Erling Brandsnes (A)
(ordfører for saken):

       Behovet for å sikre en god dyrehelseforvaltning i Norge er begrunnet i flere forhold. Internasjonale avtaler som WTO og EØS, økt oppmerksomhet omkring dyrevern, en stor akvakulturnæring og kravet til en effektiv og troverdig forvaltning legger rammer for hvordan dyrehelseforvaltningen må organiseres. St.prp.nr.54 redegjør for hvilke prinsipper som skal legges til grunn for å sikre en god tjeneste, både for offentlige og private behov. Det er nødvendig å sikre alle ledd i matvareproduksjonen og ha god kontroll og tilsyn med internasjonal handel med levende dyr og animalske produkter. For vår viktige akvakulturnæring, med oppdrett av laks som den foreløpig viktigste, er det av avgjørende betydning at vi har et tilsyn og en kontroll som er troverdig hos dem som importerer laksen fra Norge.

       En samlet komite støtter disse synspunktene, slik det er uttrykt i forslaget til vedtak II, hvor det henvises til proposisjonens kapitler 4, 5 og 7.

       Nåværende lov om veterinærer er fra 1948, og komiteen er enig i at denne er moden, for ikke å si overmoden for en revisjon. I tillegg har vi fått annet personell som arbeider med å sikre god dyrehelse, f.eks fiskehelsebiologer, som også vil omfattes av et nytt lovverk.

       Proposisjonen fremmer også forslag om en ny vaktordning for offentlige veterinære tjenester utenom ordinær arbeidstid, og forslag om økt bevilgning over statsbudsjettet for å styrke klinisk og offentlig vakt.

       Proposisjonen legger opp til en tredelt ordning: klinisk vakt, spesialistvakt og offentlig vakt. En velfungerende klinisk veterinærtjeneste er nødvendig for at alvorlige dyresjukdommer, akutte dyrevernsaker og ulovlig importerte dyr blir oppdaget og meldt så raskt som mulig.

       Det er god tilgang på veterinærer i Norge. For å sikre tilgang også i områder med mindre dekning er det foreslått å bruke økonomiske virkemidler, med et etableringstilskudd.

       Flere og flere veterinærer ønsker ikke å fornye sine avtaler om vakt i henhold til gjeldende ordning. Det er især godtgjørelsen for vakt som har skapt misnøye. Dessuten ønsker også veterinærene å få mer ordnet fritid, slik mange andre yrkesgrupper har. Disse uoverensstemmelsene må ikke overskygge det faktum at veterinærene er en yrkesgruppe som har gjort og gjør en svært god jobb i samfunnet, med høy faglig kvalitet og lojalitet overfor både myndigheter og dyreeiere.

       Komiteen forutsetter at nye vaktordninger må opprettes på en kostnadseffektiv og ressursbesparende måte. Komiteen mener også at de nye ordningene ikke må føre til økt byråkratisering, men fortsatt må bygge på fleksible løsninger i samarbeid med veterinærene. Samtidig må vaktordningene ivareta hensynet til nødvendig kompetanse, habilitet og responstid. Her må en finne løsninger slik at innbyggerne i Norge og internasjonale organer ikke kan stille spørsmål ved om vi i Norge har ivaretatt disse hensynene på en god nok måte. Det betyr at kompetansen til enhver tid må være god nok, at habiliteten blir klargjort og at responstiden blir forsvarlig.

       I det arbeidet som en nå står foran, er det viktig at en også ser på inndelingen av vaktområdene, slik at en om mulig kan redusere vaktbelastningen for veterinærene og dermed gi disse mer ønsket fritid. Et flertall i komiteen mener i denne forbindelse at den økte bevilgningen som ligger i forslaget til vedtak I, vil føre til et bedre økonomisk vederlag for vakt.

       Det er forutsatt at den nye vaktordningen skal tre i kraft allerede fra 1. juli i år. Som alle skjønner, kan det bli vanskelig å få dette gjennomført så snart. Komiteen ber også departementet se om en kan styrke dyrevernnemndenes arbeid. Det har kommet fram at årets budsjett for nemndene er svært stramt.

       Videre har det vært stilt spørsmål ved økningen i avgiften på fôr til hund og katt. Nåværende avgift er begrunnet i å sikre helsemessig trygg produksjon og omsetning av dette fôret. Økningen skal etter forslaget dekke kostnader med den nye spesialistvakten. Et flertall i komiteen følger proposisjonen i dette spørsmålet.

       Det er usikkerhet knyttet til hvordan den praktiske gjennomføringen av de nye ordningene blir. I tillegg er det også usikkert hvordan det økonomiske opplegget, inkludert avgiften på dyrefôr, slår ut. Derfor forutsetter en samlet komite at ordningen blir evaluert og resultatene meddelt komiteen i løpet av 2002.

Øystein Hedstrøm (Frp) : Fra 1971 har en landsomfattende veterinærvakt gitt dyreeiere hjelp til akutt syke dyr og samtidig sikret et offentlig apparat for beredskap mot smitte og helsefare fra mat. Det er denne vaktordning dyreeierne kjenner som effektiv og pålitelig, og som de fleste mener har vært rimelig og ubyråkratisk.

       Men dagens avløserordning for veterinærer er ikke hensiktsmessig lenger. For det første: En sterk økning i statlige forvaltningsoppgaver innenfor dyrehelse, dyrevern og matvaresikkerhet samt en markant økning i antallet sports- og kjæledyr kan være eksempler på at forutsetningene for veterinærvakten i vesentlig grad er endret. Og for det annet: Mange veterinærer er sterkt misfornøyd med dagens vaktgodtgjørelser. De krever en avlønning for vakttjeneste innenfor vanlige økonomiske rammer hvis de skal stille seg til disposisjon i framtiden.

       Fremskrittspartiet sier seg enig med Regjeringen når det gjelder bakgrunn og forutsetninger for å fremme forslag til nye ordninger på dette området, fordi det er viktig med en tilpasning av rammebetingelsene som skal regulere veterinærvesenet til dagens virkelighet.

       Vi støtter i prinsippet den modell for organisering av beredskap som beskrives i proposisjonen. Likevel er det viktig å understreke at de nye vaktordningene må opprettes på en kostnadseffektiv og ressursbesparende måte og uten å gi næring til økt byråkratisering. For å få de nye vaktordningene til å fungere er det en rekke virkemidler som må tas i bruk. Dette gjelder både klinisk virksomhet og offentlige forvaltningsoppgaver. Et slikt virkemiddel må være at Statens Dyrehelsetilsyn benytter sitt personell til å utføre kliniske tjenester i de deler av landet der dette anses å være nødvendig for å sikre en tilfredsstillende dekning av de veterinære tjenester.

       Det offentlige veterinærvesenets deltakelse er viktig bl.a for å ha kunnskap om det lokale dyreholdet og som et ledd i å utvikle kostnadseffektive løsninger. En vel fungerende klinisk vaktordning er en forutsetning for at det offentlige veterinærvesenet skal kunne løse sine oppgaver med hensyn til dyrevern, dyrehelse og å sikre befolkningen trygg mat. Det er således av vesentlig betydning at denne vakten fungerer tilfredsstillende over hele landet. Fremskrittspartiet mener Regjeringen må legge forholdene til rette for dette, og vi har fremmet et forslag om at distriktsveterinærer deltar i den kliniske vakten der dette er nødvendig for å opprettholde en tilfredsstillende beredskap.

       Etableringen av de nye vakttjenester bør baseres mest mulig på frivillige ordninger. Vi vil likevel støtte departementets forslag om en hjemmel som gir mulighet til å pålegge vakttjeneste. Men det er viktig å understreke at denne mulighet må begrenses til særlige og klart definerte tilfeller.

       Proposisjonens innhold om fremtidige veterinære vaktordninger har vakt store reaksjoner hos yrkesutøverne. Innhold, intensjoner og mål står ikke i forhold til den økonomiske rammen som stilles til disposisjon, og ved innføring av en helt ny veterinær beredskap, hvor dagens avløsertjeneste skal erstattes av tre ulike vaktordninger, vil det selvfølgelig knytte seg usikkerhet til hva denne virksomheten vil koste. Det synes imidlertid å være hevet over enhver tvil at de økonomiske rammene som Regjeringen foreslår, ligger for lavt i forhold til de mål man ønsker å oppnå.

       Fremskrittspartiet mener det må betales vaktgodtgjørelse på nivå med det som er vanlig for sammenlignbare yrkesgrupper. Videre bør et eventuelt etableringstilskudd vurderes uavhengig av rammene til de veterinære vaktordninger. Vi er villige til å ta de økonomiske konsekvensene av dette, og er villige til å oppjustere beløpet til vakttjeneste i tråd med våre synspunkter og de mål som ønskes oppnådd.

       Jeg vil ta opp Fremskrittspartiets forslag referert i innstillingen.

       Jeg skal kort nevne tre tema fra innstillingen.

       Senterpartiets primærstandpunkt er at vi ikke skal ha mulighet for å lovpålegge plikt til vakt for veterinærer og likeens for offentlige oppgaver. Jeg vil likevel nevne at Senterpartiet subsidiært vil kunne støtte Fremskrittspartiets syn som går fram av deres merknad, som gjelder å innføre en lovhjemmel som kan brukes i særlige og klart definerte tilfeller, og det vil vi komme tilbake til i forbindelse med lovbehandlingen.

       Når det gjelder spørsmålet om å øke avgiften på fôr til selskapsdyr for å finansiere den såkalte spesialistvakten, vil Senterpartiet komme tilbake til det i forbindelse med budsjettbehandlingen. Vi er skeptiske til å øke den avgiften, og vi skjønner reaksjonene mot en slik avgiftsøkning, og da til et formål som er annerledes enn det som var angitt da avgiften var innført første gangen.

       De ekstra 25 mill. kr, som skal dekke både tilskudd til vaktordningen og tilskudd til etablering i næringssvake områder, er et lite beløp i forhold til det som synes å være behovet. Det blir viktig at Stortinget gis en rask tilbakemelding både om funksjonen til de nye ordningene og om tilskuddene er store nok. Trolig trengs det mer penger. Dårlig dyrehelse og dårlig mattrygghet kan bli mer kostbart enn å bruke de nødvendige kronene til en god veterinær vaktordning, og for oss i Senterpartiet synes det i hvert fall klart at ekstra utgifter til dette ikke må veltes over på gårdbrukerne, som de siste årene har fått betydelige regninger fra det offentlige.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen : Jeg noterer med tilfredshet at flertallet i næringskomiteen i all hovedsak støtter de hovedprinsippene som er nedfelt i St.prp.nr.54, om faglige, juridiske og økonomiske rammer for den fremtidige dyrehelseforvaltningen og virksomheten til veterinærer og annet dyrepersonell.

       Vi står overfor store utfordringer på dette området, og det er etter mitt syn viktig med klare ansvarsforhold, særlig mellom offentlige og private gjøremål.

       Endringer i rammebetingelsene som følge av internasjonale avtaler som WTO og EØS og større krav til offentlig forvaltning understreker behovet for bedre rammevilkår, herunder en ny lov.

       Jeg er glad for at flertallet slutter seg til at det skal vedtas en vesentlig økonomisk styrking ved at tilskuddet til vaktordningene økes fra 30  mill. kr til 55  mill. kr på årsbasis. Staten vil ha det overordnede ansvar for at alle deler av landet har et forsvarlig tilbud på offentlige og private dyrehelsetjenester til alle døgnets tider. Forslagene til ny vaktordning skal dekke behovene både for klinisk vakt, spesialistvakt og offentlig vakt. Dette vil samlet sett styrke dyrevernet, beredskapen mot alvorlige smittsomme dyresykdommer og gi dyreeierne et forsvarlig tilbud.

       Jeg har merket meg at det fra komiteens side pekes på at det er viktig at de nye ordningene ikke fører til økt byråkratisering, og at vaktordningene må ivareta nødvendig kompetanse, habilitet og forsvarlig responstid. På den annen side sier komiteen at fortsatt bruk av distriktsveterinærer i kombinert stilling må veie tyngre enn hensynet til habilitet.

       Etter min mening må dyrehelseforvaltningen i fremtiden organiseres og gjennomføres på en måte som ivaretar hensynet til habilitet og internasjonal troverdighet. Dette er spesielt viktig for tilsynet med oppdrettsnæringen. Jeg har tro på at man skal komme fram til fleksible løsninger ved at distriktsveterinærene ikke lenger har lovfestet plikt til å drive praksis, men at de kan pålegges praksisplikt der det etter en totalvurdering finnes nødvendig.

       Jeg finner grunn til å understreke at prinsippene som den nye ordningen bygger på, gir rom for en fleksibel bruk av veterinær arbeidskraft for å skaffe nødvendig hjelp til behandling av syke dyr. Samtidig ser jeg det som viktig at alle typer veterinære tjenester samlet sett for hele landet fungerer mest mulig kostnadseffektivt, og at organiseringen tar sikte på en reell forbedring i godtgjørelsen for vakt.

       Siden svært mye av forutsetninger og rammevilkår har endret seg siden den nåværende ordningen ble utviklet, haster det med å få foretatt en samlet gjennomgang av området. Dette kan også ses på som en del av den vurderingen av offentlig forvaltning og tjenesteyting som Regjeringen har initiert.

       Avslutningsvis vil jeg si at jeg har merket meg at ordningen etter komiteens mening bør evalueres både med hensyn til økonomi og organisering i løpet av 2002, og at resultatet meddeles Stortinget. Dette er jeg enig i, og jeg vil påse at det blir fulgt opp.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

       (Votering, se side 3659)