd, forhøyes med fra kr 378.000.000 til kr 388.700.000 | kr | 10 700.000 | |
| Kap. 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring: | |||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 420.000.000 til kr 3 516.500.000 | kr | 96 500.000 | |
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 898.000.000 til kr 923.300.000 | kr | 25 300.000 | |
| Kap. 2660 | Uførhet: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 11 200.000.000 til kr 11 516.000.000 | kr | 316.000.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 15 470.000.000 til kr 15 906.400.000 | kr | 436.400.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 225.000.000 til kr 1 259.600.000 | kr | 34 600.000 | |
| Kap. 2662 | Yrkesskadetrygd, gml. lovgivning: | |||
| 70 | Pensjoner, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 90.000.000 til kr 92 500.000 | kr | 2 500.000 | |
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |||
| 70 | Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3 350.000.000 til kr 3 444.500.000 | kr | 94 500.000 | |
| 71 | Rehabiliteringspenger i påvente av attføring, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 3.000.000 til kr 3 100.000 | kr | 100.000 | |
| 72 | Foreløpig uførestønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 397.000.000 til kr 408.200.000 | kr | 11 200.000 | |
| Kap. 2670 | Alderdom: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 25 300.000.000 til kr 26 013.800.000 | kr | 713.800.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 29 900.000.000 til kr 30 743.600.000 | kr | 843.600.000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 230.000.000 til kr 236.500.000 | kr | 6 500.000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 5 550.000.000 til kr 5 706.600.000 | kr | 156.600.000 | |
| Kap. 2680 | Etterlattepensjonister: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 1 140.000.000 til kr 1 172.200.000 | kr | 32 200.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 962.000.000 til kr 989.100.000 | kr | 27 100.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 82.000.000 til kr 84 300.000 | kr | 2 300.000 | |
| Kap. 2683 | Stønad til enslig mor eller far (jf. kap. 5701): | |||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsbevilgning, forhøyes med fra kr 2 860.000.000 til kr 2 940.700.000 » | kr | 80 700.000 |
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil støtte forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 01.42.32)
Presidenten: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Retningslinjer for årleg regulering av grunnbeløpet i folketrygda endres til:
Etter drøftingar på førehand med organisasjonar for pensjonistane gjer Regjeringa framlegg for Stortinget om regulering av grunnbeløpet i folketrygda.
Reguleringa av grunnbeløpet skjer normalt 1. mai kvart år.
Siktemålet for reguleringa skal vere å gi grunnbeløpet ei inntektsutvikling på linje med inntektsutviklinga for yrkesaktive og i tråd med prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles.
Venta inntektsutvikling for yrkesaktive blir fastsett med utgangspunkt i inntektsoppgjera for offentleg tilsette og LO/NHO-oppgjeret. Det skal følgje med eit bakgrunnsmateriale som viser kva tala for venta inntektsutvikling for yrkesaktive er baserte på, og andre tilhøve som har hatt innverknad på fastlegginga av grunnbeløpet. Materialet skal også vise korleis inntektsutviklinga har vore for yrkesaktive og pensjonistar i dei seinare åra. Dersom lønnsutviklingen for yrkesaktive viser seg å ha blitt en annen enn den som ble lagt til grunn og protokollert ved forrige regulering av grunnbeløpet, skal grunnbeløpet justeres for dette avviket før årets regulering tar til. »
(Voteringsutskrift kl. 01.42.52)
Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet tas så opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere behovet for nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet for å oppnå bedre samsvar mellom utviklingen av grunnbeløpet og inntektsutviklingen for lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.
Stortinget forutsetter at et eventuelt forslag blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter. »
(Voteringsutskrift kl.
01.43.12)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett
til kr 46 950 med verknad frå 1. mai 1999.
På statsbudsjettet for 1999 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap. 660 | Krigspensjon: | |||
| 70 | Tilskott, militære, overslagløyving, blir auka med frå kr 290.000.000 til kr 297.000.000 | kr | 7.000.000 | |
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med frå kr 690.000.000 til kr 706.000.000 | kr | 16.000.000 | |
| Kap. 664 | Pensjonstrygden for sjømenn: | |||
| 70 | Tilskott, blir auka med frå kr 193.000.000 til kr 199.000.000 | kr | 6.000.000 | |
| Kap. 666 | Avtalefesta pensjon (AFP): | |||
| 70 | Tilskott, blir auka med frå kr 378.000.000 til kr 388.000.000 | kr | 10.000.000 | |
| Kap. 2543 | Ytingar til yrkesretta attføring: | |||
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 3 420.000.000 til kr 3 500.000.000 | kr | 80.000.000 | |
| 71 | Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 898.000.000 til kr 903.000.000 | kr | 5.000.000 | |
| Kap. 2660 | Uførhet: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 11 200.000.000 til kr 11 460.000.000 | kr | 260.000.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 15 470.000.000 til kr 15 830.000.000 | kr | 360.000.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 1 225.000.000 til kr 1 255.000.000 | kr | 30.000.000 | |
| Kap. 2662 | Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning: | |||
| 70 | Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 90.000.000 til kr 92.000.000 | kr | 2.000.000 | |
| Kap. 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v.: | |||
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med frå kr 3 350.000.000 til kr 3 425.000.000 | kr | 75.000.000 | |
| 72 | Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 397.000.000 til kr 407.000.000 | kr | 10.000.000 | |
| Kap. 2670 | Alderdom: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 25 300.000.000 til kr 25 880.000.000 | kr | 580.000.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 29 900.000.000 til kr 30 600.000.000 | kr | 700.000.000 | |
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 230.000.000 til kr 235.000.000 | kr | 5.000.000 | |
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 5 550.000.000 til kr 5 680.000.000 | kr | 130.000.000 | |
| Kap. 2680 | Ytingar til gjenlevande ektefeller: | |||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 1 140.000.000 til kr 1 165.000.000 | kr | 25.000.000 | |
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med frå kr 962.000.000 til kr 985.000.000 | kr | 23.000.000 | |
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med frå kr 82.000.000 til kr 84.000.000 | kr | 2.000.000 | |
| Kap. 2683 | Stønad til einsleg mor eller far (jf. kap. 5701): | |||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med frå kr 2 860.000.000 til kr 2 925.000.000 | kr | 65.000.000 |
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til nye retningslinjer for regulering av grunnbeløpet slik at de trygdede får en inntektsutvikling om lag på linje med de lønnstakere det er naturlig å sammenlikne med.
Regjeringen bes i den sammenheng vurdere mulighetene for å indeksregulere grunnbeløpet.
Stortinget forutsetter at forslaget
blir lagt fram for Stortinget i god tid før neste trygdeoppgjør starter.
Presidenten: Are Næss - til
stemmeforklaring.
Are Næss (KrF) : Jeg vil anbefale representantene for Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre å stemme imot innstillingens III.
Presidenten: Da får vi ta separat votering. Vi voterer da først over
innstillingens I og II, og så over innstillingens III.
| 1. | Komiteens innstilling til I og II bifaltes enstemmig. |
| 2. | Komiteens innstilling til III bifaltes med 72 mot 26 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 01.44.33)
Komtieen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i at det gis mellombels pensjonar frå statskassa i samsvar med framlagt forslag i St.prp.nr. 63 (1998-99).
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget samtykker i endringene av
medlemskap i Statens Pensjonskasse i henhold til forslag i
St.prp.nr.70 (1998-1999)
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 01.45.23)
Komiteen hadde innstillet:
I.
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av LO Stat,
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - Stat, Akademikernes
Fellesorganisasjon, Akademikerne og Norsk Lærerlag i samsvar med
forhandlingsforslaget i protokoll av 30. april 1999.
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 1999 foretas regulering av lønningene m.v. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Politiets
Fellesforbund i samsvar med forhandlingsforslaget i protokoll av 30. april
1999.
For alle embets- og tjenestemenn som
ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavtale
eller som er lønnet utenfor tariffavtalen og ikke får sin lønn fastsatt
administrativt i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår som
etter pkt. I.
| 1. | Løpende pensjoner i Statens pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 1999. |
| 2. | Statens pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres i samsvar med pkt. I. |
| 3. | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å regulere pensjoner av statskassen
på samme måte som for statspensjonister etter pkt. I. |
Stortinget samtykker i at
Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 2315
Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, post 01
Driftsutgifter, på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning.
På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| 2315 | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet | ||
| 01 | Driftsutgifter bevilges med | 281.269.000 | |
| 1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) | ||
| 01 | Driftsutgifter, økes med | 400.000 | |
| fra kr 111.520.000 til kr 111.920.000 | |||
| 1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 11 567.000 | |
| fra kr 135.644.000 til kr 147.211.000 | |||
| 1541 | Pensjoner av statskassen | ||
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 744.000 | |
| fra kr 32 025.000 til kr 32 769.000 | |||
| 1542 | Tilskudd til Statens pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | ||
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 199.490.000 | |
| fra kr 5 345.922.000 til kr 5 545.412.000 | |||
| 70 | For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning, økes med | 2 100.000 | |
| fra kr 56 050.000 til kr 58 150.000 | |||
| 72 | For lærere i grunnskolen, økes med | 8 400.000 | |
| fra kr 225.091.000 til kr 233.491.000 | |||
| 1545 | Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) | ||
| 01 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 15 961.000 | |
| fra kr 163.588.000 til kr 179.549.000 |
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre oversendt fra Odelstingets møte 8. juni 1999:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at åpningstidsloven oppheves. »
(Voteringsutskrift kl. 01.46.11)