Gunn Olsen (A) (ordfører for saken): Det er alltid stor interesse ute blant folk når endringer i Posten er på den politiske dagsordenen. Saken som er til behandling i dag, er ikke noe unntak fra det, selv om den ikke på noen måte kan måle seg med det engasjementet som var ute i Distrikts-Norge i 1996 da Stortinget omdannet Posten til Posten Norge BA. Som et bakteppe for kveldens debatt kan det være grunn til å bemerke at da Posten ble omdannet til særlovselskap, begrenset man samtidig Stortingets innflytelse over Postens drift.

       Det er en kjensgjerning at Posten er en del av vår kultur, særlig gjelder dette ute i distriktene. Det går mange heltehistorier om Posten. Posten er til å stole på. Selv om både avsender og mottaker er død, har Posten evig liv. Vi er alle like for Posten, Postverket tar oss på alvor uansett hvem vi er, og hvor vi bor. Slik har Posten vært i våre hjerter. Muligens er det en myte. Men vi ser konturene av et bilde på at Posten er den store, trygge og alltid tilstedeværende tjener.

       I 1997 feiret Posten Norge sitt 350 års jubileum. Etableringen av Posten var et symbol på at Norge var på vei til å bli en moderne stat. Staten tok ansvar for kommunikasjonen mellom borgere, og mellom borgerne og sentrum. Smakebiter fra Postens historie blir dermed historien om Norge.

       Et særtrekk ved den postale historien og på sett og vis også et særtrekk ved den moderne Posten er blanding av det moderne og det gamle. Helt fra begynnelsen finner vi spørsmål om privat eller statlig drift. Et annet blandingstrekk ved Posten er koblingen mellom det nasjonale og det internasjonale. Det er noe dypt lokalt ved våre postkontor, samtidig som Posten hele tida har krysset de nasjonale grenser.

       Når Stortinget i dag behandler saken om Postens ekspedisjonsnett, er det igjen et eksempel på at vi blir innhentet av utviklingen. Konkurransen fra andre postoperatører blir stadig sterkere, og kundenes krav til posttjenester øker i takt med de nye muligheter som teknologien skaper. Utviklingen skaper nye utfordringer, men også nye muligheter.

       Nedgangen i trafikken i det tradisjonelle ekspedisjonsnettet har vært tydelig de siste åra. Vi har alle vært med på å bidra til denne nedgangen. Vi bruker andre betjeningsformer. Dette er et viktig moment som Posten selvsagt må ta hensyn til, og et moment som de fleste av oss aksepterer.

       Grunnen til at denne saken nå blir lagt fram for Stortinget, er at den er så pass omfattende. Den omleggingen Posten nå går inn for, innebærer en økt satsing på kontraktsdrift ved at 450-600 nye postkontorer blir lagt ned i sin ordinære form. Denne omstillingen berører et stort antall ansatte. Slik det er framstilt i meldingen, er dette tallet svært usikkert, men det kan innebære at 2.500 årsverk eller 3.000 personer blir berørt av denne omleggingen.

       Flertallet i komiteen, alle unntatt Høyre og Fremskrittspartiet, er svært opptatt av at de ansattes rolle i denne prosessen skal bli ivaretatt. Flertallet har derfor lagt stor vekt på at det må være stor åpenhet rundt denne omleggingen. De ansatte i Posten har gjennom flere år vært gjennom omlegginger og usikkerhet for sine arbeidsplasser. Da er det viktig, etter flertallets oppfatning, at Posten bygger opp et omstillingsapparat for å imøtekomme utfordringene på personalsida. Flertallet har også funnet det riktig å understreke viktigheten av at de overtallige får en ryddig behandling. Høyre og Fremskrittspartiet har på sin side funnet grunn til å understreke at det sterke stillingsvernet de ansatte har i Posten, har motvirket en gradvis nedbemanning, slik at selskapet nå sliter med et stort antall overtallige. Jeg må nok si at dette er en ganske grov beskjed å gi ansatte i Posten, som allerede har en vanskelig hverdag.

       Komiteens flertall er enig med departementet i at skal Posten fungere godt som en landsdekkende bedrift, må også de administrative funksjonene være landsdekkende. Med dette mener vi også desentralisert myndighet. Komiteens flertall tror dette er en forutsetning for å få til de store omstillingene som nå skal skje. Det handler med enkle ord om at folk som jobber ute i fylkene, må føle nærhet til den virksomheten de skal betjene.

       Det er igjen slått fast at alle kommuner i landet skal ha minst ett postkontor eller kontraktspostkontor. Dette må være et ufravikelig krav.

       Det er under de siste ukers debatt om Postens ekspedisjonsnett kommet signaler fra sentralt ansatte i Posten om at Posten har tenkt å sette en grense ved innbyggertallet i kommunene som et kriterium for hvilken kommune som skal ha postkontor. Dette finner komiteens flertall underlig og ikke tilfredsstillende. Det kan nemlig resultere i at store deler av flere fylker ikke vil ha ordinære postkontor. I dette landet har vi en utfordrende geografi, og derfor har vi funnet å bemerke at innbyggertall ikke må være et kriterium alene.

       I meldingen er landposttjenesten så vidt nevnt, men ikke som en del av den meldingen som vi nå behandler. Flertallet i komiteen synes det er viktig å fremheve landposttjenestens viktige rolle, og understreker at denne blir enda viktigere etter omleggingen av ekspedisjonsnettet. Og vi har lagt inn som en forutsetning at disse tjenestene blir ført videre med samme service- og kvalitetsnivå. For mange er landposttjenesten selve Posten, fordi den har en kombinasjon av å distribuere og ekspedere.

       Komiteens flertall har i merknads form lagt til grunn at hovedmålsettingen for den nye ekspedisjonsstrukturen er en offensiv satsing på økt tilgjengelighet og bedre tilbud til kundene nå når antall poststeder tross alt øker. En økning på 200 poststeder er betydelig. Vi regner med at denne økningen kommer både i byområder og i distrikter, slik det fremgår av meldingen, altså over hele landet. Med flere poststeder som har utvidet åpningstid, kan kundene benytte Postens tjenester i langt større grad enn tidligere, og det ser vi på som positivt.

       Når ekspedisjonsnettet til Posten nå legges om, må de krav som går fram i Postens konsesjon, legges til grunn. Postens basistjenester må være tilgjengelig for hele befolkningen, i hele landet. Det er ingen grunn til å tro at ikke dette er både Postens og departementets vurdering.

       Det har gjennom mange år vært stor politisk interesse for offentlig servicekontor. Samferdselskomiteen har ved flere anledninger tatt til orde for en slik ordning, uten at det har resultert i faste ordninger.

       Komiteens flertall er fornøyd med de sterke signalene som nå har kommet fra Regjeringen i sakens anledning. Flertallet i komiteen mener det nå må utarbeides sentrale retningslinjer for å få gjennomført arbeidet med å etablere offentlige servicekontor. Vi mener det er en forutsetning for å lykkes at staten går inn med en basispakke av tjenester fra statlige etater for å sette en standard for disse kontorene.

       Når vi har en del oppfatninger om omlegging av Postens ekspedisjonsnett, er det likevel i full visshet om at dette er styret i Postens forslag. Det er også i visshet om at de postansattes organisasjoner har sluttet seg til det forslaget som foreligger. Vi har tillit til at dette arbeidet blir utført på en tilfredsstillende måte, slik Stortinget tidligere har ment. De samfunnspålagte oppgavene skal utføres til det beste for Postens kunder over hele landet.

       I Arbeiderpartiet er vi svært glad for at komiteens flertall, som består av Sentrumspartiene, SV og Arbeiderpartiet, er enig i de viktige hovedtrekkene i postpolitikken. Det vil fortsatt være utfordringer innenfor dette området, og da er det viktig å ha forutsigbarhet med hensyn til i hvilken retning vi skal gå.

       Tradisjonen tro har Høyre og Fremskrittspartiet fremmet forslag om å omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap. Arbeiderpartiet er fornøyd med at dette forslaget ikke får flertall denne gangen heller.

Christopher Stensaker (Frp) : Fremskrittspartiet er glad for at Samferdselsdepartementet nå vil foreta en omlegging av Postens ekspedisjonsnett etter at styret og bedriftsforsamlingen i Posten Norge BA går inn for en betydelig omlegging av ekspedisjonsnettet. Utviklingen er generelt preget av rask teknologiutvikling, endrede kundekrav, økende konkurranse og økt internasjonalisering, der teknologiske nyvinninger er en viktig drivkraft bak utviklingen i markeds- og konkurranseforholdene.

       Vi ser at elektronisk post nå stadig benyttes av flere og flere, og at Postens enerettsområde med stor sannsynlighet vil utgjøre en relativt lavere andel av omsetningen i framtiden som følge av at områder som IT-tjenester og lettgods antas å ha en høyere vekst i enerettsområdet. Markedet for transport av pakker inntil 30-40  kg har vist en jevn vekst de siste årene. Utviklingen er generelt preget av økende konkurranse og skjerpede krav til hurtighet og kvalitet, noe som vi i Fremskrittspartiet mener kommer brukerne til gode i form av bedre og billigere tjenester.

       Vi er også opptatt av at Posten, så lenge samfunnspålagte servicekrav oppfylles, må ha stor frihet til å utvikle sitt tjenestetilbud og til å velge de betjeningsformer som er mest effektive og best egnet i de enkelte tilfeller, og til å inngå ulike typer allianser og samarbeidsavtaler. I Postens enerett er det stilt krav i konsesjonen om at samfunnspålagte krav oppfylles som motytelse til eneretten, men vi ser at det er problemer med å beregne kostnadene knyttet til statens kjøp av ulønnsomme posttjenester. Fremskrittspartiet mener at skal man løse dette problemet, må statens kjøp av ulønnsomme posttjenester konkurranseutsettes. Prinsippet må være at staten skal kjøpe basis posttjenester i de delene av landet der det ikke er kommersielt grunnlag for slike tjenester. Fremskrittspartiet mener at så lenge Posten Norge BA har monopol på riksdekkende formidling av lukkede adresserte brev inntil 350  gram, opprettholdes det enhetstakst for denne gruppe postsendinger. Dersom monopolet opphører, må det være en forutsetning for den som får konsesjon, at systemet med enhetstakst opprettholdes innenfor landets grenser for formidling av lukkede adresserte brev inntil 350  gram.

       Fremskrittspartiet ser det som viktig at Posten settes i stand til å møte de store utfordringene selskapet står overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurransen fra utenlandske aktører vil øke, og at integreringen av markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette. Samtidig svekkes grensene for postprodukter i forhold til andre produkter. Det er grunn til å anta at det vil finne sted en utvikling innenfor postsektoren som er parallell til den som har funnet sted innenfor telesektoren. Det er her viktig å redusere kostnadsnivået for å møte den tøffe konkurransen fra store utenlandske aktører og for å kunne oppnå kvalitetsmålene som er satt for selskapet. Klarer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale strøk av landet og generere overskudd fra dette markedet, vil det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å tilby posttjenester i sentrale strøk, der det er et kommersielt grunnlag for denne typen tjeneste. Utfordringen er å tilby tjenester der det ikke er et kommersielt grunnlag.

       For å mestre disse utfordringene er det viktig at Posten er organisert slik at styre og administrasjon har størst mulig handlingsrom til å la bedriftens ledelse raskt fange opp og sette i verk de tiltak som er nødvendig for kontinuerlig å bevare bedriftens konkurransekraft. For å få til dette er det nødvendig at Posten omgjøres fra forvaltningsbedrift til AS. Den største forskjellen mellom Postens selskapsform og et aksjeselskap knytter seg til personalsiden, og særlig Postens binding til det statlige avtaleverket. Posten er en svært personalintensiv bedrift, hvor ca 65 % av kostnadene er personalkostnader.

       Når det gjelder leveringspåliteligheten, står Posten overfor store utfordringer da i underkant av 80 % av A-posten kommer fram til mottaker til avtalt tid. Dette er langt under målet på 93 %, som Stortinget har fastsatt. Posten mottok i 1999 580  mill. kr fra staten for å oppfylle disse målene, og Fremskrittspartiet mener at det er galt at Posten skal motta godtgjørelse som avtalt når Posten ikke leverer de tjenester de er pålagt. Dette gir gale incitamenter til Posten og gir feilaktige signaler til statens øvrige avtalepartnere. Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de kvalitetsmål som er satt for selskapet. Det er ikke akseptabelt at Posten som statlig monopolselskap skal kunne omdefinere kvalitetsmålene når selskapet ikke når kvalitetsmålene Stortinget har fastlagt.

       Posten har i den senere tid pålagt kundene å flytte postkassene plassert ved egen bolig til samlestativer i nærområdet. Dette oppfattes av mange kunder som en forringelse av Postens tjenestetilbud. Fremskrittspartiet kan bare akseptere en omlegging til samlestativ hvis dette er nødvendig for at kundene skal få et kvalitativt bedre tjenestetilbud. Det er ikke akseptabelt at Posten reduserer servicenivået ut fra ønsket om å redusere sine forpliktelser overfor kundene.

       Det hersker forskjellige syn på avkastningskrav og utbyttepolitikk når det gjelder statseide selskaper organisert som BA og AS. Dette gjelder forholdet mellom å støtte et selskap og samtidig ta utbytte fra samme selskapet - gi og ta. I et AS er det styret som bestemmer utbyttet, mens det hersker mer tvil om dette innenfor driftsformen BA.

       Fremskrittspartiet mener det ikke er en oppgave for Stortinget å ta stilling til antallet ekspedisjonssteder. Dette er en oppgave som styret må ta stilling til innenfor rammen av konsesjons-, kvalitets- og servicemål og forretningsmessige vurderinger.

       Fremskrittspartiet er positiv til at butikker og bensinstasjoner overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kontorer drevet av Posten selv. En slik omlegging vil mange steder føre til at posttjenester blir tilgjengelig en større del av døgnet, og vil føre til et bedre posttilbud.

       Jeg vil på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet fremme forslag om at Stortinget ber Regjeringen omdanne Posten Norge BA til aksjeselskap.

       Bakgrunnen for omorganiseringen er satsing på økt tilgjengelighet, og det er et godt utgangspunkt. Vi har fra Kristelig Folkepartis side merket oss at de nye planene innebærer et større totalt antall poststeder. Det er positivt. Vi har også registrert at det fortsatt skal være et poststed som tilbyr alle de viktige posttjenestene samt grunnleggende banktjenester i hver kommune. Det er også svært viktig.

       Postens framtidige ekspedisjonsnett skal bestå av ulike tilbud: Posthandel, Post i Butikk og Posten Bedrift.

       Posthandel blir det nye postkontoret med et utvidet tjenestetilbud. Der skal kundene ha tilgang til alle posttjenester og grunnleggende banktjenester. Men Posthandel vil også tilby et varesortiment utover det vi i dag finner på ordinære postkontor. Det skal opprettes 300-450 kontorer til Posthandel.

       Posten Bedrift vil være rettet mot bedriftsmarkedet, og det er lagt opp til etablering av 30-50 kontorer.

       Post i Butikk vil utgjøre hovedtyngden av poststedene. Sammen med post på offentlige servicekontorer skal det opprettes minimum 1.100 slike poststeder. Post i Butikk skal tilby de grunnleggende posttjenestene.

       For folk flest er det viktigere å ha tilgang til posttjenestene enn å ha et eget postkontor. For mange vil Post i Butikk gi et bedre tilbud enn et vanlig postkontor, først og fremst fordi Post i Butikk ofte vil ha lengre åpningstid, men også fordi det vil være samlokalisert med butikken.

       Postens planer innebærer videre at en vil legge til rette for at kommunene kan overta postkontoret og bygge det om til et offentlig servicekontor. Det er i denne sammenheng også snakk om at de ansatte kan tilbys ny jobb. For Kristelig Folkeparti er offentlige servicekontorer noe kommunene selv må ta stilling til. Vi er langt fra sikre på at det blir så veldig mange kommuner som kommer til å opprette slike kontorer raskt. Derfor vil trolig Post i Butikk bli det dominerende tilbudet for de aller fleste.

       Posten har tilbudt staten og kommunene å overta mellom 200 og 300 postkontorer med lokaler og ansatte. Jeg regner det som lite sannsynlig at så mange kommuner vil være interessert i å satse på offentlige servicekontorer innen rimelig framtid. Den økonomiske situasjonen i de fleste kommuner tilsier ikke at investeringer i nye lokaler og opprettelse av nye kontorer vil bli gjennomført med det første.

       Omleggingen vil berøre inntil 3.000 personer. Det er viktig at de ansatte blir trukket inn og holdt orientert om arbeidet med omstillingen. Fra Kristelig Folkepartis side har vi også merket oss at det ikke er kommet noen negative reaksjoner på omleggingen fra de ansatte. Jeg er redd for at Postens planer i for stor grad er basert på at ansatte skal gå til offentlige servicekontorer, og jeg håper Posten er beredt på å møte de utfordringene som kommer dersom det viser seg at bare et fåtall kommuner velger å overta både kontorlokaler og ansatte for å opprette offentlige servicekontorer.

       Omleggingen vil føre til nye problemstillinger, bl.a knyttet til forhåndsstemmegivning ved valg. Det har Regjeringen varslet at de vil komme tilbake til, og vi avventer det. Det er svært viktig at det blir lagt til rette for at alle fortsatt kan forhåndsstemme i sin egen kommune, og at det er lagt til rette for dette med egnede lokaler og kvalifiserte medarbeidere.

       Høyre og Fremskrittspartiet fremmer forslag om å omgjøre Posten til aksjeselskap. Organiseringen av Posten er ikke et overordnet spørsmål for Kristelig Folkeparti, heller ikke selskapsformen. For oss er tilbudet av posttjenester som gis til befolkningen, det avgjørende.

       Posten har i dag enerett på en betydelig del av postsendingene. Denne eneretten gir Posten grunnlag for fortjeneste i deler av landet, og dette er en del av grunnlaget for at de i konsesjonen er pålagt å gi et godt tilbud til hele landet. En organisering som et AS tilsier økt vektlegging av lønnsomhet og inntjening i Posten. For Kristelig Folkeparti er i denne sammenheng ikke lønnsomhet det viktigste. Først og fremst skal Posten gi et godt tilbud til det norske folk. Organiseringen som et AS gir ingen garanti for at tilbudet vil bli bedre.

       Omleggingen av Postens ekspedisjonsnett har til hensikt å effektivisere driften av Posten. Det totale antall poststeder har økt. Det er positivt. For Kristelig Folkeparti er det avgjørende at målene for postpolitikken ligger fast. Denne omleggingen skal ikke føre til et dårligere tilbud for den enkelte innbygger. Målene for framsendelsestid skal ligge fast. Kravet til omdeling seks dager i uken skal også ligge fast.

       Dispensasjonen som Posten har for omdeling i områder der det er svært langt mellom innbyggerne, bør vurderes, og det må i hvert fall ikke gis åpning for å utvide dispensasjonen.

       Regjeringen har varslet at den vil legge fram en stortingsmelding om Posten til høsten. Mange oppslag i ulike medier gir grunn til å vurdere hvorvidt det tilbudet Posten gir, særlig i utkantstrøk, er i tråd med det Stortinget har ønsket. Dette må vi komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av den kommende stortingsmeldingen.

Ellen Gjerpe Hansen (H) : Høyre vil understreke viktigheten av at Posten settes i stand til å møte de store utfordringene selskapet står overfor i årene som kommer. Det forventes at konkurransen fra utenlandske aktører vil øke, og at integreringen av markedet for posttjenester internasjonalt vil fortsette.

       Samtidig svekkes grensene for postprodukter i forhold til andre produkter. Det er grunn til å anta at det vil finne sted en utvikling innen postsektoren parallelt med den som har funnet sted innen telesektoren.

       Det er derfor nødvendig å redusere kostnadsnivået. Det er en forutsetning for å møte den tøffe konkurransen fra store utenlandske aktører, og for å kunne oppnå kvalitetsmålene som er satt for selskapet. Klarer ikke Posten å konkurrere på kvalitet i sentrale strøk av landet og generere overskudd fra dette markedet, vil det få konsekvenser for Postens muligheter til å tilby gode tjenester i distriktene. Utfordringen består ikke i å tilby posttjenester i sentrale strøk, der er det et kommersielt grunnlag for denne type tjenester. Utfordringen er å tilby tjenester i distriktene, der det ikke er et kommersielt grunnlag.

       Høyre vil understreke viktigheten av at Posten skal tilby kvalitativt gode tjenester over hele landet og med enhetlige priser. Det er viktig at Posten fokuserer på å nå de kvalitetsmål som er satt for selskapet. Etter Høyres oppfatning er det Stortingets oppgave å sette kvalitets- og servicemål for Posten samt kjøpe ulønnsomme posttjenester.

       Høyre mener at det ikke er en oppgave for Stortinget å ta stilling til antall ekspedisjonssteder. Det er en oppgave som styret må ta stilling til innenfor rammen av konsesjonens kvalitets- og servicemål og forretningsmessige vurderinger.

       Høyre er positiv til at butikker og bensinstasjoner overtar som ekspedisjonssteder i stedet for kontorer drevet av Posten selv. En slik omlegging vil mange steder føre til at posttjenester blir tilgjengelig en større del av døgnet, og vil slik føre til et bedre posttilbud.

       Høyre forutsetter at landposttjenestene vil bli videreført på det samme service- og kvalitetsnivå.

       Høyre er skeptisk til å overføre posttjenester til offentlige servicekontorer. Offentlige servicekontorer har bl.a kortere åpningstider enn butikker og bensinstasjoner, som kan være et langt bedre alternativ som ekspedisjonssted for posttjenester.

       Ved å åpne for post på offentlige servicekontorer kan Posten stille krav overfor en del kommuner. Hvis kommunen ikke overtar driften av Posten gjennom et offentlig servicekontor, blir stedet kanskje uten ekspedisjonssted. I en slik situasjon kan kommuner føle seg presset til å overta personell og kostnader som Posten ønsker å kvitte seg med. Dette vil ikke gjelde for kommuner med bare ett ekspedisjonssted, ettersom Postens konsesjon krever at det skal være minst ett ekspedisjonssted i hver kommune.

       Etter Høyres oppfatning skal det ikke være en kommunal oppgave å yte posttjenester. Det er en statlig oppgave. Det er heller ikke en kommunal oppgave å overta overtallige ansatte fra Posten.

       I et fremtidig liberalisert, europeisk postmarked med konkurranse på alle typer posttjenester vil posttjenester på offentlige servicekontorer kunne komme i konflikt med prinsippet om like konkurransevilkår.

       Posten står overfor store utfordringer som følge av overtallighet innen flere områder av virksomheten. Samtidig er det i Norge stor mangel på arbeidskraft. Det sterke stillingsvernet som de ansatte har i Posten, har motvirket en gradvis nedbemanning, slik at selskapet nå sliter med et stort antall overtallige.

       Høyre ser ikke behovet for at Posten skal etablere en egen omstillingsenhet når arbeidsmarkedsetaten har kompetanse til å omskolere og omplassere de overtallige til annet arbeid.

       Høyre vil vise til at Telenor, som er et aksjeselskap, og som har møtt konkurranse i markedet, har lyktes i å tilpasse antall ansatte til aktivitetsnivået. Det samme kan ikke sies om Posten og NSB, som er organisert som BA. Høyre mener at Posten ville vært bedre rustet til å møte de store utfordringene selskapet står overfor, hvis selskapet hadde vært organisert som aksjeselskap.

       Postens markedstilpassing og forbrukernes krav til landsdekkende posttjenester til best mulig kvalitet og lavest mulig pris tilsier at Postens monopoltjenester blir gjenstand for en sunn konkurranse.

       Høyre imøteser derfor en avvikling av enerettsområdet for Posten, men vil samtidig innføre en konsesjonsordning som sikrer forbrukerne i hele landet landsdekkende basistjenester. Om ikke storting og regjering initierer en slik utvikling, vil EØS-avtalen etter hvert fremtvinge en slik utvikling.

       EU vil åpne for langt mer konkurranse innen posttjenester, og Norge er nødt til å gjennomføre en tilsvarende liberalisering i postmarkedet. I dag er bare 3 % av postmarkedet i EU åpent for konkurranse. Innen 2004 skal 20 % av markedet åpnes, og innen 2007 en enda større andel, uten at det er satt noen prosentsats. Det viktigste i forslaget er at de nasjonale postverkenes monopol på forsendelse av brev blir kraftig innskrenket.

       De nasjonale postverkene i EU går inn i en periode med kraftig omstilling. Rundt 17 % av det norske markedet som i dag er monopolisert, vil bli gjenstand for konkurranse hvis Norge skal følge EUs vedtak.

       Konsernsjef Kaare Frydenberg i Posten ønsker vedtaket i EU velkommen.

       « Jeg synes dette forslaget er helt OK. Jeg ønsker konkurranse i alle markeder og regner med full liberalisering av posttjenestene i løpet av fem-seks år. Vi skal bare sørge for å være konkurransedyktige også i en slik situasjon. »

       Dette sier Frydenberg til Dagens Næringsliv den 31. mai i år.

       Dette er lovende, men da må Stortinget sette Posten i stand til å møte den konkurransen som kommer.

       På denne bakgrunn viser jeg til det forslaget som er fremmet av Høyre og Fremskrittspartiet i innstillingen, om å omgjøre posten til et aksjeselskap.

       Ser vi på statistikk over utvikling av tenester som blir utførde ved postkontora i dag, samanlikna med f.eks for ti år sidan, ser vi at utførde tenester har vorte meir enn halverte. Elektroniske tenester som blir tilbydde, f.eks via minibankar, betalingsterminalar, telefon og Internett, har teke over mange av dei tenestene postkontora tidlegare var åleine om. Undersøkingar viser at nedgangen i transaksjonar utførde ved postkontor vil halde fram i åra framover. Den kraftige nedgangen av transaksjonar ved postkontora får konsekvensar for ekspedisjonsnettet. Monopolområdet for Posten har òg vorte mykje innskrenka, slik at Posten opplever stadig større konkurranse frå andre postoperatørar.

       Meldinga om omlegging av ekspedisjonsnettet i Posten kjem som eiga sak relativt kort tid før Stortinget til hausten får meldinga om Posten si verksemd. I Senterpartiet hadde vi ynskt at desse to meldingane hadde vorte handsama samtidig. Då kunne vi sett på ulike sider av posttenesta og fått god samanheng i det som er det totale posttenestetilbodet til innbyggjarane i ulike delar av landet. Når meldingane kjem til ulike tidspunkt, må vi likevel ikkje gløyme totaliteten i tenestetilbodet.

       Når det no blir foreslått å leggje ned nye postkontor, har eg forståing for at innbyggjarane rundt i landet reagerer og fryktar at posttenesta skal bli dårlegare. Eit positivt element i den omlegginga som no er foreslått, er at sjølv om talet på postkontor drivne av Posten sjølv skal gå ned, vil det bli oppretta fleire kontraktspoststader. Totalt vil det bli ca 200 fleire stader der det er mogeleg å få utført posttenester, samanlikna med i dag. Eg føreset at dei nye kontraktspoststadene blir spreidde over heile landet.

       Eg har lyst til å streke under at det ikkje må bli slik at store distrikt blir utan postkontor som Posten sjølv skal drive. Offentlege servicekontor og Post i Butikk e.l. skal tilby basistenestene i Posten, og alle kommunar skal ha minst eitt postkontor eller kontraktspostkontor som skal tilby basistenester og grunnleggjande banktenester. Utover dette må det sytast for at alle distrikt får rimeleg dekning av andre tenester som Posten vil tilby, som f.eks rådgjevingskompetanse, skade- og livsforsikringsprodukt og nye spareprogram. Eg føreset òg at det etter denne omlegginga blir ein desentralisert struktur for administrative stillingar.

       Når slike omfattande endringar som meldinga legg opp til, skal gjennomførast, er det viktig å fokusere på servicenivå og tilgjenge for publikum. Det er lettare å akseptere endringar av strukturen dersom ein veit at servicenivået og tilgang til tenestene ikkje blir dårlegare enn før. Dette må vere eit ufråvikeleg krav.

       Eit viktig ledd i servicetilbodet til postkundane er postbodtenesta. Ja, enkelte meiner at for mange er dette den viktigaste delen av posttenesta. I meldinga om omlegging av ekspedisjonsnettet er det ikkje med noko om endringar av postomberingstenesta. Det er avgjerande for servicetilbodet for postkundane at landposttenesta fungerer godt.

       Gjennom fleire år har det vore arbeidd med etablering av offentlege servicekontor der posttenesta kunne gå inn som eitt av tilboda. Arbeidet med etablering av servicekontor må bli intensivert. Eg er klar over at fleire stader i landet er planane for offentlege servicekontor komne langt, men det bør snarast leggjast fram sentrale retningslinjer for korleis dette arbeidet kan gjennomførast. Og det hastar med dette dersom offentlege servicekontor skal bli eit reelt alternativ for tilbod av posttenester.

       Den planlagde omlegginga av ekspedisjonsnettet vil føre til at kanskje om lag 3.000 kan misse arbeidet. Då er det viktig å gjennomføre ein grundig og god prosess der dei tilsette sine organisasjonar får delta tett i arbeidet. Posten har tilbydd kommunane/staten å overta ledige lokale og tilsette. Enkelte stader kan det vere aktuelt at kommunane overtek ledige lokale og tilsette, men dette vil langt frå gjelde overalt. Difor må ein unngå at kommunane generelt får eit hovudansvar for å overta lokale og tilsette som blir ledige når Posten skal omstrukturerast.

Inge Myrvoll (SV) : Gi oss hver dag vår daglige post - iallfall på hverdager.

       Gi oss våre skranketjenester, de vi ennå har behov for, uten å måtte reise landet rundt for å finne et ekspedisjonssted.

       Det er mye av dette det dreier seg om, nemlig standarden på posttjenestene, tilgjengeligheten.

       Alle erkjenner at behovet har endret seg. Vi bruker ny teknologi, våre besøk i skranken blir færre og færre, og Postens inntekter mindre og mindre. Vi erkjenner at vi må ha en rasjonell måte å organisere disse tjenestene på.

       Postdebatten dreier seg ikke lenger om å forsvare skranke for skranke, postkontor for postkontor - og tape. Det dreier seg om en ny måte å organisere på. Postkontorene har forsvunnet som dogg i soloppgangen, med fast hånd fra styreledere, tidligere sentrale senterpartipolitikere som Reiten og Stangeland. Og ingen protesterer i kveld. Verden er ikke som den en gang var. Jeg skal derfor la være å sitere tidligere innstillinger.

       Det er positive trekk i meldinga, positive trekk som peker på en bedre service, bl.a at det blir flere ekspedisjonssteder. Trenden med færre ekspedisjonssteder er altså i ferd med å snu, tilgjengeligheten blir bedre. Det er positive trekk når det gjelder offentlige servicekontorer, det er signaler om en uttrykt vilje til å få dem på plass.

       Nå må det sies at det har vært positiv vilje før også. Jeg har jobbet med offentlige servicekontorer i forhold til fire regjeringer, og det har vært vilje uten evne til handling - mye tomt prat, uten synlig resultat.

       Hvorfor er jeg opptatt av offentlige servicekontorer? Jo, fordi de er noe mer enn posttjenester. Hadde det bare vært posttjenestene, tror jeg ikke jeg ville ha vært så opptatt av dem. Det dreier seg om å lage et lite spleiselag, hvor kunden får bedre tilgjengelighet til offentlige tjenester - til statlige tjenester som trygdekontor, ligningskontor, arbeidsmarkedsetat osv. og til kommunale tjenester, gjerne bibliotektjenester. Man kan kombinere offentlige tjenester som man finner på én og samme plass. Kunden får god tilgjengelighet, god kvalitet - alt på ett sted. Det kan være med på å opprettholde tilbud som er truet av sentralisering - det gjelder også andre tjenester enn posttjenester.

       Jeg må si at jeg ikke skjønner Høyres frykt for at noen skal bli uten postekspedisjonssted hvis kommunen ikke vil overta - nei, da må jo Posten etablere ekspedisjonssted i butikk eller på bensinstasjon. Nå er det sånn, jeg må innrømme det, at bensinstasjonene nok har lengre åpningstid enn offentlige servicekontorer kommer til å få, sjøl om jeg mener vi må reformere åpningstidene i offentlig sektor også. Men jeg må si at jeg er litt i tvil om standarden. På bensinstasjonene har de ikke engang greie på biler, det eneste de kan gjøre, er å selge pølser med brød.

       Jeg syns det er positive trekk i Regjeringas framlegg. Det er større vilje til å få til en statlig pakke. Før skulle ting ordnes lokalt, og da var man avhengig av regionale sjefers velvilje, bl.a i de statlige etatene - og den velviljen var liten. Man trenger overordna sentrale grep.

       Videre har Posten tilbudt flere hundre postkontorer og overtallige postansatte - med kompetanse - til offentlige servicekontorer. Det vil også kunne innebære arbeidsmessige løsninger for de overtallige, for dem som blir uten jobb - iallfall for en del av dem.

       Jeg syns at Høyre og Fremskrittspartiet viser stor arroganse i forhold til overtalligheten når de avviser en intern omstillingsenhet og angriper stillingsvernet.

       Men tilbake til de offentlige servicekontorene. Jeg har noen innvendinger, jeg har iallfall én viktig bekymring: tidsklemma. Jeg frykter at offentlige servicekontorer ikke er på plass før nedleggingene starter. Dersom Posten allerede har etablert seg i butikker og på bensinstasjoner, blir det vanskeligere å få til offentlige servicekontorer. Posten er en viktig bit i de offentlige servicekontorene, og Postens deltakelse her er viktig for å få brukt den kompetansen som de postansatte innehar - det er viktig for dem personlig også, de som blir uten arbeid, har et alternativ da. Jeg har ikke med meg flertallet i komiteen når det gjelder å se på dette med rekkefølgen, og eventuelt prøve å utsette nedlegginga av postkontorene litt for å få offentlige servicekontorer på plass først.

       Ellers er det mange positive ting her. Vi har et bredt flertall som vil sikre at alle basistjenester og grunnleggende banktjenester er tilgjengelig i alle landets kommuner, og vi har et bredt flertall som vil vektlegge behovet til små og mellomstore bedrifter over hele landet, ikke bare der konkurransen er stor, osv. Vi har også et bedre opplegg, som jeg har sagt før, for statens deltakelse i offentlige servicekontorer, men det krever rask oppfølging fra Regjeringas side.

May Britt Vihovde (V) : For Venstre er det viktig at me har eit landsdekkjande formidlingstilbod når det gjeld postsendingar, som sikrar husstandar og bedrifter over heile landet grunnleggjande posttenester av god kvalitet og til rimelege prisar.

       Posten står overfor store utfordringar med omsyn til å tilfredsstilla auka krav frå kundane når det gjeld tenestetilbod, kvalitet og tilgjenge. Samstundes har ein behov for eit ekspedisjonsnett som er meir fleksibelt i høve til framtidig trafikkutvikling og inntektsgrunnlag.

       Venstre vil understreka at ei av dei viktigaste utfordringane er å løysa dei samfunnspålagde krava på ein effektiv og god måte.

       Ein blir nesten nostalgisk når ein ser Posten sitt framlegg til nettstruktur. Nå kan me igjen gå innom nærbutikken for å få utført postale tenester me har behov for. Endringane frå min barndom til i dag er at nærbutikkane er opne mykje lenger, samt at me har eit landpostbod som syter for at me ikkje treng å gå på butikken kvar dag, om berre for å henta posten.

       Den forventa auken i talet på stader der folk kan få utført sine posttenester i butikkens opningstider, vil totalt sett kunna gi kundane betre service og tilgjenge.

       Posten BA har i dei seinare åra stadig vore i omstilling. Det vil alltid vera behov for omstillingar for å møta morgondagens utfordringar, men det er nå viktig at ein tar grep som gjer det føreseieleg for kundane, og ikkje minst for alle tilsette i Posten BA.

       Dei kommunane det gjeld, og dei tilsette der, må trekkjast med i den vidare prosessen. For Venstre er det viktig å presisera at service og kvalitetsnivå på landposttenesta skal bli ført vidare, og at dei servicekrava som er nedfelte i konsesjonskrava, vil vera grensesetjande for kor langt Posten kan gå i si effektivisering og omlegging av nettstrukturen. Alle basistenester og grunnleggjande banktenester skal vera tilgjengelege i alle kommunar i landet. Det same gjeld andre krav med omsyn til tenestetilbod, framsendingstider, postomdeling mv., som må oppfyllast.

       Vi får stadig tilbakemeldingar frå kundane når det gjeld servicekrava, men dette vil vi kunna gje våre merknader til når vi til hausten skal handsama ei stortingsmelding om Posten si verksemd.

       Posten BA ønskjer at stat/kommune tek over mellom 200 og 300 postkontor med lokale og tilsette. Venstre støttar ei oppretting av offentlege servicekontor. Men her er det viktig å presisera at ved ei slik omlegging av kommunal og statleg verksemd må staten vera ein større pådrivar enn det som skjer i dag.

       Fleire kommunar har teke initiativ til å samordna offentlege verksemder i eigne servicekontor. Det er difor viktig å bruka dei erfaringane som desse har gjort. Dei overordna målsetjingane med offentlege servicekontor er ikkje først og fremst ei effektivisering av offentlege ressursar, men å samordna for å gi betre service til brukarane av offentlege tenester.

       Men konsekvensen av ei samordning av offentlege funksjonar vert oftast effektivisering og dermed frigjering av ressursar, som kan brukast til beste for kundane.

       Venstre ser at den kompetansen som tilsette i Posten har, kan vera relevant innan servicekontormodellen. Men vi må likevel halda fast på hovudmålet med modellen: forenkling og høgare nivå på dei offentlege tenestene.

       Til slutt: Høgre var uroa over at ein ville få redusert opningstid ved offentlege servicekontor. Venstre deler ikkje den uroa, for offentlege servicekontor, kommunale etatar, må òg ta innover seg folks endra krav til tilgjenge og service, og kanskje dei òg bør leggja om opningstidene sine, ha meir fleksibel tenestetid, slik at folk flest kan få bruka dei tenestene dei har å tilby.

Statsråd Terje Moe Gustavsen : Posten står overfor store utfordringer. Konkurransen om postkundene er stadig økende, og kundene stiller stadig større krav til tilbudet av posttjenester, tilgjengelighet og lavere priser. Skranketrafikken i ekspedisjonsnettet har gått betydelig ned de senere årene, og denne utviklingen ventes å fortsette og innebærer et vesentlig inntektsbortfall. Den teknologiske utviklingen, særlig med hensyn til utviklingen av elektronisk handel, innebærer store utfordringer for Posten, samtidig som nye muligheter åpner seg. De som i størst mulig grad klarer å tilfredsstille kundenes behov til lavest mulig pris, vil være de som overlever.

       Posten må derfor styrke sin konkurransedyktighet ved et mer fleksibelt ekspedisjonsnett der kostnadene er tilpasset inntektene, og der det tas hensyn til endrede kundebehov. Det tradisjonelle ekspedisjonsnettet blir av stadig mindre betydning for Postens evne til å kunne tilby sine tjenester, og nettet er i dag preget av høye kostnader og reduserte inntekter. Det er derfor viktig at ekspedisjonsnettet til enhver tid tilpasses behovene for en stasjonær posttjeneste og behovet for en forsvarlig økonomi for selskapet.

       Jeg ser omleggingen av ekspedisjonsnettet, som styret og bedriftsforsamlingen i Posten går inn for, som et helt nødvendig ledd i moderniseringen av Posten. Den offensive satsingen på bedre tilgjengelighet gjennom økning av antall poststeder og utvidelse av åpningstidene, sammen med en nødvendig kostnadseffektivisering, er av avgjørende betydning for at Posten skal kunne overleve i konkurranse med andre postoperatører. Jeg er derfor glad for at det er politisk enighet om at Posten kan gjennomføre den planlagte omleggingen av ekspedisjonsnettet, og jeg vil understreke at det har vært avgjørende for meg at det kan gjøres uten å redusere servicekravene.

       Jeg har tro på at omleggingen vil gi Posten et ekspedisjonsnett som er fleksibelt nok til å møte både dagens og morgendagens utfordringer - og det i en situasjon der det er knyttet betydelig usikkerhet til framtiden for Posten.

       I tillegg til de forhold jeg allerede har nevnt, vil det før eller siden komme et vesentlig fall i Postens inntekter som følge av redusert brevmengde. Elektronisk kommunikasjon vil på et eller annet tidspunkt måtte bidra til dette.

       Samtidig har EU-kommisjonen nylig i et nytt direktivutkast fremmet forslag om økt konkurranse på postområdet ved å redusere monopolområdet. Det er ennå for tidlig å si hva innholdet i det endelige direktivet blir, og hvordan dette vil bli implementert i Norge. Vi kan ikke se bort fra at omfanget av monopolområdet på sikt vil bli redusert også i Norge, med derav følgende inntektsbortfall for Posten.

       Jeg vil komme tilbake til disse problemstillingene i stortingsmeldingen om Postens virksomhet, som skal legges fram til høsten. Omleggingen av ekspedisjonsnettet er imidlertid ett av tiltakene til Posten for å møte disse utfordringene.

       Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil innebære at antall poststeder øker med minst 200 i forhold til i dag. I tillegg vil satsingen på økt kontraktsdrift mange steder innebære utvidede åpningstider. Økningene vil komme både i byområder og i distrikter. Oppgraderingen av mellom 300 og 450 postkontorer til Posthandel vil innebære en økning av det totale tjenestetilbudet til kundene i de områder der Posthandel blir etablert. Satsingen på skreddersydde løsninger for større bedrifter gjennom Posten Bedrift vil kunne innebære en betydelig forbedring av servicetilbudet overfor disse kundene. Tjenestetilbudet ved Post i Butikk og offentlige servicekontorer skal være slik at det minst oppfyller konsesjonskravene. Derved skal tjenestetilbudet sikres også i de områder der ordinære postkontorer erstattes av Post i Butikk og/eller offentlige servicekontorer. I tillegg vil det stasjonære ekspedisjonsnettet bli supplert av landposttjenesten og en utvidet telefontjeneste, Posten Kontaktsenter. Jeg legger derfor til grunn at omleggingen vil komme det store flertall av kunder til gode i form av bedre tilgjengelighet og et tilbud som er bedre tilpasset den enkeltes behov.

       Det er en klar forutsetning både fra Postens og Regjeringens side at servicekravene i konsesjonen til Posten vil bli oppfylt også etter omleggingen. Alle basistjenestene og grunnleggende banktjenester skal være tilgjengelige i alle landets kommuner, og i hver kommune skal det være minst ett postkontor - Posthandel - eller kontraktspostkontor - Post i Butikk eller offentlig servicekontor - som tilbyr alle basistjenester og grunnleggende banktjenester.

       Også øvrige servicekrav i konsesjonen med hensyn til tjenestetilbud, framsendingstider, postomdeling mv. skal fortsatt oppfylles.

       Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil legge grunnlaget for å kunne satse på alternative betjeningsformer som i større grad oppfyller kundenes krav og behov. Blant annet vil Posten i stadig større grad tilby henting og levering av brev- og pakkepost hos kundene. Videre vil det kunne satses mer på å videreutvikle eksisterende tjenester og utvikle nye. Det er også viktig at de samfunnspålagte tjenestene tilbys på en så kostnadseffektiv måte som mulig, og ifølge Posten vil omleggingen på sikt også redusere omfanget av statlig kjøp av ulønnsomme tjenester.

       Som det framgår av meldingen, intensiverer Regjeringen arbeidet med etablering av offentlige servicekontorer. Det er nylig nedsatt et statssekretærutvalg som skal lede gjennomføringen. Utvalget skal særlig arbeide med å legge til rette for den statlige deltakelsen i offentlige servicekontorer. I samarbeid med berørte departementer, etater og virksomheter skal det utvikles en samlet « pakke » når det gjelder hvilke tjenester som kan legges til slike kontorer, utgiftsdelingen mellom de etater som deltar, og etableringen av de rutiner som ivaretar kravene til kvalitet i saksbehandlingen. Det er lagt til grunn at dette utvalget bør legge fram en samlet pakke for Regjeringen så raskt som overhodet mulig, og i alle fall i løpet av 2000. Det er en målsetting at det etableres offentlige servicekontorer i flest mulig kommuner, og Regjeringen vil vurdere om det kan være aktuelt med økonomisk eller annen bistand til kommuner/statlige etater ved etablering av slike kontorer.

       Posten har tilbudt kommunene/staten overtakelse av lokaler og ansatte til bruk for offentlige servicekontorer. Dessuten vil et slikt servicekontor kunne tilby grunnleggende post- og banktjenester. Tilbudet fra Posten vil bli nøye gjennomgått i tiden framover og vil kunne være sentralt i forbindelse med etableringen av servicekontorer. For Postens vedkommende er det viktig at det relativt raskt avklares i hvilken utstrekning staten og/eller kommunene er interessert i å nyttiggjøre seg tilbudet om overtakelse av lokaler og ansatte. Dette bør det være mulig å få klarlagt innen utgangen av 2000. Videre bør det så raskt som mulig avklares hvor det er aktuelt å tilby posttjenester via offentlig servicekontor, slik at Posten kan ta høyde for dette i sine videre planer.

       Jeg vil også understreke at alternativet til tilbud av posttjenester ved offentlige servicekontorer er Post i Butikk. Dersom posttjenester ikke blir tilgjengelige ved et offentlig servicekontor i kommunen, vil tjenestene bli tilbudt ved en butikk e.l. på stedet. Det er derfor ikke riktig, som Høyre og Fremskrittspartiet hevder i sin mindretallsmerknad, at stedet blir uten ekspedisjonssted hvis kommunen ikke overtar driften av posten gjennom et offentlig servicekontor. I denne forbindelse vil jeg for øvrig også minne om at det av konsesjonen til Posten går klart fram at det i hver kommune skal være minst ett postkontor eller kontraktspostkontor, dvs. et ekspedisjonssted som tilbyr basistjenester og grunnleggende banktjenester. I en rekke kommuner vil det etter omleggingen dessuten fortsatt være postkontor drevet av Posten selv.

       Omleggingen av ekspedisjonsnettet vil, som det går fram av stortingsmeldingen, få betydelige personalmessige konsekvenser. Hittil har overtallige i Posten i stor utstrekning kunnet tilbys alternativt arbeid i Posten. Dette vil ikke være mulig i samme grad som tidligere. Posten har også et sterkt behov for å redusere personalkostnadene. Det må derfor forventes at mange ansatte vil måtte sies opp på grunn av omleggingen, og mange andre ansatte vil på en eller annen måte bli berørt. Dette innebærer store utfordringer for Posten, de ansatte i selskapet og berørte kommuner. Særlig i distriktene vil konsekvensene bli merkbare. Det er derfor viktig at det er inngått en omstillingsavtale mellom Posten og personalorganisasjonene, og at Posten har vedtatt å etablere en omstillingsenhet som bl.a vil være en støtte i arbeidet med nedbemanning og bidra til administrering og samordning av ulike virkemidler. Videre er det viktig at arbeidet med omleggingen skjer med stor åpenhet overfor de ansatte, og at de ansatte blir trukket inn og holdt løpende orientert om arbeidet med saken, samt at berørte kommuner trekkes med i den videre prosessen. Dette er også understreket av samferdselskomiteens flertall. Det føles tungt at så mange ansatte går en svært tøff tid i møte. Mange får harde belastninger. Det skulle jeg svært gjerne unngått. Men disse belastningene er dessverre uunngåelige når vi vil sikre at Posten i framtiden skal bli en god bedrift med trygge arbeidsplasser.

       Påstanden fra Høyre og Fremskrittspartiet om at det er en stor overtallighet i Posten, er ikke riktig. Det er de bebudede endringene av ekspedisjonsnettet som gir omstillingsbehovet. De går imot omstillingsenheten, samtidig som det vises til en vellykket omstilling i Telenor. Jeg tør minne om at et av de sentrale elementer i omstillingen av Telenor var nettopp omstillingsenheten Telenor Nye Muligheter.

Ellen Gjerpe Hansen (H)
(fra salen):

       President! Det har vært en misforståelse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.

       (Votering, se side 3660)