Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Vi går da til votering
over sakene på dagens kart.
Før vi går til votering, vil
presidenten takke sosialkomiteen, kommunalkomiteen, samferdselskomiteen og
familie-, kultur- og administrasjonskomiteen for samarbeidet, slik at det
var mulig å bli ferdig innen en for så vidt akseptabel tid.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram 53 forslag. Det er Forslag nr. 53, fra Kystpartiet, er
gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da med endret ordlyd:
![]()
- forslagene
nr. 1-5, fra Ivar Østberg på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti
- forslagene
nr. 6 og 7, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
- forslagene
nr. 8-10, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeiderpartiet
- forslagene
nr. 11-22, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- forslagene
nr. 23-39, fra Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 40-45, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
- forslagene
nr. 46-52, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Senterpartiet
- forslag
nr. 53, fra Karl-Anton Swensen på vegne av Kystpartiet
« Det henstilles til Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 om å legge til grunn at selskapsskatten skal gjøres kommunal og at den skal tilfalle de(n) kommunen(e) som produksjonen skjer i, uavhengig av selskapets hovedkontor. »
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslag nr. 48, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa i statsbudsjettet for 2003 fremje forslag om å innføre ei statleg toppfinansiering for særleg ressurskrevjande brukarar av kommunale tenester der 80 % av kommunane sine utgifter utover 600.000 kroner pr. brukar vert dekte av staten. »
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 46, 47, 49, 50, 51 og 52, fra Senterpartiet.
Forslag nr. 46 lyder:
« Veksten i dei samla inntektene i kommunesektoren skal vere 7,6-8,1 mrd. kroner for 2003. »
Forslag nr. 47 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa om å førebu endringar i inntektssystemet som inneheld eit administrasjonstilskott for barne- og ungdomsskular. »
Forslag nr. 49 lyder:
« Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 3 744 mill. kroner for 2003. Midlane vert foreslått løyvde over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner. »
Forslag nr. 50 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa bidra til at konsultasjonsordninga mellom staten og kommunesektoren blir gjort meir forpliktande slik at dei totale ressursane innan offentleg sektor kan nyttast betre, ikkje minst gjennom at ein i fellesskap tek eit større ansvar for gjennomføring av statleg politikk. »
Forslag nr. 51 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa i samband med budsjettet for 2003 leggje til grunn oppstartingstilskot til 4.000 bueiningar som del av utfasinga av eldreplanen. »
Forslag nr. 52 lyder:
« Veksten i dei frie inntektene i kommunesektoren skal være 5.05 mrd. kroner for 2003. »
Kystpartiet har varslet at de vil støtte disse forslagene.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 40, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 legge fram en plan for reduserte egenandeler i kommunesektoren. »
Kystpartiet og Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.02.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 44, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i 2003 innføre en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester der alle utgifter over 600.000 kroner pr. bruker dekkes av staten. »
Her har Kystpartiet varslet at de ønsker å støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.02.40)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 41, 42, 43 og 45, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 41 lyder:
« Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 8-8,5 mrd. kroner for 2003. »
Forslag nr. 42 lyder:
« Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 6,75 mrd. kroner for 2003. »
Forslag nr. 43 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endringer i lov av 6. juni 1975 om eigedomsskatt til kommunane, som innebærer at eiendomsskatt kan skrives ut likt for hele kommunen, og som gjør det mulig med raskere endringer i eiendomsskattenivå enn dagens ordning. »
Forslag nr. 45 lyder:
« Stortinget gir Kommunal- og regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 3810 mill. kroner for 2003. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner. »
(Voteringsutskrift kl. 02.02.55)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 23, 27, 28, 29, 34 og 39, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 23 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for å overføre økt myndighet til det lokale selvstyret i saker som angår plan- og arealsaker. »
Forslag nr. 27 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om at den statlige tilskuddssatsen til bygging av sykehjem økes med 300.000 kroner pr. plass i 2004. »
Forslag nr. 28 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å innføre en ordning med statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere. Ordningen medfører at staten dekker alle årlige utgifter over 600.000 kroner pr. bruker. »
Forslag nr. 29 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å pålegge at staten til enhver tid skal sikre og garantere en statlig fullfinansiering av enhver ny oppgave som staten pålegger kommunene å utføre. »
Forslag nr. 34 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og foreslå en ordning der kommunene gis fri beskatningsrett. »
Forslag nr. 39 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om drift og investeringssituasjonen i norsk skole senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. »
Kystpartiet har varslet at de ønsker å støtte disse forslagene.
(Voteringsutskrift kl. 02.03.27)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 24, 25, 26, 30, 31, 32, 33, 36, 37 og 38, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 24 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avvikle dagens rammefinansieringssystem og erstatte dette med et nytt system for direkte statlig stykkpris-finansiering av grunnleggende velferdsgoder som helse-/sosialtjenester, omsorg og utdanning. »
Forslag nr. 25 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å utarbeide forslag til lov som påbyr kommunene å konkurranseutsette driften av de ulike kommunale tjenestetilbud. »
Forslag nr. 26 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjøre kompensasjonsordningen for merverdiavgift til fylker og kommuner generell. »
Forslag nr. 30 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å innlemme Nord- Norge-tilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende. »
Forslag nr. 31 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å innlemme regionaltilskuddet i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende. »
Forslag nr. 32 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å innlemme basistilskuddet til kommunen i det generelle innbyggertilskuddet så lenge dagens inntektssystem er gjeldende. »
Forslag nr. 33 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til alternative finansieringsmodeller for skoler og institusjoner innen eldreomsorgen, der kommunenes ansvar avløses av et kriteriebasert statstilskudd til den enkelte skole/institusjon. »
Forslag nr. 36 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg med mandat å foreslå konkrete sammenslåinger av kommuner i Norge og samtidig beskrive ulike strategier og virkemidler for en slik prosess. Utvalgets arbeid og innstilling skal danne grunnlaget for en bred offentlig debatt om dagens kommunestruktur, som er ment å gi som resultat en mer hensiktsmessig og tidsmessig kommuneinndeling, bygget på frivillighet. »
Forslag nr. 37 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede en ordning som går ut på å tilby delvis statlig gjeldssanering for kommuner som velger å slå seg sammen frivillig. »
Forslag nr. 38 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme egen sak om etablering og finansiering av omsorgs- og rehabiliteringsboliger i utlandet, senest i forbindelse med fremleggelsen av kommuneøkonomiproposisjonen for 2004. »
(Voteringsutskrift kl. 02.03.54)
Presidenten: Forslag nr. 35 er gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da med endret ordlyd:
« Det henstilles til Regjeringen om å tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene fra og med 2003. »
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Det voteres så over forslagene nr. 11-22, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.
Forslag nr. 11 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2003 kompensere fullt ut for utgifter til lønnsoppgjør staten forhandler for kommuneansatte og kompensere kommunene fullt ut for tilsvarende lønnsvekst som staten forhandler fram med sine ansatte, utover rammene lagt i nasjonalbudsjettet. »
Forslag nr. 12 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i kommuneøkonomien for 2003 kompensere fylkeskommunene fullt ut for underskuddet som ble opparbeidet i sjukehussektoren i 2001 og som de statlige helseforetakene i sin helhet har lagt igjen i fylkeskommunene, og for alle andre utgifter som er relatert til virksomheter som staten nå har tatt over ansvaret for. »
Forslag nr. 13 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen holde skatteandelen av kommunenes inntekter uendret fra 2002 til 2003. »
Forslag nr. 14 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa kartlegge omfordelingsvirkningene som følge av « Rattsø-omleggingen » av inntektssystemet. »
Forslag nr. 15 lyder:
« Kommunene Arendal, Fredrikstad, Hamar og Larvik kompenseres gjennom de ordinære skjønnsmidlene for bortfall av basistilskudd for 3 år. »
Forslag nr. 16 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i kommuneproposisjonen for 2004 gjennomgå inntektssystemet og foreslå nødvendige justeringer for å kompensere for allerede vedtatte og foreslåtte innlemminger av øremerkede tilskudd. »
Forslag nr. 17 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 legge frem en forpliktende finansieringsplan for å oppfylle Stortingets vedtak om at unge funksjonshemmede ikke skal bo på eller flyttes inn i alders- og sykehjem innen 2005. »
Forslag nr. 18 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa om å utgreie eit friare skatteøre for kommunane, og kome attende til Stortinget med det i passande høve, seinast i kommuneproposisjonen for 2004. Ei slik ordning må utformast som eit alternativ til dagens kommunale eigedomsskatt. »
Forslag nr. 19 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa i samband med statsbudsjettet for 2003 opprette ein eigen tilskotspost for å fremje interkommunalt samarbeid. »
Forslag nr. 20 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i løpet av 2003 utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT- transporten og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene. »
Forslag nr. 21 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i den årlige kommuneøkonomiproposisjonen rapportere om omfang, volum, kvalitet og pris i fylkeskommunal kollektivtrafikk. »
Forslag nr. 22 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2003 legge inn en fast finansieringsmodell for løpende opprusting av eksisterende boligmasse til livsløpsstandard og bygging av omsorgsboliger. »
(Voteringsutskrift kl. 02.04.32)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 8 og 9, fra Arbeiderpartiet. Forslag nr. 8 lyder:
« Veksten i kommunesektorens samlede inntekter skal være 3,5-4 mrd. kroner for 2003. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Veksten i kommunesektorens frie inntekter skal være 1,75 mrd. kroner for 2003. »
(Voteringsutskrift kl. 02.04.49)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 10, fra Arbeiderpartiet.
Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å etablere en statlig toppfinansiering for ressurskrevende brukere. Regjeringen bes fremme forslag i statsbudsjettet for 2003. »
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.05.09)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2003 komme tilbake med et forslag om hvordan økninger i de gjennomsnittlige pensjonskostnadene kan løses. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en permanent ordning for hvordan svingningene i kommunesektorens pensjonspremier kan jevnes utover i tid. »
(Voteringsutskrift kl. 02.05.28)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avslutte handlingsplanen for eldreomsorgen med utgangspunkt i de søknader som er kommet inn fra kommunene innen fristen 1. oktober 2001. Tilsagnsrammen for handlingsplanen utvides med 3.000 sykehjemsplasser utover Regjeringens forslag. Oppstartingstilskuddet for 3.000 av de ekstra enhetene vil først komme til utbetaling fra 2004. »
Kystpartiet har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.05.53)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme endelig forslag om toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere i kommuneproposisjonen for 2004. »
(Voteringsutskrift kl. 02.06.15)
Presidenten: Forslagene nr. 3, 4 og 5 vil presidenten komme tilbake til.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget gir Kommunal- og
regionaldepartementet fullmakt til å fordele etter skjønn 4 251 mill. kroner
for 2003. Midlene foreslås bevilget over kap. 571 Rammetilskudd til
kommuner og kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner.
Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2002 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
| Kap. | Post | Betegnelse | Samlet ramme |
|---|
| 586 | Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser | ||
| 60 | Oppstartingstilskudd | 3 727,2 mill. kroner |
Bevilgningen til særlig
ressurskrevende brukere økes med 50 mill. kroner utover Regjeringens forslag
innenfor skjønnsrammen for 2003.
Tilskuddet til landslinjer innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Videre var innstillet:
Tilskudd til assistenter for
funksjonshemmede innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.07.04)
Per Sandberg (FrP) (fra salen):
President! Kan jeg få be om at vi tar denne voteringen på nytt? Jeg tror det er noen som har stemt feil.
Presidenten: Hvem er noen? Er det åpenbart at noen har misforstått
voteringsopplegget? Da foreslår presidenten at vi tar hele voteringen på
nytt.
Komiteens innstilling til V bifaltes med 61 mot 37
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 02.08.08)
Videre var innstillet:
Tilskudd til utskriving av unge
funksjonshemmede avvikles ikke.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag, nr. 3, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen avsette 30 mill. kroner til utflytting av yngre funksjonshemmede som er bosatt i alders- og sykehjem innenfor en uendret totalramme for skjønn. »
(Voteringsutskrift kl. 02.08.50)
Videre var innstillet:
Tilskudd til skolefritidsordning
innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Tilskudd til leirskoleopplæring
innlemmes ikke i rammetilskuddet.
Stortinget ber Regjeringa om å innleie
drøftingar med kommunane om ein plan for oppretting av den økonomiske
ubalansen i kommunesektoren. Rammene og dei økonomiske konsekvensane av ein
slik plan vert å leggje fram for Stortinget i samband med statsbudsjettet
for 2003.
Presidenten: Her regner presidenten med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.09.29)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utarbeide
oversikt over hvilke fylkeskommuner som har benyttet inntekt fra egen
næringsaktivitet til sykehusdrift og fremme forslag til kompensasjon.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag nr. 5, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen tilgodese fylkeskommunene Østfold og Nord-Trøndelag med til sammen 30 mill. kroner innenfor skjønnsrammen som en kompensasjon for at disse har benyttet inntekter fra kraft til å finansiere sykehussektoren. »
(Voteringsutskrift kl. 02.10.08)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i samarbeid
med kommunesektoren anslå den gjennomsnittlige pensjonspremien i 2003 og
2004, og komme med forslag om hvordan det skal tas hensyn til denne premien
i statsbudsjettet for 2003 og i kommuneproposisjonen for 2004.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.10.34)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen yte
storbytilskudd til kommuner som har tilsvarende utgifter til rusfeltet og
psykiatri som de fire storbykommunene. Det skal brukes samme
fordelingsprinsipp som for Bergen, Trondheim, Stavanger og Kristiansand.
Presidenten: Her foreligger det et alternativt forslag nr. 4, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen tildele byene Fredrikstad, Tromsø og Drammen i år 2003 et storbytilskudd på totalt 17 mill. kroner og fordele på følgende måte:
Fredrikstad: 6,3 mill. kroner.
Tromsø: 5,6 mill. kroner.
Drammen: 5,1 mill. kroner. »
(Voteringsutskrift kl. 02.11.06)
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringen i den forventede lønns- og prisveksten (den budsjettmessige deflatoren) for kommunesektoren ta hensyn til andre forhold av betydning for kommunesektorens pensjonskostnader enn lønnsveksten. Følgende forhold må vektlegges:
| - | Økte pensjonskostnader knyttet til økt antall uføre. |
| - | Økte pensjonskostnader knyttet til en økende andel eldre arbeidstakere og andre underliggende demografiske forhold. |
| - | Statlig initierte endringer i pensjonsreglene (samordningsreglene, beregningsreglene i folketrygden og i de lovfestede tjenestepensjonsordningene). |
Stortinget ber Regjeringen også
vurdere å ta hensyn til eventuelle andre forhold av betydning for
kommunesektorens pensjonskostnader i den budsjettmessige deflatoren.
Stortinget ber Regjeringa mellombels
utsetje innføringa av endra statstilskot til landbrukskontora.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.11.34)
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 forslag, etter at forslag nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, er trukket. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Reidar Sandal på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 3, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 4-11, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 12, fra Heikki Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Når det gjelder forslaget fra Sosialistisk Venstreparti, har forslagsstilleren bedt om at det blir gjort om til et oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:
« Det henstilles til Regjeringen å foreta en større gjennomgang av lovverket på miljø- og naturvernområdet for å forsterke den nasjonale politikken og ansvaret for miljø og natur. »
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Det skal voteres over forslagene nr. 4-11, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
« Det avholdes ikke fylkestingsvalg i 2003, de sittende fylkesting avvikler fylkeskommunen over to år. »
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sette i gang arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig forvaltningsnivå. »
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede alternativ finansiering av de videregående skolene og institusjonene innen sosial omsorg, med basis i en stykkprisfinansiering. »
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen endre mandatet til planlovutvalget slik at ny plandel i plan- og bygningsloven baseres på at fylkesplanlegging avvikles. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innvilge forsøk med at kommuner overtar ansvaret for videregående skoler hvis enkeltkommuner ønsker dette. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen praktisk iverksette forsøk med å overlate fylkeskommunens oppgaver til kommunene og avvikle fylkeskommunen hvis et flertall av befolkningen og kommuner i et fylke ønsker å delta i et slikt forsøk. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utvikle forslag hvor enkeltkommuner og interkommunale samarbeidsorganer får overta rollen som regional utviklingsansvarlig, og dermed de virkemidler som tillegges fylkeskommunen knyttet til regional næringsutvikling. »
Forslag nr. 11 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk hvor kommuner som ønsker det kan få overta ansvaret for kollektivtrafikk og tilhørende midler. »
(Voteringsutskrift kl. 02.12.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at forsøk med enhetsfylke ikke iverksettes. »
(Voteringsutskrift kl. 02.13.16)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette forsøk med større fylker, som får delegert helhetlig myndighet over bruken av tildelte virkemidler og strategivalg innafor regional og strategisk utvikling, - det vil si i næringspolitikk, distriktspolitikk, samferdsel, kompetanseutvikling, overordnet arealpolitikk, kultur- og arbeidsmarkedspolitikk. »
(Voteringsutskrift kl. 02.13.34)
Komiteen hadde innstillet:
St.meld.nr.19 (2001-2002) - nye oppgaver for lokaldemokratiet - regionalt og lokalt nivå - vedlegges protokollen.
Videre var innstillet:
Stortinget ber Regjeringa om å leggje
til rette for at ansvaret for regionale miljø- og landbruksoppgåver (med
unntak av klagebehandling og legalitetskontroll) vert lagt til
fylkeskommunen.
Stortinget ber Regjeringa syte for at
noverande fylkeslandbrukstyre vert nedlagt og at dei oppgåvene
fylkeslandbruksstyret har i dag, vert overførte til fylkeskommunen.
Stortinget ber Regjeringa syte for at
fylkeskommunen si rolle som planstyresmakt vert styrkt.
Stortinget ber Regjeringa leggje til
rette for at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond framleis skal
forvalte dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane.
Stortinget ber Regjeringa medverke til
ein modell som skaper reelle partnarskap mellom fylkeskommunane og ulike
statlege aktørar, der partane deltek forpliktande i ulike regionale
utviklingsprosjekt.
Stortinget ber Regjeringa om å ikkje
tillate forsøk med oppgåvedifferensiering av vidaregåande opplæring.
Presidenten: Presidenten regner med at Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.14.11)
Presidenten: Under debatten har Karl Eirik Schjøtt-Pedersen satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå praktiseringen av den regionale transportstøtten, og herunder vurdere om den bør være statlig. »
(Voteringsutskrift kl. 02.14.46)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa føreta ein grundig gjennomgang av rammevilkåra for næringslivet i distrikta, herunder også transportbedriftene.
Presidenten: Under debatten har Peter Gitmark satt fram et forslag på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
« Dok.nr.8:133 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Magnhild Meltveit Kleppa og Ola D Gløtvold om bedre bostøtteordning - vedlegges protokollen. »
Det voteres alternativt mellom forslaget og komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen foreta en større gjennomgang av bostøtten og eventuelt foreslå endringer i forbindelse med statsbudsjettet for 2003.
(Voteringsutskrift kl. 02.15.39)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovforslag slik at riksmeglingsmannen kan påby en organisasjon å sende meglingsforslaget til uravstemning og at det bør være lovfestet fredsplikt i avstemningsperioden. »
(Voteringsutskrift kl. 02.16.03)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Torbjørn Andersen på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige lovforslag slik at den enkelte bedriftsklubb selv gjennom uravstemning kan godta eller motsette seg arbeidsnedleggelse som er bestemt sentralt. »
(Voteringsutskrift kl. 02.16.24)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere nærmere om någjeldende ordning med plassoppsigelse som vilkår for iverksettelse av streik/lockout bør endres til et system med konfliktvarsel etter svensk mønster. »
(Voteringsutskrift kl. 02.16.44)
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen arbeide for at man i FN starter arbeidet med en revisjon og fornying av flyktningkonvensjonen. »
(Voteringsutskrift kl. 02.17.25)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 5. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen om å klargjøre praksisen i bosettingssaker ved forskrift som presiserer hva som kan regnes som rimelighetsgrunner. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.17.48)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag som sikrer brukermedvirkning i Aetat. »
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes som vilkår for inngåelse av samarbeidsavtale mellom en juridisk person og kommunen at ved opphør av samarbeidsavtalen, kan angjeldende andel eller eierseksjon ikke lenger beholdes til annet formål av vedkommende juridiske person. »
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 14. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere forslag til hvordan samarbeidsordninger mellom borettslag, sameier, kommunen og andre aktører kan styrkes for å sikre gode bomiljøer. »
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 13. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringa vurdera om lov om arbeidstiden på skip ikkje skal gjelda for dei sjøfolka som skattemessig ikkje høyrer inn under ordninga med sjømannsfrådrag, men at dei i staden kjem inn under arbeidsmiljølova. »
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.19.53)
Anita Apelthun Sæle (KrF) (frå salen):
Regjeringspartia er for forslaget.
Presidenten: Presidenten foreslår at vi tar voteringen en gang til.
Forslaget bifaltes enstemmig.
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er
| - | forslagene nr. 1-5, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslagene nr. 6 og 7, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 8, fra Ola D Gløtvold på vegne av Senterpartiet |
Forslag nr. 8, fra Senterpartiet tas opp til votering. Forslaget lyder:
« I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 706 | Sosial- og helsedirektoratet | ||
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 500.000 | |
| fra kr 195.330.000 til kr 195.830.000 | |||
| 730 | Statlig helsetjeneste | ||
| 70 | Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med | 624.956.000 | |
| fra kr 14 575.000.000 til kr 15 199.956.000 | |||
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus m.v. overslagsbevilgning, økes med | 140.000.000 | |
| fra kr 3 456.000.000 til kr 3 596.000.000 | |||
| 732 | Regionale helseforetak | ||
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med | 578.700.000 | |
| fra kr 20.000.000 til kr 598.700.000 | |||
| 71 | Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med | 479.140.000 | |
| fra kr 10 316.504.000 til kr 10 795.644.000 | |||
| 72 | Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med | 335.648.000 | |
| fra kr 6 349.251.000 til kr 6 684.899.000 | |||
| 73 | Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med | 274.173.000 | |
| fra kr 4 574.736.000 til kr 4 848.909.000 | |||
| 74 | Tilskudd Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med | 191.712.000 | |
| fra kr 3 392.361.000 til kr 3 584.073.000 | |||
| 75 | Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med | 179.371.000 | |
| fra kr 3 136.498.000 til kr 3 315.869.000 | |||
| 90 (ny) | Lån til investeringsformål i helseforetak, bevilges med | 1.000.000.000 | |
| 2750 | Syketransport mv. | ||
| 77 | Syketransport, økes med | 800.000 | |
| fra kr 1 467.000.000 til kr 1 467.800.000 | |||
| 2790 | Andre helsetiltak | ||
| 70 | Bidrag lokalt, økes med | 20.000.000 | |
| fra kr 530.500.000 til kr 550.500.000 » |
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 6 lyder:
« I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 732 | Regionale helseforetak | ||
| 71 | Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med | 820.049.000 | |
| fra kr 10 316.504.000 til kr 11 136.553.000 | |||
| 72 | Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med | 504.198.000 | |
| fra kr 6 349.251.000 til kr 6 853.449.000 | |||
| 73 | Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med | 488.618.000 | |
| fra kr 4 574.736.000 til kr 5 063.354.000 | |||
| 74 | Tilskudd Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med | 431.595.000 | |
| fra kr 3 392.361.000 til kr 3 823.956.000 | |||
| 75 | Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med | 611.152.000 | |
| fra kr 3 136.498.000 til kr 3 747.650.000 | |||
| 2750 | Syketransport mv. | ||
| 77 | Syketransport, reduseres med | 1 467.000.000 | |
| fra kr 1 467.000.000 til kr 0 » |
Forslag nr. 7 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å fjerne egenandelene ved sterilisering med virkning fra 1. juli 2002. »
(Voteringsutskrift kl. 02.21.25)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3, 4, og 5, fra Fremskrittspartiet:
Forslag nr. 1 lyder:
« I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 730 | |||
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. overslagsbevilgning, økes med | 126.513.000 | |
| fra kr 3 456.000.000 til kr 3 582.513.000 | |||
| 732 | |||
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med | 320.000.000 | |
| fra kr 20.000.000 til kr 340.000.000 | |||
| 2750 | |||
| 77 | Syketransport, økes med | 1 800.000 | |
| fra kr 1 467.000.000 til kr 1 468.800.000 | |||
| 2751 | |||
| 70 | Legemidler, økes med | 63.000.000 | |
| fra kr 7 140.000.000 til kr 7 203.000.000 » |
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at de sentralsykehus som i dag har etablert nyfødtavdelinger for for tidlig fødte, fortsatt kan opprettholde sin virksomhet på dagens nivå. »
Forslag nr. 4 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen ikke kreve egenandeler for behandling for ufrivillig barnløshet. »
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle som har hatt utgifter til kunstig befruktning i 2002, får refundert sine utgifter fullt ut. »
(Voteringsutskrift kl. 02.21.43)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form:
« Det henstilles til Regjeringen å sørge for at Hjertesenteret får et lån på 100 mill. kroner til restaurering av Revmatismesykehuset og anskaffelse av medisinsk-teknisk utstyr fra den gitte låneramme til helseforetakene for nyetablering av drift ved Revmatismesykehuset. »
Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. - Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål | Kroner |
|---|
| Utgifter: | |||
| 706 | Sosial- og helsedirektoratet | ||
| 1 | Driftsutgifter, økes med | 500.000 | |
| fra kr 195.330.000 til kr 195.830.000 | |||
| 730 | Statlig helsetjeneste | ||
| 70 | Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, økes med | 545.136.000 | |
| fra kr 14 575.000.000 til kr 15 120.136.000 | |||
| 71 | Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, økes med | 106.513.000 | |
| fra kr 3 456.000.000 til kr 3 562.513.000 | |||
| 732 | Regionale helseforetak | ||
| 70 | Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, økes med | 300.000.000 | |
| fra kr 20.000.000 til kr 320.000.000 | |||
| 71 | Tilskudd Helse Øst RHF, kan overføres, økes med . | 396.575.000 | |
| fra kr 10 316.504.000 til kr 10 713.079.000 | |||
| 72 | Tilskudd Helse Sør RHF, kan overføres, økes med | 272.337.000 | |
| fra kr 6 349.251.000 til kr 6 621.588.000 | |||
| 73 | Tilskudd Helse Vest RHF, kan overføres, økes med | 226.302.000 | |
| fra kr 4 574.736.000 til kr 4 801.038.000 | |||
| 74 | Tilskudd Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, økes med | 159.524.000 | |
| fra kr 3 392.361.000 til kr 3 551.885.000 | |||
| 75 | Tilskudd Helse Nord RHF, kan overføres, økes med | 147.313.000 | |
| fra kr 3 136.498.000 til kr 3 283.811.000 | |||
| 90 (ny) | Lån til investeringsformål i helseforetak, bevilges med | 1.000.000.000 | |
| 2750 | Syketransport mv. | ||
| 77 | Syketransport, økes med | 800.000 | |
| fra kr 1 467.000.000 til kr 1 467.800.000 | |||
| 2790 | Andre helsetiltak | ||
| 70 | Bidrag lokalt, økes med | 20.000.000 | |
| fra kr 530.500.000 til kr 550.500.000 |
Stortinget samtykker i at de regionale
helseforetakene gis en samlet økt driftkredittramme på inntil 1.000.000.000
kroner fra 1.000.000.000 kroner til 2.000.000.000 kroner.
Helsedepartementet gis fullmakt til å fordele driftskredittrammen basert på
søknader fra de regionale helseforetakene.
Stortinget ber Regjeringen gjeninnføre en refusjon til assistert befruktning. Ordningen skal innebære en engangs egenandel på 18.000 kroner som gir inntil 3 forsøk. Ordningen gis tilbakevirkende kraft og skal gjelde fra 1. januar 2002.
IV
Stortinget ber Regjeringen innføre fritak for egenandel ved sterilisering etter medisinske indikasjoner
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 2711 | Diverse tiltak i spesialisthelsetenesta | ||
| 70 | Refusjon spesialisthelsetenesta, blir auka med | 45.000.000 | |
| frå kr 970.000.000 til kr 1 015.000.000 | |||
| 71 | Refusjon psykologhjelp, blir auka med | 8.000.000 | |
| frå kr 170.000.000 til kr 178.000.000 | |||
| 2755 | Helseteneste i kommunane | ||
| 62 | Tilskot til fastlønsordning fysioterapeutar, kan nyttast under post 71, blir auka med | 7.000.000 | |
| frå kr 195.000.000 til kr 202.000.000 | |||
| 70 | Refusjon allmennlegehjelp, blir auka med | 145.000.000 | |
| frå kr 2 360.000.000 til kr 2 505.000.000 | |||
| 71 | Refusjon fysioterapi, kan nyttast under post 62, blir auka med | 45.000.000 | |
| frå kr 970.000.000 til kr 1 015.000.000 |
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeiderpartiet oversendt fra Odelstingets møte 18. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen legge til grunn en refusjon på 95 prosent for Remicade av gjeldende veiledende utsalgspris fra 1. oktober 2002 og ut året. »
(Voteringsutskrift kl. 02.22.51)
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 18. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen sikre at sykehusets utgifter til legemidler under ny § 5-15 i folketrygdloven dekkes. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Senterpartiet står bak dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 02.23.24)
Presidenten: Under debatten er det satt fram 4 forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Bjarne Håkon Hanssen på vegne av Arbeiderpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 3, fra Sigbjørn Molvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 4, fra Ola D Gløtvold på vegne av Senterpartiet. |
Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen påse at samtlige av de 9 300 godkjente søknadene som gjenstår etter søknadsfristen i oktober 2001, får finansieringstilsagn i tråd med handlingsplanens ordninger. Regjeringen må i statsbudsjettet for 2003 legge fram en fullstendig finansieringsplan for en slik utvidelse av handlingsplanens rammer. »
Presidenten: Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa utover de 2.000 plassene som Regjeringa foreslår i St.meld.nr.31 (2001-2002) , å godkjenne ytterligere 3.000 plasser som er tilrettelagt for heldøgns pleie og omsorg for perioden fram til 2005. Kommuner med lav dekning av slike plasser prioriteres. »
(Voteringsutskrift kl. 02.24.26)
Presidenten: Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en egen budsjettramme for etablering av omsorgs-/sykehjemsplasser i utlandet. »
(Voteringsutskrift kl. 02.24.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen særskilt følge opp de kommunene som har lav dekningsgrad av plasser med heldøgns omsorg og pleie for eldre, og legge til rette for ytterligere satsing i disse kommunene med inntil 3.000 enheter med gjennomføring fra 2004 til utløpet av 2007.
Disse 3.000 enheter fordeles med 70 prosent sykehjemsplasser og 30 prosent omsorgsboliger med arealer for basisbemanning. »
(Voteringsutskrift kl. 02.24.58)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringen utover de
2.000 plassene som Regjeringen foreslår i
St.meld.nr.31 (2001- 2002
, å godkjenne ytterligere 3.000 sykehjemsplasser for perioden frem til 2005.
St.meld.nr.31 (2001-2002) - Avslutning av handlingsplan for eldreomsorgen « Fra hus til hender » - vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 2 forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Sigbjørn Molvik på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslag nr. 2, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet |
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å tillegge Sosial- og helsedirektoratet godkjenningsmyndighet for bemanningsplaner ved landets sykehjem, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen uavhengig av bosted. »
(Voteringsutskrift kl. 02.25.41)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreta en grundig beregning og konsekvensutredning av hva en tilfredsstillende bemanningsnormering og en nødvendig kompetanseheving innen pleie- og omsorgssektoren generelt, og for sykehjemmene spesielt, vil bety i økte kostnader for kommunene. Tallmaterialet og forslag til hvordan dette skal dekkes økonomisk, legges fram i forbindelse med den bebudede meldinga om eldreomsorgen og omsorgstjenestene våren 2003. »
(Voteringsutskrift kl. 02.26.00)
Komiteen hadde innstillet:
Stortinget ber Regjeringa i den
varslede stortingsmeldinga om kvaliteten i eldreomsorgen utrede hvilke
alternativer som vil være aktuelle for å sikre en tilstrekkelig bemanning i
pleie- og omsorgstjenestene. Denne utredningen må også omfatte spørsmålet
om bemanningsnormer både når det gjelder sykehjem og den øvrige pleie- og
omsorgstjenesten knytta til forskjellige organisasjonsmodeller. Denne
utredningen skal også omfatte godkjenningsordninger og
godkjenningsmyndighet.
Dok.nr.8:114 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene John I Alvheim og Harald T Nesvik om å be Regjeringen legge godkjenningsmyndigheten for bemanningsplaner ved landets sykehjem til Helsedirektoratet, slik at pleietrengende sykehjemsbeboere sikres et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig av bosted - vedlegges protokollen.
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 6. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå retningslinjene for Økokrims virksomhet ut fra formålet om å gjøre det enklere for Økokrim å kunne avdekke trygdemisbruk. »
Presidenten: Under debatten er det satt fram 6 forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslag nr. 4, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 5 og 6, fra Ola D Gløtvold på vegne av Senterpartiet. |
Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 780 kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 660 | Krigspensjon | ||
| 70 | Tilskudd, militære, økes med | 12.000.000 | |
| fra kr 279.000.000 til kr 291.000.000 | |||
| 71 | Tilskudd, sivile, økes med | 30.000.000 | |
| fra kr 683.000.000 til kr 713.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 8.000.000 | |
| fra kr 178.600.000 til kr 186.600.000 | |||
| 666 | Avtalefestet pensjon | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 26.000.000 | |
| fra kr 592.000.000 til kr 618.000.000 | |||
| 2660 | Uførhet | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 583.000.000 | |
| fra kr 13 138.500.000 til kr 13 721.500.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 870.000.000 | |
| fra kr 19 580.000.000 til kr 20 450.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 57.000.000 | |
| fra kr 1 287.000.000 til kr 1 344.000.000 | |||
| 2662 | Yrkesskadetrygd gammel lovgivning | ||
| 70 | Pensjoner, økes med | 4.000.000 | |
| fra kr 81.000.000 til kr 85.000.000 | |||
| 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v. | ||
| 70 | Rehabiliteringspenger, økes med | 277.000.000 | |
| fra kr 6 248.000.000 til kr 6 525.000.000 | |||
| 72 | Foreløpig uførestønad, økes med | 10.000.000 | |
| fra kr 218.000.000 til kr 228.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 1 238.000.000 | |
| fra kr 27 880.000.000 til kr 29 118.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 1 627.000.000 | |
| fra kr 36 645.000.000 til kr 38 272.000.000 | |||
| 72 | Ventetillegg, økes med | 7.000.000 | |
| fra kr 160.000.000 til kr 167.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, økes med | 231.000.000 | |
| fra kr 5 205.000.000 til kr 5 436.000.000 | |||
| 2680 | Etterlattepensjonister | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 51.000.000 | |
| fra kr 1 155.000.000 til kr 1 206.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 44.000.000 | |
| fra kr 990.000.000 til kr 1 034.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 3.000.000 | |
| fra kr 67.000.000 til kr 70.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til enslig mor eller far | ||
| 70 | Overgangsstønad, økes med | 97.000.000 | |
| fra kr 2 192.000.000 til kr 2 289.000.000 | |||
| 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring | ||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med | 262.000.000 | |
| fra kr 5 897.000.000 til kr 6 159.000.000 | |||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med | 13.000.000 | |
| fra kr 2 057.000.000 til kr 2 070.000.000 » |
Presidenten: Presidenten vil komme tilbake til forslag nr. 6, fra Senterpartiet.
Det voteres over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 54 630 kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 660 | Krigspensjon | ||
| 70 | Tilskudd, militære, økes med | 12.000.000 | |
| fra kr 279.000.000 til kr 291.000.000 | |||
| 71 | Tilskudd, sivile, økes med | 29.000.000 | |
| fra kr 683.000.000 til kr 712.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 8.000.000 | |
| fra kr 178.600.000 til kr 186.600.000 | |||
| 666 | Avtalefestet pensjon | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 25.000.000 | |
| fra kr 592.000.000 til kr 617.000.000 | |||
| 2660 | Uførhet | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 558.000.000 | |
| fra kr 13 138.500.000 til kr 13 696.500.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 831.000.000 | |
| fra kr 19 580.000.000 til kr 20 411.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 55.000.000 | |
| fra kr 1 287.000.000 til kr 1 342.000.000 | |||
| 2662 | Yrkesskadetrygd gammel lovgivning | ||
| 70 | Pensjoner, økes med | 3.000.000 | |
| fra kr 81.000.000 til kr 83.000.000 | |||
| 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v. | ||
| 70 | Rehabiliteringspenger, økes med | 265.000.000 | |
| fra kr 6 248.000.000 til kr 6 513.000.000 | |||
| 72 | Foreløpig uførestønad, økes med | 9.000.000 | |
| fra kr 218.000.000 til kr 227.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 1 183.000.000 | |
| fra kr 27 880.000.000 til kr 29 063.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 1 555.000.000 | |
| fra kr 36 645.000.000 til kr 38 200.000.000 | |||
| 72 | Ventetillegg, økes med | 7.000.000 | |
| fra kr 160.000.000 til kr 167.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, økes med | 221.000.000 | |
| fra kr 5 205.000.000 til kr 5 426.000.000 | |||
| 2680 | Etterlattepensjonister | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 49.000.000 | |
| fra kr 1 155.000.000 til kr 1 204.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 42.000.000 | |
| fra kr 990.000.000 til kr 1 032.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 3.000.000 | |
| fra kr 67.000.000 til kr 70.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til enslig mor eller far | ||
| 70 | Overgangsstønad, økes med | 93.000.000 | |
| fra kr 2 192.000.000 til kr 2 285.000.000 | |||
| 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring | ||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med | 250.000.000 | |
| fra kr 5 897.000.000 til kr 6 147.000.000 | |||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med | 12.000.000 | |
| fra kr 2 057.000.000 til kr 2 069.000.000 » |
(Voteringsutskrift kl. 02.27.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
« Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 55 390 kroner per 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 660 | Krigspensjon | ||
| 70 | Tilskudd, militære, økes med | 15.000.000 | |
| fra kr 279.000.000 til kr 294.000.000 | |||
| 71 | Tilskudd, sivile, økes med | 36.000.000 | |
| fra kr 683.000.000 til kr 719.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 9.000.000 | |
| fra kr 178.600.000 til kr 187.600.000 | |||
| 666 | Avtalefestet pensjon | ||
| 70 | Tilskudd, økes med | 31.000.000 | |
| fra kr 592.000.000 til kr 623.000.000 | |||
| 2660 | Uførhet | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 687.000.000 | |
| fra kr 13 138.500.000 til kr 13 825.500.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 1 024.000.000 | |
| fra kr 19 580.000.000 til kr 20 604.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 68.000.000 | |
| fra kr 1 287.000.000 til kr 1 355.000.000 | |||
| 2662 | Yrkesskadetrygd gammel lovgivning | ||
| 70 | Pensjoner, økes med | 4.000.000 | |
| fra kr 81.000.000 til kr 85.000.000 | |||
| 2663 | Medisinsk rehabilitering m.v. | ||
| 70 | Rehabiliteringspenger, økes med | 327.000.000 | |
| fra kr 6 248.000.000 til kr 6 575.000.000 | |||
| 72 | Foreløpig uførestønad, økes med | 11.000.000 | |
| fra kr 218.000.000 til kr 229.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 1 459.000.000 | |
| fra kr 27 880.000.000 til kr 29 339.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 1 917.000.000 | |
| fra kr 36 645.000.000 til kr 38 562.000.000 | |||
| 72 | Ventetillegg, økes med | 8.000.000 | |
| fra kr 160.000.000 til kr 168.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, økes med | 272.000.000 | |
| fra kr 5 205.000.000 til kr 5 477.000.000 | |||
| 2680 | Etterlattepensjonister | ||
| 70 | Grunnpensjon, økes med | 60.000.000 | |
| fra kr 1 155.000.000 til kr 1 215.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, økes med | 52.000.000 | |
| fra kr 990.000.000 til kr 1 042.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, økes med | 3.000.000 | |
| fra kr 67.000.000 til kr 70.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til enslig mor eller far | ||
| 70 | Overgangsstønad, økes med | 115.000.000 | |
| fra kr 2 192.000.000 til kr 2 307.000.000 | |||
| 2543 | Ytelser til yrkesrettet attføring | ||
| 70 | Attføringspenger, overslagsbevilgning, økes med | 308.000.000 | |
| fra kr 5 897.000.000 til kr 6 205.000.000 | |||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsbevilgning, økes med | 15.000.000 | |
| fra kr 2 057.000.000 til kr 2 072.000.000 » |
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2002 legge frem en opptrappingsplan som skal ha som resultat at fullt opptjent pensjon i 2007 skal utgjøre 2/3 av tidligere lønnsinntekt. »
(Voteringsutskrift kl. 02.27.56)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en plan for en opptrapping av minstepensjonsinntektene over en periode på fem år. Denne planen må legges fram slik at Stortinget kan vedta denne i god tid før trygdeoppgjøret i 2003. »
Fremskrittspartiet ønsker å støtte forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 02.28.19)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder:
« Retningslinjene for trygdeoppgjøret endres slik at første avsnitt skal lyde:
Siktemålet for reguleringa skal vera å gi pensjonistar ei inntektsutvikling minst på linje med utviklinga for yrkesaktive og i tråd med dei prinsipp og mål som er lagt til grunn for gjennomføringa av det inntektspolitiske opplegget elles. »
(Voteringsutskrift kl. 02.28.38)
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) (fra salen):
Jeg stemte for, jeg skulle ha stemt mot.
Presidenten: Da er de riktige tallene 63 stemmer mot forslaget og 35 stemmer for forslaget. Forslaget er dermed ikke bifalt.
Komiteen hadde innstillet:
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett
til kr 54 170 med verknad frå 1. mai 2002.
I statsbudsjettet for 2002 blir det gjort følgjande endringar:
| Kap | Post | Formål | Kroner |
|---|
| Utgifter: | |||
| 660 | Krigspensjon | ||
| 70 | Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med | 10.000.000 | |
| frå kr 279.000.000 til kr 289.000.000 | |||
| 71 | Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med | 25.000.000 | |
| frå kr 683.000.000 til kr 708.000.000 | |||
| 664 | Pensjonstrygden for sjømenn | ||
| 70 | Tilskott, blir auka med | 6.000.000 | |
| frå kr 178.600.000 til kr 184.600.000 | |||
| 666 | Avtalefesta pensjon | ||
| 70 | Tilskott, blir auka med | 22.000.000 | |
| frå kr 592.000.000 til kr 614.000.000 | |||
| 2543 | Ytingar til yrkesretta attføring | ||
| 70 | Attføringspengar, overslagsløyving, blir auka med | 224.000.000 | |
| frå kr 5 897.000.000 til kr 6 121.000.000 | |||
| 71 | Attføringsstønad, overslagsløyving, blir auka med | 10.000.000 | |
| frå kr 2 057.000.000 til kr 2 067.000.000 | |||
| 2660 | Uførhet | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med | 479.000.000 | |
| frå kr 13 138.500.000 til kr 13 617.500.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 714.000.000 | |
| frå kr 19 580.000.000 til kr 20 294.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 47.000.000 | |
| frå kr 1 287.000.000 til kr 1 334.000.000 | |||
| 2662 | Yrkesskadetrygd, gammel lovgivning | ||
| 70 | Pensjonar, overslagsløyving, blir auka med | 3.000.000 | |
| frå kr 81.000.000 til kr 84.000.000 | |||
| 2663 | Medisinsk rehabilitering | ||
| 70 | Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, blir auka med | 228.000.000 | |
| frå kr 6 248.000.000 til kr 6 476.000.000 | |||
| 72 | Mellombels uførestønad, overslagsløyving, blir auka med | 8.000.000 | |
| frå kr 218.000.000 til kr 226.000.000 | |||
| 2670 | Alderdom | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med | 1 017.000.000 | |
| frå kr 27 880.000.000 til kr 28 897.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 1 337.000.000 | |
| frå kr 36 645.000.000 til kr 37 982.000.000 | |||
| 72 | Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med | 6.000.000 | |
| frå kr 160.000.000 til kr 166.000.000 | |||
| 73 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 190.000.000 | |
| frå kr 5 205.000.000 til kr 5 395.000.000 | |||
| 2680 | Ytingar til gjenlevende ektefeller | ||
| 70 | Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med | 42.000.000 | |
| frå kr 1 155.000.000 til kr 1 197.000.000 | |||
| 71 | Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med | 36.000.000 | |
| frå kr 990.000.000 til kr 1 026.000.000 | |||
| 72 | Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med | 2.000.000 | |
| frå kr 67.000.000 til kr 69.000.000 | |||
| 2683 | Stønad til einsleg mor eller far | ||
| 70 | Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med | 80.000.000 | |
| frå kr 2 192.000.000 til kr 2 272.000.000 |
Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om retningslinjene for trygdeoppgjøret. Saken legges frem slik at Stortinget kan vedta eventuelle nye retningslinjer i forkant av trygdeoppgjøret i 2003.
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 2315 | Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet | ||
| 1 | Driftsutgifter, bevilges med | 1 300.517.000 | |
| 1500 | Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap 4500) | ||
| 1 | Driftsutgifter, forhøyes med | 450.000 | |
| fra kr 146.153.000 til kr 146.603.000 | |||
| 1502 | Tilskudd til kompetanseutvikling | ||
| 70 | Tilskudd, kan overføres, bevilges med | 25.000.000 | |
| 1503 | Midler til tjenestemannsorganisasjonenes opplærings- og utviklingsarbeid | ||
| 70 | Tilskudd fra staten, reduseres med | 53 157.000 | |
| fra kr 159.811.000 til kr 106.654.000 | |||
| 71 (Ny) | Bidrag fra arbeidstakerne | 39 724.000 | |
| 1504 | Innskutte midler til lokale forhandlinger i skoleverket | ||
| 60 | Tilskudd til preliminære forhandlinger til kommune og fylkeskommune | 0 | |
| 1541 | Pensjoner av statskassen | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 547.000 | |
| fra kr 15.000.000 til kr 15 547.000 | |||
| 1542 | Tilskudd til Statens Pensjonskasse og Pensjonsordningen for apoteketaten | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 395.847.000 | |
| fra kr 6 159.252.000 til kr 6 555.099.000 | |||
| 70 | For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, økes med | 5 011.000 | |
| fra kr 76 212.000 til kr 81 223.000 | |||
| 1595 | Ventelønn m.v. (jf. kap. 4545) | ||
| 1 | Driftsutgifter, overslagsbevilgning, økes med | 6 900.000 | |
| fra kr 269.078.000 til kr 275.978.000 |
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 2002 foretas regulering av lønningene mv. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av LO Stat,
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Akademikerne og
Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon i samsvar med protokoller av 30. april
2002.
Stortinget samtykker i at det med
virkning fra 1. mai 2002 foretas regulering av lønningene mv. for
arbeidstakere i det statlige tariffområdet som er medlemmer av Norges
Ingeniørorganisasjon og Norges Farmaceutiske Forening i samsvar med
protokoller av 30. april 2002.
For alle embets- og tjenestemenn som
ikke får sine lønns- og arbeidsvilkår fastsatt gjennom hovedtariffavtale
eller som er lønnet utenfor tariffavtale og ikke får sin lønn fastsatt
administrativt i kontrakt, skal gjelde samme lønns- og arbeidsvilkår som
etter pkt. II.
Stortinget samtykker i at Kongen på
vegne av staten kan bringe tvister i forbindelse med tariffoppgjøret i
staten i 2002 inn for Rikslønnsnemnda i samsvar med forutsetningene i lov om
offentlige tjenestetvister av 18. juli 1958 nr. 2, jf. § 26.
| 1. | Løpende pensjoner i Statens Pensjonskasse reguleres i samsvar med økningen i folketrygdens grunnbeløp pr. 1. mai 2002. |
| 2. | Statens Pensjonskasse gis fullmakt til å regulere og tilpasse pensjoner som på grunn av særlige pensjonstekniske forhold ikke med rimelig resultat kan reguleres i samsvar med pkt. I. |
| 3. | Arbeids-
og administrasjonsdepartementet gis fullmakt til å regulere pensjoner av statskassen
på samme måte som for statspensjonister etter pkt. I. |
Stortinget samtykker i at
Finansdepartementet får fullmakt til å fordele bevilgningen under kap. 2315
Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, post 1
Driftsutgifter, på de av departementets poster som har lønnsbevilgning.
Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) eller den AAD gir fullmakt, tillegges myndighet til å innhente nødvendig lønns- og personaldata fra arbeidsgivere i det statlige tariffområdet.
Presidenten: Under debatten har Hans R Kjæstad satt fram et forslag på vegne av Høyre og representanten Odd Holten. Forslaget lyder:
« Stortinget samtykker i at lufthavnene Fagernes, Narvik og Vardø ikke betjenes med anbudsruter fra 1. april 2003. Drift av Fagernes lufthavn opprettholdes og infrastrukturen i Vardø lufthavn vedlikeholdes i samsvar med de retningslinjer som framgår av St.prp.nr.61 (2001-2002) . »
(Voteringsutskrift kl. 02.29.47)
Komiteen hadde innstillet:
| 1. | Stortinget går imot at lufthamnene Fagernes, Narvik og Vardø ikkje skal omfattast av systemet med anbodsruter frå 1. april 2003. |
| 2. | Stortinget ber om at det i rulleringa av Nasjonal transportplan vert innarbeidd fylgjande: |
| a) | ein grundig informasjon og ei vurdering av situasjonen på heile luftfartsområdet i Noreg, |
| b) | ei vurdering av den einskilde flyplass ut frå totale samfunnsmessige omsyn, |
| c) | ei særskilt vurdering av luftfarten si rolle i distrikta. |
| 3. | Dersom Regjeringa vel å koma tilbake til Stortinget med forslag til strukturelle endringar i flyplasstrukturen, er det ein føresetnad at |
| a) | avbøtande tiltak er på plass før eventuell nedlegging av ein flyplass dersom ikkje noko anna er akseptert i kommunar/område som er omfatta av slik nedlegging, |
| b) | det vert lagt opp til ein tett dialog med involverte partar for å sikra løysingar alle kan leva med. |
(Voteringsutskrift kl. 02.30.38)
Komiteen hadde innstillet:
St.prp.nr.66 (2001-2002) - Orientering om status for GSM-R - vedlegges protokollen.
Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Regjeringen bes i tillegg legge fram en ny sak der E6 i Østfold inkludert ny Svinesundbro står ferdig i 2006 uten etablering av bompengestasjoner. Regjeringen bes samtidig foreslå de nødvendige bevilgninger over statsbudsjettet. »
(Voteringsutskrift kl. 02.31.30)
Komiteen hadde innstillet:
I statsbudsjettet for 2002 gjøres følgende endringer:
| Kap. | Post | Formål: | Kroner |
|---|
| 1320 | |||
| 34 ny | Ny Svinesundforbindelse, bevilges med | 45.000.000 |
Videre var innstillet:
Stortinget samtykker i at
| 1. | Statens vegvesen får fullmakt til å kreve inn bompenger til finansiering av den nye Svinesundsforbindelsen i samarbeid med svenske myndigheter. |
| 2. | Statens vegvesen får fullmakt til å inngå egne avtaler med svenske myndigheter knyttet til bygging og drift av Ny Svinesundsforbindelse på bakgrunn av St.prp.nr.68 (2001-2002) , jf. Innst.S.nr.265 (2001-2002), og statsavtalen mellom Norges og Sveriges regjeringer. |
| 3. | Statens vegvesen får fullmakt til å inngå avtale med svenske myndigheter om å øke takstene med inntil 20 % utover prisstigningen om utviklingen i bompengeordningen knyttet til Ny Svinesundsforbindelse gjør dette nødvendig. |
| 4. | Bompengeselskapet
for fase 1 av Østfoldpakka får fullmakt til å stille til disposisjon ekstra 40
mill. kroner i 2002 til bruk på Halmstad - Patterød. |
Presidenten: Presidenten regner med at Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 02.32.02)
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Regjeringen bes fremme forslag om en fremdriftsplan for, og tilleggsfinansiering utenom de nåværende samferdselsbudsjetter, av forsering av utbygging av E6/E18 fra Svinesund/Ørje til Oslo med ferdigstillelse innen 2007 og E18 fra Vinterbro via Oslo til Kristiansand som motorvei klasse A med ferdigstillelse innen 2010. »
Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:134 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Thore A. Ni- stad, Øystein Hedstrøm, Henrik Rød, Morten Høglund, Ulf Erik Knudsen, Per Ove Width, Per Erik Monsen, John I Alvheim og Torbjørn Andersen om fortgang i utbyggingen av E6/E18 fra Svinesund/Ørje via Oslo til Kristiansand - vert å avvise.
(Voteringsutskrift kl. 02.34.15)
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget gir Regjeringen fullmakt til å ettergi 3,6 mrd. kroner som er gitt som lån til Oslo Lufthavn AS, Gardermoen. »
Det vil bli votert alternativt mellom forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:106 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Morten Ørsal Johansen og Øyvind Korsberg om å ettergi deler av utestående fordringer til Oslo Lufthavn AS - avvises.
(Voteringsutskrift kl. 02.35.07)
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendige forslag og fatte de nødvendige vedtak som medfører:
1. Godkjente taxiselskaper innvilges rett til å vurdere sjåførens egnethet til å inneha drosjeløyve/kjøreseddel, og til å kunne anmode overfor politiet og fylkeskommunen om å inndra disse i forhold til vandel, utilbørlig oppførsel, lovstridige handlinger og klager fra publikum.
2. Kjøreseddel utstedes kun for fem år av gangen, hvorpå en ny vurdering av sjåførens egnethet blir foretatt.
3. Det søkes opprettet en ordning i samarbeid med godkjente taxiselskaper, om eksamen og fagbrev for å få innvilget drosjeløyve, for slik å skjerpe kravene til sjåførenes egnethet.
4. Personer som er dømt for sedelighets- og grove voldsforbrytelser eller misbruker sin stilling som taxisjåfør for annen kriminell virksomhet, mister retten til inneha drosjeløyve/kjøreseddel. » Det vil bli votert alternativt mellom forslaget og innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:137 (2001-2002) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, André Kvakkestad og Kenneth Svendsen om rettighet for godkjente taxiselskap til å inndra drosjeløyvet/kjøreseddel for personer som er volds- og overgrepsdømte, og personer som har opptrådt utilbørlig i sitt arbeid - vedlegges protokollen.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 83 mot 15 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 02.36.08)
Votering i sak nr. 29
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002:
« Meirutgiftene til stillingar m.v. knytta til ordninga med prikkbelastning vert redusert med 20-30 % »
Fremskrittspartiet har meddelt at de støtter forslaget.
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 02.36.40)
Votering i sak nr. 30
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Oddbjørg Ausdal Starrfelt på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002:
« Det vert frå 2003 løyvd 5 mill. kroner meir til politikontroll på dei mest ulukkesutsette vegstrekningane. »
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 66 mot 31 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 02.37.05)
Votering i sak nr. 31
Presidenten: Det voteres over forslag oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002:
« Trygg Trafikk får frå 2003 auka sine løyvingar med 2 mill. kroner til tiltak for å betre tryggleiken for skulebarn. »
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet står bak dette forslaget.
Votering:
Forslaget bifaltes med 54 mot 37 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 02.37.36)
Votering i sak nr. 32
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsrepresentant Tor-Arne Strøm på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte 11. juni 2002:
« Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med hver rullering av Nasjonal transportplan komme tilbake til Stortinget med en evaluering av anbud i ferjedrifta. »
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble med 52 mot 45 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 02.38.17)
Per Sandberg (FrP) (fra salen):
President! Til en tidligere votering!
Presidenten: Per Sandberg får ordet.
Ad voteringen i sak nr. 2
Per Sandberg (FrP) : Beklager, jeg ønsker ikke å trekke ut møtet lenger enn nødvendig. Men Fremskrittspartiet skulle ha stemt for V under voteringen i sak nr. 2. Jeg tror ikke det ble gjort, så hvis det er mulig å få tatt den voteringen om igjen, vil Fremskrittspartiet sette pris på det.
Presidenten: Presidenten må da først spørre om Stortinget kan akseptere at denne voteringen tas om igjen. Presidenten har for sin del ikke noe imot det. - Det anses enstemmig vedtatt.
Komiteen hadde innstillet:
V Stortinget ber Regjeringa leggje til rette for at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond framleis skal forvalte dei bedriftsretta bygdeutviklingsmidlane.
Presidenten: Presidenten skjønner hvorfor det er om å gjøre å ta den voteringen på nytt.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 57 mot 41 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 02.40.44)