Morten Lund (Sp) : Dugnadsfolket
fortjener mye mer enn ros. Alle honnørord er på sin plass, men i mye større
grad må det følge penger med. Det er nok slik at lokale godord og lokale
penger gjør mer godt og fører til større aktivitet enn de pengene som kommer
fra sentralt hold.
Senterpartiet ønsker med det forslaget
som nå er til behandling, å få Stortinget med på nytenkning: På hvilken måte
skal vi kunne tilføre mye penger til lokale lag og foreninger som gjør godt
for oss alle sammen, uten at de pengene skal komme fra statsbudsjettet?
Vi har 85.000 lag og foreninger med
5-6 millioner medlemskap, ifølge HSH-rapporten om frivillig sektor fra 1999.
Frivillig arbeid utgjør 6 % av alle årsverk, men bare 6 % av inntektene til
disse organisasjonene er gaver fra private. De gavene er nok ganske ulikt
fordelt.
Senterpartiet ønsker at myndighetene
skal bidra mer med direkte støtte og andre stimulanser, slik at frivillig
innsats ikke stopper opp. Det er nok en reell fare for at noe av den kan
gjøre det. Dugnadsfolket går fortere lei av å selge lodd og tigge penger
enn av å jobbe med de unge f.eks. Driften i organisasjonene blir dyrere og
dyrere.
Senterpartiet ønsker bl.a å endre
tippenøkkelen slik at alt overskuddet går til idrett og kultur, og den
merinntekten skal da gå til lokalt arbeid. Totalt ønsker vi at idrett og
kultur skal få 1 milliard kr ekstra i løpet av fire år.
Dette med politivakthold har vi vært
inne på før. Vi ønsker at det skal være gratis der formålet med et
arrangement er kultur, barn og unge, og at det prinsippet skal lovfestes.
Vi kommer også til å følge opp det etter hvert.
Staten må gi skattefritak til dem som
vil gi pengegave i stedet for å jobbe selv i lokalmiljøet. Det er det det
forslaget vi nå behandler, handler om. Skattefritak er en stor stimulans.
Det vet vi fra andre områder. Gavepengene må finne veien til det formålet
som man ønsker å støtte, på en enkel og trygg måte. Jeg mener at
mulighetene for skattejuks unngås best ved at pengene går via en lokal
bankkonto - at ansvaret for å forvalte og formidle pengene skal legges til
et lokalt styre, og at de passer på at det bare er de foreningene som har et
godkjent formål ut fra forskrifter fra departementet, som får pengene. Et
slikt lokalt styre ser hva pengene brukes til. Rapporteringen til
skattemyndighetene vil kunne gjøres meget enkelt, og selvsagt også kunne
gjøres maskinelt, slik at fradraget kommer på den forhåndsutfylte
selvangivelsen.
Givergleden og dugnadsviljen er i
meget stor grad knyttet til det lokale, det nære og det konkrete. Ved en
skattestimulans med romslige beløpsgrenser vil et prosjekt som er nyttig for
mange, kunne få store bidrag. Dagens ordning med skattefritak gir beskjedne
bidrag, 10 mill. kr totalt ifølge brev vi har fått fra departementet.
Årsaken til at så lite penger kommer inn den veien, er åpenbart at gavene
havner hos landsomfattende organisasjoner og i liten grad går til lokale
formål. Et oppslag i Nationen i dag forteller om det. Der står det bl.a at
de som driver med korps og kor, får ikke fem øre gjennom den ordningen.
Noregs Ungdomslag kjenner ikke til at ordningen eksisterer. Jeg tror det
også blir slik senere, om ordningen utvides og beløpsgrensen blir større.
Det er positivt at et flertall i
komiteen vil utvide den ordningen vi har i dag, tross alt. Arbeiderpartiet
og SV sier ikke noe om det. Samarbeidspartiene varsler at fradragsbeløpet
kan bli økt, mens Fremskrittspartiet, Kystpartiet og Senterpartiet sier at
vi vil øke dette. Men hva Arbeiderpartiet og SV vil, får vi ikke vite noe
om, annet enn at de slutter seg til Finansdepartementets skepsis. Det synes
jeg er litt skuffende.
Så synes jeg selvfølgelig det er
skuffende at bare Senterpartiet ønsker å foreslå ordningen med skattefritak
for pengegaver til lokale formål. Det meste av skepsisen til dette
forslaget synes nok å bunne i hensynet til de landsomfattende
organisasjonene, at de har uttalt et ønske om at gaver bør gå den veien.
Jeg synes det er rart at mulighetene for å øke pengestrømmen til de lokale
lagene ikke vektlegges mye mer. Ved forrige korsvei, ved behandling av
frivillighetsmeldingen, var Senterpartiet og Kristelig Folkeparti i det
minste enige om at vi ville prioritere de lokale lagene. Vi ønsket ikke det
som flertallet sa, at det skal gå om de landsomfattende organisasjonene.
Departementets opplisting av
motargument mot utvidet skatteunntak er ikke uventet. Noen av
motforestillingene synes jeg er grunnløse og overdrevne. Det er slik at det
forslaget som er levert inn med begrunnelse, skisserer hvordan en ordning
med lokale dugnadsfond kan organiseres. Når det gjelder organisering, når
det gjelder styreform og geografisk område, er det brukt « bør »-formen og
« kan »-formen i forslaget, mens departementet i sitt svar tydeligvis oppfatter
det som at det er et detaljert regelverk som er lagt fram. Slik er det
slett ikke. Vi har bedt om at departementet legger fram et regelverk ut fra
de begrensningene som trengs. Det er selvfølgelig ingenting i forslaget som
antyder at vi ønsker et regelverk som ikke er til hinder for
skattesubsidiering av voksne personers hobbyer og fritidsaktiviteter.
Jeg velger da å håpe at den bebudede
forbedringen av dagens skattefritaksordning vil omfatte både et bredere
nedslagsfelt, sterkt utvidede beløpsgrenser og bedre muligheter for å gi
gaver til eget nærområde. Imidlertid lover Senterpartiet å ikke glemme
dugnadsfolket og muligheten for at slike skattestimulanser skal kunne gis
til lokale lag og foreninger gjennom lokale dugnadsfond. Det forslaget
kommer nok til å dukke opp igjen.
Til slutt skal jeg fremme det
forslaget som Senterpartiet har i innstillingen.
Presidenten: Morten Lund har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 3.
(Votering, se side 1238)