Kari Lise Holmberg (H) (ordfører for sakene):

       Vi skal igjen behandle private forslag som er fremmet etter det dramatiske æresdrapet på svenske Fadime. Denne gangen er det Dok.nr.8:47, forslag om strengere kontroll med asylsøkere og Dok.nr.8:55, forslag om å stanse all privat bosetting.

       Innledningsvis er det viktig å påpeke at Norge har påtatt seg internasjonale forpliktelser i forhold til mottak av asylsøkere og flyktninger. Dette ligger til grunn for den politikken vi skal føre.

       I Dok.nr.8:47, forslag om strengere kontroll med asylsøkere, foreslår Jan Simonsen at Stortinget ber Regjeringen innføre en « hurtigparagraf » i utlendingsloven slik at asylsøknader som er « åpenbart grunnløse », avslås uten ankerett.

       Simonsen har videre et forslag nr. 2 om å innføre en nødvendig adgang eller hjemmel for utlendingsmyndighetene til å holde særskilte asylsøkere i asylmottak med sterke begrensninger i bevegelsesfriheten eller full forvaring på asylmottaket inntil søknaden er ferdig behandlet.

       Forslag nr. 3 går ut på å opprette særskilte asylmottak organisert slik at det kan innføres sterk begrensning i bevegelsesfriheten eller full forvaring av de asylsøkere som myndighetene innfører slike begrensninger for.

       Alle partiene, med unntak av Fremskrittspartiet, er enige om å avvise forslagene fra Simonsen.

       I Dok.nr.8:55, forslag om å stanse all privat bosetting, foreslår Fremskrittspartiet i forslag nr. 1 å ikke iverksette forsøk med privat bosetting av asylsøkere.

       I forslag nr. 2 foreslås det å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 12.000 til 6.000 i revidert budsjett.

       Forslag nr. 3 går ut på å intensivere etablering av « utvidede », lukkede UDI-mottak.

       Også her blir alle forslagene avvist. Fremskrittspartiet blir stående alene, med unntak av når det gjelder forslaget om privat bosetting, hvor Arbeiderpartiet er med.

       I de to innstillingene er en enstemmig komite bekymret over det høye antallet asylsøkere som kommer til landet. Nærmere 15.000 personer søkte om asyl i Norge i 2001. UDI anser 40 % av alle asylsøknader for å være åpenbart grunnløse.

       Prognosene for inneværende år tilsier om lag 18.000 asylsøkere. Det er de faktiske forhold, og Fremskrittspartiets forslag om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere fra 12.000 til 6.000 er fullstendig urealistisk.

       Et stort antall asylsøkere krever et mottaksapparat som fungerer. Slik har det med respekt å melde ikke vært. Mottaksapparatet i forbindelse med den store ankomsten av asylsøkere har de siste årene rett og slett ikke fungert tilfredsstillende. Komiteen gir av den grunn uttrykk for sin bekymring over at konsekvensene har vært både høye kostnader og lange saksbehandlingstider, noe som igjen har gått ut over de asylsøkerne som virkelig har et beskyttelsesbehov.

       Regjeringen har nå grepet fatt i forhold til både mottak av asylsøkere og behandlingen av kriminelle asylsøkere. Vi har allerede hjemmel til å returnere raskt søkere med åpenbart grunnløse søknader. Det samme gjelder tiltak overfor kriminelle asylsøkere. Utlendingsloven gir mulighetene.

       Det er allerede iverksatt flere nye tiltak, og i UDI går saksbehandlingen nå langt raskere. Asylsøkere skal bli intervjuet umiddelbart etter ankomst. De inndeles i tre ulike kategorier: antatt grunnløse, antatt begrunnede og øvrige saker. Søkere med antatt grunnløse søknader skal håndteres i et eget løp, fysisk atskilt fra andre asylsøkere. Arbeidet omfatter bl.a etablering av to nye typer asylmottak: asylsenter og ventetransitt, der siktemålet er utreise, og der det er en større grad av bemanning, vakthold og sikkerhet. Målsettingen er rask retur og korte mottaksopphold. Samarbeidet med politiet er intensivert, det samme gjelder utenriksstasjonene. En strammere og bedre organisering er gjennomført.

       Forslaget om å stanse alle forsøk med og prosjektering av privat bosetting av asylsøkere synes å være både forhastet og unødvendig dramatisert. Det er snakk om et meget begrenset forsøk i ett fylke og bare gjeldende i 2002. Deretter skal forsøket evalueres. Dessuten setter flertallet i komiteen som betingelse at det skal gjøres i samarbeid med både Vestfold fylkeskommune og de berørte kommuner.

       At Fremskrittspartiet fremmer forslaget, forundrer meg ikke, men jeg setter et stort spørsmålstegn ved Arbeiderpartiet, som nå vil stanse et prøveprosjekt de selv i regjering har vedtatt - og før det foreligger en eneste erfaring.

       Arbeiderpartiet viser til at det under den forrige regjeringen ble startet et arbeid for å få iverksette en rekke tiltak knyttet til organiseringen av UDI. Dette har den nye regjeringen fulgt opp, og Stortinget har økt bevilgningene til UDI. Alle disse tiltakene inneholder strengere kontroll med asylsøkerne:

       Dette er noen av tiltakene. Det er bra, for det er også et stort behov for at disse tingene fungerer bedre og at køene blir mindre.

       Det kommer svært mange asylsøkere hit til landet, og tallet er økende. Vi har problemer med å håndtere alle de asylsøkerne som strømmer på. Flesteparten er grunnløse søknader, og søkerne trenger ikke beskyttelse og skal ut igjen så snart som mulig. I et slikt kaos er det fare for at de som virkelig trenger beskyttelse, ikke får den behandlingen de skal ha. Det bekymrer Arbeiderpartiet. Derfor mener vi at kommunalministeren, som ved flere anledninger har tatt til orde for at Norge trenger flere innvandrere, og ønsker å åpne for det når det gjelder ufaglært arbeidskraft, bør besinne seg. Å sende ut slike signaler i dagens situasjon kan lett oppfattes som om det er mulig å få arbeids- og oppholdstillatelse i Norge bare man henvender seg ved grensen. Nå må alle krefter settes inn for å få kontroll og få stoppet alle dem som kommer uten grunn.

       Arbeiderpartiet vil gå imot forslag nr. 3 i Innst.S.nr.124, fra Fremskrittspartiet, om å intensivere etablering av « utvidede », lukkede UDI-mottak, men har merket seg at Regjeringen nå vurderer tiltak for å begrense kriminelle asylsøkeres bevegelsesfrihet, og vil avvente de forslagene Regjeringen legger fram. Arbeiderpartiet er enig i at det er behov for et skille mellom de asylsøkere som har antatt grunnløse asylsøknader, og andre asylsøkere, og at et slikt mottak for asylsøkere med grunnløse søknader vil innebære økt kontroll av mottaket.

       Forslagene fra Fremskrittspartiet om å stanse alle former for privat bosetting av asylsøkere støttes av Arbeiderpartiet. Vi mener det er uheldig å innføre et nytt prøveprosjekt om privat bosetting nå, og at det vil vanskeliggjøre arbeidet med bl.a å skaffe boliger til de nye innvandrerne som skal bosettes i de kommunene som skal være med i et slikt prøveprosjekt. Problemer på boligmarkedet er den største årsaken til at sentrale kommuner ikke makter å bosette det antallet de er forespurt om. Å gi tillatelse til privat bosetting i tillegg vil ytterligere forverre situasjonen på boligmarkedet i de kommunene det gjelder.

       Når representanten Holmberg spør om hvorfor vi ikke vil være med på en slik ordning før vi har prøvd det ut, er det fordi Sverige har hatt en slik ordning med egenbosetting i en tid. Resultatet er negativt. Det viser seg nå at et slikt system fører til trangboddhet, enda flere sosiale problemer, ghettoer, og at politiet ikke finner folk som har fått avslag på vedtak og skal sendes ut. For øyeblikket har vi problemer nok om vi ikke skal påføre oss enda flere - frivillig.

       Arbeiderpartiet støtter selvsagt ikke forslag nr. 2 i Innst.S.nr.124 om å nedjustere årets budsjetterte mottak av asylsøkere, slik at det bare skal gjelde 6.000 og ikke 12.000, som er anslaget. Hvordan Fremskrittspartiet skal regulere dette, er for Arbeiderpartiet en gåte. Det er i hvert fall urealistisk.

Torbjørn Andersen (FrP) : I dag fremmer Fremskrittspartiet rundt 25 forslag - inklusiv forslagene i forbindelse med Dok.nr.8:47 og Dok.nr.8:55 - for å forbedre norsk integrerings-, asyl- og innvandringspolitikk. Men dessverre nok en gang overgår alle de andre partiene seg selv i sin iver etter å ta avstand fra Fremskrittspartiets innvandringspolitiske synspunkter, og ingen av de andre partiene - med et par små unntak - vil stemme for Fremskrittspartiets forslag i disse sakene.

       Dette er virkelig forstemmende, for flere av Fremskrittspartiets forslag er svært gode. Jeg drister meg til å si at man like godt kunne ha vedtatt mange av Fremskrittspartiets forslag her i dag istedenfor å følge tradisjonen med å vente i fem-ti år til før man endelig innser at Fremskrittspartiets forslag ikke var så dumme allikevel. Men om fem-ti år er antakelig situasjonen på integrerings-, flyktning- og asylområdet blitt enda vanskeligere, dersom man skal følge det de andre partiene synes å tro virker i dag.

       I dag fremmer altså Fremskrittspartiet en rekke gode forslag for å gjøre noe med et alvorlig samfunnsmessig anliggende, som er i ferd med stadig raskere å akselerere ut av kontroll for norske politikere. Og i en tid da norsk innvandrings-, flyktning- og asylpolitikk fremstår som nær en politisk skandale, er det egnet til fortvilelse å være vitne til at alle de andre politiske partiene bare snakker og snakker. De snakker, men de makter ikke å gjøre noe særlig konkret for å forbedre situasjonen vesentlig.

       Fortsatt gjøres det for lite for å avslå åpenbart grunnløse asylsøknader. Fortsatt skal ikke kriminelle asylsøkere kunne forvares i mottakene inntil søknaden er ferdigbehandlet, og flertallet vil i denne sak heller ikke opprette egne lukkede UDI-mottak for dette formålet. I denne sak vil man heller ikke nedjustere antall asylsøkere og bringe tallet ned gjennom effektive innstramminger, fra 12.000 til 6.000. Ikke engang forsøket med privat bosetting av asylsøkere, som har vist seg ikke å være særlig vellykket, bl.a i Sverige, vil man stanse. Og på toppen av det hele har vi altså en kommunalminister fra Høyre som lenge har kringkastet et budskap ut til all verden om at her i Norge er det behov for stadig mer arbeidskraft. Dette faktum, kombinert med Schengen og forlokkende økonomiske og sosiale rettigheter til dem som finner veien til Norge, gjør nå Norge til en magnet når det gjelder både falske og ekte asylsøkere fra hele verden. Resultatet er at asylstrømmen til Norge stadig setter nye rekorder, og det er noe slikt som 20.000 asylsøkere som ventes til landet i år. Og slik vil det trolig fortsette, for virkningsfulle forslag som kunne ha bremset eller redusert asylpresset mot Norge, blir stemt ned på løpende bånd i landets nasjonalforsamling.

       Norsk innvandringspolitikk har lenge vært hemmet av en farsepreget debatt, der alle har vært opptatt av å være mot Fremskrittspartiet. Vi kan jo bare se på debatten her i dag! Men mange i dette landet ser etter hvert at prisen for å integrere utlendinger nå på flere måter begynner å bli uakseptabel høy for det norske samfunn. Jeg tror vi må begynne å overse dem som skriker opp om rasisme og fremmedfrykt og la debatten slippe fritt, uten fordommer, og la ytringsfriheten få råde fullt ut i denne saken. For i kjølvannet av asyltilstrømningen følger det en rekke negative samfunnskonsekvenser som vi er nødt til å debattere kontinuerlig uten frykt for å bli beskyldt for rasisme eller andre ubehageligheter om å spre fremmedfrykt eller være fremmedfiendtlig.

       De andre partienes holdninger i de to saker vi her behandler, er et eksempel på hvor maktesløs og ansvarsfraskrivende denne sal er i forhold til å forbedre norsk innvandrings-, asyl- og flyktningpolitikk anno år 2002. Her ønsker Fremskrittspartiet å gå foran og åpne for en fri og fordomsfri debatt rundt disse spørsmålene. Jeg viser i så måte bl.a til de forslagene vi har i de to sakene vi her behandler, og som jeg herved på vegne av Fremskrittspartiet vil ta opp.

       Og hvis vi ser på vår egen nære historie, flyktet altså husmenn på begynnelsen av forrige århundre fra fattigdom i Norge til USA for å rydde land. Og under annen verdenskrig flyktet folk til Sverige, England og Sovjet for å slippe unna tyske undertrykkere. Og med bakgrunn i den nære historien har vi underskrevet Flyktningkonvensjonen som forplikter den norske stat til å ta imot folk som er på flukt - og det er bra.

       Og pr. i dag er det ingen grunn til å tro at forskjellene mellom fattige og rike i Europa og resten av verden vil komme til å bli mindre, og dermed vil flere folk være på jakt etter et bedre sted å vokse opp, for seg og familien. Og når vi ser på situasjonen i Palestina i dag, gir ikke det akkurat håp om at all okkupasjon og undertrykkelse kommer til å opphøre. Dermed kommer flere folk til å søke til Norge fordi de søker et nytt hjemland for en kortere eller lengre periode, der de kan leve godt og trygt.

       I fjor kom det 15.000. Prognosene svinger for i år, men ingen kommer til å falle av stolen om det kommer til å komme minst like mange i år. Og i Norge har vi en streng innvandringspolitikk. Vi har en innvandringsstopp, med visse unntak for spesialister, og vi har en streng flyktningpolitikk. I underkant av to tredjedeler av de folkene som kommer og søker om asyl, blir sendt ut igjen av Norge og får avslag etter klagebehandling.

Anita Apelthun Sæle (KrF) : Fyrst ein liten visitt til representanten Torbjørn Andersen frå Framstegspartiet som er bekymra for at Framstegspartiet sine 25 tiltak berre i liten grad får fleirtal. Men ikkje fortvil, for Regjeringa har ei rekkje tiltak berre for å kjempa mot tvangsekteskap - heile 30 tiltak. Og desse får fleirtal og blir verksam politikk.

       Forslaget om at ingen asylsøkjarar i mottak skal ha anledning til å finna seg innkvartering på eiga hand, synest eg er skuffande. Gledeleg er det derfor at det ikkje får fleirtal. Men at Arbeidarpartiet skal vera så mykje mot private løysingar at dei ikkje ser at asylsøkjarar som ynskjer å ta vare på seg sjølve, som ynskjer eit mest mogleg normalt tilvære, som ynskjer seg ut av passivitet, som vil etablera nettverk og kontakt med det norske samfunnet, som ei forsøksordning bør få høve til privat busetjing, er for Kristeleg Folkeparti uforståeleg.

       Regjeringa kan sjølvsagt berre budsjettera med reelle tal basert på realistiske prognosar. Det er ingen grunn til å rekna med at talet på asylsøkjarar skal bråstoppa og enda på 6.000 i år. Derfor er forslag nr. 2 frå Framstegspartiet i Dok.nr.8:55 uforsvarleg.

       Noreg har sjølvsagt eit problem når ein av tre asylsøkjarar frå enkelte austblokkland etter media har kriminelt rulleblad. Men Regjeringa er altså i ferd med å etablera eit nytt mottakssystem som vil innebera eit fysisk skilje mellom asylsøkjarar som eventuelt kjem hit med grunnlause søknader, og andre asylsøkjarar, med rask utsending av den fyrste gruppa. Enkelte mottak vil òg få styrkt vakthald. Likevel vil eg presisera at to av tre asylsøkjarar frå desse austblokklanda kanskje har grunnlause søknader, men dei er altså ikkje kriminelle og må heller ikkje behandlast som kriminelle.

       Stortingsrepresentant Jan Simonsen har i Dok.nr.8:47 tre forslag som går i same retning som dei i Dok.nr.8:55. Vi er alle for så vidt einige med forslagsstillaren i at det er urovekkjande at talet på asylsøkjarar som kjem hit med grunnlause søknader, aukar, dette fordi behandlinga tek tid, det kostar pengar og det skapar vanskar for asylsøkjarar med eit reelt behov for vern.

       Vi kan vel vera einige om at det går føre seg eit misbruk av asylinstituttet, men kriminelt er det ikkje. Då skal dei heller ikkje behandlast som kriminelle. Kristeleg Folkeparti vil òg konstatera det som vel må vera eit faktum, at Schengen-avtalen har ført til det som vi som var motstandarar, peika på, nemleg ein auke i talet på asylsøkjarar parallelt med nedbygginga av grensekontrollen. Men derfor jobbar òg Regjeringa intenst og målretta for å iverksetja rask retur og for ei todeling av mottakssystemet der asylsøkjarar som ein meiner ikkje har nokon grunn for å søkja asyl, får søknaden raskt behandla og dermed vert sende ut av landet etter kort tid. I tillegg må saksbehandlingstida generelt ned.

       Kristeleg Folkeparti meiner at Regjeringa har sett i verk tilstrekkeleg med tiltak for å løysa utfordringane som forslagsstillarane er opptekne av.

Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) (leiar for komiteen):

       Senterpartiet er med i det breie fleirtalet som avviser innhaldet både i Dok.nr.8:47 og i Dok.nr.8:55. For vår del gjer vi det dels fordi vi synest dei er unødvendige, og dels fordi vi er ueinige. Difor berre nokre korte merknader frå mi side.

       Fyrst til Dok.nr.8:47. Det er underleg å lytta til Framstegspartiets nærmast salvelsesfylte indignasjon i dag over den veldige tilstrøyminga av asylsøkjarar til Noreg. Det er jo eit faktum at det er det at Noreg har kome med i Schengen-samarbeidet, som er årsaka til det. Noreg har felles ekstern grense med 14 andre Schengen-land. Den interne grensekontrollen er fjerna. Det er mest så ein kunne ha lyst til å spørja om det er slik at Framstegspartiet angrar på at dei i si tid var med på vedtak om å gå inn for Schengen og dermed no eigentleg bør ta ansvaret for ein situasjon som dei sjølve har vore med på å leggja til rette for. Og er det slik at dei angrar, vil eg understreka at så lenge det er krig, så lenge det er naud og naturkatastrofar, vil det vera folk på flukt. Noreg skal ta sitt ansvar for å gi vern i så måte.

       Det er sagt frå statsråden si side at ho no har gitt UDI moglegheit til å endra rutinane når det gjeld såkalla openbert grunnlause søknader. På same måten som resten av komiteen gir vi statsråden støtte til å setja i verk tiltak som inneber at asylsøkjarar openbert grunnlause søknader og dei som er innblanda i kriminalitet, kan sendast raskt ut av landet og det nemnt åtte dagar. Eg vil be henne presisera kva denne åttedagarsregelen eigentleg inneber. Når eg utfordrar henne på det, er det fordi eg trur det er ein del tilfelle der det kan vera behov for noko meir tid for å sjekka ut om ein søknad er openbert grunnlaus. Om ein opererer med ein frist på åtte dagar, kan det kanskje medverka til at søknader som er openbert grunnlause, likevel kjem inn under den normale kategorien fordi tida var for knapp til å sjekka det skikkeleg ut, eller ein kan òg risikera at aspektet som gjeld rettstryggleiken, ikkje er godt nok teke vare på. Så her er det behov for fleksibilitet både i forhold til det å vera effektive og i forhold til det å ivareta rettstryggleiken.

       Eg vil gi statsråden ros for at ho her har medverka til at saksbehandlingstida har vorte redusert for dei som har behov for å få sin søknad grundig vurdert.

       Så til Dok.nr.8:55. Der legg Senterpartiet følgjande merknad frå komiteen til grunn:

       « Dette flertallet forutsetter at det ikke igangsettes prøveprosjekter uten at det gjøres i samarbeid med Vestfold fylkeskommune og de berørte kommunene. »

       Forsøk med privat busetjing er noko som Stortinget har gitt si tilslutning til i fjor. På meg verkar det noko søkt å gripa inn i den prosessen på dette tidspunktet når det berre er eit prosjekt som skal vara i eitt år, altså ut 2002. Men det er sjølvsagt ein føresetnad at det skjer i samråd med dei involverte fylkeskommunar og kommunar.

Statsråd Erna Solberg : Bare noen korte merknader.

       Det er tatt opp flere ting i de to komiteinnstillingene som er til behandling nå. I tillegg er det lagt noen forslag på bordet til avstemning senere i dag. Jeg har lyst til å kommentere bare noen hovedting.

       Vi ser nå forhåpentligvis resultater av en del tiltak vi har gjort, som reduserer antallet personer med åpenbart grunnløse søknader fra de seks landene som man antar at det ikke burde komme asylsøkere fra. Samtidig har vi en stor tilstrømning, men den er noe mindre nå enn den i begynnelsen så ut til å bli. Vi opererte en stund med at vi trodde det ville komme 20.000. Nå ser anslagene ut til at det kan komme 18.000 i år.

       Jeg har lyst til å gjøre oppmerksom på at siden august har det vært en nedadgående trend. Det har vært en diskusjon i mange medier knyttet til forskjellen mellom Norge og Danmark. Hvis vi tar utgangspunkt i det danske valget, har fallet i månedlig vekst vært like stort i Norge etter det danske valget som det har vært i Danmark etter det danske valget. Men hvis vi sammenlikner januar i fjor og januar i år, er det forskjell.

       Jeg vil minne om at i januar i fjor nedla vi en rekke asylmottak. Vi hadde en veldig lav tilstrømning av flyktninger på det tidspunktet, men så skjedde det noe som endret det. Det som skjedde, var ikke at jeg åpnet munnen min og sa at vi hadde behov for mer arbeidsinnvandring. Det som skjedde, var at vi fikk Schengen-avtalen. Vi har ikke lenger visumbarrierer for en rekke land i Øst-Europa, som det i løpet av året har blitt åpnet for, som et ledd i EUs utvidelsesarbeid. Det har gjort at vi har sett tilstrømning i store mengder akkurat når det har skjedd. Bulgaria er det store eksempelet, men vi har også sett det når det gjelder mange av de andre landene. Det jobber vi med en rekke tiltak for å avgrense. Det viktigste tiltaket er å få saksbehandlingstiden ned.

       Nå tror jeg man har blandet sammen tidspunkter. 8-dagersnormen som er satt i tildelingsbrevet fra meg til UDI, dreier seg om hurtigbehandling av kriminelle asylsøkere. Den dreier seg ikke om antatt grunnløse søknader, som også skal behandles raskt. Når politiet rapporterer at en person etterforskes for kriminell aktivitet og er asylsøker, skal hurtigbehandling av søknaden skje, og da har vi sagt at det bør kunne skje innenfor 8 dager - forhåpentligvis skal det kunne skje enda raskere. Vårt største problem på den siden er at mange av de kriminelle handlingene som begås av asylsøkere, er den typen kriminalitet som norsk politi ikke prioriterer å etterforske, heller ikke når det gjelder nordmenn. Det er nasking, småtyverier og den typen ting - men også her samarbeider vi med politiet.

       Så litt om Schengen-konvensjonen. For å være helt ærlig har Schengen-konvensjonen så langt medført større problemer for oss enn den har vært et gode for oss. Nå kan man si at det har å gjøre med at en del av det andre samarbeidet er blitt forsinket, bl.a. Eurodac, hvor franskmennene har sittet og bremset litt. De har diskutert hva slags type fingeravtrykk man skulle ha, om de skulle være runde eller om de skulle være flate. Det er mange internasjonale store diskusjoner om ting - en av de mer kuriøse er akkurat denne, som altså har forsinket etableringen av Eurodac med ett år. Det kommer nå i stand. Det betyr at politiet etter hvert vil få et bedre grep på å jobbe også med det som er det viktige når det gjelder Schengensamarbeidet, nemlig bedre politisamarbeid, bedre mekanismer over landegrensene for å gjøre noe med den virkelig alvorlige kriminaliteten som går på menneskesmugling, som går på økonomisk kriminalitet, og som er grunnen til at noen av oss synes at Schengen-avtalen er en bra avtale.

       I tillegg er det slik at hvis EU videreutvikler den felles asyl- og flyktningpolitikken, er det mye som tyder på at den faktisk kan forbedre situasjonen for Norge, for de foreløpige direktivene som ligger i EU, tilsier at man stiller sterkere krav til at man skal behandle asylsøkere bedre enn det som faktisk gjøres i dag, f.eks når det gjelder asylmottak, og det tror vi over tid vil kunne medføre et mindre press på Norge, fordi Norge og de nordiske landene i dag fremstår som land som generelt sett er bedre.

       Så vil jeg si noe om Dublinkonvensjonen. Det sies at vi skal bruke Dublinkonvensjonen mer enn det vi gjør i dag. Vi bruker Dublinkonvensjonen der vi synes det er hensiktsmessig å bruke den. Den eneste grunnen til at vi ikke synes det er hensiktsmessig å bruke den, er at vi mener at Dublinkonvensjonen faktisk vil medføre en forsinkelse i utsendelsesprosessen. Når det gjelder de antatt grunnløse søknadene, er det raskere å behandle dem selv enn å vente på at Dublin-mekanismen skal brukes. Jeg tror derfor at Fremskrittspartiet skal tenke gjennom forslaget de har fremmet om å bruke Dublinkonvensjonen mer. Når vi ikke bruker den mer enn vi gjør i dag, er det fordi vi har en hurtigere behandling enn vi kan oppnå ved bruk av Dublinkonvensjonen. Ett av problemene med Dublinkonvensjonen er at folk blir sittende svært lenge før andre land tar imot dem, så av og til finner vi ut at det er mer effektivt å glemme at vi har den.

       Dagens asylordning, der utlendinger som klarer å ta seg fram til våre grenser, får gratis kost og losji i asylmottak, mulighet til å arbeide og adgang til å bevege seg fritt i det norske samfunn allerede før deres identitet og bakgrunn er skikkelig kontrollert, gir mange muligheter til misbruk. Hovedårsaken til mine forslag om raskere saksbehandling og bedre kontroll med asylsøkere, som i komiteen er tatt opp av Fremskrittspartiet, er følgende:

       For det første. Hvert år forsvinner mer enn 1.000 asylsøkere fra mottakene. Flere av disse er under 18 år. Vi vet ikke hvor de er, eller hvordan de livberger seg, men det er grunn til å tro at noen av disse befinner seg et eller annet sted i Europa, hvor de enten jobber svart eller driver med kriminalitet. Yngre asylsøkere risikerer også å komme i kontakt med porno- og prostitusjonsbransjen.

       For det andre. Internasjonale terrorister kan med letthet komme til Norge som asylsøkere, og de kan dermed operere fritt og planlegge terrorhandlinger alene eller i samarbeid med allerede eksisterende hvilende terrorceller så lenge det ikke finnes noen begrensninger i asylsøkernes bevegelsesfrihet.

       For det tredje. Kriminelle personer, spesielt fra fattige land i Øst-Europa, kan lett ta seg til Norge som asylsøkere og ha anledning til å drive vinningskriminalitet i den perioden det tar før søknaden er ferdigbehandlet og de har fått avslag. Det har de siste årene vært et stort problem med strømmer av asylsøkere fra land som har et demokratisk styresett, akseptert og kontrollert av Europarådet. Disse personene, ofte sigøynere fra land som Tsjekkia, Romania og andre demokratiske stater, har selvsagt et elendig grunnlag for sine søknader. De utgjør et betydelig problem, fordi behandlingen av useriøse søknader trekker ressurser som skulle vært brukt til å behandle seriøse søknader om oppholdstillatelse i Norge, og det rammer derfor andre utlendinger som har seriøse grunner for å søke om innreise eller oppholdstillatelse. I tillegg koster det norske skattebetalere betydelige pengesummer, og mange av disse useriøse søkerne benytter tiden i Norge til kriminell virksomhet. Disse useriøse søkerne vil slutte å komme til Norge dersom de vet at de vil bli utvist så å si ved grensen, og så å si bli snudd i døren.

       Det er bakgrunnen for mine forslag, og jeg er glad for at de blir fulgt opp av Fremskrittspartiet. Jeg vil legge til at forslagene ikke innebærer noen varetekt over lengre tid. Jeg forutsetter jo at søknadene kan bli behandlet i løpet av en uke, senest, og de aller fleste i løpet av en dag. Danmark har hatt slike ordninger i mange år, med gode resultat.

Per Sandberg (FrP) : Jeg vil åpne med å fremme fellesforslaget fra Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet, altså forslag nr. 1, som står i innstillingen.

       Det forslaget er rett og slett fremmet fordi vi har sett konsekvensene av dette med privat bosetting i Sverige, slik representanten Øye var inne på. Og med alle de problemene som kommunene allerede nå har i forhold til bosetting av flyktninger og asylsøkere, syns jeg det er uansvarlig å åpne for et prøveprosjekt der asylsøkere privat skal gå inn i det eksisterende markedet og finne seg boliger. Jeg syns rett og slett det er uansvarlig. Det burde ikke være for mye forlangt at vi stoppet den type prosjekter, når vi lytter til hva både statsråden og alle de andre sier om de utfordringene vi står overfor når det gjelder asylproblematikken og flyktningproblemene rundt om i kommunene.

       Mange av forslagene fra Fremskrittspartiet blir på en måte latterliggjort. Selvfølgelig er det mulig å få justert ned antall asylsøkere som kommer til Norge hvis man har vilje til det, og ønske om det, men hvis man har den intensjonen som flertallet av de andre partiene på Stortinget har, at man skal ha flest mulig asylsøkere til Norge, blir selvfølgelig resultatet slik. Det aksepterer Fremskrittspartiet, men vi er av den formening at en reduksjon av antall asylsøkere inn til landet, vil løse problemene på flyktningområdet og integreringsproblemet i sin helhet. Vi står alene der. Men det aksepterer vi.

       Det vi ikke aksepterer, er at statsråden og alle de andre går rundt og innbiller den norske befolkningen at vi har kontroll. For vi har ikke kontroll! Slett ikke! Jeg får daglig brev og mailer fra folk som jobber innenfor næringer som har dette problemet. I går fikk jeg et omfattende brev fra en bussjåfør som kjører ekspressbuss mellom Stockholm og Oslo. Det er mulig statsråden nå etterpå kommer og sier at det er Regjeringen fullstendig klar over, og at det jobber de med, for det er standardsvaret vi får fra Regjeringen når det gjelder disse problemene. Men gjør i hvert fall noe med det! Det er tre avganger med ekspressbuss fra Oslo til Stockholm hver dag, og fem avganger i helgen, med 1-20 asylsøkere om bord hver eneste gang. De går av bussen i Askim og tar taxi til Trondheim. Da er mitt spørsmål til statsråden: Har vi kontroll på det, da? Nei. Og de aller fleste av dem snakker svensk eller dansk. Men alle de andre partiene sier altså at vi har kontroll. Langt derifra! La meg ta et enkelt regnestykke: Hvis to asylsøkere pr. dag på ulovlig vis kommer inn i Norge på denne bussen, så forstår vi at tallene blir som de blir.

       85 % av dem som kommer til Norge, kommer uten ID. Likevel sier altså Regjeringen og de andre partiene: Vi har kontroll. Jeg sier: Lang derifra! Det er å lure det norske folk opp i stry. Det er heller ikke riktig at det kommer få flyktninger til Norge. Norge er det landet som i europeisk målestokk tar imot flest flyktninger i forhold til folketall, og det må vi ta innover oss.

       Til slutt vil jeg fremme forslag nr. 4, fra meg selv på vegne av Fremskrittspartiet, og forslag nr. 5, på vegne av Per Roar Bredvold og meg selv - begge forslagene er delt ut i salen.

       Det som på en måte er en slags form for misforståelse - eller jeg vet ikke hva - er jo at dette allerede skjer i dag. Det er bare det at det ikke oppfordres økonomisk til det. Det er jo sånn at det å bo på et asylmottak er et tilbud som man får. Det er ikke noe man på død og liv er nødt til å gjøre. Dette prosjektet vil jo i hovedsak også bare gjelde for familier og par, noe som kom klart fram i det brevet vi fikk fra statsråden. Det vil gjelde for folk som mest sannsynlig vil komme til å bosette seg i Norge, og som har søknader som er under behandling.

       Dette vil fremme integreringen kjappest mulig. Det vil være mer akseptabelt for kommuner å si ja takk til akkurat den flyktningfamilien hvis de slipper å være nødt til å bosette familien etter at vedkommende kommer. Dessuten mener jeg at sammenligningen med Sverige ikke er relevant. I Sverige har de en annen politikk enn det som vi opplever at dette forsøksprosjektet går ut på. De har en politikk som i mye større grad går ut på å bosette folk på permanent basis, også lokalt, når de får opphold. Det fører til en veldig opphopning i de store byene og skaper gettoer. Ved å legge betingelser på disse kontraktene - som er en av forutsetningene som ligger inne fra flertallet i komiteen - dvs. legge inn forutsetninger om anstendige boforhold, skikkelig standard på leiligheter og ikke krøkkete opphopninger av 13 mennesker på en ettroms-leilighet vil vi sikre at dette kommer til å bli bra. Det blir spennende å se hvordan prosjektet går.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.

       (Votering, se side 2349)

       Etter ønske fra kommunalkomiteen vil presidenten foreslå at sak nr. 4 og sak nr. 5 behandles under ett. - Det anses vedtatt.