Hans R Kjæstad (H) (ordfører for saken):

       Norges finforgrenede flyplassnett har en helt sentral plass i vårt samferdselssystem. Flyrutene utligner avstandsulempene og demper effekten av vanskelige topografiske forhold. Luftfartssystemet bidrar således til å opprettholde bosettingsmønsteret og til næringsutvikling utenfor de store bokonsentrasjoner. Dette var grunnen til at Høyre var pådriver for utbygging av de regionale flyplasser, og vi tar vårt fadderskap, eller tør jeg si farskap, alvorlig.

       Samferdselskomiteen mener at vår flyplasstruktur skal kutte reisetid mellom ulike deler av et langt land. De regionale flyplassene er og skal fortsatt være et virksomt element i nærings- og distriktspolitikken. Regionale flyplasser skal knytte distrikter opp mot regionale sentre og langdistanseruter. Totalt sett har Luftfartsverket ansvar for 44 flyplasser pluss Værøy, som er en helikopterstasjon. I prinsippet har disse vært selvfinansierende gjennom et system med kryssubsidiering. Unntaket har vært anbudsrutene på de regionale flyplassene.

       Komiteens luftfartstalsmenn har vært på befaring til de aktuelle flyplassområder og lyttet til synspunkter fra begge sider. Komiteen er delt i synet på hvor mange anbudsruter det bør være på det regionale flyplassnettet. Flertallet vil begrunne sin innstilling senere.

       Siden de regionale flyplasser ble tatt i bruk, har veisystemet og alternative transportformer blitt vesentlig bedre, uten at flyplasstilbudet er blitt redusert.

       Luftfartens økonomiske fundament er svekket. Vi har sett en nedgang i trafikken siste år, samtidig som kostnadsutviklingen de siste ti år er bekymringsfull. I 1990-årene har det vært en passasjerøkning på om lag 25 %, mens overføringene til de regionale flyplassene og rutene har økt med rundt 45 % i faste kroner.

       Bedriftsøkonomisk underskudd til regionale lufthavner for 2002 beløper seg til ca 660 mill. kr. Minimum investeringsstandard de neste ti år er beregnet til 1,5 milliarder kr på dette nettet, begrenset oppgradering er anslått til 2,6 milliarder kr.

       Det er en bra kveld. Vi har fått et flertall som går mot å ta flyplassene i Vardø, Narvik og Fagernes ut av anbudsrutesystemet fra 1. april 2003.

       Vi i Arbeiderpartiet er veldig fornøyd med å ha flertallet sammen med SV, Fremskrittspartiet og Senterpartiet i denne saken, et flertall som i motsetning til regjeringspartiene ikke behandler norsk luftfartspolitikk overfladisk, eller på godt nordlandsk: i hytt og pine.

       Flertallet har slått fast at norsk luftfart er viktig. Både det regionale flyplassnettet og stamflyplassene er viktige og en naturlig del av samferdselsinfrastrukturen, spesielt kanskje for distriktene.

       Arbeiderpartiet mener at spørsmålet om flyplasstrukturen skal behandles i sin fulle bredde i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan, og det er heller ikke noe nytt. Da skal perspektivet være hvilke muligheter og utviklingspotensial som er knyttet til et godt flyplass- og reisetilbud, mens Regjeringen bare baserer sitt syn på relativt avgrensede vurderinger av transportkostnader. Arbeiderpartiet mener at vurderinger av å innlemme andre flyplasser og eventuelt nye i stedet for eller i tillegg til de eksisterende flyplassene hører hjemme i en slik sammenheng, altså i Nasjonal transportplan.

       Arbeiderpartiet forutsetter sammen med flertallet at spørsmålet om hvor viktig lufttransporten er for distriktene, blir vurdert nøye. For deler av Vestlandet og Nord-Norge er flyet en kollektiv transportform både internt i landsdelene og i fylkene, og i forhold til landet ellers. Avstander, vanskelige geografiske og værmessige forhold og manglende alternative transportformer gjør at flyet er en viktig transportform. Det gjelder både det regionale nettet og stamrutenettet. Utilfredsstillende reisetilbud og høye priser fører til problemer og kostnader både for næringslivet, for privatpersoner og for det offentlige.

       Flertallet forutsetter at det i rulleringen av Nasjonal transportplan i forbindelse med denne saken blir gjort en grundig vurdering av prisnivået og reisemønsteret internt i landsdelene/fylkene og en vurdering av samspillet mellom stamruter og regionale ruter. En gjennomgang av overgangsprising på reisende som må nytte flere selskap, er også meget viktig. I tillegg må samferdselsministeren gå nøye gjennom systemet for offentlig kjøp av tjenester og - kanskje det aller viktigste - prisnivået på flytransport.

       Det skal komme et nytt regelverk for sikkerheten på flyplassene, og vi forutsetter at dette også blir behandlet i den samme gjennomgangen.

       Stortinget skal behandle alle saker på en ordentlig måte. Vi som representanter kan godt arbeide døgnet rundt, men vi kan ikke som i denne saken få saker så seint at Stortinget ikke kan behandle det på en ordentlig måte - ikke for vår egen skyld, men for alle som blir direkte berørt av de vedtak vi fatter i denne salen. Det må samferdselsministeren ta på alvor. Statsråden har i flere saker blitt møtt med samme kritikk. Jeg håper at samferdselsministeren nå begynner å ta Stortingets behandling på alvor.

       Kort oppsummert:

       Dersom Regjeringen velger å komme tilbake til Stortinget med forslag til strukturelle endringer i flyplasstrukturen, er det en forutsetning at avbøtende tiltak er på plass før eventuell nedlegging av en flyplass, dersom noe annet ikke er akseptert av kommuner/områder som er omfattet av en nedlegging, og at Regjeringen har et tett samarbeid med involverte parter for å sikre gode løsninger, slik at alle kan leve med dem.

       Arbeiderpartiet mener at det er uakseptabelt å svekke samferdselstilbudet for befolkningen og næringslivet i distriktene, og mener at denne saken føyer seg inn i rekken av distriktsfiendtlig tiltak fra denne Regjeringen.

Kenneth Svendsen (FrP) : Når en hører på saksordførerens, representanten Kjæstads, elendighetsbeskrivelse, skulle en tro at dette landet var bankerott, på ferd rett ned i grøfta - og uten penger. Sannheten er at vi har nærmere 600 milliarder kr på bok. Det er faktisk slik at dette landet har råd til å ha et godt tilbud både på vei og i luft. Vi har råd til å gi innbyggerne i dette landet et godt transporttilbud. Jeg registrerer at Høyre er mer interessert i å investere i brusfabrikker og sigarettfabrikker i utlandet enn å gi befolkningen et godt transporttilbud. Det er Høyres prioritering, det er ikke Fremskrittspartiets.

       Bruk av fly i Norge er en del av kollektivtransporten, selv om kollektivmeldingen ikke omhandlet verken stamrutenettet eller regionalnettet. Den norske befolkningen ligger på verdenstoppen når det gjelder antall flygninger pr. innbygger. Det skyldes Norges topografi og at befolkningen er spredt over store avstander. I de deler av Norge der avstandene er store, er man totalt avhengig av fly, og her spiller de regionale flyplassene en viktig rolle. La meg derfor slå fast at det regionale flytilbudet er av avgjørende betydning for store deler av Distrikts-Norge, ikke bare for at næringslivet skal kunne eksistere og utvikle seg, men det er også særdeles viktig for at befolkningen for øvrig skal kunne bo i Distrikts-Norge.

       Men det betyr ikke at man skal lukke øynene for at det skjer en utvikling av veinettet. Når det bygges tunneler, og bruer og veier bygges ut og legges om, slik at trafikkmønsteret forandrer seg, kan dette selvfølgelig føre til at flyplasser legges ned. Nedlegging basert på slike fakta vil Fremskrittspartiet være med på. Derfor bør nedleggelser av flyplasser helst gjøres etter en totalvurdering i forbindelse med behandling av Nasjonal transportplan. I Regjeringens forslag om å nedlegge flyplasser i Narvik, Vardø og Fagernes, ligger ikke slike totalvurderinger til grunn.

       Det er faktisk slik at på enkelte veistrekninger er det stor rasfare når man skal komme seg til nærmeste flyplass. Det gjelder spesielt veien mellom Narvik og Evenes, men også enkelte strekninger mellom Fagernes og Gardermoen. Jeg må si at det er noe forunderlig at Regjeringen velger å foreslå nedlegginger før noen av disse veiene er utbedret, noe som kan sette liv og helse i fare for folk som må kjøre til nærmeste flyplass.

       Som de fleste vet, har Fremskrittspartiet vært i forhandlinger med regjeringspartiene om en eventuell nedleggelse av de tre flyplassene. Bakgrunnen for at Fremskrittspartiet gikk inn i slike forhandlinger, var at vi skulle gjøre en tilnærmelsesvis Nasjonal transportplan-behandling for disse spesifikke områdene, det vil si se disse områdene i en helhet der avbøtende tiltak ble gjort, som veiutbygging, rassikring eller andre tiltak som er nødvendige. Dette førte dessverre ikke fram. Det fremgår rimelig klart ut fra merknadene fra regjeringspartiene at de midlene de har tenkt å legge inn som avbøtende tiltak, både på veien mellom Narvik og Evenes og på veien mellom Fagernes og Gardermoen, med respekt å melde er småpenger, og ville ikke ha hjulpet på situasjonen i det hele tatt.

       Derfor har Fremskrittspartiet konkludert med at når det ikke var mulig å komme fram til en fornuftig måte å ta disse områdene ut på for å gjøre en helhetlig vurdering, ville det etter vårt syn være uansvarlig ikke å vente til behandling av Nasjonal transportplan før en foretok vurderinger av en eventuell nedleggelse av flyplasser.

       Når det gjelder de enkelte flyplassene som Regjeringen har foreslått nedlagt, vil jeg starte med Narvik lufthavn. Nærmeste flyplass er Evenes flyplass. Veien mellom Narvik og Evenes er i til dels meget dårlig forfatning, med stor ulykkesbelastning. I tillegg til dette er veien altså meget rasutsatt. Det er planlagt utbedring av det rasutsatte området, men det skal ikke skje før i 2005, altså tre år fra i dag.

       Når det gjelder utbedring av E6 mellom Evenes og Bjerkvik, er dette ikke med i Nasjonal transportplan. Det sier seg selv at det vil være direkte uansvarlig å legge ned denne flyplassen før man har gjort disse utbedringene.

       Når det gjelder Fagernes lufthavn, Leirin, er det mange områder med til dels meget dårlig vei mellom Fagernes og Gardermoen. Store deler av Rv 33 mellom Fagernes og Minnesund er dårlig. Jeg nevner bare Tonsåsen, Vardalsåsen og Skreiaberget. For enkelte områder ligger det inne forbedringer i 2005, men langt fra for alle områdene.

       Det er også verdt å merke seg at flyruten mellom Fagernes og Gardermoen mildt sagt har vært rammet av mye turbulens. Det har vært flere flyselskap inne de siste årene, noe som har ført til at det har vært store uregelmessigheter i rutetilbudet. Det har selvfølgelig ført til dalende passasjertall. Etter at Arctic Air overtok, har passasjertallet steget kraftig, etter en aggressiv markedsføring og gode tilbud. Det ville derfor være feil å fjerne dette tilbudet før en får se om det er liv laga for et slikt tilbud.

       Når det gjelder Vardø, er det forholdsvis kort avstand, men det er verdt å merke seg at store deler av året er det dårlig sikt på veien på grunn av snøvær og mye vind. Det fører til at det kan ta opp til fem timer å kjøre mellom Vardø og Vadsø, og det er spesielt alvorlig når det gjelder ambulansekjøring.

       Sett i en helhet vil det derfor være uansvarlig å legge ned disse flyplassene uten at avbøtende tiltak av en viss størrelse blir utført. Det er ikke tilfellet med forslaget fra Regjeringen, og heller ikke er slike forslag kommet fram under forhandlinger med Regjeringen. Derfor går Fremskrittspartiet mot Regjeringens forslag om å nedlegge de tre flyplassene Narvik, Fagernes og Vardø.

Geir-Ketil Hansen (SV) : Forslaget om å legge ned lufthavnene Narvik, Vardø og Fagernes burde i utgangspunktet ikke ha vært behandlet som sak i Stortinget i dag. Den viktigste premissen for å kunne ta stilling til om noen flyplasser i det hele tatt skal legges ned, er de nye kravene til sikkerhet, og de foreligger ikke. Forskriftene er ute på høring og forventes å være klare til neste år. Vi kjenner ikke til hvordan forskriftene vil bli endelig utformet, heller ikke Luftfartsverkets vurdering av hvordan de nye kravene skal innpasses på den enkelte flyplass.

       I tillegg bør ikke kortbanenettet behandles isolert fra øvrig infrastruktur. Flyplasstrukturen må ses i sammenheng med vei, båt, jernbane osv. Derfor er den naturlige sammenhengen å drøfte kortbanenettet i forbindelse med revidering av Nasjonal transportplan våren 2004. Det er også konklusjonen til samferdselskomiteen.

       Regjeringen valgte å se bort fra disse opplagte forholdene og allikevel sende saken til Stortinget. Resultatet blir da også deretter. Saken kommer tilbake til Regjeringen med klare føringer om å se flyplasstrukturen i en helhetlig distriktspolitisk sammenheng, som strekker seg lenger og bredere enn det spinkle grunnlaget Regjeringen bygger sine tall om samfunnsøkonomisk lønnsomhet på. Der inngår nemlig ikke en meget vesentlig faktor, lokalsamfunnenes tap av arbeidsplasser og fremtidige tap av mulige nye arbeidsplasser. Det er selvsagt vanskelig å tallfeste, men det er allikevel en svært viktig side av saken når den helhetlige samfunnsøkonomiske konsekvensen skal vurderes. Når kortbanenettet en gang skal behandles på nytt, må Regjeringen gi disse faktorene stor tynge i helhetsvurderingene.

       Jeg skal ikke bruke mye tid på den enkelte flyplass.

       Men kort: Jeg har merket meg at Regjeringen har forhandlet med Fremskrittspartiet om kompenserende tiltak utover det som Regjeringen har foreslått i saken. Fremskrittspartiet har krevd penger til opprusting av veiene til nærmeste flyplass. Dersom det er mindretallsmerknadene som er tilbudet fra Regjeringen, kan det synes som om regjeringspartiene har holdt Fremskrittspartiet for narr i 14 dager. Det foreslås nemlig at det i perioden 2003-2005 skal bevilges 30 mill. kr til tiltak på veien mellom Narvik og Evenes, hvorav 20 mill. kr til neste år. Det som er planen som veisjefen i Nordland har jobbet etter, og som har vært forutsetningen også i forhold til Nasjonal transportplan, er at det skal bygges en tunnel til 100 mill. kr forbi det rasfarlige område Leirvik, med påbegynnelse neste år. Det betyr at tilbudet til Fremskrittspartiet er dårligere enn det som er i eksisterende planer for veiopprusting.

       Det som Narvik kommune og Nordland fylkeskommune har sagt, og som også er omtalt i Transportplanen, er at når veien mellom Narvik og Evenes blir gjort kortere med bru over Rombaksfjorden, alternativt blir opprustet med lang tunnel, kan flyplassen legges ned. Uansett vil det som lokale og regionale myndigheter anser som akseptable kompenserende tiltak for Narvik-området, koste ca 700 mill. kr.

       Og når vi er i Narvik: Saksordføreren har en rekke ganger kommentert at 80 % av dem som reiser med fly fra Narvik, reiser fra Evenes. Det faktiske forholdet er at flyplassen i Narvik har sin hovedfunksjon i kommunikasjonen mellom Narvik og Bodø. Bodø er fylkeshovedstaden i Nordland og ligger 30 mil fra Narvik, og behovet for kommunikasjon mellom disse to byene er stort. Det reiser årlig over 30.000 med fly mellom Bodø og Narvik. Vi snakker om næringslivets bruk av flyplassen, og vi snakker om pasienter som reiser til sykehus. For flyreisene ut av Nordland derimot, til Oslo, bruker folk fra Narvik-regionen Evenes flyplass. Narvik er kortbaneflyplassen, Evenes er stamruteflyplassen.

       For Vardø er det ikke foreslått spesielt kompenserende tiltak utover det Regjeringen har foreslått. Det kommer vel av at man har skjønt at det er værforholdene som er problemet i Vardø, og det kan verken regjering eller storting gjøre noe med. Det er i lange perioder så dårlig sikt på veien som følge av sterk vind at det tar svært lang tid å kjøre mellom Vardø og Vadsø, det har vært nevnt her opptil flere timer.

       Vardø fikk sin flyplass som en kompensasjon da sykehuset ble lagt ned,. Behovet er like stort i dag. Den situasjon Vardø er i for tiden med store tap av arbeidsplasser - i dag gikk en hjørnesteinsbedrift, Aarsæther, konkurs, med tap av 190 arbeidsplasser - tilsier at kommunen må få beholde flyplassen. Den blir svært viktig når Vardø skal kjempe for nye arbeidsplasser i årene som kommer.

       Flyplassen på Fagernes skal jeg ikke si så mye om. Den ble i sin tid bygd for turisme, chartertrafikk. De er vel naturlig å se fremtiden for den flyplassen i det perspektivet.

       Det er grunn til å kritisere behandlingsmåten i denne saken. Samferdselsministeren lovte klart og tydelig på spørsmål fra meg i debatten om samferdselsbudsjettet at de berørte kommuner og fylkeskommuner skulle bli hørt før flyplassaken ble lagt fram for Stortinget. Det har ikke skjedd. Fylkesordføreren i Finnmark har sagt helt klart fra om at de hadde forventet å få et høringsutkast, men ingenting kom. Det samme gjelder Nordland. Det er sterkt kritikkverdig at så alvorlige spørsmål for lokalsamfunn ikke blir sendt på høring før Stortinget får en slik sak til behandling. Det må skje neste gang denne saken kommer tilbake.

       Det er et forhold som er blitt avdekket i denne saken, og som må kommenteres. Det er inntrykket jeg har av total mangel på samordning av statens politikk og virksomhet. Etter at Regjeringen avgav sin innstilling om flyplassene, er det blitt satt spesiell fokus på situasjonen i Vardø og Narvik. Det som fremkommer som en konsekvens av omstillingen av statlig virksomhet, Posten, Telenor, NSB, Vegvesenet osv., er at disse kommunene har blitt særlig hardt rammet. Vardø har mistet mellom 400 og 500 offentlige arbeidsplasser de siste 10-15 årene. Vi snakker om en kommune med et par tusen innbyggere. Narvik har mistet 600-700 statlige arbeidsplasser i løpet av de siste 8-10 årene. Felles for begge kommunene er at de jobber knallhardt for å skape nye arbeidsplasser. Narvik har som omstillingskommune maktet å etablere 300-400 nye innen privat sektor. Flyplassene er for begge kommunene en svært viktig del av infrastrukturen når nye bedrifter skal inviteres til å etablere seg. Jeg må spørre om samferdselsministeren kjenner til disse forholdene. Kjenner samferdselsministeren til at f.eks Narvik kommune har fått flere millioner kroner i omstillingsstøtte, og at det å legge ned flyplassen kan bety at mye av det arbeidet som er gjort, kan gå tapt. Jeg tror ikke det, og jeg sitter inne med et sterkt inntrykk av at det ene departementet ikke vet hva det andre gjør.

       Sumvirkningen av statlig virksomhet er det ingen som har oversikt over. Kommunalminister Erna Solberg har også til dels erkjent til avisen Fremover at staten ikke har oversikt. Den oversikten forventer jeg at samferdselsministeren har når hun neste gang kommer til Stortinget med flyplassaken.

       Saksordfører Kjæstad har ved en rekke anledninger sagt at når flertallet setter seg imot nedlegging av disse flyplassene, vil det nærmest medføre at vi vil få et dårligere flytilbud i Norge i fremtiden. Vi smører pengene utover mange flyplasser istedenfor å satse på et bedre tilbud til færre.

       Poenget er at befolkningen i Vardø- og Narvik-regionen ikke får et bedre, men et dårligere tilbud dersom flyplassene blir lagt ned. Det er disse regionene som står på dagsordenen. For befolkningen og næringslivet i Narvik-regionen blir tilbudet særdeles mye dårligere, fordi det ikke er lagt inn anbud på flyging mellom Bodø og Evenes, som skulle være alternativet. Men vi kan få et dårligere flytilbud dersom Kjæstad, Høyre og Regjeringen ikke har tenkt å bevilge mer penger til Luftfartsverket i fremtiden. Da må mange flyplasser legges ned for å løse investeringsbehovet, hvis det er dette som er alternativet.

       Jeg har merket meg at flertallet kuttet 30 mill. kr i forhold til Regjeringens forslag om en økning på 100 mill. kr til Luftfartsverket i revidert nasjonalbudsjett. Jeg skjønner godt at Luftfartsverket blir engstelig for fremtiden når slike signaler kommer. Men det vil fra SVs side overhodet ikke bli åpnet for nedlegging av kortbaneflyplasser for å løse Luftfartsverkets økonomiske problemer. Luftfarten er den delen av samferdselssektoren som gjennom årene har mottatt minst penger fra statskassen, og med den betydningen den har for kommunikasjonen i dette landet, ikke minst i distriktene, bør det være bred politisk enighet om at det bør bevilges mer penger i årene som kommer.

       Kortbanenettet slik det er i dag, må nødvendigvis ikke se slik ut i all fremtid. Bedre kombinasjoner og nedkorting av avstander mellom flyplasser kan gjøre det riktig å se på strukturen. Men i dag er ikke det riktig. Regjeringen må behandle denne type spørsmål på en langt grundigere og bedre måte enn hva tilfellet har vært denne gangen.

       Jeg er glad for det flertallet som ble oppnådd i saken. Jeg er glad på Vardøs vegne, som slipper å få flyplassen nedlagt på toppen av de problemer de har i dag. Jeg er glad på Narviks vegne, som i dag faktisk har hovedmarkering av byens 100-årsjubileum. De slapp å få nedlegging av flyplassen som gave fra staten. Og jeg er glad for de politiske føringer som er lagt. Det skal fokuseres på kortbanenettets betydning for Distrikts-Norge.

       Fra den tid da de regionale flyplasser ble anlagt og fram til i dag, har det i mange flyplassområder skjedd en utvikling av veisystem og alternative transportmidler, uten at dette har medført justeringer i flyrutetilbudet. Det meste av dette regionale luftfartstilbudet ble etablert på 1970-1980-tallet for å gi deler av Distrikts-Norge en rask og effektiv tilknytning til omverdenen, og slik redusere avstandsulempene.

       Kristelig Folkeparti ser tryggheten i at det foreligger et tilbud med raske reisemuligheter. Det er av stor betydning for befolkningen og den regionale næringsutviklingen.

       Siden hovedstrukturen ble etablert, har det funnet sted en betydelig forbedring i det øvrige transporttilbudet. Nye bruer, veier og tunneler har redusert reisetiden til øvrige lufthavner og andre destinasjoner. Også utviklingen av buss- og båttransport har bidratt til å knytte regionene nærmere sammen. Flere steder er det derfor oppstått en overlapping mellom dekningsområder til flere lufthavner.

       Regjeringen Stoltenberg varslet i Nasjonal transportplan for 2002-2011 en gjennomgang av det regionale flyplassnettet før neste anbudsrunde, som starter 1. april 2003, for å vurdere om det skulle foretas endringer i lufthavnstrukturen. Denne gjennomgangen foreligger nå. Luftfartsverket anslår investeringsbehovet ved de regionale lufthavnene til å være minimum 1,5 milliarder kr i den kommende tiårsperioden. Luftfartsverket har også som følge av nedgangen i lufttrafikken en meget anstrengt økonomi, og dette bidrar til at det er et betydelig etterslep når det gjelder oppgradering og utbygging av Luftfartsverkets regionale lufthavner. En økning i lufttrafikken er viktig for å bedre Luftfartsverkets økonomi og mulighet til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene.

       Vi har en plikt til å gjøre tilbudet når det gjelder lufthavnene og flyrutene, mer tjenlige og effektive på et samlet sett bedre økonomisk grunnlag. Det vil igjen komme luftfarten og de reisende til gode gjennom et samlet sett bedre tilbud. Målet er således å sikre robuste arbeidsmarkedsregioner med økt velferd og økonomisk utvikling for brukere og næringsliv. Uten endringer i tilbudet vil de statlige tilskuddene til det regionale flyplassnettet måtte økes vesentlig over tid eller rutetilbudets kvalitet og omfang bli redusert.

       Utredningene Luftfartsverket har gjennomført, har vist at driften av flere regionale lufthavner med anbudsruter ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er derfor formålstjenlig i forbindelse med nye anbud å konsentrere ruteføringen i Harstad/Narvik-området og Vardø/Vadsø-området. Videre foreslås anbudsruten på Fagernes lufthavn nedlagt på grunn av liten trafikk og tilfredsstillende alternative transportmuligheter. I tillegg foreslås at Luftfartsverket viderefører utredningen av felles flyplass i Nord-Helgeland og ny flyplass for Honningsvåg og omliggende distrikt.

       Kristelig Folkeparti beklager at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet nå utsetter den nødvendige endring for luftfarten som bidrar til å bedre Luftfartsverkets mulighet til å oppgradere og bygge ut de regionale lufthavnene. På lengre sikt er jeg redd for at disse partiene bare har gjort vondt verre. De gjør det vanskeligere å opprettholde det regionale luftfartstilbudet. Ved ikke å ta ansvar nå skyver de problemene foran seg.

       Regjeringen Bondevik har fulgt opp regjeringen Stoltenbergs initiativ om å vurdere strukturen på det regionale luftfartstilbudet. Justeringene bidrar til å styrke Luftfartsverkets anstrengte økonomi. Omleggingen vil medføre årlige nettobesparelser på 46 mill. kr for staten og netto samfunnsøkonomiske besparelser på opp mot 670 mill. kr. En videreføring av eksisterende struktur på regionalnettet vil kunne medføre langt større strukturendringer på et senere tidspunkt.

       Kristelig Folkeparti har ønsket å ta Luftfartsverkets dårlige økonomi på alvor. Vi har derfor valgt å måtte nedlegge de minst samfunnsøkonomisk lønnsomme flyplassene. Dette sikrer mange av de andre viktige flyplassene. Likevel har vi også valgt å styrke situasjonen i områdene rundt Vardø, Narvik og Vadsø med ulike avbøtende tiltak.

       Kristelig Folkeparti støtter mindretallets forslag.

Jorunn Ringstad (Sp) : Det er eit ord som seier: Har du ei dårleg sak, hev stemma eller snakk om noko anna. Saksordføraren gjorde begge delar, og det fortel litt om kor dårleg sak mindretalet har i denne debatten.

       Sist torsdag debatterte Stortinget kollektivmeldinga. I dag debatterer vi tilbodet på kortbanenettet. Flytilbodet var ikkje med i kollektivmeldinga, sjølv om dette for store delar av landet er ein svært viktig del av kollektivtilbodet. For delar av Distrikts-Noreg er faktisk flytilbodet det einaste reelle kollektivtilbodet over lengre avstandar. Kortbanenettet er avgjerande for å redusere avstandsulempene i landet. I denne saka er det ikkje snakk om ekstra satsing, slik det var når det gjaldt kollektivmeldinga for ei veke sidan. No er det snakk om å redusere tilbodet for å spare utgifter. Er dette nok eit eksempel på Bondevik II-regjeringa sin distriktspolitikk?

       Saksordføraren gjorde eit poeng av at utgiftene til luftfart har auka. Men det saksordføraren ikkje sa noko om, er at luftfarten i stor grad har vore sjølvfinansierande. Rett nok har ein kjøpt ein del tenester på kortbanenettet, men elles er det i hovudsak brukarane sjølve som har betalt kostnadene.

       Med den nedgangen som har vore i luftfarten, har inntektene til Luftfartsverket gått ned. Det avgrensar Luftfartsverket si evne til å føreta investeringar. Difor er det viktig og nødvendig at løyvingane til Luftfartsverket vart auka med 100 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Denne auken har også regjeringspartia vist til i merknadene sine. Men det desse partia ikkje fortel, er at i budsjettavtalen med Framstegspartiet har dei redusert denne auken med 30 mill. kr. Det blir lite truverdig når regjeringspartia både i merknader, i media og i debatten her gir uttrykk for stor uro for økonomien i Luftfartsverket, samtidig som dei reduserer løyvingane til Luftfartsverket. Eg hadde dessutan håpa at regjeringspartia hadde vore villige til å leggje iallfall litt vekt på kortbanenettet sin verdi for distrikta, og ikkje berre sjå på dette som ei sak der det er mogleg å spare pengar.

       Regjeringa la fram saka om tilbodet på det regionale flyplassnettet i mai. Vi har alle visst at denne saka har lege i Samferdsledepartementet frå i haust. Det er difor uhøyrt at ei sak som har så mykje å seie for så mange, blir lagd fram samtidig med mange andre saker, og på eit tidspunkt som medfører at komiteen får for lite tid til å gjere grundig arbeid.

       Eg merka meg at saksordføraren meinte at når ein visste at saka ville komme, kunne ein tydelegvis begynne å jobbe med ho, men det er ikkje den måten ein arbeider på i Stortinget. Ein ventar til ein ser kva som ligg i proposisjonen, før ein startar arbeidet.

       Møreforsking har laga ein rapport for Luftfartsverket der ulike sider ved kortbaneflyplassane har blitt vurderte, bl.a samfunnsøkonomisk lønnsemd. I høyringar i komiteen har Luftfartsverket opplyst at i den samfunnsøkonomiske gjennomgangen er det f.eks ikkje vurdert kva verdi flyplassane har for lokalt næringsliv. Dermed gir ikkje rapporten noko bilete av kva kortbaneflyplassane har og har hatt å seie for utvikling av lokalsamfunna og næringslivet.

       Senterpartiet har tidlegare, bl.a i Nasjonal transportplan, hevda at det må gjennomførast ei grundig vurdering av konsekvensane for dei aktuelle distrikta før det eventuelt skjer endringar i flyplasstrukturen. Vi har òg meint at det må vere etablert transportforbetringar, slik at endringar i flyplasstrukturen ikkje medfører ulemper for dei aktuelle regionane. Det kan slett ikkje seiast å ha vore lagt særleg vekt på dette i stortingsproposisjonen som Regjeringa har lagt fram.

       Eg er difor glad for at eit fleirtal i komiteen ikkje går inn for nedlegging av flyplassar no, men meiner at flyplasstrukturen bør handsamast i si fulle breidd i samband med rullering av NTP. I denne gjennomgangen må det innarbeidast ein grundig informasjon og ei vurdering av situasjonen på heile luftfartsområdet i Noreg, det må skje ei vurdering av den einskilde flyplassen ut frå totale samfunnsmessige omsyn, og det må gjennomførast ei særskild vurdering av luftfarten si rolle i distrikta.

       Skulle Regjeringa også ved rulleringa av NTP kome tilbake med forslag om nedlegging av flyplassar, føreset fleirtalet at avbøtande tiltak er på plass før eventuell nedlegging av ein flyplass, dersom ikkje noko anna er akseptert i kommunar/område som er omfatta av nedlegginga. Fleirtalet føreset òg at Regjeringa legg opp til ein heilt annan dialog med involverte partar enn det som har vore tilfellet hittil.

       Komiteinnstillinga gir klare føringar for korleis fleirtalet meiner prosessen bør føregå. Med ein slik prosess vil grunnlaget for å vurdere strukturen for kortbanenettet bli langt betre enn grunnlaget som ligg i St.prp.nr.61.

Statsråd Torild Skogsholm : Et omfattende, velfungerende tilbud av rutetransport med fly er nødvendig i et land som Norge, med lange avstander og spredt bosetting. Derom er det ingen tvil. Det er noe jeg vet at alle i denne salen kan slutte seg til, både de i posisjon og i opposisjon.

       Derfor er dette ikke en debatt om vi skal ha flytransport i norske distrikter eller ikke. Det skal vi - og Regjeringen legger opp til at staten skal bidra minst like sterkt til det i årene framover som vi har gjort til nå. Vi har allerede gått inn med mer midler til flytransport enn det som har vært gjort tidligere. Tilleggsbevilgningen til Luftfartsverket i revidert nasjonalbudsjett og fjerning av flypassasjeravgiften bl.a på de viktigste rutene mellom Nord- og Sør-Norge er et klart uttrykk for at Regjeringen prioriterer luftfarten i distriktene høyt.

       Samtidig må vi som sitter med ansvaret for helheten i samferdselspolitikken, til enhver tid sørge for at vi får mest mulig samferdsel igjen for de ressursene vi bruker. Det er ikke noe mål i seg selv å bruke flest mulig statlige kroner på å opprettholde status quo dersom de samme kronene kan gi bedre samferdsel.

       Det har skjedd en stor utvikling av både vegsystem og alternative transportmidler siden det regionale flyplassnettet ble anlagt for noen tiår siden. Vi vet også at mens passasjertallet på kortbanenettet de siste ti årene har økt med 25 %, har kostnadene økt med nesten det dobbelte.

       At vi til enhver tid har et mest mulig tjenlig og effektivt flyrutenett, med et trafikkmessig og økonomisk sterkt grunnlag, er god distriktspolitikk. Dette vil komme hele luftfarten og de reisende til gode gjennom et samlet sett bedre flyrutetilbud, og gi muligheten til framtidsrettede investeringer som gjør framtiden tryggere for de aller fleste flyplasser og regioner i luftfartens infrastruktur.

       Regjeringen Stoltenberg varslet ved framleggelsen av Nasjonal transportplan at man ville komme tilbake til Stortinget med en egen sak om flyplasstrukturen tidsnok for eventuelle endringer i neste anbudsperiode. Et bredt flertall, bestående av dagens regjeringspartier, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, var ved behandlingen av NTP innstilt på en slik gjennomgang. Regjeringen Stoltenberg tok i neste omgang initiativet til de omfattende utredningene og samfunnsøkonomiske analyser for et utvalg av flyplasser som denne proposisjonen bygger på. Jeg merker meg at flertallet på Stortinget, inkludert det daværende regjeringspartiet, nå mener at disse utredningene og analysene er langt fra tilfredsstillende.

       Bygd på de klare signaler et bredt flertall på Stortinget tidligere har gitt, er altså denne våren det rette tidspunktet for å ta en slik gjennomgang. Regjeringen har derfor foreslått å gjøre visse endringer i strukturen. Vi foreslår at flyrutene i Vardø-Vadsø-området konsentreres til Vadsø Lufthavn, mens flyrutene i Narvik-Harstad-området konsentreres til Harstad/Narvik Lufthavn, Evenes. I begge tilfeller vil det etter Regjeringens syn gi bedre regionale løsninger vi har enn i dag. Vi foreslår dessuten at anbudsruten Fagernes-Oslo nedlegges på grunn av liten trafikk og gode alternative transportmuligheter. Samlet sett ville dette også ha styrket det økonomiske handlingsrommet for Luftfartsverket med nesten 50 mill. kr hvert eneste år framover.

       Jeg tar selvsagt til etterretning at stortingsflertallet når alt kommer til alt, likevel ikke ser på dette som rette tidspunktet å gjøre endringer i strukturen på, men vil avvente det til våren 2005. Det betyr at både Vardø, Narvik og Fagernes fortsatt vil ligge inne i anbudsrutene staten skal kjøpe de neste tre årene. Men det vil også ha klare kostnader. Luftfartsverkets evne til selvfinansiering vil bli ytterligere redusert, noe som svekker mulighetene til å gjøre nødvendige investeringer på det øvrige regionale flyplassnettet.

       Jeg tror både flertallet og mindretallet i denne saken er oppriktig opptatt av å gjøre samferdselstilbudet i distriktene best mulig ut fra behovene til folk og næringsliv. Forslaget Regjeringen la fram, er det forslaget Regjeringen mener gir best samferdsel for norske distrikter samlet sett.

       Flertallet på Stortinget har nå avvist dette forslaget. De økonomiske konsekvensene av det, for andre flyplasser og for andre samferdselsformål, vil Regjeringen måtte komme tilbake til i budsjettsammenheng. Luftfarten har store økonomiske utfordringer. Flertallets vedtak her i dag gjør ikke disse utfordringene mindre.

Statsråd Torild Skogsholm : At denne regjeringen kaster milliarder etter jernbaneskinner, vet jeg ikke om det er stor enighet om. Det er mulig det oppfattes slik, men jeg tror kanskje ikke det er det vi har klart å gjøre ennå, selv om vi vel gjerne skulle gjort det.

       Når det gjelder hva vi har gjort på luftfarten, vil jeg minne om at denne regjeringen gav en lette på en verdi av 1,5 milliarder kr når det gjaldt flypassasjeravgiften, som et bidrag i forhold til å få prisnivået ned. Det er lagt inn ekstra midler som også vil komme til nytte i forhold til det regionale flyplassnettet nå i revidert nasjonalbudsjett. Det kan vi ikke skryte like mye av når det gjelder kollektivtransport for øvrig på det nivået. Så jeg vil virkelig påstå at vi på luftfarten har gjort en betydelig innsats.

       Når det gjelder Narvik-regionen, har samferdselsministeren sagt at man skal få et like godt tilbud ved å bruke Evenes. Men Regjeringen har ikke lagt strekningen Evenes-Bodø ut på anbud som en kompensasjon for Narvik-Bodø. Så her er det ikke noe alternativt tilbud. Og da stiller jeg spørsmålet: Mener samferdselsministeren at man ikke skal ha et alternativt tilbud i det hele tatt, og at man skal ta bilen og kjøre til Bodø fra Narvik? Dersom man har tenkt å legge strekningen ut på anbud, vil det bli en kostnad. Den kostnaden vil bli en økt utgift, og regnestykket 46 mill. kr vil dermed ikke gå opp. Det vil altså bli lite å spare på det hele. Så jeg vil gjerne at samferdselsministeren sier noe om det faktum at man ikke har lagt ut Evenes-Bodø på anbud.

       Når ein les St.prp.nr.61 og merknadene frå regjeringspartia, blir inntrykket at spørsmålet om flyplasstruktur i stor grad er eit økonomisk spørsmål. Er det òg statsråden si meining at det er økonomi som skal vere den viktigaste, ja kanskje den avgjerande sida ved flyplasstrukturen? Meiner ikkje statsråden at den verdien flyplasstrukturen har for distriktsutviklinga, òg skal takast med, eller er det noko vi berre skal leggje til side?

Statsråd Torild Skogsholm : Det at flypassasjeravgiften ble senket, har betydning også for det regionale flyplassnettet, for det at trafikken øker, og at det dermed blir bedre økonomi for en del av flyplassene, får også betydning for den totale økonomien for Luftfartsverket, og på den måten også for det regionale flyplassnettet. Jeg vil gjerne få lov til å understreke at det faktisk har en betydning for hele flyplassnettet her i landet.

       Så til virkningen av en flyplass i forhold til næringslivet. Det har en betydning. Det er viktig at vi får så gode analyser av det som mulig. I den grad vi ikke har det, må vi arbeide for at vi får en best mulig analyse også av disse aspektene. Da vil jeg heller ikke glemme at det faktisk har en betydning i den grad at resultatet av vår politikk blir at vi får et dårligere tilbud. Det har også en stor betydning for næringslivet. Og det er jeg også litt redd for.

       Så vil jeg minne om et spørsmål jeg har stilt én gang før. Nå er det kanskje slik at det ikke er mitt privilegium å stille så mange spørsmål til Stortinget, men jeg ønsker likevel å gjøre det: Hvilke flyplasser skal samferdselsministeren få lov til å vurdere i neste omgang? For i flere av de innleggene som har vært, sier man: Neste gang samferdselsministeren kommer tilbake med en vurdering - og den skal komme i NTP. Denne analysen ønsker jeg virkelig å gjøre, men jeg må få lov til å vite hvilke flyplasser som skal få lov til å være med i en slik vurdering.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) : Eg må fyrst få seia at eg er glad for at statsråden ikkje var så aggressiv i si tilnærming til stortingsfleirtalet som saksordføraren var. Det kan vera at det er lurt, dersom ein ynskjer å få fleirtal for nokre saker i denne salen framover, at ein ikkje gjer alle til fiendar.

       Til spørsmålet frå statsråden, som for så vidt inneber eit spørsmål frå meg i neste omgang, vil eg seia at dette må gjelda dei flyplassane der ein har fått greidd ut at dei totale samfunnsmessige tilhøva tilseier at dei skal leggjast ned. Det er ikkje snakk om dei samferdselsøkonomiske tilhøva eller Luftfartsverket sin økonomi, men om dei totale samferdselsøkonomiske tilhøva tilseier at ein skal leggja dei ned. Det må gjelda dei flyplassane der ein har sett til at akseptable alternativ er på plass før flyplassen vert lagd ned, medrekna tilbringartenesta til og frå flyplassen, og dei flyplassane der det har vore gjort eit godt fotarbeid i tett samarbeid med dei det gjeld, før ein kjem med forslag til at flyplassane skal leggjast ned, og der det er aksept eller i alle fall forståing for at ein må gjera det på ein ny måte. Då er mitt spørsmål til statsråden: Kan me gå ut frå at statsråden gjer desse vurderingane før me får ein ny gjennomgang av flyplasstrukturane i Nasjonal transportplan?

       Det er ikkje slik at me ikkje er tøffe nok til å leggja ned ein flyplass, men det er kraftige inngrep i sårbare lokalsamfunn det handlar om. Då må me ha eit skikkeleg grunnlag for avgjerdene. I tillegg må me ha skikkeleg tid til å behandla sakene. Dersom statsråden kan lova det, skal me ta ein seriøs debatt i samband med Nasjonal transportplan.

Statsråd Torild Skogsholm : I de områdene som var berørt av denne analysen som ble gjort for Luftfartsverket, var det dialog med kommuner og fylkeskommuner. Derfor hadde vi innspill på hva som var synspunkter knyttet til de konkrete forslagene om nedlegging.

       Denne utredningen forelå i departementet før regjeringsskiftet. Det betyr at det var ikke noe nytt som lå her. Vi vet også - ikke minst fra de innspill som har kommet i dag - at en ny gjennomgang kommer ikke til å bli noe enklere enn den som har vært nå. På ingen måte. Det som regjeringen Stoltenberg la fram i forhold til kriterier for en slik analyse, må ligge i bunnen hele veien. Det har vi vært inne på før. Analysen hittil har gått ut på at kanskje er transportstandarden så god i landet at det er flyplasser pr. i dag som det er mulig å legge ned. Så går utviklingen videre, og kanskje vil det være nye flyplasser.

       I enhver sak er det naturlig - såpass ydmyk må man være - at det skapes et engasjement lokalt fordi man ikke ønsker å miste det man opplever som et gode der man bor, og der man arbeider, for den saks skyld. En nedleggelse av en flyplass vil bety at noen opplever et tap. Men det vi har som oppgave, er å vurdere: Vil regionen og lokalsamfunnet vinne på dette? Det er det vi tror er det vi har lagt fram for Stortinget, og jeg må gjenta: Jeg ser fortsatt ikke hvilke flyplasser som Stortinget ser for seg at vi kan ha i en seriøs analyse.

       Vardø kommune er i en alvorlig situasjon. En vesentlig årsak til det er en ukoordinert nedleggelse av statlige arbeidsplasser. Hver for seg har ulike sektorer og etater kommet til at de kan omorganisere sin virksomhet, og at tjenestene overfor befolkningen kan legges til et annet sted. Men det som for hver enkelt etat kan være rasjonelt, har for Vardø-samfunnet samlet sett ført til at sykehuset er lagt ned, televerket er lagt ned, postkontoret er lagt ned, tollkontoret er lagt ned, politimesterembetet er lagt ned, sorenskriverembetet er lagt ned, fiskeriinspektøren er lagt ned, fiskerikontoret ble foreslått lagt ned, arbeidstilsynet er lagt ned, Norges Banks avdeling er lagt ned, og Luftforsvarets stasjon er lagt ned.

       Summen av dette er dramatisk, dels ved at det har ført til tap av et stort antall arbeidsplasser, men også ved at innbyggerne ser en utvikling hvor staten trekker seg ut, og at man derfor stiller spørsmålstegn ved hva storsamfunnet vil med kommunen. Det rammer selvtilliten og stoltheten i en by hvor innbyggerne er stolte av sin by og dens historie.

       Det finnes få, om noen, kommuner som er så sterkt rammet av omstillingene i offentlig virksomhet. Siden 1985 har Vardø mistet rundt 530 arbeidsplasser. Siden 1980 er folketallet redusert med 32,5 %. Det var bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg besluttet å gi Vardø status som nyskapings- og omstillingskommune. Samtidig besluttet regjeringen Stoltenberg at det skulle opprettes 30-50 nye statlige arbeidsplasser for å motvirke de negative virkningene av tidligere nedleggelser. Det har regjeringen Bondevik stadfestet.

       Så kom beslutningen om å legge ned det statlige fiskerikontoret. Så kom forslaget om å legge ned Vardø kystradio, så kom Regjeringens forslag om å legge ned Vardø lufthavn. Nedleggelse av flyplassen ville bety at nok en stein ville bli revet bort under kommunens framtid. Nedleggelse av flyplassen ville bety nedleggelse av muligheter til næringsutvikling. Nedleggelse av flyplassen ville bety økt usikkerhet for forbindelse til sykehus, og under de klimatiske forholdene som er langs kysten av Finnmark, er ikke 75 km alltid en times biltur. Det kan være flere timers biltur, skillelinjen mellom liv og død. La meg minne statsråden om: Det har ikke skjedd noen endring av det øvrige transporttilbudet mellom Vardø og Vadsø siden flyplassen ble åpnet. Det har nok heller ikke skjedd noen endring i de klimatiske forholdene.

       Jeg registrerer at Regjeringens egen representant, fylkesmannen i Finnmark, også i brev til Regjeringen har uttrykt forståelse for bystyrets frustrasjon over at omstillingsmidlene i stedet for å bidra til vekst vil kunne gå til å dekke opp for statlige arbeidsplasser som forsvinner etter at kommunen ble omstillingskommune. Fylkesmannen har også forståelse for at bystyret etterlyser en samordnet strategi fra Regjeringen i forhold til kommunen.

       Jeg er derfor glad for at flertallet i Stortinget i dag sier nei til Regjeringens forslag om å legge ned Vardø lufthavn.

       Så registrerer jeg representanten Kjæstads bekymring for Arbeiderpartiet. Jeg kan forsikre Kjæstad om at Arbeiderpartiet vil følge opp de løfter partiet har gitt, og det er innenfor handlingsregelen for budsjettpolitikken. Høyre har nå plutselig fått bekymring for at de som etablerer flertall for et tiltak, også må ha felles budsjettopplegg. Nå er Kjæstad ny i Stortinget, men hadde Høyre flertall for inndekning da de inngikk avtale om kontantstøtte? Hadde Høyre et flertall for inndekning da de etablerte flertall for å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital? Hadde Høyre flertall for inndekning da de endret takseringsreglene for boliger, da de bestemte bevilgning til forskning på OECD-nivå, da de skapte flertall for skattefradrag for forskning, og for å bevege oss til disse dager: Regjeringen og Arbeiderpartiet har inngått avtale om 118 milliarder kr til Forsvaret. Har da Kjæstad sett noen avtale mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet om inndekningen for det? Jeg har ikke sett det. Ja, Regjeringen er faktisk ikke engang enig med seg selv om hvordan de skal betale for egne skatteløfter som er trukket opp i Sem-erklæringen. Kanskje Kjæstad heller skulle prøve å forklare hvorfor Regjeringen vil svekke transporttilbudet i Distrikts-Norge.

       Det kan også være fristende å minne statsråden om at samtidig som flypassasjeravgiften ble fjernet, ble også nullsatsen i momssystemet fjernet. Det betyr i sum at avgiftene på lufttransport i Nord-Norge utenom Tromsø og Bodø ble økt.

Torstein Rudihagen (A) : Då eg kom inn i salen her og høyrde saksordførar Kjæstad, lurte eg faktisk på om vi hadde kome langt uti debatten om revidert nasjonalbudsjett som visseleg skal gå føre seg noko seinare i dette døgeret. Men innlegget var slik at ein faktisk kunne få litt medkjensle med Regjeringa og representantar frå regjeringspartiet Høgre, som har så dårleg politikk at dei ikkje eingong kan stå og prate om sin eigen politikk, men faktisk brukar eit innlegg om regionale flyplassar og flytrafikken til ein lang tirade mot Arbeidarpartiet sin økonomiske politikk. Vi kan love representanten Kjæstad at det som Arbeidarpartiet måtte ha av påplussingar på Regjeringa sitt forslag, skal vi syte for å dekkje inn.

       Regjeringa er tydelegvis veldig desperat, fordi vi har faren for ein renteauke om hjørnet. Da må eg minne representanten Kjæstad om at når revidert er ferdig behandla i morgon, er det faktisk Arbeidarpartiet som har stramma inn budsjettet med 680 mill. kr. Det gjer vi ut frå faren for renteauke og ut frå den situasjonen som konkurranseutsett næringsliv er inne i.

       Når det gjeld neste års budsjett, er det faktisk Regjeringa og regjeringspartia som meir enn nokon annan har bunde det opp, med løfte ut frå Sem-erklæringa om 30 milliardar kr i skattelette innan dei første fire åra. Det er jo nettopp dette som gjer Regjeringa så desperat, og som gjer at dei no har behov for å skyve ansvaret over på opposisjonen. Det er vel nettopp for å finansiere dette at Bondevik-regjeringa fører ein politikk med dramatisk nedbygging av distrikts- og næringspolitiske verkemidlar og ikkje kan avhjelpe den prekære situasjonen for kommunane, og altså no kjem med forslag om å leggje ned regionale flyruter.

       Gode kommunikasjonar er avgjerande rammevilkår for næringsutvikling og busetjing. Derfor er forslaget om å avslutte statleg kjøp av flyruter på Fagernes, i Narvik og Vadsø ille for dei regionane som her blir påverka. Regjeringa bruker som ei grunngjeving at det har skjedd ei utvikling av vegsystem og transportmiddel som endrar behovet for flyrutene. Men når det gjeld Fagernes- og Valdresregionen, må eg spørje kva dette er. Regionen er i ei kommunikasjonsmessig bakevje, der det er enormt viktig å halde oppe flyruta. Regionen seier da også sjølv at vidareføring av flyruta uomstridt er den einskildsaka som vil ha størst verknad for næringsutvikling og busetjing i regionen framover. Distriktet har da òg satsa ca 70-80 mill. kr i tillit til at staten tok sitt ansvar for kortbanedelen og ruteopplegget i tråd med det som tidlegare luftfartsplanar og stortingshandsamingar har lagt opp til. Kombinasjonen rute- og chartertrafikk har i 1990-åra generert ein årleg næringsøkonomisk gevinst på ca 120 mill. kr i tillegg til ein stor sysselsetjingseffekt.

       Når Regjeringa og regjeringspartia vil leggje ned flyruta ved å vise til liten trafikk, som òg statsråden var innom her, og for store subsidiar, blir dette direkte usakleg når ein berre brukar tala for 2000 som grunnlag. År 2000 er lågmålsåret for både rute- og chartertrafikken: rutetrafikken fordi reisetida ikkje på nokon måte var tilpassa behovet, og det var brot og opphald i tilbodet, og chartertrafikken fordi charteroperatøren flytta til Oslo i slutten av 1999. Skal ein meine noko om dette, må ein i alle fall sjå på trafikktalet over fleire år, som gjev eit årleg snitt på 18.000 med rute- og charterfly, medrekna periodar utan rutetilbod. Ser ein i tillegg på trafikkgrunnlaget og potensialet, er det svært stort med tanke på ei meir lønsam drift. Ikkje minst har det vore ei enorm satsing i reiselivsnæringa som gjer dette. Det er ikkje trafikkgrunnlaget, men det ustabile og kvalitativt dårlege rutetilbodet som har vore årsaka til trafikknedgangen. Frå 1. april i år kom eit nytt selskap i gang, og no ser vi eit stigande trafikktal.

       I proposisjonen er det sagt at Luftfartsverket vil halde ved lag drifta på Fagernes lufthavn, Leirin, slik at chartertrafikken kan vidareførast. Det høyrest vel og bra ut, men problemet er at rutetrafikken er sjølve fundamentet for både drifta og chartertrafikken. Utan rutetilbod svekkjest også chartertrafikken.

       For at flyrutene på Fagernes skal få dokumentere sin livsrett, trengst det eit godt og føreseieleg rutetilbod over minimum tre år. Og eg meiner at departementet her burde vurdere ei tilknyting mellom Fagernes lufthavn og flyplassane på Vestlandet. Det går 15 fly over Valdres-området kvar veg dagleg. Om eit fly kunne mellomlande på Leirin morgon og kveld, måtte det vere ei god løysing. Det ville gi nye moglegheiter for reiselivsnæringa, auke trafikkpotensialet svært mykje og ikkje minst gi store samfunnsøkonomiske gevinstar. Dette er ei løysing som Valdresregionen har peikt på, og når samferdselsministeren har uttrykt i denne prosessen at ho ville vere lydhøyr overfor alle innspel frå lokalt hald for å utvikle eit rutetilbod som tener befolkninga, reknar eg med at dette blir følgt opp.

       Det er håp i hengande snøre, sies det. Gjentatte ganger både i stortingssalen og gjennom skriftlige spørsmål har jeg interpellert samferdselsministeren om Lista flyplass i Farsund. Like mange ganger har jeg og lokalsamfunnet stått igjen uten svar. Siste gang var gjennom et skriftlig spørsmål 10. juni i år. Spørsmålet var: « Hva er kriteriene for å komme inn på kortbanenettet ? »

       Svaret var at Lista lå ca 100 km fra Kjevik, og at E39 går gjennom Vest-Agder fylke. For det første er distansen til Lista ikke rett. Men hva slags svar er dette? Jeg spurte hva kriteriene for å komme inn på kortbanenettet var. Da forventer jeg svar på det. Jeg er fra regionen, og selvsagte ting er det unødvendig å fortelle meg. Reisetiden fra Lista til Oslo er 5 timer, er reisetid et kriterium? Regionen har et elendig veinett, er dette et kriterium? Vest-Agder fylke og Farsund kommune har søkt om driftstilskudd, er dette noe som blir vektlagt?

       Forrige uke vedtok Stortinget nytt veinett i regionen. Når veien er ferdig om 3-4 år, vil flyplassen ikke trenge statlige midler. Flyplassen var en militær flyplass fram til Forsvaret la ned sin virksomhet på 1990-tallet. Hvis aktiviteten som i dag sponses av private, blir lagt ned, vil kostnadene for statens opprydding beløpe seg til ca 500 mill. kr. Det må være mulig å bruke sunn fornuft. Det er håp i hengande snøre! Dermed har statsråden fått en konkret flyplass som hun kan vurdere i Nasjonal transportplan.

Thore Aksel Nistad (FrP) : Rutedriften på Leirin Fagernes Lufthavn var av Regjeringen foreslått tatt ut av anbudsordningen. I stortingsproposisjonen fra statsråden står det ingen ting om chartertrafikken fra utlandet. Det står heller ikke et ord om flyskolen som nå er etablert på Fagernes Lufthavn, og heller ikke et eneste ord om NATO-kursene som foregår hver eneste vinter.

       Hele stortingsproposisjonen består av negativitet og faktiske feil. Antall brukere henvises til år da flyplassen stort sett ikke hadde flyruter. Videre henvises det til at man har et tilfredsstillende kollektivtilbud fra Fagernes til Gardermoen. Et tilfredsstillende kollektivtilbud er for departementet 25 mil med buss Fagernes - Oslo, så vente og skifte over til buss til Gardermoen. 250 km og 5 timer er altså tilfredsstillende for departementet. Det er utrolig, men sant. At folk dermed tar bilen den korteste veien gjennom Oppland, nemlig Rv 33 til Gardermoen, virker for departementet å være helt utrolig. I våre forhandlinger med regjeringspartiene hadde departementet lagt inn at naturlig reisemåte ut i den store verden skulle gå med fly fra Sogndal. Tenk det! Hvor er geografikunnskapene til departementet? Bil eller kollektivtrafikk fra Fagernes over Fillefjell, deretter ferge over fjorden og så fly fra Sogndal til Gardermoen før man reiser ut i den store verden.

       Dette kom fra departementet. At dette departementet ikke har særlig sans for Valdres, har jeg skjønt i mange år, men maken til dårlige geografikunnskaper har jeg aldri før møtt. Det står til stryk.

       La nå Leirin få 3 år på seg, og jeg håper at Arctic Air får det nye anbudet ved neste anbudsrunde. De vil allerede i år ha tre ganger det antall passasjerer som Luftfartsverket har i sine prognoser.

       Så vil jeg minne Oslo-representanten Kjæstad om at besparelsen er kun 46 mill. kr for tre flyplasser i Distrikts-Norge. Når representanten Kjæstad bruker flytoget til Gardermoen, har Oslo-representanten Kjæstad fått 9 milliarder kr i statlig støtte, og i år er underskuddet 60 mill. kr, fordi 45 km på motorvei var for langt. Så det er representanten Kjæstad som er den mest kostbare for skattebetalerne, og Oslo-representanten burde be Distrikts-Norge om unnskyldning, herr president.

Jan Sahl (KrF) : Hovedinnlegget fra Kristelig Folkeparti er holdt. Jeg har først og fremst bedt om ordet for å be om at avstemningen blir lagt opp slik at jeg får anledning til å stemme imot begge forslagene i innstillingen. Jeg vil presisere at det ikke betyr at jeg ikke i framtiden vil være med på å legge ned lufthavner, med avbøtende tiltak på plass. Men det er én lufthavn som er foreslått lagt ned, som jeg ikke kan være med på å legge ned, og det er Vardø Lufthavn. Det er den ene årsaken til at jeg må få stemme imot mindretallsforslaget.

       Når det gjelder flertallsforslaget, går det etter mitt skjønn for langt i å foreskrive hva Regjeringen skal ta hensyn til i forbindelse med framlegget til Nasjonal transportplan. Jeg ber derfor om å få anledning til å stemme imot begge forslagene.

Hans R Kjæstad (H) : Jeg skal denne gangen prøve å ordlegge meg på en slik måte at det ikke avstedkommer en stor replikkutveksling.

       Til Arbeiderpartiets representanter som var opptatt av hva jeg sa, har jeg lyst til å replisere at det antakelig var vel så riktig å rette noen av spørsmålene til representanten Jagland, om de kommentarene jeg hadde i så måte. Det var ikke først og fremst salderingselementet jeg var opptatt av, men mer hvem man prøver å saldere sammen med, som var de assosiasjonene jeg prøvde å gi.

       Ellers er det helt feilaktig at regjeringspartiene i denne saken har prøvd å konsentrere seg om innsparinger. Vi mener faktisk at vi samlet sett kan få et bedre flytilbud ved å samle de flyplassene som ligger så nær hverandre som de gjør. Og etter den reisen vi foretok i Finnmark, har jeg fått klare fornemmelser av at utenfor Vardø, og i Nord-Norge utenfor Narvik, er synspunktene svært varierte på hva som tjener regionen, ikke ut fra at man skal skjære ned på noe her og der, men ut fra hva som samlet sett gir et bedre luftfartstilbud. Det er det grepet som Stortinget må ta, grep som vi forstår kan være upopulære noen steder, men som altså vi tror det samlet sett er nødvendig å foreta.

Kjell Engebretsen hadde her overtatt presidentplassen.

       Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 23.

       (Votering, se side 3541)